Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


Miko

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat sett på et programm på svensk tv 4.

Fytti så irritert jeg ble :P

Det var en rottweiler tispe på 92 kg, eieren ga den 7 kg kjøtt + oksehjerter i uken, å brydde seg ikke noe om hva folk sa.

Hun mente at det ikke var noe galt i å gi hunden "kjærlighet".

Det var en annen rottweiler hann som veide 68-69 kg, å måtte opperere beinet pga tyngden fra kroppen sleit på beina.

En cavalier king charles spaniel hann, veide 18 kg, å eieren fòret den med kake, kjeks osv.

Sa at hvis hun ikke ga det ble den "vanskelig".

Noen andre som så dette programmet?

Hva syns dere om at eiere overfòrer hundene sine?

Jeg kaller det hvertfall dyremisshandlig når hunden har problemer med å gå,

klarer ikke ligge ordentlig osv.

Syns det er like ille som å ikke gi hunden mat!

Skrevet

Helt enig med deg. Å overfóre hundene er dyremishandling. De får skjelett skader og hjerteproblem og andre sykdommer p.g.a. det slik som vi gjør.

Misforstått kjærlighet har nok sendt mange hunder til de evige jaktmarker lenge før tiden.

Selv har jeg aldri hatt overvektige hunder. Det drøyeste er den ene papillontispen som kan blir opptil 200 gr. for mye i perioder av året hvor det blir litt mindre tur, men det har hendt kanskje to ganger og da regulerte jeg fóret ganske fort.

Skrevet

Helt enig med deg. Å overfóre hundene er dyremishandling. De får skjelett skader og hjerteproblem og andre sykdommer p.g.a. det slik som vi gjør.Misforstått kjærlighet har nok sendt mange hunder til de evige jaktmarker lenge før tiden.

Selv har jeg aldri hatt overvektige hunder. Det drøyeste er den ene papillontispen som kan blir opptil 200 gr. for mye i perioder av året hvor det blir litt mindre tur, men det har hendt kanskje to ganger og da regulerte jeg fóret ganske fort.

Ja, den cavalier king charles spaniel'en hadde hjerte problemer :P

Skrevet

Rottweilertispe på 92 kilo? Jøss, det må jo være ca dobbelt så mye som hun skulle veid, minst!

Tinka har ikke for lite på kroppen akkurat nå, men ribbeina hennes er forma som en tønne så det er egentlig ikke så veldig mye hun kan ta av.

Skrevet

Noen jeg traff i Wales engang hadde en gul labrador som var så feit at den ikke kunne gå. Akte seg rundt inne på kjøkkenet hvor den bodde for det meste av tiden. I tillegg var han blind. Syntes så synd på den hunden :P

Spurte den felles bekjente hvorfor de ikke avlivet hunden. Den hadde jo ikke noe særlig til liv. Fikk til svar at sønnen på 4 ville ta det så hardt...................

Skrevet

Noen jeg traff i Wales engang hadde en gul labrador som var så feit at den ikke kunne gå. Akte seg rundt inne på kjøkkenet hvor den bodde for det meste av tiden. I tillegg var han blind. Syntes så synd på den hunden :P

Spurte den felles bekjente hvorfor de ikke avlivet hunden. Den hadde jo ikke noe særlig til liv. Fikk til svar at sønnen på 4 ville ta det så hardt...................

Å herlighet, det er misforstått "kjærlighet" det! Usigelig trist, men det er vel ofte slike grunner som forårsaker at hunder/dyr blir holdt i live lengre enn det som er bra for dem selv. Jeg har grått mine modige tårer når jeg har måttet avlive dyr tidligere, men et sted går grensen og den grensen går ikke for meg men for "mine". Når dyrene ikke har det bra lengre, så kan man ikke holde liv i dem lengre..

Min mening iaf..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...