Gå til innhold
Hundesonen.no

Det må være grenser..


MarieR

Recommended Posts

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med mine bikkjer over alt. Både huskyen og aussien har vært med på det meste. Nå bor ikke vi i Oslo, men de har nå vært med på ting som har skjedd både i Kirkenes og Tromsø. Begge hundene tar det veldig fint, og feks 17.mai gikk unna som en lek (ja, forutenom at aussien gikk hele toget og sleiket opp fett som hadde dryppet ned på bakken fra en grill på hjul...). Så fremst jeg er i Kirkenes under Kirkenesdagene og ikke jobber så blir nok Lyng (aussien) med meg til byen da også. Jeg ser på det som trening, rolighetstrening i store folkemasser, nytter ikke å være gal kenguruaussie der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Bodfäldt (tror jeg det er... eller er det Micke Gustafsson, jeg blander disse to i dette frisitatsforsøket....) har tatt for seg hvordan man som hundeinteressert ungdom trekker med seg bikkja overalt, inn på t-baner, med på fest, overalt - og faktisk fikk godt sosialiserte, miljøsterke hunder fordi de nettopp var med overalt.

Så blir man eldre, man begynner å lese seg til alt som skal gjøres "riktig", og man begynner å skåne lille valpen. Man har jo også egen bil, hvilket man ikke hadde som tenåring, så man kjører den. Og tilrettelegger og fortsetter det - og så er ironien at når man gjør "alt" riktig, så kan man likevel få et dårligere resultat, man får en hund som ikke er vant til like mye, selv om utgangspunktet var det samme.

Måtte flire litt når jeg så deg skrive dette. For dette er nøyaktig det som skjedde meg. Begge de to første hundene (Malamutt og schäfer) fikk jeg før jeg hadde førerkort, de måtte pent være med overalt! De var begge miljøsterke og trygge, jeg kunne fint ha tatt med begge to på store tilstelninger. Mener å huske jeg hadde med Malamutten på en utekonsert også *mimre*

MEN så begynte jeg å lese OG fikk førerkort. Nå skal det være sagt at schäferslasken her i huset er av den sindige typen og ville nok helt klart ha greid mye av det samme som mine første hunder. Z derimot, hadde nok hatt veldig godt av at jeg ikke hadde lest så himla mye bøker. Jeg har ikke tilrettelagt så mye for han, men du verden så mye enklere det er å kjøre bil fremfor t-bane. Han er også hyper og sosial, så veldig mye greiere at han er i bilen. Han hadde død av å være med på martna eller lignende tilstelninger. Om det hadde vært like ille om jeg hadde hatt han med overalt vet jeg ikke, men det orker jeg ikke å spekulere på nå. Skuddredslen hans hadde nok vært der åkke som, men hvem vet, kanskje i en mindre grad.

Så igjen, det handler om skjønn. En eller annen sa i denne tråden, om det blir kos fremfor stress så ja, da synes jeg det er greit. Blir det stress fremfor kos, la bikkja være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. Jeg er enig i det som er sagt om at man ofte overbeskytter hundene, og spesielt når det er snakk om stress. Vi tror at dersom vi fjerner dem fra situasjoner der de lett blir stresset, så får vi hunder som ikke blir stresset. Fakta er vel at dersom de sjelden kommer i stressede situasjoner, vil de vel bare takle det dårligere når de først kommer i en?

Jeg gikk jo i fella selv med Mona. Begynte å planlegge hvor jeg skulle gå tur og når på dagen, slik at jeg skulle få minst mulig forstyrrelser. Hallo?! Det var jo egentlig bare å utsette problemene og gjøre dem verre :lol: Hun var ille. Superstressa på nye steder, byen, med andre hunder og folk rundt.. Men så måtte jeg jo bare gjøre noe med det, og det gikk jo så bra! Og det blir jo mye bedre for både hund og eier når man kan takle stresset på ålreite måter.

