Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnet på hunden din


Ingvild

Recommended Posts

Min hund heter Pitofina fordi at når jeg kjøpte henne (8 mnd gammel) så het hun "missy"...Jeg likte ikke så godt det navnet.

Jeg var innom Eyla og Amy men så var det ei spansk venninne av mamma som fåreslo "pitofina" jeg likte det godt og da ble det det.

Pitofina er litt langt til daglig så da blir det Pito til daglig.

Alle tror det er en hann når jeg sier navnet :D Skjønner det godt da...

hehe

Pitofina betyr "smurfine" på spansk. Egentlig så skal det skrives "Pitufina" Siden spanjolene uttaler "u" til "o" men jeg var redd for at folk ville kalle henne "Pitufina" da siden de hadde lest det...Og det er ikke så fint hehe :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi diskuterte lenge navn. Først tenkte vi at vi skulle ha en tispe, men... ble jo ikke sånn da.

Arjen heter det han gjør fordi vi begge liker musikeren Arjen A Lucassen. Dessuten klinget navnet bra til ham. Mange tror han er ei jente når vi roper på ham da :roll: Men høres litt ut som Arwen, så skjønner det litt.

Altså, det er ikke etter den nederlandske fotballspilleren som mange tror. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet litt når vi skulle finne et navn på G... Fant et, men var ikke helt fornøyd med det. Galena var navnet. Men, en dag så ringte en venninne av meg og var helt i hundre! Hun hadde sovet middag og drømt om Sissel Kyrkjebø.... Hun sier på "ekte bergensk" gosja meg... Så da vart det Gosh Amei. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kunne kalle Mona hva vi ville, men oppdretter ville helst at det var norskt! Fikk ingen bokstav. Men vi fikk vite at alle valpene i kullet skulle ha blomstnavn, av alle ting.. Så min hund Mona heter egentlig Rosen Ramona av Grunningen. JADDA!!

Jeg tenkte først å kalle henne Enya, men ombestemte meg, så tenkte jeg på Jiba (som også betyr måne), eller Ceres. Men da vi besøkte oppdretter da valpene var 6 uker, så hadde de allerede begynt å bruke navnene til hundene (må bare nevne av den ene broren til Mona heter Krokusen Kjartan :D ) og da tenkte vi det var lettest for "Ramona" om vi bare kalte henne Mona, dro det ut av Ramona. Så nå har hun det jeg mener er et ganske orginalt navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlemor heter Rexie (ja, er tispe) Vi sleit lenge med å finne navn til henne, jeg hadde lyst til å kalle henne Akela, men syns ikke det passer til en schnauzer. Hun heter zantanas ecstasy in motion, og var kaldt exi hos oppdretter -så da ble det bare Rexie.

Rikke het Rikke hos oppdretter, fikk henne på for da hun var litt over året. Hun har en super innkalling på det navnet, så fant ut det var greit å beholde det, selv om det var litt for likt Rexie.

Aro het det da jeg fikk han, han ante ikke hvem eller hva denne "aro" folk prata til var for noe, så jeg kunne fint byttet navn. Men jeg likte navnet og siden jeg tenkte på han som Aro før jeg henta han, så ble det bare det. Nå vet han hvem aro er :x

Hilsen Raksha som er hjemme hos gamlemor og dermed har tre bikkjer sovende rundt beina :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Solo da hun var 3.5 år gammel, så hun hadde navnet sitt da hun kom til oss og vi så ingen grunn til å bytte det da. Moren hennes heter Pepsi og da valgte de og kalle henne solo... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico fikk navnet sitt etter mange ukers fundering og studering... Vet ikke hvorfor det ble det, men det ble nå bare sånn, og er dodt fornøyd med det. Det uttales forøvrig Siko og ikke Chikko som mange har fått for seg at det gjør... :D

Oscar hadde jeg ikke funnet navn på enda når jeg dro for å hente han. Snakket med opdretter en halvtime før jeg var der og hun ville at jeg skulle prøve å tenke og finne på et på veien dit. Så ble det Oscar og angrer ikke på det. Han er definitivt en Oscar. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussi var mormoren min sin hund før vi fikk henne. Når moren min var liten hadde familien hennes en dvergscnauzer sort (samme rase som Tussi jeg har), den het også Tussi. (altså heter egentlog tussi, tussi 2) Den Tussien som moren min hadde når hun var liten ble opkalt etter Haugtussa fordi mormoren min syntes det passet til henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...hunden min er jo spanjol, så jeg måtte jo gjøre ham litt norsk.. :wink: og siden jeg har studert norrøn mytologi ble han nesten som en selvfølge oppkalt etter den sterkeste, staeste og klokeste (i de fleste tilfeller... :wink: ) guden jeg vet om -ODIN..! :D

Og så er det jo at man vokser etter det navnet man har...så jeg ville ha et sterkt navn til min kjære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...