Gå til innhold
Hundesonen.no

Aisha fløy på Jarro! Hjelp!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg er aleine og passer hus og dyr langt ute på landet! Også var jeg ute og lekte med de to hundene som jeg passer, og hadde de løse mens Nero stod i båndet.. Og plutselig vrir Aisha seg rundt og angriper Jarro! Jeg gjør alt jeg kan for å skille de, men det er sannelig ikke lett med èn person og to sinte schäfere! Heldigvis klarte jeg det til slutt, og med alle fingre og hender i behold (selv om det ikke alltid så ut som om jeg skulle få beholde de). Så gikk jeg over begge hunder for å se hvor ille skadene var, og Jarro har fått seg et rimelig stygt bitt over øyet, og noen andre mindre alvorlige bitt på kinna, på beinet og på øret. Det som er saken er at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre! Jeg har (heldigvis) klart å roe meg nok til å få rensa såret, og nå er han inne med meg sånn at jeg kan holde et godt øye med det, men jeg aner jo ikke hva mer jeg kan gjøre! Han vil jo (åpenbart) ikke at jeg skal røre det, så nå sitter jeg her med tårer i øynene og føler meg helt hjelpesløs! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke noe nummer som du kan kontakte eierne på, da? Og hvor lenge skal du passe hundene?

Har du renset såret godt, så "holder" det kanskje i en dag - før det EVENTUELT kan gå betennelse i det, da vil det bli hevelser etc. Bør det syes, så må jo hunden til veterinær uansett. Men å bare la et bittsår gå... det kan være skummelt, det kan bli mye verk og dritt.

Så det på en bekjents nabohund, som hadde fått seg en smell - bare ETT bitt, men det "blåste opp", og ble utrolig hovent. Men med noe gammel antibiotika som min bekjente hadde liggende, og litt vask, så åpnet det seg iallfall så verken gikk ut. Den ble bitt ene kvelden, og dagen etter var hele partiet rundt hovent. Eierne hadde valgt ikke å gjøre noe, så min bekjente dyttet i hunden det som var for hånden - og det gikk bra, det.

Men setter man folk til å passe hundene sine, så må man jo ha en "reserveløsning" hvis noe skulle skje? Du får ringe dem, og høre om de kan få noen til å hente deg, kjøre deg til dyrlege eller lignende - kanskje imorgen. Han DØR jo ikke akkurat - selv om sår bør fikses ordentlig så raskt som mulig.

Og hold nå hundene unna hverandre... har det smelt en gang, så kan det gjøre det igjen, særlig hvis den ene har det så vondt som slike bittsår kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke noe nummer som du kan kontakte eierne på, da? Og hvor lenge skal du passe hundene?

Har du renset såret godt, så "holder" det kanskje i en dag - før det EVENTUELT kan gå betennelse i det, da vil det bli hevelser etc. Bør det syes, så må jo hunden til veterinær uansett. Men å bare la et bittsår gå... det kan være skummelt, det kan bli mye verk og dritt.

Så det på en bekjents nabohund, som hadde fått seg en smell - bare ETT bitt, men det "blåste opp", og ble utrolig hovent. Men med noe gammel antibiotika som min bekjente hadde liggende, og litt vask, så åpnet det seg iallfall så verken gikk ut. Den ble bitt ene kvelden, og dagen etter var hele partiet rundt hovent. Eierne hadde valgt ikke å gjøre noe, så min bekjente dyttet i hunden det som var for hånden - og det gikk bra, det.

Men setter man folk til å passe hundene sine, så må man jo ha en "reserveløsning" hvis noe skulle skje? Du får ringe dem, og høre om de kan få noen til å hente deg, kjøre deg til dyrlege eller lignende - kanskje imorgen. Han DØR jo ikke akkurat - selv om sår bør fikses ordentlig så raskt som mulig.

Og hold nå hundene unna hverandre... har det smelt en gang, så kan det gjøre det igjen, særlig hvis den ene har det så vondt som slike bittsår kan være.

