Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi


SD

Recommended Posts

Er det mange her som allergi? I såfall allergi mot hva, i hvor store mengder (les: hvor kraftig) og hva gjøre dere for å holde allergien i sjakk?

Jeg plages noe enormt nå. Har gress -og bjørkepollen, sitter gjemt i kjelleren med allergimedisin og øye -og nesedråper. Enda det er over 20 grader og sol ute, så sitter jeg inne å gjemmer meg for det teite pollen greiene i lufta - ikke hjelper det noe særlig heller!

Selv fikk det først for 2 år siden og det blir bare verre og verre for hver sommer! Det klør jo i hele det fordømte trynet - spesielt i svelget og ganen (der det er umulig å klø seg), øynene, nesa og øret (ja, faktisk)! Unner ingen dette altså :D

Redigert: Så først nå at det har vært emner om det her inne, men for all del bare svar på mitt innlegg og :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen allergier av den typen. Vet ikke om andre allergier jeg har enn for krem med sterk parfymering. Er sjeleglad for at jeg slipper unna alt såne gitt. Søsteren min sunufser seg gjennom sommeren, da hun har gressallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med bjørk og burot allergi, jeg da. Oppdaget da vi fikk Solo (tollermamman) i fjor at det er pollenfritt oppe i åsene i Østmarka. Det er nesten som å være på fjellet med lyng og svaberg (eller hva det heter i skogen) og lyng. Herlig! :(

reiser til syden på sensommeren for å slippe unna værste buroten. Bare derfor, særlig :D !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mange her som allergi? I såfall allergi mot hva, i hvor store mengder (les: hvor kraftig) og hva gjøre dere for å holde allergien i sjakk?

Jeg plages noe enormt nå. Har gress -og bjørkepollen, sitter gjemt i kjelleren med allergimedisin og øye -og nesedråper. Enda det er over 20 grader og sol ute, så sitter jeg inne å gjemmer meg for det teite pollen greiene i lufta - ikke hjelper det noe særlig heller!

Selv fikk det først for 2 år siden og det blir bare verre og verre for hver sommer! Det klør jo i hele det fordømte trynet - spesielt i svelget og ganen (der det er umulig å klø seg), øynene, nesa og øret (ja, faktisk)! Unner ingen dette altså :D

Redigert: Så først nå at det har vært emner om det her inne, men for all del bare svar på mitt innlegg og :(

Altså, beklager sliter ikke med noen sånne ting (bank i bordet *bank, bank, bank*), men du har ikke vurdert å forsøke homeopati eller lignende for allergien? Kjipt å måtte gjemme seg vekk hele den fine årstiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en mengde allergier jeg også. Gress og bjørk er værst! Klør i øyne og gane og tett i nesen og øynene renner og jeg nyser som en gal. Skal prøve allergivaksinasjon til høsten, og krysser fingrene for at det skal hjelpe!!

Av andre treslag er det or, hassel, eik og selje jeg ikke tåler.... Er også allergisk mot alle slag nøtter, og katt! Men er heldigvis ikke allergisk mot hund!! (bank i bordet!) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tåler ikke jordbær jeg.... sommermat nummer 1, men silje må sitte å se på :D

Og for å ødelegge julen, så tåler jeg ikke sitrusfrukter... så noen appelsiner og mandariner blir det ikke på meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med gress- og pollenallergi. Om sommeren går jeg med røde øyne og rennende nese konstant. De siste årene har jeg blitt bedre, da jeg har brukt akupunktur mot allergien, det anbefaler jeg på det sterkeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke homeopati og akupunktur dyrt da? Selvfølgelig verdt det hvis det funker, men i den her perioden av livet mitt eier jeg ikke nåla i veggen, må vel gå rundt å slite med det her til jeg har fått opparbeidet en karriere med lønn så jeg har råd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler også homeopati på det sterkeste, har ikke forsøkt akupunktur, men jeg vet mange har god effekt av det også (jeg liker ikke nåler.. :D )

Jeg har hatt knall god effekt av homeopati og det er absolutt verdt det, om du tenker på utgifter ifht medisiner, kleenex og alle de opplevelsene (som sommeren!) du går glipp av. For min egen del hadde jeg vært hundeløs og bitter om det ikke hadde vært for homeopaten min. :(

Det viktigste er å finne en som kan sine ting, det er stor forskjell på naturmedisin og ekte homeopati.

Edit: Jeg var allergisk mot grass, hund, kanin, katt, nitrøse gasser, parfyme, røyk, og er nå kvitt nesten all allergi bortsett fra allergi mot røyk og annen luftforurensing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far slet med allergier av diverse typer i sterk grad, fant ut han kom til å spise noen hundre tusen allergipiller resten av livet om han ikke gjorde noe og dro til homeopat. Det eneste man trenger der er en legeerklæring på hvilke allergier man har. Han fikk en pille, må holde seg unna koffein og menthol og er helt kvitt alt som heter allergi i etterkant.

