Gå til innhold
Hundesonen.no

"Biting" i ivrige situasjoner...


Yakine

Recommended Posts

Vel, vår tass har enda ikke kutta ut med det der at han skal bite over hender og sånn når han blir overivrig. Spes da i hilsesituasjoner. Det virker som om han ikke greier å beherske seg, og mååå ha noe i munnen når han blir så ivrig. :rolleyes:

Han vet at det ikke er lov, for når vi sier "NEI" til han, så legger han seg på rygg og blottlegger seg helt. Han gjør det jo ikke for å være slem, men det er jo ikke noe særlig da. Spes når han gjør det på folk som er skeptiske til hunder og gjerne unger og. De er jo og litt småskeptiske til han som egentlig er veeeldig glad i dem...

Har noen noen tips for hva vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han skal gjøre sånn da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke si "Nei", men i stedet la vær å hilse på ham når han biter. Vent til han er rolig, så hilse. Prøv gjerne mange mange ganger. Tilslutt vil han skjønne at når han biter, forsvinner kosen og når han ikke biter, kommer kosen. Hils også alltid rolig på ham. Blir han møtt med tjo og hei og høye "pipe"-stemmer og store fakter, vil han jo svare med samme mynt. Ro ned hele hilsesituasjonen for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke si "Nei", men i stedet la vær å hilse på ham når han biter. Vent til han er rolig, så hilse. Prøv gjerne mange mange ganger. Tilslutt vil han skjønne at når han biter, forsvinner kosen og når han ikke biter, kommer kosen. Hils også alltid rolig på ham. Blir han møtt med tjo og hei og høye "pipe"-stemmer og store fakter, vil han jo svare med samme mynt. Ro ned hele hilsesituasjonen for ham.

Vi må prøve det da! :D

Og med det der med "tjo og hei"; vi lar ikke folk gjøre det med han. Ikke gjør vi det selv heller så. Blir så stressende for han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må prøve det da! :D

Og med det der med "tjo og hei"; vi lar ikke folk gjøre det med han. Ikke gjør vi det selv heller så. Blir så stressende for han...

Det virker bra her iallfall. Fibi ble helt rabiat når vi kom hjem. Roet den helt ned, så hun sitter nå mens rompa feier gulvet. Vel, nå har jeg vel løsnet litt igjen, men hilser ikke på en hoppende hund! (Bite har hun sluttet helt med!) Lykke til :D !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker bra her iallfall. Fibi ble helt rabiat når vi kom hjem. Roet den helt ned, så hun sitter nå mens rompa feier gulvet. Vel, nå har jeg vel løsnet litt igjen, men hilser ikke på en hoppende hund! (Bite har hun sluttet helt med!) Lykke til :D !

Takk! Det er så ekkelt når han gjør det på villt fremmede liksom! De blir jo redde når en svær schäfer kommer og skal "ha" hånda deres... :D Men når han har roa seg, så er han jo sååå snill - som de sier selv! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vår tass har enda ikke kutta ut med det der at han skal bite over hender og sånn når han blir overivrig. Spes da i hilsesituasjoner. Det virker som om han ikke greier å beherske seg, og mååå ha noe i munnen når han blir så ivrig. :rolleyes:

Har noen noen tips for hva vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han skal gjøre sånn da...

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, som terrier skriver - gi ham noe å bære på istedet. Dropp nei i de situasjonene, og ta heller tak i ham - på rolig, snilt, men bestemt vis - og hold ham litt inntil dere istedet mens dere snakker rolig til ham. Er det Eva Bodfäldt som beskriver dette som "mild tvangsroing" i sin bok? Men så lenge man er rolig og hyggelig, sammen med "tvangen" det er å bli holdt fast, så lærer det dem å gire ned et hakk. Gi ham så noe å bære på, slipp ham rolig løs igjen.

Å si nei eller noe blir litt vanskelig for ham; antagelig er han overivrig, litt "gjøre til lags"-ivrig, han skal jo bare blidgjøre "sine mennesker" når det hilses. Et nei da blir relativt uforståelig, det kan faktisk gjøre ham "ivrigere" - altså mer intens - i sine anstrengelser etter å blidgjøre.

Har hatt noen ivrige hilsere, det er ofte en viss usikkerhet ("hvorfor har du vært borte fra meg?") eller forventning ("å, endelig er de tilbake, da skjer det noe"), og da når man dårlig inn med ord - derfor er mild holding og roing, sammen med det å gi dem noe å bære på som de kan "kanalisere" energien inn på, vært en grei løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var helt ekstremt hyper når det kom folk. Var sånn at jeg trodde hjertet skulle slå ut av kroppen hennes. Noen ganger kunne hun dryppe litt også. Hun ble veeeldig stressa opp. Det vi gjorde var å ta hunden å legge henne ned holdt henne der, mens vi strøk rolig på henne og snakket rolig med henne. Og slapp henne ikke før hun var rolig. Jeg og sambo tok henne å la henne på rygg mellom beina våre og holdt henne der til hun slappet av. Strøk på magen hennes og sånn. Det samme gjorde noen slekt av oss. Overså vi henne kunne hun stresse rundt lenge og ikke finne helt roen, så vi ville lære inn rolig hilsing. Dette var når hun var 3-5 mnd da.

