Gå til innhold
Hundesonen.no

Uæh. Lunah klikker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Hadde med Lunah til Kristian her en dag. Når vi møtte han så ville hun ikke hilse på han. Hu bare knurra, bjeffa og når han prøvde å ta kontakt bare vek hun unna.

Når vi hadde gått litt sammen og hun hadde snust litt på han kunne han endelig ta på henne.

Så satt vi nede på rommet hans og så på tv. Så banker faren hans på døra og kommer inn for å gi en beskjed. Lunah ligger helt stille og rolig og ser på tv. Jeg syns hun var flink, for jeg trodde hun la merke til faren til Kristian hadde kommet inn døra.

Men plutselig finner hun ut at han er der, og hun flyr opp og knurrer og bjeffer som besatt. Hun glefser ikke, men er skikkelig truende.

Faren til Kristian prøver å ta kontakt men hun bare bjeffer mer.

Så han må tilslutt gå.

Og det lukta no sinnsykt ille inne på rommet etterpå. Analkjertelopplegg?

Hva skal jeg gjøre, og hva skjer med Lunah?

På bussen hjem etterpå knurrer hun til alle som kom på. Og dagen etterpå satt vi i parken, da bjeffet hun på alle som gikk forbi selvom de var 10 meter unna.

Får slengt kommentarer som "den var sinna ja" osv.

Hun har vært skeptisk til mennesker en stund nå, men det har gått opp og ned. Hun kan fint gå forbi de uten reaksjon, men med en gang de tar kontakt eller ser på henne/kommer i mot begynner hun å bjeffe.

Man ser at hun er tydelig redd, lav kroppsføring osv.

Faren min, som ikke har noe med henne å gjøre til daglig vil ikke betale atferdsspesialist, for han mener det går over og at det er min feil.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. :)

Omplasserer man en sånn hund? Eller er det ikke noe håp?

Guest Vicky
Skrevet

Jeg ville tro det finnes håp. Men det er synd faren din ikke vil la en adferds-spesialist få komme til. Trening og tilrettelegging er det som trenges. Men det beste hadde som sagt vært om en med greie på det kunne hjelpe.

Skrevet

det å omplassere hunden vil nok ihvertfall ikke hjelpe den! kommer ikke til å bli tryggere på mennesker hvis det mennesket hun stoler mest på av alle plutselig sender henne vekk!

jeg skjønner jo egentlig faren din, at han ikke vil betale siden han ikke har noe med hunden å gjøre! har du ikke råd til å betale selv, så kan du jo kanskje få deg en jobb slik at du har råd! eller prøve å løse problemene selv!

det siste du må tenke er at det ikke er noe håp! for det er det alltid! jeg hadde en hund som var livredd for absolutt alt og alle! med mye jobbing har hun nå blitt så trygg at hun tilogmed går bort å hilser på barn! du må uansett regne med en del jobbing, men slik er det da å være hundeeier! :)

lykke til!

Skrevet

det å omplassere hunden vil nok ihvertfall ikke hjelpe den! kommer ikke til å bli tryggere på mennesker hvis det mennesket hun stoler mest på av alle plutselig sender henne vekk!

jeg skjønner jo egentlig faren din, at han ikke vil betale siden han ikke har noe med hunden å gjøre! har du ikke råd til å betale selv, så kan du jo kanskje få deg en jobb slik at du har råd! eller prøve å løse problemene selv!

det siste du må tenke er at det ikke er noe håp! for det er det alltid! jeg hadde en hund som var livredd for absolutt alt og alle! med mye jobbing har hun nå blitt så trygg at hun tilogmed går bort å hilser på barn! du må uansett regne med en del jobbing, men slik er det da å være hundeeier! :)

lykke til!

Hvordan jobba du med det?

Jeg får ikke jobb, og nei, jeg skjønner ikke faren min, fordi han betaler kurs, mat og dyrlege. Men atferdsspesialist, det har han aldri råd til...