Ikke tror jeg det er særlig dyrt heller, og om man ser hva man kan få igjen for det er det i hvert fall verdt hver krone. Og som homeopaten sa: ikke trenger man ha tro på sånt heller, det funker likevel bare man gjør som man skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke homeopati og akupunktur dyrt da? Selvfølgelig verdt det hvis det funker, men i den her perioden av livet mitt eier jeg ikke nåla i veggen, må vel gå rundt å slite med det her til jeg har fått opparbeidet en karriere med lønn så jeg har råd :D

For å si det sånn.. Jeg var allergisk mot ALT omtrent, da jeg var spebarn. Jeg hadde eksem over hele kroppen, og legene mente at jeg var svært uheldig. De trodde alle at jeg kom til å ha store plager med allergi og slikt hele livet. Helt til jeg var 5-6 år gikk jeg hos homeopat, og ble gradvis bedre. Og vettu, i dag har jeg verken eksem eller allergi. Pappa var født med de samme plagene som meg, men har de fortsatt, og plages veldig. Han ble proppet med kortison osv osv. Sterke, vanlige legemidler. Mine foreldre og legene var/er sikre på at homeopati var min redning. :( Verdt et forsøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel høre med mutter'n ang homeopat - hun kommer garantert til å si: "først prøver vi noen sterkere piller og mer øyedråper" :D Hehe.. Hun og pappa tror ikke jeg plages så mye som jeg sier jeg gjør og at jeg ikke er flink nok til å gjøre noe med det - ellers er de gode foreldre :(

Men med tanke på økonomi igjen, er som sagt verdt det hvis homeopati funker. Men alt det med penger forklarte jeg i et annet innlegg. Det jeg ikke sa sa var at nå får jeg (pga mamma) gratis allergitabletter og øyedråper så der har ikke pengene noe å si.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot bjørk, gress og burot. Burot verst, men i vår reagerte jeg og veeeeldig på bjørk (sinnsykt mye på østlandet). Ellers er jeg super allergisk mot sånne svibler (??) man har i jula, og kan faktisk ikke være i samme rom som de.

Pollen llergien holder jeg stort sett i sjakk ved hjelp av allergitabletter (og nese- og øyedråper). Fikk først noen tabletter som ikke funket og jeg ble usedvanlig trøtt av, men etter å ha fått nye føler jeg meg bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har både allergi og astma... jeg er allergisk mot alle slags type støv, spesielt støv som igger i dyr! jeg kan bli tett i brystet når jeg er i stallen, men da tar jeg bare en spray så går det over(blir faktisk ganske hyper av en!) jeg har egentlig vert ganske heldig... det har bare slått skikkelig ut en gang! men da var det ille!

jeg begynte å jobbe som avløyser i et fjos. jeg begynte å klø.. huden tørka ut og så ut som fiske skall. øynene mine hovna så mye at jeg hadde problemer med å se! men jeg skulle ikke gi meg! jeg ville jobbe!

en dag når jeg kom på jobb, sa de at de skulle finne en ny avløyser.. de ville ikke at jeg skulle se slik ut! jeg hadde jo tydeligvis STORE problemer! jeg husker enda hvordan det føltes å klø meg selv i øynene... hele ansiktet var fullt av prikker! jeg hadde prøvd å bruke hansker, så jeg kunne ta av meg hvis jeg skulle klø meg. maske å puste i, øyendråper osv... men ingenting funka.. jeg trur ikke jeg jobba mer enn to veker! jeg skulle jo jobbe minst 4 uker! åh! det var vanvittig irriterende!

jeg har faktisk noen bilder jeg kan prøve å legge ut... men tvilsomt at jeg får det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt om dere ser bildet engang!

men her er jeg ca 15 år... på dette bildet er øyet mitt.. hevelsen har gått med, men huden er helt forferdelig. jeg såg faktisk ut som en gammel dame.

---

ikke så vellykka nei.. jeg kan ikke legge ut bilder jeg...

*dobbeltinnlegg. Mod. Yakine*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg er allergisk mot hund, katt og kanin hvertfall. Men heldigvis ikke altfor mye. Reagerer mest på kanin. Men jeg er heldig og reagerer ikke så mye at hverdagen ikke funker. Men med årene har det heldigvis blitt bedre. Det er veldig ubehagelig til tider, men glemmer jeg det er det ikke så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris for homeøpati varierer jo fra sted til sted. Men det er vanlig med en relativ "dyr" første konsultasjonspris. Her i Bergen har jeg vel opplevd at den er sånn ca. mellom 500-600 kr. Neste konsultasjon (og de neste) pleier å ligge på halveprisen. Medisinen (som regel en hvit pille) koster nærmest ingenting (under 100 kr.), men dette kan seff variere mye fra hva man skal bruke.

Videre, når det gjelder homeøpati, så er her veldig viktig å tenke på at det er kommunikasjon mellom "lege" og pasient som er av avgjørende betydning. Altså, det du kan formidle til "legen" om dine "besvær". Hvis man ikke får fortalt det som er viktig, så er det ikke sikkert at medisinen fungerer. Dessuten, det er seff ikke alle som er like fornøyde (akkurat som med allmennpraktiserende vel å merke). Men uansett, verdt et forsøk. MEN, ikke henvend deg til en du ikke aner noe om. Det er veldig viktig å forhøre seg i området med andre, for å se om noen kan anbefale deg noen..

Når det gjelder akkupunktur, så har jeg aldri forsøkt det (har sååå lyst), en vakker dag gjør jeg det, men altså ikke enda. Dette skal ikke gjøre vondt! Men samtidig, så har jeg hørt at det kan merkes hvis nålen treffer rett i et senter som har mye "vondt" i seg.. dette var kanskje ikke så betryggende, men verdt et forsøk!

Lykke til, det er kjipt å måtte ha det slik som du har det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er heldigvis ikke allergisk mot pollen eller pelsdyr, men muligens fugler.

Er allergisk mot narkose, det er litt dumt, men det er ikke en allergi jeg plages av i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...