Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi blir litt for gira!


ida

Recommended Posts

Deler et lite hjertesukk med dere igjen, jeg og tar gjerne i mot råd og snutter...

På onsdag hedde vi en rimelig aktiv dag, med langtur, bading, miljøtrening med Mollys treningsgruppe (Fibi var mest tilstede. Trente bittelitt) og lek med en JR i ca ti minutter på hjemveien.

Vel hjemme, hadde vi en ti minutters treningsøkt der alt gikk på skinner. Så tok det hele av litt. Hun trua, dro meg i armen og hadde i det hele tatt et lite "tilbakefall".

I går tok vi det derfor helt med ro og gikk tre turer i nærmiljøet på ca 1 1/2 time til sammen. La inn noen små treningsøkter som gikk veldig bra, men hun hadde enda noen små "raptuser" hjemme. Dermed ble det mye rotrening og (for meg) en ganske kjedelig dag!

Disse raptussene er mye "svakere" enn før og definitivt mye skjeldnere, men jeg lurer på om settingen "treningsgruppe" kan være en slags trigger for atferden? Det er ikke tvil om at hun er i kjempe treningsmodus, når hun er på det hakket, men jeg kan jo ikke la henne true seg til å trene. Hun er også svært lett antennelig mot andre hunder etc. i det hele tatt ikke helt god når hun er såpass gira.

Jeg vil så gjerne finne balansen, slik at hun yter maksimalt uten å "tippe over". Stort sett så er vi jo der, men det er litt leit når hun innimellom viser "gamle" takter.

Takk for oppmerksomheten. Sukk og sutre!

Har en ide selv, da... Kanskje vi rett og slett kan delta som tilskuere på et kurs og ta gradvis tilnærming, slik som vi har gjort med andre ting som er litt vriene.. Hm. Hva tenker dere?

En ting til. Jeg er jo ikke redd henne, og takler det meste rimelig greit. Det er jo heller ikke så mye uartighet å takle, sånn i hverdagen lenger, heller. Men hun kan jo ikke være hos andre, for da er hun plutselig tilbake der hun var før, med truing og tull. Det er vel hennes måte å være usikker på, men hvordan skal jeg få generalisert utviklingen på sosial atferd til settinger jeg ikke er i selv? Jeg er jo nødt til å kunne reise fra henne innimellom og være trygg på at hun ikke lager et ******* for de som skal passe henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg jo sett Fibi i action ganske mange ganger, og jeg må jo også si at hun har hatt en helt fantastisk utvikling det siste året i forhold til hvordan hun var den første dagen vi møtte henne.

Selv om Fibi og Argon f.eks er temmelig ulike så kjenner jeg jo igjen adferden når det "tipper" over under trening. Da særlig når Argon var i samme alder som FibiSnuppa :) Stresset øker og læringsmotageligheten synker og man kan egentlig bare sette seg ned å vente på bedre tider :)

Hadde en treningsøkt i går. Driver å trener Argon til "narkohund", bare at det er forskjellige te typer han skal søke opp og markere på og ikke narkotika. Da er det veldig viktig med mange pauser, noe som Argon var helt uenig med i går så han satte i gang med alle triks han kunne i pausene, pep "snakket" og begynte å stresse seg opp. Han giret seg sånn opp at det bikket da over for han da han enderlig fikk en ny økt og vi måtte bare avlutte for dagen. Han husket nesten ikke hva sitt var og det var umulig å komme igjennom til ham. Resten av kvelden da skulle det ingenting for å fyre han opp. Fredrik kom hjem fra jobb og bare halvveis lekehilste på han, da spant plutselig Argon 3 runder rundt i huset før han hentet opp en sko på vei tilbake som han kastet i fanget på Fredrik mens han kastet seg ned i lekestilling og begynte å knurreprate :P Helt bajas. Ikke sett han sånn på over 1år tror jeg.

Det er vanskelig å vite hvor grensen går til en hver tid, det er så mye som har innvirkning av både hvordan du er, hvordan de siste dagene har vært, hva slags godbiter man har, hva man trener, hvor man trener, hvem man trener med osv...

Så med en sånn type rase vi har Ida så må man regne med at det kan lett bikke over, til og med for den roligste herremann på 7år :P

Også er det jo alltid vanskelig å gi seg på topp når det er mest artig, man vil jo helst alltid ha en treningsøkt til :P

Tror kanskje den JRT kan ha hatt en del innvirkning på Fibi på onsdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt svar! Nei og nei, kan sindige Argon bli bajas, han og. Det var nesten godt å høre :) !

Ja, både leking med JR- vofsen, bading med ballkast og "treningsgruppesettingen", kan nok ha blitt litt meget for den lille snuppa sånn på en dag.

Nå tar vi oss en lang og rolig tur i skogen og lager noen spor. Hm, det svært farlige te-dopet, var kanskje en ide til ny spor "lek". Fortell hvordan det går, da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...