Med omplassering tenker jeg på noen som har erfaring og motivasjon til å jobbe med det.

Vi kan ikke møte på noen i oppgangen i leiligheten engang, fordi da klikker hun også.

Det er like før vi blir kasta ut, for alle er redd for henne. Og det kan vi ikke.

Jeg flytter kanskje ut om en mnd eller noe, og da kan jeg ikke ha en hund som knurrer på utleieren/beboere av/i blokka jeg skal leie i.

Guest Vicky
Skrevet

det å omplassere hunden vil nok ihvertfall ikke hjelpe den! kommer ikke til å bli tryggere på mennesker hvis det mennesket hun stoler mest på av alle plutselig sender henne vekk!

jeg skjønner jo egentlig faren din, at han ikke vil betale siden han ikke har noe med hunden å gjøre! har du ikke råd til å betale selv, så kan du jo kanskje få deg en jobb slik at du har råd! eller prøve å løse problemene selv!

det siste du må tenke er at det ikke er noe håp! for det er det alltid! jeg hadde en hund som var livredd for absolutt alt og alle! med mye jobbing har hun nå blitt så trygg at hun tilogmed går bort å hilser på barn! du må uansett regne med en del jobbing, men slik er det da å være hundeeier! :)

lykke til!

jeg er veldig enig. Og hvis ikke dyrlege ser noen problemer ville jeg kontaktet homeopat. De ser ofte ting som dyrleger overser.

Skrevet

Hvordan jobba du med det?

Jeg får ikke jobb, og nei, jeg skjønner ikke faren min, fordi han betaler kurs, mat og dyrlege. Men atferdsspesialist, det har han aldri råd til...

nå var det litt annerledes med min, fordi hun knurret og bjeffet ikke. hun var bare livredd å gjemte seg... og hun er jo bitteliten, så det meste var stort og skummelt for henne! men det jeg gjorde var rett å slett å ta henne med på steder der det var flere hunder og mennesker! utstillinger bl.a.! og skryte masse når hun gjør små framskritt! bare det å komme fram fra bak bena mine, skulle roses! kjefta ikke no! sa jo selvfølgelig nei og satte grenser, men var veldig rolig mot henne! men hun måtte jo være veldig trygg på meg først, for da hadde hun ihvertfall meg å lene seg tilbake på!

nå vet jo ikke jeg akkurat hvordan din hund er, men det å være rolig, bruke lys stemme og rose masse er veldig viktig!

du kan jo spørre faren din om dere kan dra til adferdsspesialist i stedet for kurs en periode! da har han kanskje råd!

Skrevet

du kan jo spørre faren din om dere kan dra til adferdsspesialist i stedet for kurs en periode! da har han kanskje råd!

vi har ikke vært på kurs siden i april, og ingen påmeldte nå så..

Skrevet

Det er noen gode språk- og passeringskurs rundt omkring. Du kan jo melde dere på et sånt! Jeg skjønner ikke helt logikken i å ikke ville betale for noe som han ser på som din skyld. Nehei, hva har det med saken å gjøre, liksom.

Det er nå en gang sånn at en del atferdsproblemer hos hunder får utvikle seg fordi menneskene rundt dem ikke helt vet hvordan de skal takle dem sånn i startfasen. Du viser jo ansvar ved å ville gripe fatt idet,syns jeg.

Men når jeg tenker meg om, hadde ikke du en liknende tråd her for en stund siden? Eller var det en annen med en pappa som ikke ville betale? Nå ja. Uansett er det du som må gripe fatt i det og jeg av erfaring at det er mange her på sonen som sitter på mye bra kompetanse. Kanskje du får noen råd om hvordan du kan gripe fatt i problematikken selv.

Men ta nå en helsjekk hos dyrlegen først, for å utelukke fysiske plager!

