Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt hjelp ang rasevalg


Tine

Recommended Posts

Har du tenkt på Basenji? Den passer iallefall i henhold til de kravene du stilte i første innlegg:)

Ellers er jo Phalene noe? Hva slags "aktivitetsnivå" er du ute etter? noe slikt som terrieren, som er "høyt og lavt" hele tiden, eller noe som er mer bedagelig anlagt?

Bichon Frise kunne jo vært noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på Basenji ja :) aktivitets nivået bør være middels ikke for jeg er lat alså :D Men det passer min hverdag liksom.. Jeg har sett litt mer på Dansk-svensk gårdshund ikke umuligt for meg nei eneste at dem har jakt instinkt :/ En annen viktig sak er at den hunden jeg kjøper må gå sammen med Gizmo...Bichon Frise er ikke aktuelt for meg denne gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Australien Shepard? Kjempeflotte!

da må det isåfall bli mest showlinjer hvis du vil ha lite eller middels aktivitetsnivå. Pelstellet er veldig greit.

Jeg ville tenkt på Basenji eller dansk svensk gårdshund :D Liker begge rasene veldig godt! Basenjien syns jeg virker utrolig spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er en utrolig sjarmerende rase, men den har jo også jakt-insitnkt..

(De ble brukt til drivende jakt. Dvs at de vanligvis ikke nedlegger bytte, men de elsker å løpe etter det meste som går fort)

Den er et herlig vesen å ha i hus. De fleste slår seg fort til ro, og elsker å ligge å "dra seg". Men når ting skjer er de på "allerten"; oppvakt, våken og ivrig.

Den har en slags "what's in it for me" mentalitet, som gjør at du ofte må jobbe mer med en Basenji enn med slike raser som synes det er lykken i verden å blidgjøre deg. Men så fremt du er klar til å jobbe litt (les; Basenjien må føle at den får noe ut av treningen. Den gjør det ikke bare fordi du vil) kan du få til det meste med en Basenji. Et av mine avkom som er eksportert til Amerika (Seattle) vant nylig en Agility konkurranse over 35 andre hunder (inkl flere sheltier) i en alder av 7 år!

De har også gjort det brukbart i lydighet, spor og jakt. Nå skal vi jo også starte med Lure Cursing for Basenjien. Ellers er de jo hunder som ofte utmerker seg i gruppe og BIS sammenheng i utstillingsringen.

Dansk Svensk Gårdshund kan jeg ikke veldig mye om, men de jeg har truffet har vært noen skrekkelig søte vovver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg syns faktisk det er mer spennende med raser som du må jobbe litt med, fremfor en hund som gjør alt du sier med en gang. En av de tingene jeg liker med Basenjien er at den har egenvilje, og vet hva den vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er en utrolig sjarmerende rase, men den har jo også jakt-insitnkt..

(De ble brukt til drivende jakt. Dvs at de vanligvis ikke nedlegger bytte, men de elsker å løpe etter det meste som går fort)

Den er et herlig vesen å ha i hus. De fleste slår seg fort til ro, og elsker å ligge å "dra seg". Men når ting skjer er de på "allerten"; oppvakt, våken og ivrig.

Den har en slags "what's in it for me" mentalitet, som gjør at du ofte må jobbe mer med en Basenji enn med slike raser som synes det er lykken i verden å blidgjøre deg. Men så fremt du er klar til å jobbe litt (les; Basenjien må føle at den får noe ut av treningen. Den gjør det ikke bare fordi du vil) kan du få til det meste med en Basenji. Et av mine avkom som er eksportert til Amerika (Seattle) vant nylig en Agility konkurranse over 35 andre hunder (inkl flere sheltier) i en alder av 7 år!

De har også gjort det brukbart i lydighet, spor og jakt. Nå skal vi jo også starte med Lure Cursing for Basenjien. Ellers er de jo hunder som ofte utmerker seg i gruppe og BIS sammenheng i utstillingsringen.

Dansk Svensk Gårdshund kan jeg ikke veldig mye om, men de jeg har truffet har vært noen skrekkelig søte vovver.

