Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jeg havner på sykehus


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :wacko:

Er bittelitt bekymra nå altså :D

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D det er bare du som kan finne på å tenke på slikt altså!

Sjansen for at milo fremdeles er sammen med deg når bæbubilen kommer, er minimal. Vi vet jo at han gjerne tar seg en tur på egenhånd liksom :wacko: Om det derimot hadde vært vitner til ulykken, hadde noen kanskje fanget inn hunden, frordi de så han var med eg, og da ville han nok blitt med, men jeg trur ikke bæbufolkene bryr seg om hunden som er til stedet, når de har en pasient i koma med alvorlige skader, desverre. jeg hadde antagelig anmeldt både den ene og andre for ikke å gjøre det om det skjer med meg noen gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :D

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper han i veien kan han risikere at han treffes av en bil, blir skadet eller dør. vi får da håpe at den som treffer han, eller noen andre, gir beskjed om dette til politiet. Er hunden chipmerket vil de finne ut hvem som eier han, og får de ikke tak i deg, så får de sikkert tak i familien din.

Det samme gjelder dersom noen fanger han inn. De leverer han til politiet eller til Falck, hunden blir chippet og sjekket i øret, er den registrert kontakter de eier - som er deg som ligger i koma på sykehuset som NN, men de finner familien din og kontakter dem. Regner med at de da tar inn hunden.

Om ikke hunden er merket, da vil de annonsere hunden og får de ingen respons vil den etter en tid bli omplassert til nytt hjem.

Det kan være greit å chippe hundene sine.

Det er mye rart man skal tenke på, og jeg må si - tenker du sånn nå, så regner jeg med du ikke har noen barn, og stakars deg da for noen tanker du vil få om den tid skulle komme. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :wacko:

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

altså..her har du stooore problemer med å fange inn miloog lager megalange innlegg her om hva i all verden du skal gjøre, så viser det seg at du bare kan falle sammen på bakken så kommer han flygende?! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Litt ot men:

Han gjør faktisk det :D

Han vet når det er noe ille ut og går. Kan godt hive meg ned på gresset jeg altså. Men med all den marken jeg har i rumpa så klarer jeg ikke og ligge stille, og dermed løper han :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Åherreguud så trist :lol:

Jepp, han er chipet ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :D

Er bittelitt bekymra nå altså :lol:

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::)

Bra ikke jeg er den eneste som tenker på ALT mulig og tar sorgene på forskudd :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Oj! ja det var skikkelig bra!Flott at de gjorde det!

Har tenkt på sånt sjøl jeg,særlig hvis jeg kjører bil,å det er noen tullinger som kjører forbi osv.Tenker herregud,åssen kommer det til å gå med bikkjene da.

Men kan ikke bekymre seg hele tiden da :rolleyes:

Men er jo lurt å tenke gjennom litt sånne ting en gang i blant kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Du mener vel ikke for alvor at du vil saksøke de som redder livet ditt, fordi de prioriterte det framfor hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har navneskilt med tlf nr på Kali, og da håper jeg jo at hvis noen ser at jeg blir påkjørt eller skadet at noen ringer det nummeret som står på skiltet, d ville i hvertfall jeg gjort. :o Ikke mobilnummere da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...