Biting

[Gjest]

Jeg spekulerer jo fram og tilbake om det meste innen hundehold. Og det jeg lurer på er:

Hva ville du gjort om hunden din glefset etter deg, eller bet deg? Sånn ut av det blå, umotivert, eller i en situasjon som hunden burde tåle. (eksempelvis at du går forbi når den spiser, sover på gulvet, dytter den ned fra sofaen)

Jeg har hørt begge deler:

1: Hunden er usikker og utrygg, og stoler ikke på deg. Den skal oppmuntres til tillitt, og prøv å unngå situasjoner der du vet hunden vil reagere.

2: Hunden skal få så klar beskjed at den aldri tør gjøre noe lignende igjen. Ristes opp, settes i bur, underkaste seg etc etc

Det er sikkert forskjellig hvordan man gjør det i de forskjellige situasjoner. Selv tviler jeg på at jeg hadde satt meg ned og klødd meg i hodet og tenkt ut hvordan jeg skal sjarmere pelsen til å ikke bite meg igjen, hvis han f. eks hadde tatt seg et glefs når jeg hadde jaga ham ut av sofaen. Akkurat i den situasjonen hadde jeg nok blitt rasende og tatt godt tak i nakkeskinnet, men muligens lokket med godbit neste gang... Eller aldri hatt hunden i sofaen igjen... aner ikke jeg... Det er jo for pokker MIN sofa . Tror det hadde blitt hundekurva på ham etter det altså..

Hva hadde dere gjort hvis hunden hadde vært slik ufin på noen måte? Eller knurret uten noe tilsynelatende god grunn? Poenget da etter mitt rotete tankespinn Skal man bare godta at man sannsynligvis har gjort noe feil i forhold til hunden, hvis slike atferdsproblemer oppstår? Eller er det lov å bli forbanna og si at hunden er nemlig det En hund og den skal vite sin plass?

[henrikke]

Om det hadde skjedd ut av det blå, noe jeg tolker som det eneste sannsynlige om henrik skulle bite meg, og jeg ikke kunne se noen grunn eller tolke noe kroppspråk hadde jeg blitt så himmelfallen at jeg nok hadde gjort fint lite.

Kaste meg over ham for å vise jeg er sjef er ikke noe alternativ tror jeg...

ville gravd meg dypt ned i dyp analyse av hva jeg ikke hadde fått med meg...

[MarieR]

"Det er alltid er grunn" er blitt mitt motto i hundehold men jeg hadde nok sagt fra at det der var ikke akkurat noe sjakktrekk. Ikke banket bikkja men en hard stemme og småtruende kroppspråk antagelig.

hadde nok jobbet livet av meg for å finne ut hva grunnen var ja..

Det som er litt skummelt er at de i høyere hold i familien he nger seg på at bitt er den sanne død, så jeg vet ikke om jeg hadde hatt veldig mye å sagt om ask hadde gjort det, desverre MEN, det er klar forskjell på et angrep og et bitt, et angrep fører hunden mye nærmere døden en et enkelt bitt her i huset.

[Nina]

Men jeg mener man må se an situasjonen og hunden.

Det er ikke til å skyve under en stol at min hund er usikker på seg selv og omgivelsene i enkelte situasjoner, så jeg jobber hele tiden med å bygge opp selvtilliten hans. Jeg ville prøvd å unngå slike situasjoner så langt det er mulig, parallelt med at jeg jobbet med å øke selvtilliten hans og styrke min posisjon som "leder"(min def på en leder: en person som hunden stoler på og er rettferdig med hunden, hjelpe hunden ut av situasjoner som den ikke takler)

[Nirm]

Er det enkelttilfeller av slike ting, så overser jeg det rett og slett.

Skjer det fler ganger, så hadde jeg nok tatt den til dyrlege for en grundig helsesjekk. Og tatt ting derifra. Må egentlig se an hunden før man kan si noe konkret hva jeg vil gjøre. Det kan jo være flere forskjellige årsaker for at de oppfører seg slik, og det som er riktig for en hund, er ikke nødvendigvis riktig for en annen en.

