Gå til innhold
Hundesonen.no

"Biting" i ivrige situasjoner...


Yakine

Recommended Posts

Vel, vår tass har enda ikke kutta ut med det der at han skal bite over hender og sånn når han blir overivrig. Spes da i hilsesituasjoner. Det virker som om han ikke greier å beherske seg, og mååå ha noe i munnen når han blir så ivrig. :rolleyes:

Han vet at det ikke er lov, for når vi sier "NEI" til han, så legger han seg på rygg og blottlegger seg helt. Han gjør det jo ikke for å være slem, men det er jo ikke noe særlig da. Spes når han gjør det på folk som er skeptiske til hunder og gjerne unger og. De er jo og litt småskeptiske til han som egentlig er veeeldig glad i dem...

Har noen noen tips for hva vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han skal gjøre sånn da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke si "Nei", men i stedet la vær å hilse på ham når han biter. Vent til han er rolig, så hilse. Prøv gjerne mange mange ganger. Tilslutt vil han skjønne at når han biter, forsvinner kosen og når han ikke biter, kommer kosen. Hils også alltid rolig på ham. Blir han møtt med tjo og hei og høye "pipe"-stemmer og store fakter, vil han jo svare med samme mynt. Ro ned hele hilsesituasjonen for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke si "Nei", men i stedet la vær å hilse på ham når han biter. Vent til han er rolig, så hilse. Prøv gjerne mange mange ganger. Tilslutt vil han skjønne at når han biter, forsvinner kosen og når han ikke biter, kommer kosen. Hils også alltid rolig på ham. Blir han møtt med tjo og hei og høye "pipe"-stemmer og store fakter, vil han jo svare med samme mynt. Ro ned hele hilsesituasjonen for ham.

Vi må prøve det da! :D

Og med det der med "tjo og hei"; vi lar ikke folk gjøre det med han. Ikke gjør vi det selv heller så. Blir så stressende for han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må prøve det da! :D

Og med det der med "tjo og hei"; vi lar ikke folk gjøre det med han. Ikke gjør vi det selv heller så. Blir så stressende for han...

Det virker bra her iallfall. Fibi ble helt rabiat når vi kom hjem. Roet den helt ned, så hun sitter nå mens rompa feier gulvet. Vel, nå har jeg vel løsnet litt igjen, men hilser ikke på en hoppende hund! (Bite har hun sluttet helt med!) Lykke til :D !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker bra her iallfall. Fibi ble helt rabiat når vi kom hjem. Roet den helt ned, så hun sitter nå mens rompa feier gulvet. Vel, nå har jeg vel løsnet litt igjen, men hilser ikke på en hoppende hund! (Bite har hun sluttet helt med!) Lykke til :D !

Takk! Det er så ekkelt når han gjør det på villt fremmede liksom! De blir jo redde når en svær schäfer kommer og skal "ha" hånda deres... :D Men når han har roa seg, så er han jo sååå snill - som de sier selv! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vår tass har enda ikke kutta ut med det der at han skal bite over hender og sånn når han blir overivrig. Spes da i hilsesituasjoner. Det virker som om han ikke greier å beherske seg, og mååå ha noe i munnen når han blir så ivrig. :rolleyes:

Har noen noen tips for hva vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han skal gjøre sånn da...

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, som terrier skriver - gi ham noe å bære på istedet. Dropp nei i de situasjonene, og ta heller tak i ham - på rolig, snilt, men bestemt vis - og hold ham litt inntil dere istedet mens dere snakker rolig til ham. Er det Eva Bodfäldt som beskriver dette som "mild tvangsroing" i sin bok? Men så lenge man er rolig og hyggelig, sammen med "tvangen" det er å bli holdt fast, så lærer det dem å gire ned et hakk. Gi ham så noe å bære på, slipp ham rolig løs igjen.

Å si nei eller noe blir litt vanskelig for ham; antagelig er han overivrig, litt "gjøre til lags"-ivrig, han skal jo bare blidgjøre "sine mennesker" når det hilses. Et nei da blir relativt uforståelig, det kan faktisk gjøre ham "ivrigere" - altså mer intens - i sine anstrengelser etter å blidgjøre.

