Gå til innhold
Hundesonen.no

Rase Dilemma


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Vi har fått et lite rase dilemma nå altså...

Folka hjemme har sagt ja til hund, men brødrene mine er fortsatt skeptiske.

Vi har jo som sagt noen krav:

Meg: En hund som har eltt for å holde motivasjonen oppe, kan komme langt i AG og LP med den rette treningen. Også en hund som tåler lange turer i skog og mark.

Foreldrene: En hund som ikke røyter så alt for mye, og som ikke krever altfor mye pels stell

Brødrene: En hund som er pen og en hund som ligner på en kamphund!

Den til brødrene kommer vi IKKE til å følge opp altså...

Håper på en del alternativer altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jack Russel Terrier: Liten, lett å trene med rette metoden, spretten og fungerer fint til AG og LP med rette motivasjon, røyter lite og krever lite pelsstell.

Hva gjelder brødrene dine burde du lære dem definisjonen på en kamphund: En hund som er trent til å gå i kamp. Det kan være alt fra Puddel til Bulldogg. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har prøvd og forklare de det...De har lyst på Rottis, Dobermann, Cane og slike raser...

Eneste jeg må si er: " De passer ikke til mitt bruk" selv om de sikekrt gjør det..MEn de er ikke min type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med aussie, flat, en jakt labbe, toller.. Du har erfaring nok til å takle raser som de. Eventuelt blandingsvalpene charlottes har inne nå:angry: Kongepuddel pluss pluss pluss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

HeHe..Joda, kunne godt ha hatt blandingshund jeg altså..

Men pointet som jeg glemte og skrive, var at jeg vil ha en hund jeg kan stille og.

Det blir iallefall ikke hund før neste sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårs collie da? :angry:

Lærevillig og utholden, funker megabra i både LP og AG, røyter litt men ikke så mye som en dalmis, krever ikke pelsstell, ikke er det så fryktlig mange av de heller og enkle hunder å stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte faktisk Dalmis før ES...Så denne står høyt oppe på lista hos meg, må vite ;)

En dalmis har ikke lett for å holde motivasjonen oppe...

Selvfølgelig kan man komme langt med en dalmis også, men det krever masse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei...Skal prøve Milo på jakt igjen til høsten, og jeg vil ha en litt annen rase.

Tankene mine har netopp kommet inn i hodet mitt:

"En ES er ikke en så lett rase for meg og takle. Har fått mye ut av han nå, og jeg føler jeg ikke får mer ut. Trener du og har en flott øvelse når det kommer en fugl, kan du bare glemme alt"

Det ble mitt inntrykk av rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...Skal prøve Milo på jakt igjen til høsten, og jeg vil ha en litt annen rase.

Tankene mine har netopp kommet inn i hodet mitt:

"En ES er ikke en så lett rase for meg og takle. Har fått mye ut av han nå, og jeg føler jeg ikke får mer ut. Trener du og har en flott øvelse når det kommer en fugl, kan du bare glemme alt"

Det ble mitt inntrykk av rasen ;)

Jeg er redd det kan stemme for tolleren, og... ;) Eller:

Var i skogen med tuppene i går og da spratt det fram et rådyr rett foran oss. Bikkjene ble sånn halvveis interessert (heldigvis hedde jeg dem i kort bånd!)

På slutten av turen fløy det ei katte forbi oss og bikkjene tilta helt! Vi hadde gått en mil med innlagt badepause, men plutselig var de full-lada, begge to! ;) Fremdeles glad for at jeg hadde dem i kort bånd og gode sko, for det var bare å sette hæla i bakken og tviholde! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd det kan stemme for tolleren, og... ;) Eller:

Var i skogen med tuppene i går og da spratt det fram et rådyr rett foran oss. Bikkjene ble sånn halvveis interessert (heldigvis hedde jeg dem i kort bånd!)

På slutten av turen fløy det ei katte forbi oss og bikkjene tilta helt! Vi hadde gått en mil med innlagt badepause, men plutselig var de full-lada, begge to! ;) Fremdeles glad for at jeg hadde dem i kort bånd og gode sko, for det var bare å sette hæla i bakken og tviholde! ;)

Det der kan jo skje ved enhver hunderase, spørs vel bare hva hunden/rasen er interessert i - eller?

Uansett, håper du finner en rase som er perfekt for deg og ditt bruk Christine ;) Hvilken størrelse på hunden har du tenkt på, eller er det likegyldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hehe... ;)

Men har Tolleren veldig lett for å koble ut ved den minste bevegelse, og bruker laaaang tid for å komme ned på jorda igjen eller?

Edit:

Stine: Rundt 50-70cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, for da har du jo labradoren ;) De røyter en del (en hel del) i røytetiden ja, men resten av punktene passer jo ;) De kan jo minnes om å være litt kamphundaktig, eller noe sånn.. hehe ;) Men etter det jeg har hørt ville vel ikke faren din ha det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...