Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd store hunder


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg tror Chica er redd store hunder, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal handle når hun kommer i en situasjon med store hunder som hun ikke liker.. Så jeg håper at noen her kan gi meg noen råd :o

Okay, situasjonen er slik:

Vi er på et sted hvor hunder kan gå løst.. Det kommer alle slags hunder dit, og Chica klarer greit å komme overens med de som er mindre enn henne til de mellomstore hundene.. Men kommer det en større hund for å hilse, legger hun halen mellom beina, rygger, løper unna, piper, hyler, bjeffer skikkelig og knurrer litt for å si ifra at det er noe hun ikke liker(men hun er aldri agressiv)! Og jeg lurer rett og slett på hva jeg bør gjøre i en situasjon som det? Skal jeg ta henne bort fra situasjonen? Skal jeg late som ingenting for å vise at det ikke er farlig?

Chica har desverre ikke fått sosialisert seg med så mange store hunder, så det er vel en av hovedgrunnene til at hun er redd de store hundene.. Så, ja, klart sosialisering hjelper, men jeg klarer bare ikke helt å se at det gir en fremgang når hun blir helt fra seg på den måten! Hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne?

Jeg må også nevne at hun ikke er den mest sosiale blant hunder, og at hun etterhvert heller vil sette seg hos oss menneskene, og følge med på de andre hundene på avstand. Det er jo greit det, det er vel slik hun er, men jeg vil gjerne at hun skal kunne få være med å hilse på og leke med de andre hundene uten å gå rundt og føle seg redd for de store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ikke noen med en større hund som har jobbet litt med hilsetrening, og som kan guide deg litt gjennom dette da? For det er litt vanskelig å forklare bare skriftlig, synes jeg...

Det handler om å gjøre henne trygg på større hunder, da er det greit å kunne styre det, og lære henne hvordan hun kan "bli hilst på" uten at hun gjør utfall - at hun ikke blir så redd at hun gjør utfall. Hun "sier" antagelig til de større hundene at de skal "gå vekk, jeg er redd", siden du sier hun ikke virker aggressiv.

Siden du nå HAR en redd hund, så er det viktig å gjøre henne trygg på deg og dine vurderinger. Og at DU tar ansvaret, altså styrer hilsingen - og "garanterer" henne at dette går bra. Det krever at hun ikke blir verre hvis du har henne inntil deg, det er en egen greie å trene på - at det ikke er "lov" å jage bort noen når mor er der, for da er det mor som bestemmer og tar initiativ.

Jeg har noen ganger, hvis jeg VET det er greie hunder som kommer, satt meg ned, hatt den redde hunden ved meg, mellom beina - og så stoppet den store hunden vennlig, klappet litt på den, fått den til å fokusere på meg og ikke stirre og stupe over den redde hunden, kanskje gi en godbit til den store hunden OG til den lille (kommer an på hundene da, derfor jeg sier det er viktig å vite litt først) - og så vise at DU synes dette er en hyggelig hund, og at dette kommer til å gå bra.

Det BESTE er å få hjelp til slik hilsetrening, av noen som har drevet med det før... siden det er endel nyanser! Men uansett... å skyve en redd hund bort og si "dette må du ordne selv"... det er det lenge siden jeg sluttet å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer :P Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg også - at du tar det med én hund av gangen. Vitsen er ikke at hun skal lære at "den og den hunden er snill", da blir du jo aldri ferdig! - men at hun lærer at DU tar styringen over dette. At DU etablerer en fast adferd, som da hun forhåpentligvis skal lære å føle seg trygg på/med.

Det er imidlertid også viktig at du hele tiden tar hensyn til at dette ER skummelt for hunden din, og "følger med i timen" - så du ikke får noen tilbakeslag. Gå steder hvor det er litt oversiktlig, og følg med på om det kommer nye hunder - da pleier jeg, hvis jeg trener noen, at vi flytter oss litt unna, ikke står midt oppi klynga, så den engstelige hunden ikke er den som blir hilst på først (som gjerne er den som ivrigst blir "kastet seg over" av en hilsegal hund).

Er det mye ufred mellom to ANDRE hunder også, så er det å flytte seg... vitsen er at hunden din VET at du følger med og føler seg trygg på det, men også at du tar hensyn og ikke setter henne midt i skrekkscenariet hennes - men ordner litt i utkanten, og kanskje blir stående sammen med noen hunder hun kjenner fra før.

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig ;)

Håper du finner noen å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer ;) Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Det hadde vært kjempefint :P Hvor i Oslo hører du til da?

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig :P

Håper du finner noen å trene med.

Klart jeg må ta det alvorlig.. Hun er bare 1 år, og jeg vil ikke at hun skal være redd store hunder mesteparten av sitt liv, og det er derfor jeg har hatt lyst til å ta kontroll. Hun har desverre blitt løpt over et par ganger når noen store hunder har lekt rundt henne, og det er sikkert noe av grunnen til at hun er redd, samt sosialiseringen.

Forrige gang vi møtte en stor hund, så jeg så utrolig godt at hun ikke likte seg, hun rygget unna og gneldret noe forferdelig på den store.. Hun har alltid reagert på store hunder, men aldri så ille som denne gangen, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. I denne situasjonen, tok jeg henne rett og slett ut av situasjonen, gikk et stykke unna, lot henne roe seg ned, og så gikk vi tilbake. Det gikk faktisk litt bedre, men jeg vet ikke om det egentlig var en riktig måte å gjøre det på..(??) Poenget er jo at jeg vil at hun skal bli tryggere på store hunder, og da må jeg jo ha en riktig måte å gjøre det på.. Men nå har jeg da altså fått noen råd, og takker så mye for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder til på mortensrud ca. Dal/Brenna.

Å, det er jo ikke så langt unna ;) Jeg bor på Nordstrand.. Jeg kan jo eventuelt bare ta bussen til dere eller noe.. Er det langt fra Mortensrudsenteret til der du bor?

EDIT: Kanskje du har msn, det er lettere å prate om det der...!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...