Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om begreper, om IPO og litt av hvert


Aya

Recommended Posts

Har noen begreper jeg har litt vag forståelse av, og det hadde vært greit med en oppklarning;

- Jaktlyst

- Kamplyst (sosial kamplyst)

- "skärpe"

Når det gjelder IPO, da spesielt C-delen (spor og lydighet passer jo for de fleste raser), hva er kriteriene for å lykkes der? Hvorfor skiller schäferen og kanskje rottisen, mallen, den hollandske gjeterhunden og dobermannen seg ut her? Vil en Border Collie med masse lekelyst, masse iver til å holde fast og dra o.l kunne passe like godt som en av de øverestående? Bare noen spørsmål fra meg som sitter midt i flyttelasset her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlyst: Lyst/evne til å følge og fange et bytte

Kamplyst: Vilje/evne til kamp

Skärpa er svensk, og jeg er jaggu ikke sikker på hva det betyr gitt, men ville vel kanskje tippe på skarphet.

De nevnte rasene er raser som ofte har stor jaktlyst, skarphet og kamplyst.

En BC kan fint trenes i IPO, den har neppe samme skarphet som de tidligere nevnte raser, men lysten på å dra, bite og leke er noe av det som trengs innen IPO. Du får jo bare prøve. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skärpa.... blir vel ikke direkte "skarphet". Det sistnevnte betyr en hund som er såpass usikker/vaktsom (litt ulne begreper det også) at den reagerer raskt og skarpt på noe den oppfatter som en fare. Med skarphet i FA-tester mener man "refleksreaksjon mot trussel som kommer brått på innenfor indre revirgrense (4 meter)", og graden av skarphet blir da graden av hvordan hunden svarer opp.

Så dette uttrykket blir ikke helt det samme som skärpa, som er mer en viss EVNE til aggressivitet (men ikke av frykt) når de utfordres.... Dette stod et sted (http://www.kennelvisavis.se/aggresivitet.htm) om skärpa:

"Ofta använder vi begreppet skärpa när vi vill att hunden ska visa aggressivitet under arbete. Vi talar således om att hundar är aggressiva mot människor och andra hundar, medan terriern och taxen visar skärpa mot räven i grytet. Vi talar om hundar som har rovdjurskärpa och mer sällan om hundar som är aggressiva mot rovdjur. När bruks- och tjänstehundar mentaltestas talar man också om skärpa, eftersom ett visst mått av skärpa är önskvärt hos de flesta brukshundar. Bland jakthundarna är det framförallt vissa terriers som visar mer påtaglig skärpa. Bland spetsar ser vi ibland också individer som har en viss skärpa."

Eller så har denne damen en meget god side, der hun har artikler som blant annet denne:

http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm

En god hund å trene i IPO skal være TRYGG, men den skal også ha en god porsjon kamplyst (derimot er ikke skärpa så betydningsfullt, dette er sport - mens skärpa trengs mest på tjenestehunder som vil komme i "ekte" situasjoner, les i artikkelen med link til ovenfor), så den synes det er "stilig" å utfordre litt - den skal synes det er gøy og dessuten også tørre å stå på litt overfor folk.

Det er jo bare å prøve! Går det ikke, så er det UANSETT lærerikt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...