Gå til innhold
Hundesonen.no

Leste canis, masse spm. ^^


MarieR

Recommended Posts

Kjøpte canis i dag, da det var flere repotasjer som virket interesange. Ble sittende igjenn med mye kunnskap, og en haug med spørsmål ;) Håper noen har lest bladet da, og kan hjelpe..

altså:

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :D ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

2.Kom vel ikke kun av bladet, men jeg har lenge lurt på hvordan jeg best bør oppføre meg/hva jeg bør gjøre når hunden feks utfører en kommando feil (som regel min feil, jeg vet) har til nå sagt nei og gjort en annen øvelse, løst opp og prøvd igjenn eller bare tatt samme øvelse en gang til. Har også prøvd å bare løse opp, men han ble veldig forvirret når han ikke fikk noen direkte tilbakemelding på om det var rett eller galt for å si det slik. Om jeg er passiv ved feil fra hans side, tilbyr han alt han kan nærmest. Ofte en serie av sitt-dekk-sitt-stå-sitt-gi labb- dekk- toutch. hva gjør dere, og hva synns dere fungere best?

tja..det var vel egentlig det hele :P Canis er jo egentlig et lærerikt blad, selv om jeg ikke forstår mer enn litt over halvparten av det som står der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare på nr.2 jeg.

Når Tjorven gjør noe feil i trening, ber jeg henne bare om å gjøre øvelsen på nytt. Eller, hvis det er en litt grov feil, kan jeg snu meg vekk eller bli passiv i noen sekunder.

F.eks. hvis hun når jeg sier "rull rundt" snur seg halvt rundt, vet hun at jeg har en godbit i hånda, men hun får den ikke før hun gjør det jeg vil hun skal gjøre, nemlig å rulle helt rundt.

Var det sånn du mente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

När det gäller fel i träningen, så försöker jag att bli allt annat än passiv. När jag är passiv och tävlingsmässig, ska det vara en bekräftelse på att allt är bra. När det blir fel, speciellt om det är under ett moment, försöker jag att lösa upp mig i kroppen, prata med henne om hur fel det blev (på ett peppande sätt) och göra om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte canis i dag, da det var flere repotasjer som virket interesange. Ble sittende igjenn med mye kunnskap, og en haug med spørsmål :D Håper noen har lest bladet da, og kan hjelpe..

altså:

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :) ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

2.Kom vel ikke kun av bladet, men jeg har lenge lurt på hvordan jeg best bør oppføre meg/hva jeg bør gjøre når hunden feks utfører en kommando feil (som regel min feil, jeg vet) har til nå sagt nei og gjort en annen øvelse, løst opp og prøvd igjenn eller bare tatt samme øvelse en gang til. Har også prøvd å bare løse opp, men han ble veldig forvirret når han ikke fikk noen direkte tilbakemelding på om det var rett eller galt for å si det slik. Om jeg er passiv ved feil fra hans side, tilbyr han alt han kan nærmest. Ofte en serie av sitt-dekk-sitt-stå-sitt-gi labb- dekk- toutch. hva gjør dere, og hva synns dere fungere best?

tja..det var vel egentlig det hele :P Canis er jo egentlig et lærerikt blad, selv om jeg ikke forstår mer enn litt over halvparten av det som står der :P

1:Ja det henger igjen fra tidligere at man skulle "ta" hunden for feil den gjorde. Jeg husker det godt. Om hunden gjorde noe vi ikke likte, fikk man spørmålet; "Har du tatt den for det da"? Eller.. "Du! du må se å få tatt`n for det der"! Det var slik man plukket bort unoter. Og man arrangerte situasjoner..nettopp for å få "tatt`n for det.

jeg tror nok den måten å trene på er for utadgående i dag.

2: Om du trener på positiv forsterkning og negativ straff, så er det de "spillereglene" hunden har lært og de den forholder seg til. Da er det best å bare avbryte og forhindre den i å fortsette. Å få lov å fortsette å jobbe, er belønning i seg selv og en bekreftelse på at "feilen" den gjorde ikke var feil allikevel. Det beste er om hunden selv oppdager hva som er feil/rett og det gjør du ved å avbryte ev. fortsette.

Tenk kjeder.. de består ev ledd. Hvert enkelt ledd må fungere om den skal få lov å fortsette til neste.

Eks. apportering: Den øvelsen(kjeden) består av en lang rekke ledd. Første ledd er sitte på plass mens du kaster. andre..Løpe ut, tredje plukke opp, osv. Dit hunden vil.. er til siste ledd, fordi det er der Jackpot er. Da er de ulike ledd bare transportetapper på veien dit. Men om et av de ikke ikke fungerer etter hensikten, så stopper du kjeden, vraker den og setter vekk hunden. Den blir snytt for belønningen. Det momentet(leddet) som ikke fungerte, kunne vært et arbeiddsuhell..greit nok, må du så ta ut av kjeden og trene på separat. Når det fungerer setter du det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :P ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

Trener uten ubehag jeg, og fremprovoserer feil allikevel.... dum jeg ;)

Men altså... jeg kan gjøre ting kjempevanskelig på trening, og jeg vet nesten på forhånd at hunden min vil feile.. men ser ikke noe galt i det. Jeg snur meg vekk... og begynner på nytt... og på nytt... og på nytt. Det kan være at jeg setter opp et hinder på vei ut til markør.. eller ruta.. eller innkalling.

Trening skal være vanskeligere enn konkurranser!

I mitt hodet gjør det ikke noe om hunden feiler.. det er læring det også. Spørsmålet er vel heller hvordan fører håndterer feilen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...