[akela]

Nå kommer det jo an på øynene som ser. Drevne hundefolk vil kunne se "faresignalene" lenge før mer uerfarne eiere, som kan komme til å overse "små" tegn som leder frem til slike episoder. En ung hannhund som begynner å komme i rette alderen, og som ikke lenger finner seg i endel ting som eier har gjort - som litt irritabel håndtering når det er knurring mot andre hunder, den kan kanskje ta et glefs - men sist gang det skjedde, hvor jeg var tilskuer, så kom det i grunnen ikke som noen bombe på meg.

Da var det fersk eier med en rottis hannhund, dårlig kontrollert og ulydig, som hadde hatt en knurregreie mot en eldre hannhund. Det var første gang, ifølge eier. Men da vedkommende tok tak i hunden, mens den var i situasjonen, så begynte å kjefte, dro den unna - og den slang LITT mot henne, ja, da var det ikke bare det eieren gjorde der - men alt hun ikke hadde gjort og sett FØR den dagen - som var feil.

Eier ville vel sagt "dette kom helt ut av det blå", men jeg er altså ikke enig i det

Den episoden var alvorlig på den måten at det signaliserer et hundehold der ting begynner å gå galt, fordi de aldri har stemt helt fra starten - men det er ikke hunden det er noe galt med. Men en eier som ikke har satt grenser, ikke skjønt at dette blir en stor hannhund, ikke fulgt med på alderstrinnsutviklingen, ikke fulgt helt med - og glemt at hunder utvikler seg nærmest hele livet...

Er det derimot virkelig plutselig og helt uventet, så hadde det vært rett til veterinær - for helsesjekk. Det er jo den berømmelige historien om hjernesvulst, smerter etc. Men likevel... en hund som da velger å bite, heller enn å gå unna...., det kom igjen litt an på situasjon.

Så kommer det jo an på bite og bite også; en hund som virkelig hadde bitt på alvor, lagd stygge sår, den skulle det vært noe alvorlig fysisk galt med før jeg hadde latt det bli noen unnskyldning. Et "markeringsbitt", som er omtrent mer det som å ta tak og si "hei, dette blir for mye", det er mer akseptabelt - forutsatt at man tar det på svært alvor, og finner ut hvorfor, og så finner effektive virkemidler mot at dette gjentar seg (trening osv).

Men det er mange nyanser her, mest av alt dette med "plutselig og uventet" - OM det egentlig er det!

[SusanneL]

"Biter'n så må den dø" - manges parole for tiden.. Da pleier jeg å spørre "hva er egentlig et bitt?"

Jeg har opplevd sikkert 100 ganger hunder som glefser etter meg - og ikke en eneste av dem fortjener å dø av den grunn. JEG derimot - som har satt de i en slik situasjon at de føler at et glefs må til for å få meg til å slutte... Hmmm - kanskje det er DER feilen ligger?

Hva er så alle disse 100 situasjonene som gjør at jeg nærmest regelmessig blir bitt etter ("litt" overdrevent her, men..)

JO - børstesituasjon med ung (særlig hannhund) på 1-3 år, eiet av supersøte, snille og trivelige eiere som bare er sååååå snille med lille beardisgutten sin. Den er jo såååå snill selv, så dersom den ikke liker å bli børstet på magen -så må den da selvsagt få slippe. Også går vi til Susanne for å få hjelp med det vanskelige som lille "Buster" ikke liker...

Jeg "kliner inn" pelsen med balsam, løsner opp så mye som mulig med silkehansker, børster såååå forsiktig, holder igjen hårene så det ikke lugger - og så er det kanskje 10 hårstrå som faktisk ikke er holdt godt nok - og da lugger det selvsagt litt.

Lille "Buster" prøver først å sette seg, legge seg, rulle rundt, kaste seg ned fra bordet, pipe, sutre, slikke, logre, etc, etc.. Men dessverre så har jeg faktisk bestemt meg for å ta akkurat DEN floken - og da gjør hunden det som funker så utmerket hjemme - "slenger med leppa" - markerer for oss som har sett det før, men glefser for den uerfarne..

Avlivingsgrunn? Nei, selvsagt ikke. Ikke engang om han treffer så det blir et merke (noe som er sjelden). HAN har jo allerede vist på alle andre mulige måter hva han synes om behandlingen, og som siste utvei bruker han det siste han har igjen (som oftest funker utmerket).