Har hatt noen ivrige hilsere, det er ofte en viss usikkerhet ("hvorfor har du vært borte fra meg?") eller forventning ("å, endelig er de tilbake, da skjer det noe"), og da når man dårlig inn med ord - derfor er mild holding og roing, sammen med det å gi dem noe å bære på som de kan "kanalisere" energien inn på, vært en grei løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var helt ekstremt hyper når det kom folk. Var sånn at jeg trodde hjertet skulle slå ut av kroppen hennes. Noen ganger kunne hun dryppe litt også. Hun ble veeeldig stressa opp. Det vi gjorde var å ta hunden å legge henne ned holdt henne der, mens vi strøk rolig på henne og snakket rolig med henne. Og slapp henne ikke før hun var rolig. Jeg og sambo tok henne å la henne på rygg mellom beina våre og holdt henne der til hun slappet av. Strøk på magen hennes og sånn. Det samme gjorde noen slekt av oss. Overså vi henne kunne hun stresse rundt lenge og ikke finne helt roen, så vi ville lære inn rolig hilsing. Dette var når hun var 3-5 mnd da.

Når hunder blir stresset er det mange som tar noe i munnen for å roe seg selv ned litt. Liksom beherske seg. Ser det på mange hunder at de kommer hilsende med en leke i munnen etc. Mange tror at de vil leke, men ofte er det for å dempe seg selv litt. Dette gjør vår hund nå. Hører hun at det kommer noen hjem, løper hun å finner noe å putte i munnen. Et bein eller leke. Da klarer hun å holde kontroll og være på gulvet. Hvis hun ikke finner noe, kan hun bli mer gira og hopp litt og sånn. I det siste har hun også tatt det nærmeste hun finner i munnen når sambo kommer hjem, enten en tom brusflaske eller en sokk. :D Så det hjelper veldig på henne. kanskje hunden din tar hender i munnen for samme grunn? får å stresse seg selv ned. Har du prøvd å gi henne en leke i munnen istedet for hånden? Du bytter på en måte? Så kanskje hunden din vil ta leker i munnen istedet. Vet ikke helt, men dette er min erfaring.

Edit: ser nå at flere andre har sagt det samme, kanskje jeg skal lese litt grundigere igjennom neste gang :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en labradorhanne på karantenestasjonen når jeg jobba der, som ble overivrig når vi tok han ut av boksen - og han var så "ivrig" at det grensa til voldelig, og det var et par av ekstrahjelpene som ikke ville håndtere han <_< Vi løste det ved å alltid gi han noe å bære på når vi åpna døra.. Da slapp han å tygge på armene våre, samtidig som han fikk utløp for den overivrige greia. Da ble han plutselig håndterbar for alle igjen, så jeg er ikke i tvil om at tipset til Terrier hjelper :D

Jeg "hilser" ikke på hundene mine når jeg kommer hjem jeg, det er ingen big deal at jeg kommer hjem, like lite som at det er en big deal at jeg går. Det er vel egentlig ikke noe jeg gjør med vilje, det har bare blitt sånn etter X antall år hvor jeg kommer hjem med hendene fulle av handleposer, barnehage- og skolesekker, veske og bilnøkler, at jeg foretrekker å sette fra meg ting før jeg sier hei til mine firfotinger, liksom? Det hjalp vel på at huskyen ikke brydde seg stort når vi kom heller, han var ikke akkurat noen velkomstkomite, så jeg har bare overført det hilsemønstret mitt på belgerene..?

De får ikke lov å hilse på besøkende med en gang de kommer heller, det er stort sett unger som går ut og inn her, og det er et fåtall 9årige småjenter som har lyst å bli planta i veggen av en diger terv som ønsker velkommen, liksom :D Mine hunder får ikke være med til døra engang, jeg har to ganger, og de står i den innerste mens jeg åpner døra. Er det noen som ikke VIL hilse (min datter har en svært hunderedd venninne), tar jeg med hundene inn i stua, er det noen som vil hilse, får de lov når de har kledd av seg sko og jakker.. Den ventinga tar vel av for den værste "iveren" tror jeg? Aller helst hadde jeg sett at folk ikke hilste på hundene før de var "ordentlig inne", men folk er mye vanskeligere å dressere enn hunder, dessverre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :D

Det tror jeg faktisk kan hjelpe på han ja!