Skrevet

vi har ikke vært på kurs siden i april, og ingen påmeldte nå så..

det du kunne gjort er å sende mail til en adferdsspesialist, og spørre om tips! hvis det er noen som svarer, så burde jo ikke det koste no! :)

Skrevet

Jag har en hund (border collie) som betedde sig nästan som din när hon var runt 6 månader (började göra utfall vid 4 månader). Jag har inga bra tips till dig, förrutom att försöka undvika att sätta dig i de situationerna. Jag vet dock hur svårt det är, Missy gjorde utfall mot alla människor hon såg under en period. Det jag kan göra, är att ge dig hopp. Missy är nu drygt 2 år och nästan helt normal. Inte nog med att hon inte gör utfall längre - hon älskar folk! Människor är nästan det bästa som finns! Hon tävlar lydnad, minglar på kurs och älskar att träna sök (rundering) med främmande figuranter. Hon är i princip min drömhund nu! Jag kan inte garantera att du kommer få uppleva samma sak, men det finns hopp!

Skrevet

Det er noen gode språk- og passeringskurs rundt omkring. Du kan jo melde dere på et sånt! Jeg skjønner ikke helt logikken i å ikke ville betale for noe som han ser på som din skyld. Nehei, hva har det med saken å gjøre, liksom.

Det er nå en gang sånn at en del atferdsproblemer hos hunder får utvikle seg fordi menneskene rundt dem ikke helt vet hvordan de skal takle dem sånn i startfasen. Du viser jo ansvar ved å ville gripe fatt idet,syns jeg.

Men når jeg tenker meg om, hadde ikke du en liknende tråd her for en stund siden? Eller var det en annen med en pappa som ikke ville betale? Nå ja. Uansett er det du som må gripe fatt i det og jeg av erfaring at det er mange her på sonen som sitter på mye bra kompetanse. Kanskje du får noen råd om hvordan du kan gripe fatt i problematikken selv.

Men ta nå en helsjekk hos dyrlegen først, for å utelukke fysiske plager!

Jo, har hatt mange tråder om Lunah. Men da var det stress og lydforbi-greier i byen. Men det har blitt bedre nå. Nå er det utagering mot mennesker som er problemet.

Veit ikke hva man får ut av et sånt passeringskurs jeg.? Hvis det går ut på passering så er det vell ikke det vi trenger, ettersom det går greit. Vi bor jo i sentrum av Oslo så...

Jag har en hund (border collie) som betedde sig nästan som din när hon var runt 6 månader (började göra utfall vid 4 månader). Jag har inga bra tips till dig, förrutom att försöka undvika att sätta dig i de situationerna. Jag vet dock hur svårt det är, Missy gjorde utfall mot alla människor hon såg under en period. Det jag kan göra, är att ge dig hopp. Missy är nu drygt 2 år och nästan helt normal. Inte nog med att hon inte gör utfall längre - hon älskar folk! Människor är nästan det bästa som finns! Hon tävlar lydnad, minglar på kurs och älskar att träna sök (rundering) med främmande figuranter. Hon är i princip min drömhund nu! Jag kan inte garantera att du kommer få uppleva samma sak, men det finns hopp!

Å, det var bra å høre. Lunah begynte å gjøre utfall ved 6 mnd alder, og det har gått opp og ned.

Tror ikke jeg kan unngå sånne situasjoner, da må Lunah bli mye hjemme aleine i hvertfall.

Og folk overfaller henne jo på gata, for hun er så søt osv. Ikke få gangene jeg må skrike at de må ligge unna.

Men så fikk jeg beskjed av ei med samma rase at jeg ikke måtte si nei til menneskene, for da kunne Lunah tolke det som farlig!?

Får så mye forskjellige svar at det er til å bli sprø av.

Var du hos atferdspsykolog med Missy?

det du kunne gjort er å sende mail til en adferdsspesialist, og spørre om tips! hvis det er noen som svarer, så burde jo ikke det koste no! :)

Har gjort det.

Svaret jeg får lyder omtrent det samme hver gang. "det er litt vansklig å hjelpe over nett, osv osv, men du kan bestille en time

Skrevet

Å, det var bra å høre. Lunah begynte å gjøre utfall ved 6 mnd alder, og det har gått opp og ned.