Jeg tar Mona med meg på sånne folksomme steder, for jeg vet at hun ikke bryr seg og jeg ser på det som god trening. Men det kommer jo an på hunden! Hadde jeg hatt en liten, nervøs hund som trengte masse trening, ville jeg jo ikke dratt den med meg inn i en folkemengde. Da hadde jeg jo begynt roligere. Men med Mona er det ikke noe problem, folk pleier å flytte seg, og hun bryr seg ikke. Med mindre hun ser en hund, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det har ikke alltid med hva hunden takler eller hvor flink man har vært til å miljøtrene den å gjøre, men andre faktorer kan også ha innflytelse på om man bør vurdere om det er best å la Fido være hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer veldig ann på hunden mener jeg. Jeg ville ikke tatt med meg Elwira på ett sånt sted som buhund-jenta beskriver. Hun er ikke trygg og kan fort bli veldig redd og stressa når det er så mange folk. Jeg tar henne med på veldig mye så lenge det ikke blir ukoslig for henne. Har hatt henne med på ett marked før, da tengte jeg det ville være super miljø trening. Hun ble så redd.Etter det har hun vært litt usikker når vi går i byen. Dette har jeg klart å bygge opp igjen, og vil ikke at det samme skal skje igjen. Men for all del, det er noen hunder som har veldig godt av det :lol:

Det viktige sånn som jeg ser det er å ta med hunden så mange steder som mulig. Om hunden blir litt nærvøs eller stressa gjør ikke det noe. Jeg ville bare oppført meg helt rolig og så vender den seg til det og lærer at det ikke er noe farlig. Men hvis hunden blir livredd eller så stressa at den blokker alt annet ute er den ikke motakelig for noe form for læring og da vil det ikke komme noe godt ut av det. Da vil det antagelig bare bli værre. Så litt stess og litt usikkerhet er ikke farlig, men når hunden ikke klarer å roe seg igjen har man satt den i en for vanskelig situasjon.

Tror ikke hunder tar skade av å slippe å være med til Oslo sentum på 17 mai. eller på martnan i Trondheim (eller omegn), jeg da.... Det kan også være greit å ikke ta med hunden av hensyn til omgivelsene innimellom også.

Det er jeg veldig enig! Man må ta hensyn til at det ikke er alle som syns at hunder er like flotte dyr som det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, satt å spekulerte på hvordan jeg kunne skrive det slik at alle forstod det :o Martna. Masse folk, boder med hjemmelagede ting, klær, blingbling, juggel, smultringer, tivoli, lotterier, frukt og grøntboder, stands, reklamering osv osv ;) Skjønner? Hehe.

Marknad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat kommet hjem fra trebåtfestivalen i Halden. Det er som festivaler og marknader flest, fult i folk, musikk, barnevogner, sykler, tivoli, boder, fulle folk etc etc. Og trebåter da. En del hunder der. Alt fra pomeranian til schäferhunder. Og trass mye folk, så virka ikke noen av disse hundene stressa ut. En engelsk setter lå og slappa av mens folk trampa rundt.

Vida var der natt til i dag (altså natt til lørdag), siden vi gikk vakt der. Da vi starta vakta, var det tjukt med folk. Hu ble skubba til, snubla over, fulle folk som skulle kjekke seg mm. Og alt gikk helt utmerket. Hu starta å melde på en en som var sørpe drita da. Han lå i fosterstilling med nesa i den bakte poteten sin, så han var jo litt rar da... :o

Det kommer nok an på hunden. Om den takler slike miljøer eller ikke. Hunden tar ikke skade av å være hjemme nei, men den tar sjeldent skade av å være med og. Men jeg trur ikke jeg hadde tatt med en liten valp på et slikt sted. Hadde evt holdt meg godt i utkanten da. Men å drasse med meg Vida på en slik ting til, er ikke noe problem.

Hundefolk er jo på utstillinger, og hva er egentlig så stor forskjell fra å gå i Vikingskipet med hunden, og på et marked?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...