Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er deres værste flause på konkuranse?


Guest Vicky

Er du redd for å drite deg ut på konkuranse?  

14 stemmer

  1. 1.

    • Ja!
      8
    • Nei
      0
    • Er litt nervøs bare
      6


Recommended Posts

Guest Vicky

Alle har sikkert driti seg ut på konkuranse en eller annen gang. Kom med den værste flausa! :D

Min værste flause var da jeg var på mitt første lydighets stevne. Det var i Bø, og det var masse kjente folk der... Jeg gruet meg veldig, som man alltid gjør første gangen. Da vi stilte oss opp gikk alt helt greit, men da dommeren kom bort ble det rabalder! Vicky fant plutselig ut at capsen og barten til dommeren var skummel! Hver gang dommeren nærmet seg dro hun seg i motsatt retning. Fellesdekken gikk greit, men de andre øvelsene gikk rett i dass for å si det sånn.. Dommeren koste med Vicky, men likevel var hun like skjelven... hihi... Da vi var ferdig med konkuransen skulle jeg bli tatt bilde av sammen med dommeren. vicky skulle være med så hun satt ved siden av meg. Plutselig rykket hun i båndet og heiv seg til siden så jeg datt over dommeren! Han hjalp meg opp og jeg var helt rød i tryne. Dommeren bare lo og sa at det var helt normalt, og jeg skulle ikke bekymre meg... Heldigvis gikk alt bra... hehe

Her er bilde fra min første konkuranse, tror Vicky var 11 mnd eller noe...:

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, piinlig.. kan jeg si fra heststevne? SIden jeg enda ikke har startet med hund..:D Vel, hadde en unghest, han var ca fire år, hadde ridd han inn selv og det var tid for vårt første dressurstevne! Rett etter et litt skjevt holdt på starten, kom en fugl inn i ridehallen.. OG de satt på musikk (I'm just a teenage dirtbag).. Da min ponni var, for å si det mildt, en smule skvetten, gjorde han ikke annet enn å hoppe og danse resten av stevnet; han gikk ikke på sporet EN GANG! I kritikken etterpå stod det godt ridd på uvillig hest. en smule underdrevet, jeg hadde mest lyst til å sende han til slakteren;p Vel, vi strøyk, for å si det sånn.. Og jeg hadde hesten i tre år, men vi klarte aldri å få ett dressurstevne godkjent.. Selv om han var en super lovende dressur ponni.. Sprang derimot, der kunne han jo hoppe og danse så mye han ville, så der gikk det greit;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

haha :D , det der er ikke lett. Det er sånne ting man frykter mest når man skal på stevne.... Jeg selv har fortsatt nerver allerede en måned før hvert stevne... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

det var vel da jeg var på mitt andre stevne.

amy skulle gå fri ved fot..det begynnte helt okey, men plusselig fant hun ut at hun ikke gadd og gå pent, så hun løp til dommeren hoppa opp på hanmed de sølete potene, såløp hun hele banen rundt for og finne pappa:pså kom hun og satt sg på plass som om ingenting hadde skjedd...

også ødla hun fellesdekken for alle hundene etter på...

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

hehehehe ;) kjenner meg såååå igjen... det er sånn Vicky kan finne på hvis hun er i det sure hjørnet... hihi... alt har med omstendighetene... Man får bare krysse fingrene og satse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flaueste må ha vært på Laurelle tisset i ringen...

Vi var nesten ferdige med fri v fot, hadde en helomvending igjen. Jeg tok helt om og holdt, titter ned (og forventer at Laurelle er der) men der var det ingen hund.. Jeg snur meg og der sitter hun, bak meg og tisser!!! Da hun var ferdig fortet hun seg inn på plass og så på meg som om hun var den flinkeste på denne jord....! :roll:

Det var greit flaut vet jeg... :oops: :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe! Det flauste må være på vårt 2. stevne... Vi hadde merket opp ringen med bånd, noe Cita elsker å hoppe over.. Og så var det innkalling da, og jeg var pissnervøs! Og jeg ropte ikke PÅ PLASS, jeg ropte HOPP! hva i h***** var det jeg tenkte på da?!?! Jeg hadde tenkt og tenkt på de båndene, fordi jeg trodde at Cita ville drite i konkurransen og heller leke seg med de - og derfor kom den kommandoen ut når jeg egentlig skulle kalle henne inn!! Cita kom først springende mot meg, men så gikk det opp for henne hva jeg hadde sagt. Hun så seg rundt, men dreit i båndene som markerte ringen! Hun fant et sånt agilitybord på andre siden av ringen og hoppet opp på det!! Så la hun seg ned og ventet på at jeg skulle gi neste kommando...

"Å ja, jeg trodde det var lydighet, og ikke agility, jeg, mamma, men hvis det er agility du vil ha, så skal du få agility også :) " tenkte hun nok... Alle lo av morsomheten, og jeg ble tomatrød. Jeg kalte inn Cita og fikk heldigvis gjentatt øvelsen slik at det ikke skulle bli en sånn dum slutt på øvelsen... hehe, jaja.. Det er det verste jeg har opplevd i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var uoffisiell da, skulle ta bronsemerket og Oscar blei lufta rett før vi skulle inn (rettere sagt ute) han hadde sååå lyst å hilse på en schæfer frøken som lå oppe på parkeringsplassen men hu stod bindt så jeg kunne ikke la han gjøre det..

Så begynte prøven og vi begynte med de kjedeligste øvelsene oscar vet, nemlig å gå fot, i bånd gikk han greit nok til en 8, men så tok jeg av båndet og skulle gå fri ved fot, han gikk bra i vanlig marsj frem til høyre vending, vi hadde selvfølgelig glemt å gi han vann så han drakk av alle sølepyttene han kom over, da jeg sa kom her og gikk mot han så blei han skikkelig rampete og fløy opp på parkeingsplassen, tissa litt også løp han til shcæfertispa han hadde sett seg ut.. jeg blei jo bare så oppgitt siden jeg trodde at nå var hele merket tapt og det var skikkelig flaut å jage bikkja si rundt på plassen...

men heldigvis fikk vi gjøre øvelsene om igjen og det holdt til en femmer og greide hele merket med 128,5poeng.. blei ikke fornøyd men vi bestod ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...