Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jeg havner på sykehus


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :wacko:

Er bittelitt bekymra nå altså :D

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D det er bare du som kan finne på å tenke på slikt altså!

Sjansen for at milo fremdeles er sammen med deg når bæbubilen kommer, er minimal. Vi vet jo at han gjerne tar seg en tur på egenhånd liksom :wacko: Om det derimot hadde vært vitner til ulykken, hadde noen kanskje fanget inn hunden, frordi de så han var med eg, og da ville han nok blitt med, men jeg trur ikke bæbufolkene bryr seg om hunden som er til stedet, når de har en pasient i koma med alvorlige skader, desverre. jeg hadde antagelig anmeldt både den ene og andre for ikke å gjøre det om det skjer med meg noen gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :D

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper han i veien kan han risikere at han treffes av en bil, blir skadet eller dør. vi får da håpe at den som treffer han, eller noen andre, gir beskjed om dette til politiet. Er hunden chipmerket vil de finne ut hvem som eier han, og får de ikke tak i deg, så får de sikkert tak i familien din.

Det samme gjelder dersom noen fanger han inn. De leverer han til politiet eller til Falck, hunden blir chippet og sjekket i øret, er den registrert kontakter de eier - som er deg som ligger i koma på sykehuset som NN, men de finner familien din og kontakter dem. Regner med at de da tar inn hunden.

Om ikke hunden er merket, da vil de annonsere hunden og får de ingen respons vil den etter en tid bli omplassert til nytt hjem.

Det kan være greit å chippe hundene sine.

Det er mye rart man skal tenke på, og jeg må si - tenker du sånn nå, så regner jeg med du ikke har noen barn, og stakars deg da for noen tanker du vil få om den tid skulle komme. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh..Faller jeg på gresset( Les: besvimer) kommer han i full fart og skal redde meg...Om brødrene mine er ekle med meg så kommer han :wacko:

La oss si at han kommer til meg, og står beskyttene over meg da...

altså..her har du stooore problemer med å fange inn miloog lager megalange innlegg her om hva i all verden du skal gjøre, så viser det seg at du bare kan falle sammen på bakken så kommer han flygende?! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Litt ot men:

Han gjør faktisk det :D

Han vet når det er noe ille ut og går. Kan godt hive meg ned på gresset jeg altså. Men med all den marken jeg har i rumpa så klarer jeg ikke og ligge stille, og dermed løper han :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Moren min var i en bilulykke for noen år siden, og min ene hund var i bilen. Mamma ble slått bevisstløs, og hunden fikk panikk og rømte ut av et vindu. Deretter ble hun stående i sjokk på jordet rett ved bilen, og hun var der fortsatt da Ambulansen kom. Sykebilen tok med min mor, og lot hunden stå der. (Dette skjedde ikke langt fra Kongsberg) Jeg fikk beskjed og satte meg sporenstraks i bilen for å besøke Mamma/Finne Moyo, men Moyo gikk ut i veien og ble påkjørt to min. før jeg kom dit. Vil aldri oppleve noe slikt igjen, det er det værste jeg noensinne har opplevd. Heldigvis gikk det bra med Mamma.

Så nei, Ambulansefolka bryr seg ikke om hunden.

Åherreguud så trist :lol:

Jepp, han er chipet ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei...Bikkja kommer alltid først..Er det ikke noe som heter det? :D

Er bittelitt bekymra nå altså :lol:

La oss si at jeg har gått inn til byen, uten mobil,pass, kredittkort eller noen ting.

Bare klærne, meg og Milo.

Altså..Ingenting som kan identifisere meg.

Så skal vi over en vei. Milo går på høyre side, da det kommer en bil i full fart, og nekter og stoppe.

Milo hiver seg unna, men jeg blir påkjørt.

Så faller jeg ned i bakken og er alvorlig skadet.

Så kommer sykebilen og undersøker meg, og skal ta meg i full fart til sykehuset. For husk, jeg er alvorlig skadet og ligger i koma!

Okei, jeg ligger snart i sykebila, men hva med Milo?

Ingen som er i byen denne dagen kjenner meg eller Milo.

Tar de han med?

Gir de han til noen fremmede?

Hva skjer med han?

Vil liksom ikke risikere at han går igjen i byen, og blir påkjørt og drept han og.

Gir de han til noen fremmede som tilbyr seg å ta han?

Får jeg han igjen i det hele tatt da? Eller sier vedkommede at de har fått han?

Og en ting til..:

Er det sunt og bekymre seg mye? Og ta alle sorger på forskudd? :rolleyes::)

Bra ikke jeg er den eneste som tenker på ALT mulig og tar sorgene på forskudd :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar fikk hjerteinfarkt og døde på stedet. Han hadde da med seg sin lille boxervalp på 4 mndr, og da ambulansen kom for å hente ham, lå lille Tina ved siden av ham, og de kontaktet da politiet som kom og leverte henne trygt hjem til oss :o Det synes jeg var veldig fint gjort.

Oj! ja det var skikkelig bra!Flott at de gjorde det!

Har tenkt på sånt sjøl jeg,særlig hvis jeg kjører bil,å det er noen tullinger som kjører forbi osv.Tenker herregud,åssen kommer det til å gå med bikkjene da.

Men kan ikke bekymre seg hele tiden da :rolleyes:

Men er jo lurt å tenke gjennom litt sånne ting en gang i blant kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forferdelig at de ikke tok seg av hunden! Hadde det vært meg som ble slått bevistløs, og av den grunn mistet hunden min, så hadde jeg saksøkt de som sykebil-folka, selv om jeg garrantert ikke hadde fått noen erstatning (de som var på sykehuset sin side ville vel ha sagt at de var for opptatt med å redde liv, og hadde de brukt tid på hunden, så hadde jeg ikke levd den dag i dag :o )..

Du mener vel ikke for alvor at du vil saksøke de som redder livet ditt, fordi de prioriterte det framfor hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har navneskilt med tlf nr på Kali, og da håper jeg jo at hvis noen ser at jeg blir påkjørt eller skadet at noen ringer det nummeret som står på skiltet, d ville i hvertfall jeg gjort. :o Ikke mobilnummere da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...