Eierene er i syden! De kommer ikke hjem før 21.! Men jeg har sendt melding, for jeg syns å huske at ho sa at en av naboene var veterinær, da den ene hesten skulle følle.. Og nei, har ikke tenkt til å sette de sammen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå har jeg vondt av deg! Får håpe du får tak i vetrinærnaboen så han kan sjekke sårene. Det er ikke noen som kan ta over en av hundene til sydenfarerne kommer hjem, da? Dette blir da tungvint for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå har jeg vondt av deg! Får håpe du får tak i vetrinærnaboen så han kan sjekke sårene. Det er ikke noen som kan ta over en av hundene til sydenfarerne kommer hjem, da? Dette blir da tungvint for deg! :)

Veterinærnaboen var på ferie! Jeg blir helt koko! Tre bikkjer og ingen som kan stå sammen! Eller.. jo, Jarro og Nero kan stå sammen.. Heldigvis.. Men jeg blir helt fortvila her! Det renner av såret fortsatt, og jeg har absolutt ingen mulighet til å komme meg til noen veterinær, ihvertfall ikke før i morgen, og kanskje ikke da heller! ;) Da må jeg evt gå eller ta bussen inn til stokke, og Jarro halter i tillegg, bare sånn på toppen av det hele! Nei, nå knekker jeg sammen igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan spørre en dyreglad nabo om h*n kan kjøre deg til veterinæren?

Ja, jeg får ta sjansen på det.. Heldigvis kjenner jeg den ene naboen litt, så kanskje ho kan kjøre.. Det er bare det at Jarro ikke er helt glad i fremmede, så spørs om jeg får han inn i bilen med ho.. Men satser på at jeg gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bitt skal som regel ikke sys, men å få såret renset ordentlig og litt antibiotika til hunden tar ikke skade. så en tur til vetten er så absolutt å annbefale

Jeg ringte til veterinæren nå.. Jeg må inn klokka ni i morgen tidlig for å evt få det sydd.. Uff, stakkars Jarro! :)

Edit: Siden det her allerede er sutretråd, så kan jeg jo si at i tillegg til alt så har den ene hesten blitt litt dårlig og to av kattene har stukket av.. Gir opp snart jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte til veterinæren nå.. Jeg må inn klokka ni i morgen tidlig for å evt få det sydd.. Uff, stakkars Jarro! :)

Edit: Siden det her allerede er sutretråd, så kan jeg jo si at i tillegg til alt så har den ene hesten blitt litt dårlig og to av kattene har stukket av.. Gir opp snart jeg!

Huff det skal ikke være enkelt å være alene med mangen dyr nei, føler med deg altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det skal ikke være enkelt å være alene med mangen dyr nei, føler med deg altså :)

Det er ikke det verste.. Det verste er at de ikke er mine engang! Derfor er det ekstra pyton når det her skjer AKKURAT når jeg passer de! Det eneste dyret som er mitt er jo Nero...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Å herrejesus. Får jo helt vondt og dårlig samvittighet her jeg sitter :)

Har mega lyst til og komme og holde deg med selskap, men det blir jo så langt unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herrejesus. Får jo helt vondt og dårlig samvittighet her jeg sitter :)

Har mega lyst til og komme og holde deg med selskap, men det blir jo så langt unna..

Kan virke som om det er litt langt unna ja.. ;)

Nei, det går bedre nå.. Verre i stad da jeg ikke klarte å stoppe å grine, puste eller stoppe å skjelve..

Men jeg er egentlig litt glad for at det er meg som er her, og ikke noen andre, som kanskje hadde vært redd for å skille de.. Jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde sett ut dersom jeg ikke hadde klart å skille de! (selv om det var en noe brutal måte å gjøre det på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det verste.. Det verste er at de ikke er mine engang! Derfor er det ekstra pyton når det her skjer AKKURAT når jeg passer de! Det eneste dyret som er mitt er jo Nero...

