Småbiting i hender og ansikt

[Frikk]

Frikk har akkurat kommet i hus, han har bodd her i halvannen uke, og er snill og grei, og ikke minst en nydelig liten Wheaten terrier.

Men han har en tendens til å bite i hendene våre, og småglefse når han skal slikke oss i ansiktet. Siden han har tenner som synåler er dette ikke noe særlig behagelig. Hvordan skal vi venne ham av med dette?

Vi har hørt at vi kan lage en skrikelyd og snu oss vekk, for liksom å "slikke sårene", slik valper gjør. Men det er jo ikke alltid det er praktisk mulig, og vi bør jo være konsekvente... Vi har heller ikke hatt lyst til å være morske, Frikk er jo bare glad...

Noen tips?

Hilsen David

[Sirup]

Som du sier: Vær konsekvente - og hold ansiktene deres unna valpen...

Valpebiting er naturlig, og en del av leken, men de må jo lære at det ikke er OK på oss tynnhudede.

Vi lot valpen vår bite oss i hendene den første uken eller så, men hvis det ble for hardt så klynket vi høyt. Ofte var det nok til at hun slutten (men hun bet sjelden hardt de første ukene). Nå biter hun hardere, og vi lar henne ikke lekebite på hendene lenger. Nå får hun et strengt nei, og så snur vi oss bort, eller vi overfører bitetrangen på en leke som tåler tennen hennes. Er hun hyper, så går vi ut av rommet for et par sekunder. Da har hun roet seg og skjønner at biting gjør at mor forsvinner. (Dvs: hun skjønner det til neste gang hun blir hyper, hehe)

Og husk, hender som veiver er morsomt og oppfordrer til biting. Lek armene i kors og gjem hendene når valpen vil bite. Det er skrevet mye om valpebiting, sikkert her på forumet også og i alle fall plenty på Canis. Du finner mange flere råd ved å lete litt her og der.

[vipsen]

Har dere noe annet å bite på tilgjengelig? En tauknute, frossen tørkehåndduk med knute på, griseøre etc som kan fiskes fram i full fart når han begynner. I starten skal alt smakes på og finnes ut av før han kommer i perioden hvor tenner klør veeeldig, greit å ha etablert noen alternativer før den tid