Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg hunder uten å tenke seg om?


alucinor

Recommended Posts

Enda en telefon i dag. 7 mnd gammel JRT trenger nytt hjem. Har en haug med lyter, eierene takler den ikke. Kan vi hjelpe? Joda, det kan vi, men vi hadde sluppet det hadde de tenkt seg om før de skaffet seg denne hunden.

Samme med en annen hund: "Hei, har en hund jeg skal selge. Får jeg ikke ønsket pris for den, så skyter jeg den. Fristen er midten av Juli." Dessverre er det ingen som har meldt seg som kjøper på hunden enda - en flott og frisk Rottweiler jente på 2 år.

Så har vi da de som har fått hund via omplasseringer og som ikke takler hunden. "Ja, men hvorfor leverer du ikke hunden tilbake til der du fikk den fra da?" "Nei, de vil ikke ta hunden tilbake de." Jaja, så seriøst driver de med "jobben". (Disse er det faktisk mange av.)

"Hei, kan dere hjelpe meg med noe?"

"Det kan hende, hva gjelder det?"

"Jeg må avlive hunden min, men jeg klarer ikke gå med den selv. Kan dere gjøre det for meg?"

"Er det ingen andre som kan gjøre det for deg da? Og hvorfor skal den avlives?"

"Den er syk og gammel, klarer knapt å gå, veterinæren anbefaler at den skal få slippe. Jeg har inen familie her, og jeg orker ikke gjøre det selv. Kan komme til dere med hunden."

"Oki ..."

Greit det er ille å avlive en hund, men hvorfor dytte jobben over på andre? Man skaffer seg ansvaret for det også når man skaffer seg en hund. Men mannen kom med hunden, 20 mil hver vei, leverte hunden og tillatelse til avlivning.

Så har vi "gjengangerene". Ett par stykker som leverer hunder til omplassering gang på gang. Går ca. et halvt år mellom hver gang. De kjøper hund til datteren sin, men hunden biter - næ så rart, en valp på 6 mnd biter og har ikke lært seg noe oppdragelse. Og valpen leveres til omplassering. Så, etter ca. et halvt år, kommer det telefon igjen: Denne gangen var det en miniatyrhund (forrige var en blanding - mellomstor, den var så søt), den ble ikke renslig og den bet i båndet. De kunne ikke ha den lenger. Enda ca. et halvt år etter: Hei igjen, vi må omplassere hunden vår. Vi takler den ikke. Denne gangen er det en New Founlender, datteren ville ha en bamsehund.

Man blir fort lei seg og oppgitt noen ganger når man driver med omplassering, og den dagen jeg er "arbeidsløs" skal jeg være glad, men det kanjeg vel bare drømme om.

Det er givende og da, å drive med omplassering/formidling, for å forene rette hund med rette eier er en glede. :D

Men, jeg skulle ønske folk tenkte seg om litt grundigere før de fikk seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk og kast-samfunnet er kommet for fullt i dyreverdenen også. Det er utrolig mange som blir allergiske mot kjæledyret etter 1 års tid. Eller at familiesituasjonen er endret. Noen er ærlige nok til å innrømme at de faktisk ikke orker ansvaret eller makter dyreholdet.

Er helt enig med deg; det er altfor mange som skaffer seg dyr uten å tenke nøye nok gjennom konsekvensene. Og mange ender opp med feil dyr! "Naboen eller noen som vi kjenner har en sånn og sånn hund, og den er bare helt nydelig. Fantastisk gemytt og snill mot barn."

Tidligere var jeg rask til å skryte av hundene mine (for de er verdens beste, iallefall den jeg har nå) og likte å vise fram det de kunne. I den senere tid har jeg mer og mer vektlagt de sidene ved hunden jeg sliter med, og som kanskje krever litt ekstra. Når noen nå sier: "Å så vakker hund", svarer jeg gjerne at joda, vakrere hund finnes ikke, men han kan til tider være nokså uspiselig også. Det krever endel å få de til det stadiet (og forbli der) at de sjarmere folk i senk. Ikke det at jeg kan forandre verden, men jeg er iallfall bevisst på at selv om jeg er "avhengig" av dyr, så gjelder det slett ikke alle!

Jeg savner også kurs i dyrehold, gjerne et "føre-var"-kurs. Vet at hundeklubben min jobber med å få til et årlig informasjonsmøte om hund. Tema skal være litt om ulike raser / grupper, stell, foring, sykdommer m.m. og meningen er å lage et panel bestående av ulike hundemennesker. (Veterinær, representanter fra ulike sporter som f.eks. bruks, lydighet, agility, jakt, utstilling m.fl). Klarer vi å hjelpe noen til å velge riktig rase, eller noen til å tenke seg om en ekstra gang vil det være verdt det! Kan være et tips til andre klubber. Kanskje det er noen der ute som allerede driver slike kurs?