Så ja, jeg er enig i at dette "næææ - kunne jeg aldri trodd!"-bittene er sjeldne.. Utrolig sjeldne. Jeg har aldri opplevd slike, har alltid sett at NÅ smeller det.. At jeg ikke alltid er kjapp nok til å forhindre det, er en helt annen sak - hundene er jo lynraske i sine signaler. Men jeg rekker å SE det komme i hvertfall.

Så nei, et bitt er ikke alltid et bitt, og hvis hunden har brukt masse andre signaler først og eieren er så "treg" (eller sta) at de ikke har brydd seg - så synes jeg faktisk at det er eieren som må gå i tenkeboksen.

Susanne

[Djervekvinnen]

Hadde min hund, sånn helt ut av det blå glefset til meg, hadde jeg nok antagelig vis gjort alternativ 2. Så ville jeg tenkt over hvorfor i alle dager hunden hadde gjort dette. Det at hunden i det hele tatt biter sin egen eier uten at eieren gjør noe spesiellt, ja da hadde jeg nok blitt skeptisk til hunden. Det blir annerledes hvis hunden har knekt foten og du skal løfte hunden og hunden får vondt og biter. men alikvel ser du det på hunden at den ikke vil dette, men at den har smerter. Men at hunden er sur og gretten og biter etter oss, nei det tolererer jeg ikke. Heldigvis har det ikke skjedd noe slikt ! Og forhåpentligvis kommer det ikke til å skje. Hunden min er forsiktig med munnen, og det har hun lært fra dag en, og det må hun fortsette å være. All mulig slags andre signaler må komme først. Trekke seg unna, knurre, etc.

[Terrier]

Jeg spekulerer jo fram og tilbake om det meste innen hundehold. Og det jeg lurer på er:

Hva ville du gjort om hunden din glefset etter deg, eller bet deg? Sånn ut av det blå, umotivert, eller i en situasjon som hunden burde tåle. (eksempelvis at du går forbi når den spiser, sover på gulvet, dytter den ned fra sofaen)

Dette blir et rent hypotetisk svar fra min side, da jeg aldri har blitt bitt eller vært i nærheten av å risikere det selv om jeg omgås mange hunder av ymse slag.

Jeg er av den tro at en trygg hund som kjenner sin eier, og eier kjenner sin hund, aldri vil komme opp i en slik situasjon "ut av det blå". Derimot kan det ligge latent i hundens atferd av forskjellige grunner, men da ser man tendensen/risikoen i andre situasjoner og vil kanskje ikke bli så overrasket over utfallet.

Jeg kan si at min hund aldri vil bite meg "ut av det blå". Det er jeg villig til å skrive under på. DERIMOT kan min egen hund bite meg i situasjoner som tilsier at risikoen er der - f.eks hvis jeg forsøker å skille en slåsskamp, hunden må reddes og er i panikk, hunden er for presset. Men dette er ikke ut av det blå.

Så hvis MIN hund forsøkte å bite meg, helt hypotetisk, når jeg ville ha den ned av sofaen, hadde jeg blitt helt paff. Hadde hun vært nedstemt den dagen, hadde jeg reist sprenstreks til veterinær for helsesjekk, men føler jeg der og da at dette kun er snakk om at jeg vil noe hun ikke vil - ja, da hadde pelsen fått seg en svevetur gjennom rommet sporenstreks på sekundet, ikke etterpå, men akkurat idet hun bet. Og så hadde jeg vridd hjernen min for å finne ut hvor noe har gått galt, og trent på det.

Hadde jeg tatt til meg en omplasseringshund som knurret/glefset etter meg hvis jeg passerte matskåla hadde jeg ikke reagert annet enn med "hmm...takk, der fortalte du mye om deg selv!" Da vet man hva man har å trene på og hvordan hunden er i bunn og grunn med folk den ikke kjenner.

Æsj, dårlig svar jeg formulerer her. Men situasjonen er så fjern, og det kan være så uhorvelig mange årsaker som ligger bak at det er vanskelig å kortfatte seg.

[nullet]

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg ville ha gjort dersom min hund hadde bitt / glefset etter meg! Hadde det vært vondt, så hadde jeg vel reagert automatisk på en eller annen måte.