Når hunder blir stresset er det mange som tar noe i munnen for å roe seg selv ned litt. Liksom beherske seg. Ser det på mange hunder at de kommer hilsende med en leke i munnen etc. Mange tror at de vil leke, men ofte er det for å dempe seg selv litt. Dette gjør vår hund nå. Hører hun at det kommer noen hjem, løper hun å finner noe å putte i munnen. Et bein eller leke. Da klarer hun å holde kontroll og være på gulvet. Hvis hun ikke finner noe, kan hun bli mer gira og hopp litt og sånn. I det siste har hun også tatt det nærmeste hun finner i munnen når sambo kommer hjem, enten en tom brusflaske eller en sokk. :D Så det hjelper veldig på henne. kanskje hunden din tar hender i munnen for samme grunn? får å stresse seg selv ned. Har du prøvd å gi henne en leke i munnen istedet for hånden? Du bytter på en måte? Så kanskje hunden din vil ta leker i munnen istedet. Vet ikke helt, men dette er min erfaring.

Edit: ser nå at flere andre har sagt det samme, kanskje jeg skal lese litt grundigere igjennom neste gang :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en labradorhanne på karantenestasjonen når jeg jobba der, som ble overivrig når vi tok han ut av boksen - og han var så "ivrig" at det grensa til voldelig, og det var et par av ekstrahjelpene som ikke ville håndtere han <_< Vi løste det ved å alltid gi han noe å bære på når vi åpna døra.. Da slapp han å tygge på armene våre, samtidig som han fikk utløp for den overivrige greia. Da ble han plutselig håndterbar for alle igjen, så jeg er ikke i tvil om at tipset til Terrier hjelper :D

Jeg "hilser" ikke på hundene mine når jeg kommer hjem jeg, det er ingen big deal at jeg kommer hjem, like lite som at det er en big deal at jeg går. Det er vel egentlig ikke noe jeg gjør med vilje, det har bare blitt sånn etter X antall år hvor jeg kommer hjem med hendene fulle av handleposer, barnehage- og skolesekker, veske og bilnøkler, at jeg foretrekker å sette fra meg ting før jeg sier hei til mine firfotinger, liksom? Det hjalp vel på at huskyen ikke brydde seg stort når vi kom heller, han var ikke akkurat noen velkomstkomite, så jeg har bare overført det hilsemønstret mitt på belgerene..?

De får ikke lov å hilse på besøkende med en gang de kommer heller, det er stort sett unger som går ut og inn her, og det er et fåtall 9årige småjenter som har lyst å bli planta i veggen av en diger terv som ønsker velkommen, liksom :D Mine hunder får ikke være med til døra engang, jeg har to ganger, og de står i den innerste mens jeg åpner døra. Er det noen som ikke VIL hilse (min datter har en svært hunderedd venninne), tar jeg med hundene inn i stua, er det noen som vil hilse, får de lov når de har kledd av seg sko og jakker.. Den ventinga tar vel av for den værste "iveren" tror jeg? Aller helst hadde jeg sett at folk ikke hilste på hundene før de var "ordentlig inne", men folk er mye vanskeligere å dressere enn hunder, dessverre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :D

Det tror jeg faktisk kan hjelpe på han ja!

For han er veldig sånn om han har en ball så kommer han og "viser" den fram til besøket vårt. Han er veldig stolt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da er kanskje det løsningen.

Men én ting... bare husk på å la ham BEHOLDE ballen, ikke la gjester begynne å ta den fra ham, og starte lek med ham, da jazzer han seg bare MER opp, og kan lære at "aha, dette er måten å få dem til å leke med meg på".

Så skryt av ham når han kommer med den, men ikke ta etter ballen, eller gjør noe annet enn å la ham ha den. Når det har roet seg, så bytter du bare ballen med en godis, gjør det rolig, og ikke noe mer oppstyr om det enn dét.

Lykke til, veldig fine bilder det ligger ute av hundene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da er kanskje det løsningen.

Men én ting... bare husk på å la ham BEHOLDE ballen, ikke la gjester begynne å ta den fra ham, og starte lek med ham, da jazzer han seg bare MER opp, og kan lære at "aha, dette er måten å få dem til å leke med meg på".

Så skryt av ham når han kommer med den, men ikke ta etter ballen, eller gjør noe annet enn å la ham ha den. Når det har roet seg, så bytter du bare ballen med en godis, gjør det rolig, og ikke noe mer oppstyr om det enn dét.

Lykke til, veldig fine bilder det ligger ute av hundene deres!

Ja, det skal vi huske å gjøre! :)

Og takk for det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :)

Det må vi å prøve ;)

Takk for tipset du gidde til Yakine som jeg også har bruk for ;)

Har problemet med Fiona jeg å Yakine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund - og da ofte en valp- blir overivrig og biter feks under lek og hilsesituasjoner har jeg god erfaring med følgende: Skrik "AUUUUUUU!" så høyt du bare kan og avbryt leken/hilsingen omgående. Overse hunden. Samme opplegg neste gang dette gjentar seg. Etter kort tid vil nok dette da forsvinne. Samme kan du gjøre hvis problemet "bare" er at den hopper opp under hilsing. Men kan droppe skrikingen i de situasjonene :)

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :)

OT: den som skriver får se :P Evt etter 50 skrevne innlegg (står forklart i Hjelp, du finner den i menyen på toppen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund - og da ofte en valp- blir overivrig og biter feks under lek og hilsesituasjoner har jeg god erfaring med følgende: Skrik "AUUUUUUU!" så høyt du bare kan og avbryt leken/hilsingen omgående. Overse hunden. Samme opplegg neste gang dette gjentar seg. Etter kort tid vil nok dette da forsvinne. Samme kan du gjøre hvis problemet "bare" er at den hopper opp under hilsing. Men kan droppe skrikingen i de situasjonene :)

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :P

Se under "hjelp". Der får du svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...