Gå til innhold
Hundesonen.no

Det må være grenser..


MarieR

Recommended Posts

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med mine bikkjer over alt. Både huskyen og aussien har vært med på det meste. Nå bor ikke vi i Oslo, men de har nå vært med på ting som har skjedd både i Kirkenes og Tromsø. Begge hundene tar det veldig fint, og feks 17.mai gikk unna som en lek (ja, forutenom at aussien gikk hele toget og sleiket opp fett som hadde dryppet ned på bakken fra en grill på hjul...). Så fremst jeg er i Kirkenes under Kirkenesdagene og ikke jobber så blir nok Lyng (aussien) med meg til byen da også. Jeg ser på det som trening, rolighetstrening i store folkemasser, nytter ikke å være gal kenguruaussie der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Bodfäldt (tror jeg det er... eller er det Micke Gustafsson, jeg blander disse to i dette frisitatsforsøket....) har tatt for seg hvordan man som hundeinteressert ungdom trekker med seg bikkja overalt, inn på t-baner, med på fest, overalt - og faktisk fikk godt sosialiserte, miljøsterke hunder fordi de nettopp var med overalt.

Så blir man eldre, man begynner å lese seg til alt som skal gjøres "riktig", og man begynner å skåne lille valpen. Man har jo også egen bil, hvilket man ikke hadde som tenåring, så man kjører den. Og tilrettelegger og fortsetter det - og så er ironien at når man gjør "alt" riktig, så kan man likevel få et dårligere resultat, man får en hund som ikke er vant til like mye, selv om utgangspunktet var det samme.

Måtte flire litt når jeg så deg skrive dette. For dette er nøyaktig det som skjedde meg. Begge de to første hundene (Malamutt og schäfer) fikk jeg før jeg hadde førerkort, de måtte pent være med overalt! De var begge miljøsterke og trygge, jeg kunne fint ha tatt med begge to på store tilstelninger. Mener å huske jeg hadde med Malamutten på en utekonsert også *mimre*

MEN så begynte jeg å lese OG fikk førerkort. Nå skal det være sagt at schäferslasken her i huset er av den sindige typen og ville nok helt klart ha greid mye av det samme som mine første hunder. Z derimot, hadde nok hatt veldig godt av at jeg ikke hadde lest så himla mye bøker. Jeg har ikke tilrettelagt så mye for han, men du verden så mye enklere det er å kjøre bil fremfor t-bane. Han er også hyper og sosial, så veldig mye greiere at han er i bilen. Han hadde død av å være med på martna eller lignende tilstelninger. Om det hadde vært like ille om jeg hadde hatt han med overalt vet jeg ikke, men det orker jeg ikke å spekulere på nå. Skuddredslen hans hadde nok vært der åkke som, men hvem vet, kanskje i en mindre grad.

Så igjen, det handler om skjønn. En eller annen sa i denne tråden, om det blir kos fremfor stress så ja, da synes jeg det er greit. Blir det stress fremfor kos, la bikkja være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. Jeg er enig i det som er sagt om at man ofte overbeskytter hundene, og spesielt når det er snakk om stress. Vi tror at dersom vi fjerner dem fra situasjoner der de lett blir stresset, så får vi hunder som ikke blir stresset. Fakta er vel at dersom de sjelden kommer i stressede situasjoner, vil de vel bare takle det dårligere når de først kommer i en?

Jeg gikk jo i fella selv med Mona. Begynte å planlegge hvor jeg skulle gå tur og når på dagen, slik at jeg skulle få minst mulig forstyrrelser. Hallo?! Det var jo egentlig bare å utsette problemene og gjøre dem verre :lol: Hun var ille. Superstressa på nye steder, byen, med andre hunder og folk rundt.. Men så måtte jeg jo bare gjøre noe med det, og det gikk jo så bra! Og det blir jo mye bedre for både hund og eier når man kan takle stresset på ålreite måter.

Jeg tar Mona med meg på sånne folksomme steder, for jeg vet at hun ikke bryr seg og jeg ser på det som god trening. Men det kommer jo an på hunden! Hadde jeg hatt en liten, nervøs hund som trengte masse trening, ville jeg jo ikke dratt den med meg inn i en folkemengde. Da hadde jeg jo begynt roligere. Men med Mona er det ikke noe problem, folk pleier å flytte seg, og hun bryr seg ikke. Med mindre hun ser en hund, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det har ikke alltid med hva hunden takler eller hvor flink man har vært til å miljøtrene den å gjøre, men andre faktorer kan også ha innflytelse på om man bør vurdere om det er best å la Fido være hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Det viktige sånn som jeg ser det er å ta med hunden så mange steder som mulig. Om hunden blir litt nærvøs eller stressa gjør ikke det noe. Jeg ville bare oppført meg helt rolig og så vender den seg til det og lærer at det ikke er noe farlig. Men hvis hunden blir livredd eller så stressa at den blokker alt annet ute er den ikke motakelig for noe form for læring og da vil det ikke komme noe godt ut av det. Da vil det antagelig bare bli værre. Så litt stess og litt usikkerhet er ikke farlig, men når hunden ikke klarer å roe seg igjen har man satt den i en for vanskelig situasjon.

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det er jeg veldig enig! Man må ta hensyn til at det ikke er alle som syns at hunder er like flotte dyr som det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, satt å spekulerte på hvordan jeg kunne skrive det slik at alle forstod det :o Martna. Masse folk, boder med hjemmelagede ting, klær, blingbling, juggel, smultringer, tivoli, lotterier, frukt og grøntboder, stands, reklamering osv osv ;) Skjønner? Hehe.

Marknad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat kommet hjem fra trebåtfestivalen i Halden. Det er som festivaler og marknader flest, fult i folk, musikk, barnevogner, sykler, tivoli, boder, fulle folk etc etc. Og trebåter da. En del hunder der. Alt fra pomeranian til schäferhunder. Og trass mye folk, så virka ikke noen av disse hundene stressa ut. En engelsk setter lå og slappa av mens folk trampa rundt.

Vida var der natt til i dag (altså natt til lørdag), siden vi gikk vakt der. Da vi starta vakta, var det tjukt med folk. Hu ble skubba til, snubla over, fulle folk som skulle kjekke seg mm. Og alt gikk helt utmerket. Hu starta å melde på en en som var sørpe drita da. Han lå i fosterstilling med nesa i den bakte poteten sin, så han var jo litt rar da... :o

Det kommer nok an på hunden. Om den takler slike miljøer eller ikke. Hunden tar ikke skade av å være hjemme nei, men den tar sjeldent skade av å være med og. Men jeg trur ikke jeg hadde tatt med en liten valp på et slikt sted. Hadde evt holdt meg godt i utkanten da. Men å drasse med meg Vida på en slik ting til, er ikke noe problem.

Hundefolk er jo på utstillinger, og hva er egentlig så stor forskjell fra å gå i Vikingskipet med hunden, og på et marked?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...