Nå har jeg en hund som kommuniserer mye. Når det er noe han ikke liker, viser han det med hele seg. Han kan også knurre som for å si "dette liker jeg ikke". Av og til finner vi da andre løsninger (som f.eks at han ikke trenger å leke med den andre hunden mer), mens andre ganger må han finne seg i det han ikke liker (at kattebæsjen blir fisket ut av munnen hans). Selv om han har lav knurre-terskel vil jeg aldri kunne tenke meg en situasjon der han ville bitt eller glefset etter meg. Men når han knurrer synes jeg det er en grei måte for andre å forstå at de ikke skal presse han mer. Hva jeg og familien gjør, er vår avgjørelse. Jeg ville iallefall ALDRI straffet hunden min for at han knurrer.

[Gjest]

Ser at flere tenker som meg: "hva er egentlig et bitt?".

Jeg opplever jo mange som sier at biter hunden så er det over og ut. Hvis hunden f. eks biter da på alvor,men skaden rent fysisk tilfeldigvis ikke blir så stor. Da er det jo fortsatt et alvorlig bitt eller?

På den annen side hvis hunden biter/nafser for å si fra om noe som er upopulært og skaden fører til blod, er det da plutselig en mannevond hund?

Det er et innviklet tema. Nylig hørte jeg om en hund som sto bundet i sin inngjerdte hage. Inn kommer en unge (10 - 12 år), hvorfor vet ingen. Utfallet blir at hunden tilslutt sliter kjettingen sin og angriper ungen, som heldigvis ikke fikk store skader. Småsår og blåflekker. Foreldrene til ungen krever ikke hunden avlivet pga situasjonen (privat grunn, hunden var meget godt sikret - kjetting, gjerde, hekk, ungen hadde kanskje provosert??), men det gjør politiet, og hunden som aldri har gjort noe lignende før blir avlivet.

Det er et vanskelig tema. Jeg synes også at "rettsikkerheten" til hunder er vanskelig å ta stilling til. Det er jo nesten så man blir folkesky

Forøvrig - jeg må si meg enig med mange her, i hjemmesituasjoner hvis min hund plutselig hadde bitt hadde det vært dyrlege besøk neste. (etter at jeg i sjokk og overraskelse hadde tusket pelsen...)

[Guest 2ne]

Sorry, snille menneskene, men enhver hund som snapper/glefser/biter meg, får seg en real en over nesa.. Det er en innarbeidet refleks etter X antall år hvor jeg har børsta ut floker av andres hunder.. Etterpå hadde jeg antageligvis tenkt alvorlig på hvorfor og hva som er den egentlige grunnen til at hunden min plutselig føler den må bruke tennene på meg..

For meg er et bitt et bitt når hunden MENER å bite. Vanskelig å forklare forskjellen, men en hund som snur seg og glefser etter deg når du lugger den, mener ikke nødvendigvis å bite.. Det er en refleksreaksjon, om enn noe uønsket.. Ei cocker spaniel tispe vi prøvde å få ut av kjøleskapet hun hadde brutt seg inn i, derimot, var ikke så veldig hypp på å gi opp den 1/2kiloen med smør hun hadde tatt som bytte, så vi dyttet henne vekk med langkosten.. Hun satte hæla i bakken og glefsa oppover hele langkosten, og jeg tviler ikke et sekund på at hun ville bitt oss om hun hadde fått tak i en av oss.. Gale cockeren <_<

- Vi hadde forøvrig en annen cocker spaniel tispe inne til trimming (ja, jeg har jobbet med cockere) hvor eieren hadde med munnkurv fordi bikkja var klin hakke forbanna, og han var nesten på gråten når vi sa vi måtte ta av munnkurven om vi skulle få barbert leppene hennes.. Der er jeg heller ikke så veldig i tvil om at hun hadde ment å bite oss.. Vi tok ikke av munnkurven da, hun prøvde å ta oss selv med den på..

[janne&kenny]

hvis en hund biter fordi den ikke vil ned av sofaen, tar jeg den i nakken, rister IKKE men tar et tak som ikke er altfor hardt, men at hunden forstår at det han gjorde nå var galt! men som sakt så er det somregel en grunn til at de glefser eller biter... jeg denger ikke hunden om den glefser etter meg..