Det er helt normalt at slikt skjer når en passer andre sine dyr(da skal liksom alt skje da vet du vell, og helst alt sammtidig).

Som med oss før guttungen ble opperert, hver gang vi planla noe så endte vi opp med meg og guttungen innlagt på sykehus(han var for liten til å være der alene og det slo aldri feil :rolleyes: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke en venninne som kan komme å være hos deg. Dette virker som et litt stort ansvar for en jente alene! Ikke for det, du ser ut til å takle det kjempebra, men du hadde hatt godt av å ha noen der! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke en venninne som kan komme å være hos deg. Dette virker som et litt stort ansvar for en jente alene! Ikke for det, du ser ut til å takle det kjempebra, men du hadde hatt godt av å ha noen der! :)

Ja, Lill er her nå.. Ikke det at jeg ble så veldig beroliget da ho kom.. Ho hadde hele tida sagt på telefonen at det ikke var noe å bekymre seg over, og at alt kom til å gå bra, men da ho så Jarro sa ho: "...OI". Men nå ser ting litt lysere ut; Det blir veterinær i morgen klokka ni, Lill er her, den ene katta kom tilbake og vi har fått ei til å kjøre oss til veterinæren! Så da får dere ha tusen takk for all hjelp og støtte, også får dere vite åssen veterinæren gikk i morgen! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redningen;) neida.. Camilla har taklet dette kjempe bra! Ja, såret hans ser ganske ille ut, men ikke verre enn at det kan vente til imorgen.. haltinga hans bekymrer meg litt også... Men nå ordner heldivis alt seg... Huff synes utrolig synd på camilla får alt det hun har måtte hvert igjenom idag.. og får å gjøre alt verre, ble hun SKIKKELIG våt pga av hageslangen som gikk dundras og alt ble så ille:p Men som sagt nå ordner heldigvis alt seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lill er her nå.. Ikke det at jeg ble så veldig beroliget da ho kom.. Ho hadde hele tida sagt på telefonen at det ikke var noe å bekymre seg over, og at alt kom til å gå bra, men da ho så Jarro sa ho: "...OI". Men nå ser ting litt lysere ut; Det blir veterinær i morgen klokka ni, Lill er her, den ene katta kom tilbake og vi har fått ei til å kjøre oss til veterinæren! Så da får dere ha tusen takk for all hjelp og støtte, også får dere vite åssen veterinæren gikk i morgen! :)

Hvordan går det nå? Hvordan gikk det hos vetrinæren? Håper alt er bra med dere alle sammen :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren! Det var opp klokka åtte, bort klokka ni og møte en veldig rar, men noe flink veterinær.. :P Han måtte heldigvis ikke sy, og det er helt vidunderlig, for det kosta jo dritmasse penger bare å få litt antibiotika.. :P Men ihvertfall skal han gå på anitibiotikakur i 10 dager, og såret ser forjævlig ut, men jeg får stole på veterinæren hvis ho sier det ikke var nødvendig å sy.. :)

Jeg vil også slenge ut en stor takk til Lill! Hadde det ikke vært for henne hadde jeg aldri i livet klart det her! (Ho betalte til og med dyrlegen OG pillene) Tanya også! Takk for at du er her! :) Og til alle dere andre som er på sonen - takk for all hjelp og støtte! (Høres ut som en prisutdeling.. :P)

Da vi kom hjem igjen, litt før ti, gikk vi rett og la oss alle tre, og våkna sånn ca nå.. Så nå føler jeg meg faktisk litt uthvilt, og det kjennes ut som en evighet siden! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk! Jeg vil også takke alle dere seere, dere som stemte på meg! Love ya all! :P:P

Ja, kvitteringer har jeg :):)

Ja det ble som jeg sa(ikke et sting) somregel så sys ikke bittskader grunnet bakterier.

Men som jeg sa du fikk en antibiotika kur til han.

Men det er jo bra at det ikke var så veldig gale da forde om det ikke ser så pent ut :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...