Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand Danois- farlig?


Oscargutten

Recommended Posts

vet ik om jeg skrev rasen rett? Men: situasjon 1: på utstilling, en GD som tilsynelatende vandrer rolig ved siden av eier, gjør plutselig et utfall mot en møtende miniatyrhund, regelrett tar den i munnen å rister for å kaste den bort(minihunden gikk det bra med fysisk, psykisk vet jeg ikke..). GD'en var skikkelig brysk.

situasjon 2: vi var på utstillings trening og det står en bil parkert i nærheten. Det kommer en eier med en annen GD gående, de skal til bilen for å kjøre(har vært å luftet) men GD'en går nesten av skaftet, skikkelig illsint og skal "ta" de andre hundene. Vi eiere av de andre hundene prøvde å holde oss og hundene rolig mens eier virkelig SLET for å få GD'en sin inn i bilen.

Det jeg lurer på er om denne rasen har blitt mer aggressiv enn før, for jeg mener da å huske at de GD jeg har vært i kontakt med for år tilbake var rolige og sosiale... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg, for jeg har ikke spesielt god kjennskap til rasen.. Men det er jo en rase som er litt mer "vrang" enn de mest rolige, store hundene. Ikke alltid lett å ha med å gjøre. Men alt er jo relativt, hvilke raser har kun perfekte individer liksom :lol:

Eller du kan ha vært uheldig å dumpet borti noen verstingeksemplarer, det er utrolig hva feil eier kan gjøre med en hund.

For øvrig, hunder som gjør som du beskrev på utstilling har ingenting å gjøre på utstilling etter min mening, hvertfall ikke uten full kontroll..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell ut i fra hva jeg har forstått så sliter de endel med gemyttet på rasen, spesielt tispene har en tendens til å bli litt brysk når de blir eldre.

Men om det er rett vet jeg ikke, men det er mine erfaringer som jeg har hatt med folk jeg kjenner som har hatt rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som med den som alle andre raser. Får den ikke riktig oppdragelse blir den ikke stabil.

det er nok mye i det ja, og så er den jo i tillegg enorm! ikke lett å hanskes med hvis den ikke fikk oppdragelse den lille tiden den var liten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært kjempesnille og rolige.

Samme her. Jeg møtte mine i Frankrike, men vet ikke om det har noe å si. Bodde på en gård der nede en stund, og da var det terrieren i huset vårt som terroriserte den mange ganger større GD-en til naboen. GD-en var en stor, godhjertet "dufus". De 2-3 andre GD-ene jeg har vært så heldig å møte, har vært ganske lik i gemyttet: dumsnille. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har nok myye med eigeren av hunden å gjør. Av hver en rase, kan du dulte borti noen eksemplarer av det der...

Theo kan gjør det samme, men bare mot to schæfer hanner som har tatt han skikkelig... Ellers er han snill som et lam, og veldig lite dominant. Men det er vel lettere å legge merke til enn illsint GD i en sånn folkemengde enn en puddel.

På en utstilling, bet jeg meg merke på en ridgeback, som eigeren måtte gå ut med, for han brautet seg opp mot alle. En annen var det faktisk en lundehund som hang i nakken på en elghund :o

Men det var der jeg forelsket meg i GD, så rolig å avbalansert den var, enn de andre hundene jeg skikket på..

Det er vel veldig idividuellt i grunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...