Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt fordomsfull jeg også..


Knøttene

Recommended Posts

I våres var jeg ute og gikk en tur i Baneheia sammen med Rocky.

Det var en skikkelig varm dag, en av de første dagene man kunne sole seg i år.

På vei hjemover ser jeg at det står en mann med hund foran meg; en setter av noe slag.

Mannen har kun på seg en badebukse (ikke shorts.. ) og hunden står og stresser og virrer litt ved siden av han.

Plutselig får hunden øye på Rocky, og vil selvfølgelig gjerne bort og hilse.

Det er greit for meg, så da blir vi stående der og snakke litt.

Mannen forteller at hunden er litt over ett år, men at han akkurat har fått den.

Han begynner deretter å spørre meg ut om alt mulig rart, og jeg svarer etter beste evne.. Vet jo ikke alt jeg heller! :)

Han er veldig "ivrig" i snakkemåten, og forteller lystig om at hunden får pizza til middag osv..

Mens vi står der tar jeg meg selv i å tenke: "Hvorfor i all verden har du fått deg hund?"

Spørsmålene hans kunne enkelt å blitt besvart hvis han hadde lest en bok før han fikk hunden, og jeg synes rett og slett han var litt rar der han sto og lurte på hvorfor bikkja måtte tisse så ofte (hannhund..).

Jeg var heller ikke så begeistret for pizza til middag..

Og i og med at dette er en såpass aktiv rase tenkte jeg mitt.

I tillegg synes jeg rett og slett mannen var litt rar.. Punktum!

Men nå de siste dagene har jeg møtt han og hunden noen ganger på vei til jobb.

Og det virker rett og slett som de har det helt supert sammen!

Han snakker til bikkja hele tiden, og hunden virker mye roligere. De er rett og slett litt koselige der de går avgårde på morgenturen sin.

Skammer meg litt når jeg tenker på alle konklusjonene jeg dro etter det lille møtet i skogen..

Så lett er det å dømme noen bare fordi de har et helt annet syn på hundehold enn deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...