For han er veldig sånn om han har en ball så kommer han og "viser" den fram til besøket vårt. Han er veldig stolt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da er kanskje det løsningen.

Men én ting... bare husk på å la ham BEHOLDE ballen, ikke la gjester begynne å ta den fra ham, og starte lek med ham, da jazzer han seg bare MER opp, og kan lære at "aha, dette er måten å få dem til å leke med meg på".

Så skryt av ham når han kommer med den, men ikke ta etter ballen, eller gjør noe annet enn å la ham ha den. Når det har roet seg, så bytter du bare ballen med en godis, gjør det rolig, og ikke noe mer oppstyr om det enn dét.

Lykke til, veldig fine bilder det ligger ute av hundene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da er kanskje det løsningen.

Men én ting... bare husk på å la ham BEHOLDE ballen, ikke la gjester begynne å ta den fra ham, og starte lek med ham, da jazzer han seg bare MER opp, og kan lære at "aha, dette er måten å få dem til å leke med meg på".

Så skryt av ham når han kommer med den, men ikke ta etter ballen, eller gjør noe annet enn å la ham ha den. Når det har roet seg, så bytter du bare ballen med en godis, gjør det rolig, og ikke noe mer oppstyr om det enn dét.

Lykke til, veldig fine bilder det ligger ute av hundene deres!

Ja, det skal vi huske å gjøre! :)

Og takk for det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har egentlig svaret selv...

Når det ringer på eller besøkende kommer, gir du han en ball, tyggeknute eller noe annet hunden syns er stas. Gjenstanden skal alltid ligge ved ytterdøra eller i nærmeste omkrets slik at du sporenstreks gir hunden den i munnen FØR du åpner/eventuelt FØR han hilser. Dette demper iveren som fører til biting, men det øker stoltheten og hunden vil vise de besøkende at den har et bytte i munnen. Ingen biting, og ofte ingen hopping heller - hvis sistnevnte skulle dukke opp som et problem.

Du kan trikse litt med hva som fungerer best for dere, det er mange variasjoner som går ut på det samme. :)

Det må vi å prøve ;)

Takk for tipset du gidde til Yakine som jeg også har bruk for ;)

Har problemet med Fiona jeg å Yakine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund - og da ofte en valp- blir overivrig og biter feks under lek og hilsesituasjoner har jeg god erfaring med følgende: Skrik "AUUUUUUU!" så høyt du bare kan og avbryt leken/hilsingen omgående. Overse hunden. Samme opplegg neste gang dette gjentar seg. Etter kort tid vil nok dette da forsvinne. Samme kan du gjøre hvis problemet "bare" er at den hopper opp under hilsing. Men kan droppe skrikingen i de situasjonene :)

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :)

OT: den som skriver får se :P Evt etter 50 skrevne innlegg (står forklart i Hjelp, du finner den i menyen på toppen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund - og da ofte en valp- blir overivrig og biter feks under lek og hilsesituasjoner har jeg god erfaring med følgende: Skrik "AUUUUUUU!" så høyt du bare kan og avbryt leken/hilsingen omgående. Overse hunden. Samme opplegg neste gang dette gjentar seg. Etter kort tid vil nok dette da forsvinne. Samme kan du gjøre hvis problemet "bare" er at den hopper opp under hilsing. Men kan droppe skrikingen i de situasjonene :)

Hilsen en som er nybegynner på Hundesonen.no, men ikke med hund. (Hvor lenge har man status "nybegynner" her?) :)

Er ikke spesielt selvhøytidelig og ler mest av en slik status etter 5-6 år med aktivt hundearbeid :P

Se under "hjelp". Der får du svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...