Jeg syns basenjier er fascinerende hunder, og utseendet tiltaler meg også :D . Men er de ikke ganske spesielle hunder på mange områder? Har hørt mange som har basenji si at dette er en rase for spesielt interesserte, og at de ikke vil anbefale rasen til folk uten videre. De fleste basenjiene jeg har truffet har også vært hundeaggressive og/eller veldig skeptiske til andre hunder (av samme kjønn). Hva tenker du som basenjioppdretter om disse tingene? (Ikke meningen å gjøre dette til en basenji-tråd, men i tillegg til at jeg syns det er interessant, er det jo i høyeste grad relevant for Tine om hun vurderer rasen :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns basenjier er fascinerende hunder, og utseendet tiltaler meg også :D . Men er de ikke ganske spesielle hunder på mange områder? Har hørt mange som har basenji si at dette er en rase for spesielt interesserte, og at de ikke vil anbefale rasen til folk uten videre. De fleste basenjiene jeg har truffet har også vært hundeaggressive og/eller veldig skeptiske til andre hunder (av samme kjønn). Hva tenker du som basenjioppdretter om disse tingene? (Ikke meningen å gjøre dette til en basenji-tråd, men i tillegg til at jeg syns det er interessant, er det jo i høyeste grad relevant for Tine om hun vurderer rasen ;) )

Jo, Basenjien er en spesiell hund på flere områder; For det første bjeffer den ikke (men den er for all del ikke stum!), de fleste tisper løper kun 1 gang i året, den har ikke den utpregete "hundelukten", og en annen og mindre kjent ting er at den har en litt annerledes pote (!) enn andre hunder samt ulven. Hvis du ser på Basenjiens to midterste tær er disse sammenvokst i trædeputen nederst, der andre hunder har separerte trædeputer. Dette særtrekket deler den med bl. a sjakalen.

Dessverre har Basenjien ry på seg for å være aggressiv, noe som jeg synes er veldig synd. Basenjien er IKKE naturlig aggressiv. Med riktig stimulig/sosialisering i oppveksten har de fleste ingen problemer med andre hunder. De som har denne aggressiviteten pleier som regel IKKE å bry seg om kjønn. Det går også mye på arv og linjer. Personlig synes jeg dagens Basenjier generelt er mye bedre gemyttmessig enn for kun 5 år siden, men vi har dessverre (som alle raser har) Basenjier som også i dag ikke er helt gode.

Jeg kan jo si at mine to tisper omtrent alltid går løse (når det er lov iht båndtvang oa) og de ELSKER å møte andre hunder og leker/koser seg.

Rasestandaren sier at de kan være litt skeptiske til fremmede, og noen er også det. Men dette er heller ikke noe alle er. Min "minstemann" har utviklet en ny startegi på utstilling; Ser han et ledig fang hopper han opp der, og der har han tenkt til å bli. Fremmede folk er veldig flinke til å kose. Det har han for lengst funnet ut :D (Sist gang var det så vidt jeg fikk han med meg igjen. Damen som eide fanget han hadde okkupert var totalt forelsket) Så nå må jeg gå med ham i stram line hver gang vi går forbi noen sittende folk...

Men jo, generelt sett kan man si at Basenjien tenner lettere enn endel andre raser, og de er noen selvstendige, rampete pøbler av en annen verden, så det er veldig viktig for meg at mine valpekjøpere er klar over dette og vet hva de går til.

En Basenji ELSKER å lage liv rundt seg, og en Basenji som kjeder seg kan fint finne på å hoppe opp på bordet og stjele middagmaten eller annet. Ikke nødvendigvis fordi den er sulten, men fordi den vil finne på noe som skaper litt "action i stua".

Her er et lite sitet jeg synes er treffende:

"Are basenjis intelligent? Oh, yes. But not in the way you might first think. If basenjis were high school students, they would not be the brainiacs who score high enough on their SATs to go to Harvard on a full scholarship. No, basenjis would be the hoodlums with the smarts to bypass security, break into the principal's office, steal a copy of the test, and sell it for cigarette money"

Det er bare å spørre i vei når det gjelder Basenji; jeg blir nok aldri lei av å snakke om den :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å nevne det (og slenge meg på skrytekoret..), min lille basenji elsker å møte både folk og hunder :D Når han møter hunder som er litt "frekke i kjeften" er han den som demper, og sørger for en hyggelig tone hundene imellom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...