Gå til innhold
Hundesonen.no

Det må være grenser..


MarieR

Recommended Posts

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med mine bikkjer over alt. Både huskyen og aussien har vært med på det meste. Nå bor ikke vi i Oslo, men de har nå vært med på ting som har skjedd både i Kirkenes og Tromsø. Begge hundene tar det veldig fint, og feks 17.mai gikk unna som en lek (ja, forutenom at aussien gikk hele toget og sleiket opp fett som hadde dryppet ned på bakken fra en grill på hjul...). Så fremst jeg er i Kirkenes under Kirkenesdagene og ikke jobber så blir nok Lyng (aussien) med meg til byen da også. Jeg ser på det som trening, rolighetstrening i store folkemasser, nytter ikke å være gal kenguruaussie der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Bodfäldt (tror jeg det er... eller er det Micke Gustafsson, jeg blander disse to i dette frisitatsforsøket....) har tatt for seg hvordan man som hundeinteressert ungdom trekker med seg bikkja overalt, inn på t-baner, med på fest, overalt - og faktisk fikk godt sosialiserte, miljøsterke hunder fordi de nettopp var med overalt.

Så blir man eldre, man begynner å lese seg til alt som skal gjøres "riktig", og man begynner å skåne lille valpen. Man har jo også egen bil, hvilket man ikke hadde som tenåring, så man kjører den. Og tilrettelegger og fortsetter det - og så er ironien at når man gjør "alt" riktig, så kan man likevel få et dårligere resultat, man får en hund som ikke er vant til like mye, selv om utgangspunktet var det samme.

Måtte flire litt når jeg så deg skrive dette. For dette er nøyaktig det som skjedde meg. Begge de to første hundene (Malamutt og schäfer) fikk jeg før jeg hadde førerkort, de måtte pent være med overalt! De var begge miljøsterke og trygge, jeg kunne fint ha tatt med begge to på store tilstelninger. Mener å huske jeg hadde med Malamutten på en utekonsert også *mimre*

MEN så begynte jeg å lese OG fikk førerkort. Nå skal det være sagt at schäferslasken her i huset er av den sindige typen og ville nok helt klart ha greid mye av det samme som mine første hunder. Z derimot, hadde nok hatt veldig godt av at jeg ikke hadde lest så himla mye bøker. Jeg har ikke tilrettelagt så mye for han, men du verden så mye enklere det er å kjøre bil fremfor t-bane. Han er også hyper og sosial, så veldig mye greiere at han er i bilen. Han hadde død av å være med på martna eller lignende tilstelninger. Om det hadde vært like ille om jeg hadde hatt han med overalt vet jeg ikke, men det orker jeg ikke å spekulere på nå. Skuddredslen hans hadde nok vært der åkke som, men hvem vet, kanskje i en mindre grad.

Så igjen, det handler om skjønn. En eller annen sa i denne tråden, om det blir kos fremfor stress så ja, da synes jeg det er greit. Blir det stress fremfor kos, la bikkja være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. Jeg er enig i det som er sagt om at man ofte overbeskytter hundene, og spesielt når det er snakk om stress. Vi tror at dersom vi fjerner dem fra situasjoner der de lett blir stresset, så får vi hunder som ikke blir stresset. Fakta er vel at dersom de sjelden kommer i stressede situasjoner, vil de vel bare takle det dårligere når de først kommer i en?

Jeg gikk jo i fella selv med Mona. Begynte å planlegge hvor jeg skulle gå tur og når på dagen, slik at jeg skulle få minst mulig forstyrrelser. Hallo?! Det var jo egentlig bare å utsette problemene og gjøre dem verre :lol: Hun var ille. Superstressa på nye steder, byen, med andre hunder og folk rundt.. Men så måtte jeg jo bare gjøre noe med det, og det gikk jo så bra! Og det blir jo mye bedre for både hund og eier når man kan takle stresset på ålreite måter.

Jeg tar Mona med meg på sånne folksomme steder, for jeg vet at hun ikke bryr seg og jeg ser på det som god trening. Men det kommer jo an på hunden! Hadde jeg hatt en liten, nervøs hund som trengte masse trening, ville jeg jo ikke dratt den med meg inn i en folkemengde. Da hadde jeg jo begynt roligere. Men med Mona er det ikke noe problem, folk pleier å flytte seg, og hun bryr seg ikke. Med mindre hun ser en hund, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det har ikke alltid med hva hunden takler eller hvor flink man har vært til å miljøtrene den å gjøre, men andre faktorer kan også ha innflytelse på om man bør vurdere om det er best å la Fido være hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Det viktige sånn som jeg ser det er å ta med hunden så mange steder som mulig. Om hunden blir litt nærvøs eller stressa gjør ikke det noe. Jeg ville bare oppført meg helt rolig og så vender den seg til det og lærer at det ikke er noe farlig. Men hvis hunden blir livredd eller så stressa at den blokker alt annet ute er den ikke motakelig for noe form for læring og da vil det ikke komme noe godt ut av det. Da vil det antagelig bare bli værre. Så litt stess og litt usikkerhet er ikke farlig, men når hunden ikke klarer å roe seg igjen har man satt den i en for vanskelig situasjon.

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det er jeg veldig enig! Man må ta hensyn til at det ikke er alle som syns at hunder er like flotte dyr som det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, satt å spekulerte på hvordan jeg kunne skrive det slik at alle forstod det :o Martna. Masse folk, boder med hjemmelagede ting, klær, blingbling, juggel, smultringer, tivoli, lotterier, frukt og grøntboder, stands, reklamering osv osv ;) Skjønner? Hehe.

Marknad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat kommet hjem fra trebåtfestivalen i Halden. Det er som festivaler og marknader flest, fult i folk, musikk, barnevogner, sykler, tivoli, boder, fulle folk etc etc. Og trebåter da. En del hunder der. Alt fra pomeranian til schäferhunder. Og trass mye folk, så virka ikke noen av disse hundene stressa ut. En engelsk setter lå og slappa av mens folk trampa rundt.

Vida var der natt til i dag (altså natt til lørdag), siden vi gikk vakt der. Da vi starta vakta, var det tjukt med folk. Hu ble skubba til, snubla over, fulle folk som skulle kjekke seg mm. Og alt gikk helt utmerket. Hu starta å melde på en en som var sørpe drita da. Han lå i fosterstilling med nesa i den bakte poteten sin, så han var jo litt rar da... :o

Det kommer nok an på hunden. Om den takler slike miljøer eller ikke. Hunden tar ikke skade av å være hjemme nei, men den tar sjeldent skade av å være med og. Men jeg trur ikke jeg hadde tatt med en liten valp på et slikt sted. Hadde evt holdt meg godt i utkanten da. Men å drasse med meg Vida på en slik ting til, er ikke noe problem.

Hundefolk er jo på utstillinger, og hva er egentlig så stor forskjell fra å gå i Vikingskipet med hunden, og på et marked?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...