Tror ikke jeg kan unngå sånne situasjoner, da må Lunah bli mye hjemme aleine i hvertfall.

Og folk overfaller henne jo på gata, for hun er så søt osv. Ikke få gangene jeg må skrike at de må ligge unna.

Men så fikk jeg beskjed av ei med samma rase at jeg ikke måtte si nei til menneskene, for da kunne Lunah tolke det som farlig!?

Får så mye forskjellige svar at det er til å bli sprø av.

Var du hos atferdspsykolog med Missy?

Nej, jag sökte ingen hjälp med Missy. Visste nog innerst inne att det inte fanns någon som kunde trolla...

Skrevet

Har gjort det.

Svaret jeg får lyder omtrent det samme hver gang. "det er litt vansklig å hjelpe over nett, osv osv, men du kan bestille en time"

det har sikkert mye å gjøre med det at de ikke vil "jobbe" gratis! :) men hvis du sender til flere, er det kanskje noen som svarer med ihvertfall et par tips!

Å, det var bra å høre. Lunah begynte å gjøre utfall ved 6 mnd alder, og det har gått opp og ned.

Tror ikke jeg kan unngå sånne situasjoner, da må Lunah bli mye hjemme aleine i hvertfall.

Og folk overfaller henne jo på gata, for hun er så søt osv. Ikke få gangene jeg må skrike at de må ligge unna.

Men så fikk jeg beskjed av ei med samma rase at jeg ikke måtte si nei til menneskene, for da kunne Lunah tolke det som farlig!?

Får så mye forskjellige svar at det er til å bli sprø av.

Var du hos atferdspsykolog med Missy?

hvis du skriker til folk at de skal ligge unna, kan faktisk Lunah tolke det sånn at dere er i en situasjon der du ikke er helt trygg! og da vil hun knurre for å beskytte deg! du kan heller, med en rolig stemme, si at hun er usikker, og så forklare dem hvordan de skal hilse på henne! for hun blir ikke bedre av å ikke omgås mennesker! snarere tvert imot!

Skrevet

hvis du skriker til folk at de skal ligge unna, kan faktisk Lunah tolke det sånn at dere er i en situasjon der du ikke er helt trygg! og da vil hun knurre for å beskytte deg! du kan heller, med en rolig stemme, si at hun er usikker, og så forklare dem hvordan de skal hilse på henne! for hun blir ikke bedre av å ikke omgås mennesker! snarere tvert imot!

Det er ikke så lett når de slenger ut en hånd i forbifarten liksom. Noen ganger er jeg nødt for å være rask, og ikke alle hører heller. "åneida, det går så bra så. jeg er vandt med hunder", "jeg er hundevenn" osv.

Jeg prøver å oppføre meg beherska for Lunah sin del liksom, men noen ganger kan man ikke bare være det. Noen er bare nødt for å få ting trøkt inn.

Skrevet

Det er ikke så lett når de slenger ut en hånd i forbifarten liksom. Noen ganger er jeg nødt for å være rask, og ikke alle hører heller. "åneida, det går så bra så. jeg er vandt med hunder", "jeg er hundevenn" osv.

Jeg prøver å oppføre meg beherska for Lunah sin del liksom, men noen ganger kan man ikke bare være det. Noen er bare nødt for å få ting trøkt inn.

er klar over at det er mange "verdensmestere" der ute! :) blir nødt til å trene hund å menneske samtidig vettu! :)

de som ikke hører kan du skremme litt! gå mellom dem og hunden å si "nei, hun biter" ;) hehe! nei off, det er kanskje ikke så lurt, men prøv å bare gå videre når du treffer sånne folk! så at du bor i byen, du kan jo prøve å gå tur på steder der det er lett å gå unna sånn folk! der det ikke er folk overalt! bare husk å hold en rolig tone! selv om det ikke er like lett bestandig!

Skrevet

Vær mer konsentrert om hunden, enn om de som går forbi!

