Gå til innhold
Hundesonen.no

Strikk leker


Margrete

Recommended Posts

Er det noen av den yngre garde (kanskje også den eldre) som husker hoppestrikk leker?

Alt er fullstendig glemt inne i hodet og noen MÅ hjelpe meg, for min datter grein seg til hoppestrikk og jeg var så kjekk og sa at det skal du få og vi kan leke sammen. Nei går ikke det vettu, når mor har glemt alle lekene...

Utfordringen nå blir å forklare meg dem her på nett :o Lykke til og vinneren får en virituel suss av Zizco

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her er en. Strikken er i en trekant, og man begynner med seks hopp på ankelhøyde (seksern heter den). Altså seks hopp på hver side. Så fem, så fire osv. Så hever man til knehøyde og gjentar det der, så til hoftehøyde osv. Og de som ikke klarer det er ute. Hm. Ble det riktig, tro? Jeg tror det. Skal ringe min kjære småsøstre jeg.

EDIT: Husk at det ikke er lov til å være nær strikken, det er hele poenget husket jeg akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, man ha jo den (åssen skal det skrives mon tru :o ) ching skjong kinamann.

husker ikke helt åssen man holdr strikken, men må væe to holdere. Også skal man lage utfordringer. De to som holder lager en "utfordring" med armer og bein på strikken. Og personen som ikke holder skal krabbe igjjenom eller under, over, uten å være nær strikk eller holdere ;) vanskelig å forklare :o hihi

Men tror det er en spes måte man begynner me strikke på. men klarer dessverre ikke forklare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, man ha jo den (åssen skal det skrives mon tru ;) ) ching skjong kinamann.

husker ikke helt åssen man holdr strikken, men må væe to holdere. Også skal man lage utfordringer. De to som holder lager en "utfordring" med armer og bein på strikken. Og personen som ikke holder skal krabbe igjjenom eller under, over, uten å være nær strikk eller holdere ;) vanskelig å forklare :o hihi

Men tror det er en spes måte man begynner me strikke på. men klarer dessverre ikke forklare :P

etter det jeg husker så skal man bare holde strikken som en firkant først! og så, mens man sier: "ching chong kinamann, kinamann er død" ( eller no sånt.. :o ) så skal man lage en "vegg" av strikken, som personen(e) som ikke holder skal krype igjennom, uten å komme borti strikken! for da er man "dø"! ;)

ikke lett å forklare nei! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o

Dette var neimen ikke lett altså. Aya og Vipsen ligger ganske tett. ChingchongKinamann skjønte jeg overhodet ikke bæret av! Prøv igjen jenter ;)

Den sløyfa husker jeg faktisk *sprette*

Men jeg mener å erindre noen om at man skal hente strikken over, hoppe på strikken bak men ta med den første eh... (takk og lov for at jeg får suss av Z hver dag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt. Min tur: To står, evt stoler, hvis man ikke er så mange.

Denne heter "1 2 3".

Den som skal hoppe står ved siden av strikken og hopper tre små hopp, mens hun sier "1 2 3".

Så tar hun ett bein over den nærmeste strikken og hopper "1 2 3".

Så tar hun det siste beinet inn og står i midten og hopper: "1 2 3".

Så hopper hun og tar et bein på hver side utenfor strikken og snur seg i lufta, slik at strikken blir strammet rundt beina på en måte og hun lander med ansiktet andre veien.

Så skal hun hoppe opp og "slippe" strikken og lande i midten (med en strikk på hver side) og hoppe "1 2 3". Så tar hun et bein over den andre strikken og hopper "1 2 3".

Så hopper hun ut og hopper da "1 2 3" på den andre siden.

Neste omgang starter fra den siden hun går ut av forrige omgang. Man starter på ankel, legg, knær, lår, hofter osv.

Den som tråkker på strikken, har dumpa og må gå bakerst i køen igjen!

Man har da døtre! hi hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ChingchongKinamann skjønte jeg overhodet ikke bæret av! Prøv igjen jenter :P

Den kinamannen kan jeg vise deg når jeg kommer ned på tirsdag! :P Myyye enklere å vise enn å forklare den! :P

*Gleder meg til å få ekte suss av Z'n* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan en litt annen versjon av sløyfa. Den krever at 4 stk står, eller stoler o.l. Man drar strikken som et rektangel og plasserer to stk i hvert sitt hjørne på kortenden. Og så drar man strikken over mot andre siden, på midten "vrir" man den. Slik at når den er festet i de to andre som står i kortende nr. 2 er strikken formet som et timeglass.

Så hopper man fra den ene kortenen til den andre. Første gangen over kan man bruke 3 hopp i hver "rute" (som man har 4 av). Når man skal tilbake har man 2 hopp, og neste runde kun 1 hopp i hver rute. Så tar man opp på knærne.

Kinamann (jeg prøver):

Strikken holdes i et "timeglass" her også, av to personen som har ett hjørne i hver hånd. Så sier man "kjing kjong kinamann, kinamann er død" mens man tar armene inn og ut til hver side i takt med det man sier. Idet man sier "død" så spriker man ut med hendene, oppover og nedover og der det passer seg, og man kan også tråkke på strikken med det ene benet. Poenget er å lage et nett eller en hindring, som de(n) som ikke står skal komme seg gjennom, over eller under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan en litt annen versjon av sløyfa. Den krever at 4 stk står, eller stoler o.l. Man drar strikken som et rektangel og plasserer to stk i hvert sitt hjørne på kortenden. Og så drar man strikken over mot andre siden, på midten "vrir" man den. Slik at når den er festet i de to andre som står i kortende nr. 2 er strikken formet som et timeglass.

Så hopper man fra den ene kortenen til den andre. Første gangen over kan man bruke 3 hopp i hver "rute" (som man har 4 av). Når man skal tilbake har man 2 hopp, og neste runde kun 1 hopp i hver rute. Så tar man opp på knærne.

Kinamann (jeg prøver):

Strikken holdes i et "timeglass" her også, av to personen som har ett hjørne i hver hånd. Så sier man "kjing kjong kinamann, kinamann er død" mens man tar armene inn og ut til hver side i takt med det man sier. Idet man sier "død" så spriker man ut med hendene, oppover og nedover og der det passer seg, og man kan også tråkke på strikken med det ene benet. Poenget er å lage et nett eller en hindring, som de(n) som ikke står skal komme seg gjennom, over eller under.

Og nå ble det enda mer spennende å vente på Marianne... For jeg skjønner poenget, men ikke hvordan, det blir stadig mer forvirrende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kinamannen var jo slikt at man er 2 stk som holder strikken så går de berserk med srtikken og lager den høy/lav store/små hull så er selve utfordringen for de som står igjen å komme seg gjennom dette tullet de har surret i sammen uten å være i strikken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...