Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er deres værste flause på konkuranse?


Guest Vicky

Er du redd for å drite deg ut på konkuranse?  

14 stemmer

  1. 1.

    • Ja!
      8
    • Nei
      0
    • Er litt nervøs bare
      6


Recommended Posts

Guest Vicky

Alle har sikkert driti seg ut på konkuranse en eller annen gang. Kom med den værste flausa! :D

Min værste flause var da jeg var på mitt første lydighets stevne. Det var i Bø, og det var masse kjente folk der... Jeg gruet meg veldig, som man alltid gjør første gangen. Da vi stilte oss opp gikk alt helt greit, men da dommeren kom bort ble det rabalder! Vicky fant plutselig ut at capsen og barten til dommeren var skummel! Hver gang dommeren nærmet seg dro hun seg i motsatt retning. Fellesdekken gikk greit, men de andre øvelsene gikk rett i dass for å si det sånn.. Dommeren koste med Vicky, men likevel var hun like skjelven... hihi... Da vi var ferdig med konkuransen skulle jeg bli tatt bilde av sammen med dommeren. vicky skulle være med så hun satt ved siden av meg. Plutselig rykket hun i båndet og heiv seg til siden så jeg datt over dommeren! Han hjalp meg opp og jeg var helt rød i tryne. Dommeren bare lo og sa at det var helt normalt, og jeg skulle ikke bekymre meg... Heldigvis gikk alt bra... hehe

Her er bilde fra min første konkuranse, tror Vicky var 11 mnd eller noe...:

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, piinlig.. kan jeg si fra heststevne? SIden jeg enda ikke har startet med hund..:D Vel, hadde en unghest, han var ca fire år, hadde ridd han inn selv og det var tid for vårt første dressurstevne! Rett etter et litt skjevt holdt på starten, kom en fugl inn i ridehallen.. OG de satt på musikk (I'm just a teenage dirtbag).. Da min ponni var, for å si det mildt, en smule skvetten, gjorde han ikke annet enn å hoppe og danse resten av stevnet; han gikk ikke på sporet EN GANG! I kritikken etterpå stod det godt ridd på uvillig hest. en smule underdrevet, jeg hadde mest lyst til å sende han til slakteren;p Vel, vi strøyk, for å si det sånn.. Og jeg hadde hesten i tre år, men vi klarte aldri å få ett dressurstevne godkjent.. Selv om han var en super lovende dressur ponni.. Sprang derimot, der kunne han jo hoppe og danse så mye han ville, så der gikk det greit;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

haha :D , det der er ikke lett. Det er sånne ting man frykter mest når man skal på stevne.... Jeg selv har fortsatt nerver allerede en måned før hvert stevne... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

det var vel da jeg var på mitt andre stevne.

amy skulle gå fri ved fot..det begynnte helt okey, men plusselig fant hun ut at hun ikke gadd og gå pent, så hun løp til dommeren hoppa opp på hanmed de sølete potene, såløp hun hele banen rundt for og finne pappa:pså kom hun og satt sg på plass som om ingenting hadde skjedd...

også ødla hun fellesdekken for alle hundene etter på...

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

hehehehe ;) kjenner meg såååå igjen... det er sånn Vicky kan finne på hvis hun er i det sure hjørnet... hihi... alt har med omstendighetene... Man får bare krysse fingrene og satse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flaueste må ha vært på Laurelle tisset i ringen...

Vi var nesten ferdige med fri v fot, hadde en helomvending igjen. Jeg tok helt om og holdt, titter ned (og forventer at Laurelle er der) men der var det ingen hund.. Jeg snur meg og der sitter hun, bak meg og tisser!!! Da hun var ferdig fortet hun seg inn på plass og så på meg som om hun var den flinkeste på denne jord....! :roll:

Det var greit flaut vet jeg... :oops: :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe! Det flauste må være på vårt 2. stevne... Vi hadde merket opp ringen med bånd, noe Cita elsker å hoppe over.. Og så var det innkalling da, og jeg var pissnervøs! Og jeg ropte ikke PÅ PLASS, jeg ropte HOPP! hva i h***** var det jeg tenkte på da?!?! Jeg hadde tenkt og tenkt på de båndene, fordi jeg trodde at Cita ville drite i konkurransen og heller leke seg med de - og derfor kom den kommandoen ut når jeg egentlig skulle kalle henne inn!! Cita kom først springende mot meg, men så gikk det opp for henne hva jeg hadde sagt. Hun så seg rundt, men dreit i båndene som markerte ringen! Hun fant et sånt agilitybord på andre siden av ringen og hoppet opp på det!! Så la hun seg ned og ventet på at jeg skulle gi neste kommando...

"Å ja, jeg trodde det var lydighet, og ikke agility, jeg, mamma, men hvis det er agility du vil ha, så skal du få agility også :) " tenkte hun nok... Alle lo av morsomheten, og jeg ble tomatrød. Jeg kalte inn Cita og fikk heldigvis gjentatt øvelsen slik at det ikke skulle bli en sånn dum slutt på øvelsen... hehe, jaja.. Det er det verste jeg har opplevd i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var uoffisiell da, skulle ta bronsemerket og Oscar blei lufta rett før vi skulle inn (rettere sagt ute) han hadde sååå lyst å hilse på en schæfer frøken som lå oppe på parkeringsplassen men hu stod bindt så jeg kunne ikke la han gjøre det..

Så begynte prøven og vi begynte med de kjedeligste øvelsene oscar vet, nemlig å gå fot, i bånd gikk han greit nok til en 8, men så tok jeg av båndet og skulle gå fri ved fot, han gikk bra i vanlig marsj frem til høyre vending, vi hadde selvfølgelig glemt å gi han vann så han drakk av alle sølepyttene han kom over, da jeg sa kom her og gikk mot han så blei han skikkelig rampete og fløy opp på parkeingsplassen, tissa litt også løp han til shcæfertispa han hadde sett seg ut.. jeg blei jo bare så oppgitt siden jeg trodde at nå var hele merket tapt og det var skikkelig flaut å jage bikkja si rundt på plassen...

men heldigvis fikk vi gjøre øvelsene om igjen og det holdt til en femmer og greide hele merket med 128,5poeng.. blei ikke fornøyd men vi bestod ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...