Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd store hunder


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg tror Chica er redd store hunder, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal handle når hun kommer i en situasjon med store hunder som hun ikke liker.. Så jeg håper at noen her kan gi meg noen råd :o

Okay, situasjonen er slik:

Vi er på et sted hvor hunder kan gå løst.. Det kommer alle slags hunder dit, og Chica klarer greit å komme overens med de som er mindre enn henne til de mellomstore hundene.. Men kommer det en større hund for å hilse, legger hun halen mellom beina, rygger, løper unna, piper, hyler, bjeffer skikkelig og knurrer litt for å si ifra at det er noe hun ikke liker(men hun er aldri agressiv)! Og jeg lurer rett og slett på hva jeg bør gjøre i en situasjon som det? Skal jeg ta henne bort fra situasjonen? Skal jeg late som ingenting for å vise at det ikke er farlig?

Chica har desverre ikke fått sosialisert seg med så mange store hunder, så det er vel en av hovedgrunnene til at hun er redd de store hundene.. Så, ja, klart sosialisering hjelper, men jeg klarer bare ikke helt å se at det gir en fremgang når hun blir helt fra seg på den måten! Hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne?

Jeg må også nevne at hun ikke er den mest sosiale blant hunder, og at hun etterhvert heller vil sette seg hos oss menneskene, og følge med på de andre hundene på avstand. Det er jo greit det, det er vel slik hun er, men jeg vil gjerne at hun skal kunne få være med å hilse på og leke med de andre hundene uten å gå rundt og føle seg redd for de store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ikke noen med en større hund som har jobbet litt med hilsetrening, og som kan guide deg litt gjennom dette da? For det er litt vanskelig å forklare bare skriftlig, synes jeg...

Det handler om å gjøre henne trygg på større hunder, da er det greit å kunne styre det, og lære henne hvordan hun kan "bli hilst på" uten at hun gjør utfall - at hun ikke blir så redd at hun gjør utfall. Hun "sier" antagelig til de større hundene at de skal "gå vekk, jeg er redd", siden du sier hun ikke virker aggressiv.

Siden du nå HAR en redd hund, så er det viktig å gjøre henne trygg på deg og dine vurderinger. Og at DU tar ansvaret, altså styrer hilsingen - og "garanterer" henne at dette går bra. Det krever at hun ikke blir verre hvis du har henne inntil deg, det er en egen greie å trene på - at det ikke er "lov" å jage bort noen når mor er der, for da er det mor som bestemmer og tar initiativ.

Jeg har noen ganger, hvis jeg VET det er greie hunder som kommer, satt meg ned, hatt den redde hunden ved meg, mellom beina - og så stoppet den store hunden vennlig, klappet litt på den, fått den til å fokusere på meg og ikke stirre og stupe over den redde hunden, kanskje gi en godbit til den store hunden OG til den lille (kommer an på hundene da, derfor jeg sier det er viktig å vite litt først) - og så vise at DU synes dette er en hyggelig hund, og at dette kommer til å gå bra.

Det BESTE er å få hjelp til slik hilsetrening, av noen som har drevet med det før... siden det er endel nyanser! Men uansett... å skyve en redd hund bort og si "dette må du ordne selv"... det er det lenge siden jeg sluttet å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer :P Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg også - at du tar det med én hund av gangen. Vitsen er ikke at hun skal lære at "den og den hunden er snill", da blir du jo aldri ferdig! - men at hun lærer at DU tar styringen over dette. At DU etablerer en fast adferd, som da hun forhåpentligvis skal lære å føle seg trygg på/med.

Det er imidlertid også viktig at du hele tiden tar hensyn til at dette ER skummelt for hunden din, og "følger med i timen" - så du ikke får noen tilbakeslag. Gå steder hvor det er litt oversiktlig, og følg med på om det kommer nye hunder - da pleier jeg, hvis jeg trener noen, at vi flytter oss litt unna, ikke står midt oppi klynga, så den engstelige hunden ikke er den som blir hilst på først (som gjerne er den som ivrigst blir "kastet seg over" av en hilsegal hund).

Er det mye ufred mellom to ANDRE hunder også, så er det å flytte seg... vitsen er at hunden din VET at du følger med og føler seg trygg på det, men også at du tar hensyn og ikke setter henne midt i skrekkscenariet hennes - men ordner litt i utkanten, og kanskje blir stående sammen med noen hunder hun kjenner fra før.

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig ;)

Håper du finner noen å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer ;) Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Det hadde vært kjempefint :P Hvor i Oslo hører du til da?

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig :P

Håper du finner noen å trene med.

Klart jeg må ta det alvorlig.. Hun er bare 1 år, og jeg vil ikke at hun skal være redd store hunder mesteparten av sitt liv, og det er derfor jeg har hatt lyst til å ta kontroll. Hun har desverre blitt løpt over et par ganger når noen store hunder har lekt rundt henne, og det er sikkert noe av grunnen til at hun er redd, samt sosialiseringen.

Forrige gang vi møtte en stor hund, så jeg så utrolig godt at hun ikke likte seg, hun rygget unna og gneldret noe forferdelig på den store.. Hun har alltid reagert på store hunder, men aldri så ille som denne gangen, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. I denne situasjonen, tok jeg henne rett og slett ut av situasjonen, gikk et stykke unna, lot henne roe seg ned, og så gikk vi tilbake. Det gikk faktisk litt bedre, men jeg vet ikke om det egentlig var en riktig måte å gjøre det på..(??) Poenget er jo at jeg vil at hun skal bli tryggere på store hunder, og da må jeg jo ha en riktig måte å gjøre det på.. Men nå har jeg da altså fått noen råd, og takker så mye for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder til på mortensrud ca. Dal/Brenna.

Å, det er jo ikke så langt unna ;) Jeg bor på Nordstrand.. Jeg kan jo eventuelt bare ta bussen til dere eller noe.. Er det langt fra Mortensrudsenteret til der du bor?

EDIT: Kanskje du har msn, det er lettere å prate om det der...!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...