Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnet på hunden din


Ingvild

Recommended Posts

Min hund heter Pitofina fordi at når jeg kjøpte henne (8 mnd gammel) så het hun "missy"...Jeg likte ikke så godt det navnet.

Jeg var innom Eyla og Amy men så var det ei spansk venninne av mamma som fåreslo "pitofina" jeg likte det godt og da ble det det.

Pitofina er litt langt til daglig så da blir det Pito til daglig.

Alle tror det er en hann når jeg sier navnet :D Skjønner det godt da...

hehe

Pitofina betyr "smurfine" på spansk. Egentlig så skal det skrives "Pitufina" Siden spanjolene uttaler "u" til "o" men jeg var redd for at folk ville kalle henne "Pitufina" da siden de hadde lest det...Og det er ikke så fint hehe :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi diskuterte lenge navn. Først tenkte vi at vi skulle ha en tispe, men... ble jo ikke sånn da.

Arjen heter det han gjør fordi vi begge liker musikeren Arjen A Lucassen. Dessuten klinget navnet bra til ham. Mange tror han er ei jente når vi roper på ham da :roll: Men høres litt ut som Arwen, så skjønner det litt.

Altså, det er ikke etter den nederlandske fotballspilleren som mange tror. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet litt når vi skulle finne et navn på G... Fant et, men var ikke helt fornøyd med det. Galena var navnet. Men, en dag så ringte en venninne av meg og var helt i hundre! Hun hadde sovet middag og drømt om Sissel Kyrkjebø.... Hun sier på "ekte bergensk" gosja meg... Så da vart det Gosh Amei. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kunne kalle Mona hva vi ville, men oppdretter ville helst at det var norskt! Fikk ingen bokstav. Men vi fikk vite at alle valpene i kullet skulle ha blomstnavn, av alle ting.. Så min hund Mona heter egentlig Rosen Ramona av Grunningen. JADDA!!

Jeg tenkte først å kalle henne Enya, men ombestemte meg, så tenkte jeg på Jiba (som også betyr måne), eller Ceres. Men da vi besøkte oppdretter da valpene var 6 uker, så hadde de allerede begynt å bruke navnene til hundene (må bare nevne av den ene broren til Mona heter Krokusen Kjartan :D ) og da tenkte vi det var lettest for "Ramona" om vi bare kalte henne Mona, dro det ut av Ramona. Så nå har hun det jeg mener er et ganske orginalt navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlemor heter Rexie (ja, er tispe) Vi sleit lenge med å finne navn til henne, jeg hadde lyst til å kalle henne Akela, men syns ikke det passer til en schnauzer. Hun heter zantanas ecstasy in motion, og var kaldt exi hos oppdretter -så da ble det bare Rexie.

Rikke het Rikke hos oppdretter, fikk henne på for da hun var litt over året. Hun har en super innkalling på det navnet, så fant ut det var greit å beholde det, selv om det var litt for likt Rexie.

Aro het det da jeg fikk han, han ante ikke hvem eller hva denne "aro" folk prata til var for noe, så jeg kunne fint byttet navn. Men jeg likte navnet og siden jeg tenkte på han som Aro før jeg henta han, så ble det bare det. Nå vet han hvem aro er :x

Hilsen Raksha som er hjemme hos gamlemor og dermed har tre bikkjer sovende rundt beina :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Solo da hun var 3.5 år gammel, så hun hadde navnet sitt da hun kom til oss og vi så ingen grunn til å bytte det da. Moren hennes heter Pepsi og da valgte de og kalle henne solo... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico fikk navnet sitt etter mange ukers fundering og studering... Vet ikke hvorfor det ble det, men det ble nå bare sånn, og er dodt fornøyd med det. Det uttales forøvrig Siko og ikke Chikko som mange har fått for seg at det gjør... :D

Oscar hadde jeg ikke funnet navn på enda når jeg dro for å hente han. Snakket med opdretter en halvtime før jeg var der og hun ville at jeg skulle prøve å tenke og finne på et på veien dit. Så ble det Oscar og angrer ikke på det. Han er definitivt en Oscar. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussi var mormoren min sin hund før vi fikk henne. Når moren min var liten hadde familien hennes en dvergscnauzer sort (samme rase som Tussi jeg har), den het også Tussi. (altså heter egentlog tussi, tussi 2) Den Tussien som moren min hadde når hun var liten ble opkalt etter Haugtussa fordi mormoren min syntes det passet til henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...hunden min er jo spanjol, så jeg måtte jo gjøre ham litt norsk.. :wink: og siden jeg har studert norrøn mytologi ble han nesten som en selvfølge oppkalt etter den sterkeste, staeste og klokeste (i de fleste tilfeller... :wink: ) guden jeg vet om -ODIN..! :D

Og så er det jo at man vokser etter det navnet man har...så jeg ville ha et sterkt navn til min kjære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...