Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd store hunder


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg tror Chica er redd store hunder, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal handle når hun kommer i en situasjon med store hunder som hun ikke liker.. Så jeg håper at noen her kan gi meg noen råd :o

Okay, situasjonen er slik:

Vi er på et sted hvor hunder kan gå løst.. Det kommer alle slags hunder dit, og Chica klarer greit å komme overens med de som er mindre enn henne til de mellomstore hundene.. Men kommer det en større hund for å hilse, legger hun halen mellom beina, rygger, løper unna, piper, hyler, bjeffer skikkelig og knurrer litt for å si ifra at det er noe hun ikke liker(men hun er aldri agressiv)! Og jeg lurer rett og slett på hva jeg bør gjøre i en situasjon som det? Skal jeg ta henne bort fra situasjonen? Skal jeg late som ingenting for å vise at det ikke er farlig?

Chica har desverre ikke fått sosialisert seg med så mange store hunder, så det er vel en av hovedgrunnene til at hun er redd de store hundene.. Så, ja, klart sosialisering hjelper, men jeg klarer bare ikke helt å se at det gir en fremgang når hun blir helt fra seg på den måten! Hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne?

Jeg må også nevne at hun ikke er den mest sosiale blant hunder, og at hun etterhvert heller vil sette seg hos oss menneskene, og følge med på de andre hundene på avstand. Det er jo greit det, det er vel slik hun er, men jeg vil gjerne at hun skal kunne få være med å hilse på og leke med de andre hundene uten å gå rundt og føle seg redd for de store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ikke noen med en større hund som har jobbet litt med hilsetrening, og som kan guide deg litt gjennom dette da? For det er litt vanskelig å forklare bare skriftlig, synes jeg...

Det handler om å gjøre henne trygg på større hunder, da er det greit å kunne styre det, og lære henne hvordan hun kan "bli hilst på" uten at hun gjør utfall - at hun ikke blir så redd at hun gjør utfall. Hun "sier" antagelig til de større hundene at de skal "gå vekk, jeg er redd", siden du sier hun ikke virker aggressiv.

Siden du nå HAR en redd hund, så er det viktig å gjøre henne trygg på deg og dine vurderinger. Og at DU tar ansvaret, altså styrer hilsingen - og "garanterer" henne at dette går bra. Det krever at hun ikke blir verre hvis du har henne inntil deg, det er en egen greie å trene på - at det ikke er "lov" å jage bort noen når mor er der, for da er det mor som bestemmer og tar initiativ.

Jeg har noen ganger, hvis jeg VET det er greie hunder som kommer, satt meg ned, hatt den redde hunden ved meg, mellom beina - og så stoppet den store hunden vennlig, klappet litt på den, fått den til å fokusere på meg og ikke stirre og stupe over den redde hunden, kanskje gi en godbit til den store hunden OG til den lille (kommer an på hundene da, derfor jeg sier det er viktig å vite litt først) - og så vise at DU synes dette er en hyggelig hund, og at dette kommer til å gå bra.

Det BESTE er å få hjelp til slik hilsetrening, av noen som har drevet med det før... siden det er endel nyanser! Men uansett... å skyve en redd hund bort og si "dette må du ordne selv"... det er det lenge siden jeg sluttet å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer :P Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg også - at du tar det med én hund av gangen. Vitsen er ikke at hun skal lære at "den og den hunden er snill", da blir du jo aldri ferdig! - men at hun lærer at DU tar styringen over dette. At DU etablerer en fast adferd, som da hun forhåpentligvis skal lære å føle seg trygg på/med.

Det er imidlertid også viktig at du hele tiden tar hensyn til at dette ER skummelt for hunden din, og "følger med i timen" - så du ikke får noen tilbakeslag. Gå steder hvor det er litt oversiktlig, og følg med på om det kommer nye hunder - da pleier jeg, hvis jeg trener noen, at vi flytter oss litt unna, ikke står midt oppi klynga, så den engstelige hunden ikke er den som blir hilst på først (som gjerne er den som ivrigst blir "kastet seg over" av en hilsegal hund).

Er det mye ufred mellom to ANDRE hunder også, så er det å flytte seg... vitsen er at hunden din VET at du følger med og føler seg trygg på det, men også at du tar hensyn og ikke setter henne midt i skrekkscenariet hennes - men ordner litt i utkanten, og kanskje blir stående sammen med noen hunder hun kjenner fra før.

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig ;)

Håper du finner noen å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer ;) Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Det hadde vært kjempefint :P Hvor i Oslo hører du til da?

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig :P

Håper du finner noen å trene med.

Klart jeg må ta det alvorlig.. Hun er bare 1 år, og jeg vil ikke at hun skal være redd store hunder mesteparten av sitt liv, og det er derfor jeg har hatt lyst til å ta kontroll. Hun har desverre blitt løpt over et par ganger når noen store hunder har lekt rundt henne, og det er sikkert noe av grunnen til at hun er redd, samt sosialiseringen.

Forrige gang vi møtte en stor hund, så jeg så utrolig godt at hun ikke likte seg, hun rygget unna og gneldret noe forferdelig på den store.. Hun har alltid reagert på store hunder, men aldri så ille som denne gangen, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. I denne situasjonen, tok jeg henne rett og slett ut av situasjonen, gikk et stykke unna, lot henne roe seg ned, og så gikk vi tilbake. Det gikk faktisk litt bedre, men jeg vet ikke om det egentlig var en riktig måte å gjøre det på..(??) Poenget er jo at jeg vil at hun skal bli tryggere på store hunder, og da må jeg jo ha en riktig måte å gjøre det på.. Men nå har jeg da altså fått noen råd, og takker så mye for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder til på mortensrud ca. Dal/Brenna.

Å, det er jo ikke så langt unna ;) Jeg bor på Nordstrand.. Jeg kan jo eventuelt bare ta bussen til dere eller noe.. Er det langt fra Mortensrudsenteret til der du bor?

EDIT: Kanskje du har msn, det er lettere å prate om det der...!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...