Klarer hun ikke å kjøre buss uten å true passasjerene, kan du ikke ta henne på buss før du mestrer situasjonen. Så kjører du et busstopp, stiller deg slik at det er god passasje mellom dere og de andre passasjerene. Forsterk så mye du kan. Kjør på med ros og godbiter og gå av bussen. Etter hvert kan duøke både lengde på bussturen og antal stimuli hun utsettes for i løpet av bussturen!

Er du redd for hvordan det vil gå, er nok hun det også. Så det er viktig at du går til dette med ro og overbevisning.

Tren passering i alle situasjoner, der dere møter noe eller noen du vet hun kan få utfall mot. Be folk som vil hilse sette seg med siden til og uten øyenkontakt. Da blir det opp til hunden om hun vil bort å hilse, eller ikke. Ikke under noen omstendigheter må du komme i den situasjonen at du får ansvaret for at hun biter noen! Opptre rolig og med selvbeherskelse i alle møter.

Du har en hund som ikke behersker situasjoner som hunder normalt skal beherske og det er ditt ansvar å lære henne at hun ikke trenger å forsvare seg mot omverdenen, fordi hun kan stole på deg!

Fibi sliter også innimellom, men nå er det vel mer unntaket enn regelen som utløser utfall mot sykler, eller hva det kan være! Det har vært og er en kjempejobb og vi er alltid på trening! Mine viktigste arbeidsredskap er en lomme full av godbiter, mitt eget kroppsspråk og stemmeleie (har nylig reinnført grensesetting) og klikkeren rundt håndleddet (den rimer ikke med grensesetting, men det blåser jeg i!).

Metodebruken er avledning (klikke, dvs, forsterke atferd som er uforenelig med utfall, f.eks "sette seg", forsterking av ønsket atferd og (fordi jeg nå har jobbet lenge med dette problemet med denne hunden) et skarpt "stopp", evt fysisk stopping ved forsøk på utfall i situasjoner hun "glemmer" seg. Umiddelbart etter at jeg har vært "kjip", finner jeg et eller annet å forsterke, f.eks at hun ser på meg, eller gjør en øvelse som kommer lett, slik at jeg fort blir "kul" igjen.

Anbefaler ikke å straffe en usikker hund, før man er helt sikker på hva man gjør, da du fort kan -ved å gi den oppmerksomhet- kan komme til å forsterke den atferden du vil ha bort!

Skrevet

Ja, men det er bare det. Det er så vansklig å forsterke henne. Hun er ikke intressert i godbiter eller leke når hun er i sånt humør. Jeg får ikke kontakt eller noe.

Og det er svært få som vil hilse på en utagerende hund. Men det er bare det at de vil hilse, hun utagerer og de stikker. Mulig hun lærer at hun kan skremme de vekk ved å bjeffe?

Ang buss, som sagt går ting litt opp og ned. Vi har tatt buss gjevnlig siden hun var valp. Jeg veit aldri når hu kommer til å bjeffe eller på hvem. Det kan gå helt supert, eller det kan gå fint over halve turen o.l. Hun er så uforutsigbar.

Og det er også derfor jeg har tenkt omplassering, ettersom jeg ikke kommer noen vei uten å ta buss med henne. Jeg må ta buss rundt om kring (feks til min mor) og da kan jeg ikke legge igjen Lunah hjemme om jeg skal være borte en hel dag eller mer.

Jeg er nesten avhengig av en hund som kan være med meg.. Så Lunah passer dårlig inn i livssituasjonen min for tidspunktet. :/ Jeg liker ikke legge henne igjen hjemme.

Skrevet

Ja, men det er bare det. Det er så vansklig å forsterke henne. Hun er ikke intressert i godbiter eller leke når hun er i sånt humør. Jeg får ikke kontakt eller noe.

Og det er svært få som vil hilse på en utagerende hund.

Du må avlede henne før hun "tilter", evt fjerne henne fra situasjonen og roe henne. Tren masse ro uansett!

