Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand Danois- farlig?


Oscargutten

Recommended Posts

vet ik om jeg skrev rasen rett? Men: situasjon 1: på utstilling, en GD som tilsynelatende vandrer rolig ved siden av eier, gjør plutselig et utfall mot en møtende miniatyrhund, regelrett tar den i munnen å rister for å kaste den bort(minihunden gikk det bra med fysisk, psykisk vet jeg ikke..). GD'en var skikkelig brysk.

situasjon 2: vi var på utstillings trening og det står en bil parkert i nærheten. Det kommer en eier med en annen GD gående, de skal til bilen for å kjøre(har vært å luftet) men GD'en går nesten av skaftet, skikkelig illsint og skal "ta" de andre hundene. Vi eiere av de andre hundene prøvde å holde oss og hundene rolig mens eier virkelig SLET for å få GD'en sin inn i bilen.

Det jeg lurer på er om denne rasen har blitt mer aggressiv enn før, for jeg mener da å huske at de GD jeg har vært i kontakt med for år tilbake var rolige og sosiale... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg, for jeg har ikke spesielt god kjennskap til rasen.. Men det er jo en rase som er litt mer "vrang" enn de mest rolige, store hundene. Ikke alltid lett å ha med å gjøre. Men alt er jo relativt, hvilke raser har kun perfekte individer liksom :lol:

Eller du kan ha vært uheldig å dumpet borti noen verstingeksemplarer, det er utrolig hva feil eier kan gjøre med en hund.

For øvrig, hunder som gjør som du beskrev på utstilling har ingenting å gjøre på utstilling etter min mening, hvertfall ikke uten full kontroll..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell ut i fra hva jeg har forstått så sliter de endel med gemyttet på rasen, spesielt tispene har en tendens til å bli litt brysk når de blir eldre.

Men om det er rett vet jeg ikke, men det er mine erfaringer som jeg har hatt med folk jeg kjenner som har hatt rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som med den som alle andre raser. Får den ikke riktig oppdragelse blir den ikke stabil.

det er nok mye i det ja, og så er den jo i tillegg enorm! ikke lett å hanskes med hvis den ikke fikk oppdragelse den lille tiden den var liten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært kjempesnille og rolige.

Samme her. Jeg møtte mine i Frankrike, men vet ikke om det har noe å si. Bodde på en gård der nede en stund, og da var det terrieren i huset vårt som terroriserte den mange ganger større GD-en til naboen. GD-en var en stor, godhjertet "dufus". De 2-3 andre GD-ene jeg har vært så heldig å møte, har vært ganske lik i gemyttet: dumsnille. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har nok myye med eigeren av hunden å gjør. Av hver en rase, kan du dulte borti noen eksemplarer av det der...

Theo kan gjør det samme, men bare mot to schæfer hanner som har tatt han skikkelig... Ellers er han snill som et lam, og veldig lite dominant. Men det er vel lettere å legge merke til enn illsint GD i en sånn folkemengde enn en puddel.

På en utstilling, bet jeg meg merke på en ridgeback, som eigeren måtte gå ut med, for han brautet seg opp mot alle. En annen var det faktisk en lundehund som hang i nakken på en elghund :o

Men det var der jeg forelsket meg i GD, så rolig å avbalansert den var, enn de andre hundene jeg skikket på..

Det er vel veldig idividuellt i grunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...