Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jeg havner på sykehus


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :wacko:

Er bittelitt bekymra nå altså :D

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::D

Skrevet

:D det er bare du som kan finne på å tenke på slikt altså!

Sjansen for at milo fremdeles er sammen med deg når bæbubilen kommer, er minimal. Vi vet jo at han gjerne tar seg en tur på egenhånd liksom :wacko: Om det derimot hadde vært vitner til ulykken, hadde noen kanskje fanget inn hunden, frordi de så han var med eg, og da ville han nok blitt med, men jeg trur ikke bæbufolkene bryr seg om hunden som er til stedet, når de har en pasient i koma med alvorlige skader, desverre. jeg hadde antagelig anmeldt både den ene og andre for ikke å gjøre det om det skjer med meg noen gang..

Guest Christine
Skrevet

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :D

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

Skrevet

Løper han i veien kan han risikere at han treffes av en bil, blir skadet eller dør. vi får da håpe at den som treffer han, eller noen andre, gir beskjed om dette til politiet. Er hunden chipmerket vil de finne ut hvem som eier han, og får de ikke tak i deg, så får de sikkert tak i familien din.

Det samme gjelder dersom noen fanger han inn. De leverer han til politiet eller til Falck, hunden blir chippet og sjekket i øret, er den registrert kontakter de eier - som er deg som ligger i koma på sykehuset som NN, men de finner familien din og kontakter dem. Regner med at de da tar inn hunden.

Om ikke hunden er merket, da vil de annonsere hunden og får de ingen respons vil den etter en tid bli omplassert til nytt hjem.

Det kan være greit å chippe hundene sine.

Det er mye rart man skal tenke på, og jeg må si - tenker du sånn nå, så regner jeg med du ikke har noen barn, og stakars deg da for noen tanker du vil få om den tid skulle komme. :D

Skrevet

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :wacko:

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

altså..her har du stooore problemer med å fange inn miloog lager megalange innlegg her om hva i all verden du skal gjøre, så viser det seg at du bare kan falle sammen på bakken så kommer han flygende?! :D

Guest Christine
Skrevet

Litt ot men:

Han gjør faktisk det :D

Han vet når det er noe ille ut og går. Kan godt hive meg ned på gresset jeg altså. Men med all den marken jeg har i rumpa så klarer jeg ikke og ligge stille, og dermed løper han :wacko:

Skrevet

Er han ikke chipet? Det er alltid lurt å id-merke hunden sin. :)

De er han nok, for ellers kunne han ikke blitt stillt :lol:

Skrevet

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Guest Christine
Skrevet

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Åherreguud så trist :lol:

Jepp, han er chipet ja...

Skrevet

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :D

Er bittelitt bekymra nå altså :lol:

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::)

Bra ikke jeg er den eneste som tenker på ALT mulig og tar sorgene på forskudd :rolleyes:

Skrevet

jeg har faktisk tenkt på det med bilulykke og hund i bilen..

hvis jeg hadde vært bevist hadde jeg skapt meg tussete helt til jeg viste at hundene hadde det bra eller var med inn i sykebilen!

Skrevet

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Skrevet

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Skrevet

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Oj! ja det var skikkelig bra!Flott at de gjorde det!

Har tenkt på sånt sjøl jeg,særlig hvis jeg kjører bil,å det er noen tullinger som kjører forbi osv.Tenker herregud,åssen kommer det til å gå med bikkjene da.

Men kan ikke bekymre seg hele tiden da :rolleyes:

Men er jo lurt å tenke gjennom litt sånne ting en gang i blant kanskje?

Skrevet

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Du mener vel ikke for alvor at du vil saksøke de som redder livet ditt, fordi de prioriterte det framfor hunden?

Skrevet

Jeg har navneskilt med tlf nr på Kali, og da håper jeg jo at hvis noen ser at jeg blir påkjørt eller skadet at noen ringer det nummeret som står på skiltet, d ville i hvertfall jeg gjort. :o Ikke mobilnummere da ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...