Det er jo greit at ingen vil hilse på henne, så slipper du det maset :) .

Skrevet

Du må avlede henne før hun "tilter", evt fjerne henne fra situasjonen og roe henne. Tren masse ro uansett!

Det er jo greit at ingen vil hilse på henne, så slipper du det maset :) .

Ja, jeg skal prøve å være flinkere til å ta hun vekk fra situasjonen. Hun har alltid hatt mulighet til å rygge vekk om hun er redd.

Godbiter er hun nesten aldri intressert i uansett (unntatt inne i stua). Hehe

Skrevet

Rotrening er veldig lurt!

IMG_0001-1.jpg

Vi har drevet så mye med rotrening at Fibi nå stort sett driver egentrening i denne øvelsen! :)

Skrevet

Uff, så synd at hun oppfører seg sånn..

Hadde jeg vært deg, ville jeg overtalt faren min til å koste på meg et kurs hos Lundqvist, og vært helt ærlig om problemet. Lundqvist har mange ressurspersoner som kan masse om mangt, og er du riktig heldig kanskje du t.o.m kan bli en case for instruktørkurset til høsten.

Skrevet

Jeg har også en usikker hund, men han stoler såpass på meg at han gjemmer seg bak meg hvis han ikke takler situasjonen. Jeg passer på at han får så masse posistive opplevelser rundt andre folk som mulig, trenger ikke å hilse på folk bare leke litt rundt. Skal noen hilse så får de sette seg på huk med siden til å la Ero komme til dem hvis han ønsker. Mye handler om at jeg ikke setter Ero i de situasjonene Ero ikke takler eller at jeg styrer situasjonene slik at Ero takler de. Skal man være rundt Ero så får man godta grensene jeg har satt for han. Jeg passer også på å være rolig og helt vanlig når vi hilser på folk. Tar de gjerne i hånden eller gir et klapp på skulderen, slik at Ero ser at jeg ikke synes personene er farlig.

Du får ha lykke til, det krever en god del jobbing og en stor posjon tolmodighet.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvor gammel er denne hunden da?

For det første - få ALLE til å overse henne, en masse fjasing og dilling med folk i odde posisjoner og usikker fremtoning er IKKE det hunden trenger. Det gjør det bare værre.

Adferden hun viser er relativt typisk for gjeterhundraser i puberteten, og dess mer folk styrer og støller dess værre blir de - det aller beste og mest lønnsomme er å overse hunden, ikke ta kontakt, ikke snakke til henne, ikke bøye seg forover og rekke frem henda - la bikkja være i fred. Og klarer ikke folk å høre på deg når du sier "gi ****" så fjerner du rett og slett hunden fra settingen.

Du har en hund som er usikker på mennesker, det siste hun trenger er å møte folk som oppfører seg merkelig, og henda forover. lett foroverbøyd og smygende gange mot hunden er UNORMALT, og en redd hund leser da "guri, jeg visste det, jeg visste det - det ER farlig her for folka oppfører seg også rart"

Det kan virke på meg som dette med å forsøke å påtvinge sin oppmerksomhet (altså at du har latt folk forsøke å tyne seg innpå) har forsterket redselen hennes slik at hun nå ser alle folk som potensielle fiender og dermed forsøker å skremme dem til å holde avstand.

Om du i tillegg når hun bjeffer og herjer - kjefter og smeller og røsker i båndet - ja, så blir det enda værre for da mister hun også tilliten til at du kan redde henne og dere er inne i en ond sirkel.

Mitt råd er altså å be folk overse henne, dvs. ikke forsøke å ta kontakt på noen som helst måte. Sørg for at panneluggen hennes alltid er vekk fra øynene sånn at hun ser godt - ta en tur til veterinæren og sjekk analkjertlene (siden det lukta sånn) - smerter kan også forårsake odd adferd - og jeg vet av hunder som har vært ****** agressive og en vet. sjekk har påvist analkjertelbetennelse, en antibiotikakur har gjort hunden snill som ett lam senere.......

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...