Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi blir litt for gira!


ida

Recommended Posts

Deler et lite hjertesukk med dere igjen, jeg og tar gjerne i mot råd og snutter...

På onsdag hedde vi en rimelig aktiv dag, med langtur, bading, miljøtrening med Mollys treningsgruppe (Fibi var mest tilstede. Trente bittelitt) og lek med en JR i ca ti minutter på hjemveien.

Vel hjemme, hadde vi en ti minutters treningsøkt der alt gikk på skinner. Så tok det hele av litt. Hun trua, dro meg i armen og hadde i det hele tatt et lite "tilbakefall".

I går tok vi det derfor helt med ro og gikk tre turer i nærmiljøet på ca 1 1/2 time til sammen. La inn noen små treningsøkter som gikk veldig bra, men hun hadde enda noen små "raptuser" hjemme. Dermed ble det mye rotrening og (for meg) en ganske kjedelig dag!

Disse raptussene er mye "svakere" enn før og definitivt mye skjeldnere, men jeg lurer på om settingen "treningsgruppe" kan være en slags trigger for atferden? Det er ikke tvil om at hun er i kjempe treningsmodus, når hun er på det hakket, men jeg kan jo ikke la henne true seg til å trene. Hun er også svært lett antennelig mot andre hunder etc. i det hele tatt ikke helt god når hun er såpass gira.

Jeg vil så gjerne finne balansen, slik at hun yter maksimalt uten å "tippe over". Stort sett så er vi jo der, men det er litt leit når hun innimellom viser "gamle" takter.

Takk for oppmerksomheten. Sukk og sutre!

Har en ide selv, da... Kanskje vi rett og slett kan delta som tilskuere på et kurs og ta gradvis tilnærming, slik som vi har gjort med andre ting som er litt vriene.. Hm. Hva tenker dere?

En ting til. Jeg er jo ikke redd henne, og takler det meste rimelig greit. Det er jo heller ikke så mye uartighet å takle, sånn i hverdagen lenger, heller. Men hun kan jo ikke være hos andre, for da er hun plutselig tilbake der hun var før, med truing og tull. Det er vel hennes måte å være usikker på, men hvordan skal jeg få generalisert utviklingen på sosial atferd til settinger jeg ikke er i selv? Jeg er jo nødt til å kunne reise fra henne innimellom og være trygg på at hun ikke lager et ******* for de som skal passe henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg jo sett Fibi i action ganske mange ganger, og jeg må jo også si at hun har hatt en helt fantastisk utvikling det siste året i forhold til hvordan hun var den første dagen vi møtte henne.

Selv om Fibi og Argon f.eks er temmelig ulike så kjenner jeg jo igjen adferden når det "tipper" over under trening. Da særlig når Argon var i samme alder som FibiSnuppa :) Stresset øker og læringsmotageligheten synker og man kan egentlig bare sette seg ned å vente på bedre tider :)

Hadde en treningsøkt i går. Driver å trener Argon til "narkohund", bare at det er forskjellige te typer han skal søke opp og markere på og ikke narkotika. Da er det veldig viktig med mange pauser, noe som Argon var helt uenig med i går så han satte i gang med alle triks han kunne i pausene, pep "snakket" og begynte å stresse seg opp. Han giret seg sånn opp at det bikket da over for han da han enderlig fikk en ny økt og vi måtte bare avlutte for dagen. Han husket nesten ikke hva sitt var og det var umulig å komme igjennom til ham. Resten av kvelden da skulle det ingenting for å fyre han opp. Fredrik kom hjem fra jobb og bare halvveis lekehilste på han, da spant plutselig Argon 3 runder rundt i huset før han hentet opp en sko på vei tilbake som han kastet i fanget på Fredrik mens han kastet seg ned i lekestilling og begynte å knurreprate :P Helt bajas. Ikke sett han sånn på over 1år tror jeg.

Det er vanskelig å vite hvor grensen går til en hver tid, det er så mye som har innvirkning av både hvordan du er, hvordan de siste dagene har vært, hva slags godbiter man har, hva man trener, hvor man trener, hvem man trener med osv...

Så med en sånn type rase vi har Ida så må man regne med at det kan lett bikke over, til og med for den roligste herremann på 7år :P

Også er det jo alltid vanskelig å gi seg på topp når det er mest artig, man vil jo helst alltid ha en treningsøkt til :P

Tror kanskje den JRT kan ha hatt en del innvirkning på Fibi på onsdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt svar! Nei og nei, kan sindige Argon bli bajas, han og. Det var nesten godt å høre :) !

Ja, både leking med JR- vofsen, bading med ballkast og "treningsgruppesettingen", kan nok ha blitt litt meget for den lille snuppa sånn på en dag.

Nå tar vi oss en lang og rolig tur i skogen og lager noen spor. Hm, det svært farlige te-dopet, var kanskje en ide til ny spor "lek". Fortell hvordan det går, da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...