Når det gjelder de som ikke orker å ta ansvaret for hundeholdet når det nærmer seg slutten, er det en helt annen diskusjon. Når hunden har det vondt, er det bare ren egoisme som gjør at man utsetter den u-unngåelige slutten. Og det at man ikke selv klarer å være med... Jeg velger ikke å dømme noen for vi reagerer så forskjellig. Det er vel viktigere at bestemmelsen blir tatt, og at en lidende hund får slippe enn å vektlegge detaljene rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt de tankene så mange ganger. Er helt forkastelig, syns jeg, at folk holder på sånn som trådstarter beskriver! For meg er det helt greit at folk omplasserer en hund de virkelig ikke takler fordi de har seriøse problemer med dyret, men det er noe annet enn å mangle kunnskap og å omplassere fordi dyret ikke er voksent!

Jeg blir helt sjokkert. Det er ingen ord som fyller det jeg tenker, egentlig.

Får lyst til å dra i gang ett eller annet. Vet det er folk som drar rundt på skoler og snakker om hund, men de er tydelig for få. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk bare kan sette seg litt inn i ting før de går til innkjøp av et liv (eller en ting, som dyr er klassifisert som i Norge). Det krever ikke så mye, og det gjør ting mye, mye lettere for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off, triste greier! jeg har alltid hatt lyst å drive med omplassering av hunder! kanskje jeg kan begynne med det når jeg blir voksen;)

---

jeg vet om en familie som ikke kunne ha hunden lenger fordi den beit. den var ikke gammel i det hele tatt. men det er ikke rart en hund vil forsvare seg når en liten hyperaktiv drittunge river den i halen og stadig irriterer den.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Dessverre har du fullstendig rett Ida! Bruk og kast, er tidens løsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er rett og slett utrolig trist.. Her hvor jeg bor er det plutselig blitt in med hund, små hunder.. Så nå er det ihvertfall to som jeg vet om, som plutselig har fått det for seg at de skal ha hund.. Plutselig! Helst Chihuahua, men Pomeranian går bra det også, om de ikke får tak i en Chi fort nok! Det går vel et halvår, eller maks et år, før hunden/e blir omplassert eller avliva! Ikke har de noen som helst kunnskap om rasene heller, men det går ene og alene på UTSEENDE! Off, jeg blir så oppgitt.. Og det er ikke vits i å prøve å si noe heller, da ender man bare opp som en "bedreviter". Så det har jeg gitt opp..

Forferdelig trist.. Spesielt med de små rasene som er så på "moten" så håper jeg at oppdrettere er årevåkne, og luker ut de som skal bruke dem til veskepynt, helt til de begynner å faktisk kreve noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tåler rett og slett ikke å høre folk snakke om at de må kvite seg med dyra sine lenger.

Jeg blir direkte uhøflig når folk sier de ikke orker å ha dyret sitt lenger fordi de tar tid, røyter, roter,trenger stell osv osv.

Vi sitter pr dags dato på 3 katter, 2 marsvin 1 kanin og 1 hund som alle kommer fra eiere som skulle hatt seg et realt spark bak.mm.

Personlig er jeg også lei av å vaske, rydde, gre, stelle, underholde og mosjonere alle sammen. Men det kunne ikke ramle meg inn å skuffe de over på andre. men jeg har sagt nei til flere dyr nå. Jeg MÅ ha en pause når disse er borte. (ikke misforstå, jeg er glad i de alle sammen. Men der ER slitsomt å alltid ha dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke gjør nok for de)

I løpet av de siste 15 årene har jeg hatt flere omplasseringsdyr enn jeg klarer å huske selv. Alt fra hamstre til bikkjer. HVis det hadde blitt mer seriøse folk som solgte dyr, så hadde det kanskje blitt bedre? Det er jo altfor lett å bare skaffe seg et dyr fordi det er søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist at det skal være slik.. Noen ganger må man jo sette bort en hund, men når det er slik bruk og kast mentalitet blir jeg trist ;)

All ære til dere som makter og har mulighet til å ta på dere slikt arbeid, Stå på!

Vårt dyrehold har ikke alltid fungert optimalt med samspillet mellom dyr og barn, (tre små, kanin, hester, pubertal valp) men èn ting har da ungene lært: Vi kvitter oss ikke med et dyr fordi om ting er litt problematisk (eller mye for den del ;) ). Ungene lærer mye på at vi må håndtere problemer som oppstår, og å unngå problemer.

De to minste på 2 1/2 og 3 1/2 år sa en dag: når dyran e syk kjøre vi t dyredoktor. når dem e sur på oss må vi snakk med dem koffor dem vart sint og lei sæ ;) Kunne ikke falle dem inn at å kvitte seg med en av dyra i det hele tatt er et alternativ.

Jeg så en omplasseringsannonse en dag der hunden (ca 2 år) skulle omplasseres fordi den trakk for mye i båndet?!?! mange alternativer for å løse den... det enkleste ville vel være å skaffe grime i første omgang tenkte jeg. Da så jeg det sto lengre ned: hunden er forsøkt med grime, men liker ikke å bruke den?!?!?!

Jeg har vært krisehjem for katter og da snakker vi virkelig bruk og kast mentalitet, helt forferdelig. I løpet av de første månedene jeg var krisehjem opplevde jeg den ene skrekkhistorien verre enn den andre... Vi mennesker kan virkelig være forferdelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...