Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg hunder uten å tenke seg om?


alucinor

Recommended Posts

Enda en telefon i dag. 7 mnd gammel JRT trenger nytt hjem. Har en haug med lyter, eierene takler den ikke. Kan vi hjelpe? Joda, det kan vi, men vi hadde sluppet det hadde de tenkt seg om før de skaffet seg denne hunden.

Samme med en annen hund: "Hei, har en hund jeg skal selge. Får jeg ikke ønsket pris for den, så skyter jeg den. Fristen er midten av Juli." Dessverre er det ingen som har meldt seg som kjøper på hunden enda - en flott og frisk Rottweiler jente på 2 år.

Så har vi da de som har fått hund via omplasseringer og som ikke takler hunden. "Ja, men hvorfor leverer du ikke hunden tilbake til der du fikk den fra da?" "Nei, de vil ikke ta hunden tilbake de." Jaja, så seriøst driver de med "jobben". (Disse er det faktisk mange av.)

"Hei, kan dere hjelpe meg med noe?"

"Det kan hende, hva gjelder det?"

"Jeg må avlive hunden min, men jeg klarer ikke gå med den selv. Kan dere gjøre det for meg?"

"Er det ingen andre som kan gjøre det for deg da? Og hvorfor skal den avlives?"

"Den er syk og gammel, klarer knapt å gå, veterinæren anbefaler at den skal få slippe. Jeg har inen familie her, og jeg orker ikke gjøre det selv. Kan komme til dere med hunden."

"Oki ..."

Greit det er ille å avlive en hund, men hvorfor dytte jobben over på andre? Man skaffer seg ansvaret for det også når man skaffer seg en hund. Men mannen kom med hunden, 20 mil hver vei, leverte hunden og tillatelse til avlivning.

Så har vi "gjengangerene". Ett par stykker som leverer hunder til omplassering gang på gang. Går ca. et halvt år mellom hver gang. De kjøper hund til datteren sin, men hunden biter - næ så rart, en valp på 6 mnd biter og har ikke lært seg noe oppdragelse. Og valpen leveres til omplassering. Så, etter ca. et halvt år, kommer det telefon igjen: Denne gangen var det en miniatyrhund (forrige var en blanding - mellomstor, den var så søt), den ble ikke renslig og den bet i båndet. De kunne ikke ha den lenger. Enda ca. et halvt år etter: Hei igjen, vi må omplassere hunden vår. Vi takler den ikke. Denne gangen er det en New Founlender, datteren ville ha en bamsehund.

Man blir fort lei seg og oppgitt noen ganger når man driver med omplassering, og den dagen jeg er "arbeidsløs" skal jeg være glad, men det kanjeg vel bare drømme om.

Det er givende og da, å drive med omplassering/formidling, for å forene rette hund med rette eier er en glede. :D

Men, jeg skulle ønske folk tenkte seg om litt grundigere før de fikk seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk og kast-samfunnet er kommet for fullt i dyreverdenen også. Det er utrolig mange som blir allergiske mot kjæledyret etter 1 års tid. Eller at familiesituasjonen er endret. Noen er ærlige nok til å innrømme at de faktisk ikke orker ansvaret eller makter dyreholdet.

Er helt enig med deg; det er altfor mange som skaffer seg dyr uten å tenke nøye nok gjennom konsekvensene. Og mange ender opp med feil dyr! "Naboen eller noen som vi kjenner har en sånn og sånn hund, og den er bare helt nydelig. Fantastisk gemytt og snill mot barn."

Tidligere var jeg rask til å skryte av hundene mine (for de er verdens beste, iallefall den jeg har nå) og likte å vise fram det de kunne. I den senere tid har jeg mer og mer vektlagt de sidene ved hunden jeg sliter med, og som kanskje krever litt ekstra. Når noen nå sier: "Å så vakker hund", svarer jeg gjerne at joda, vakrere hund finnes ikke, men han kan til tider være nokså uspiselig også. Det krever endel å få de til det stadiet (og forbli der) at de sjarmere folk i senk. Ikke det at jeg kan forandre verden, men jeg er iallfall bevisst på at selv om jeg er "avhengig" av dyr, så gjelder det slett ikke alle!

Jeg savner også kurs i dyrehold, gjerne et "føre-var"-kurs. Vet at hundeklubben min jobber med å få til et årlig informasjonsmøte om hund. Tema skal være litt om ulike raser / grupper, stell, foring, sykdommer m.m. og meningen er å lage et panel bestående av ulike hundemennesker. (Veterinær, representanter fra ulike sporter som f.eks. bruks, lydighet, agility, jakt, utstilling m.fl). Klarer vi å hjelpe noen til å velge riktig rase, eller noen til å tenke seg om en ekstra gang vil det være verdt det! Kan være et tips til andre klubber. Kanskje det er noen der ute som allerede driver slike kurs?

Når det gjelder de som ikke orker å ta ansvaret for hundeholdet når det nærmer seg slutten, er det en helt annen diskusjon. Når hunden har det vondt, er det bare ren egoisme som gjør at man utsetter den u-unngåelige slutten. Og det at man ikke selv klarer å være med... Jeg velger ikke å dømme noen for vi reagerer så forskjellig. Det er vel viktigere at bestemmelsen blir tatt, og at en lidende hund får slippe enn å vektlegge detaljene rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt de tankene så mange ganger. Er helt forkastelig, syns jeg, at folk holder på sånn som trådstarter beskriver! For meg er det helt greit at folk omplasserer en hund de virkelig ikke takler fordi de har seriøse problemer med dyret, men det er noe annet enn å mangle kunnskap og å omplassere fordi dyret ikke er voksent!

Jeg blir helt sjokkert. Det er ingen ord som fyller det jeg tenker, egentlig.

Får lyst til å dra i gang ett eller annet. Vet det er folk som drar rundt på skoler og snakker om hund, men de er tydelig for få. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk bare kan sette seg litt inn i ting før de går til innkjøp av et liv (eller en ting, som dyr er klassifisert som i Norge). Det krever ikke så mye, og det gjør ting mye, mye lettere for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off, triste greier! jeg har alltid hatt lyst å drive med omplassering av hunder! kanskje jeg kan begynne med det når jeg blir voksen;)

---

jeg vet om en familie som ikke kunne ha hunden lenger fordi den beit. den var ikke gammel i det hele tatt. men det er ikke rart en hund vil forsvare seg når en liten hyperaktiv drittunge river den i halen og stadig irriterer den.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Dessverre har du fullstendig rett Ida! Bruk og kast, er tidens løsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er rett og slett utrolig trist.. Her hvor jeg bor er det plutselig blitt in med hund, små hunder.. Så nå er det ihvertfall to som jeg vet om, som plutselig har fått det for seg at de skal ha hund.. Plutselig! Helst Chihuahua, men Pomeranian går bra det også, om de ikke får tak i en Chi fort nok! Det går vel et halvår, eller maks et år, før hunden/e blir omplassert eller avliva! Ikke har de noen som helst kunnskap om rasene heller, men det går ene og alene på UTSEENDE! Off, jeg blir så oppgitt.. Og det er ikke vits i å prøve å si noe heller, da ender man bare opp som en "bedreviter". Så det har jeg gitt opp..

Forferdelig trist.. Spesielt med de små rasene som er så på "moten" så håper jeg at oppdrettere er årevåkne, og luker ut de som skal bruke dem til veskepynt, helt til de begynner å faktisk kreve noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tåler rett og slett ikke å høre folk snakke om at de må kvite seg med dyra sine lenger.

Jeg blir direkte uhøflig når folk sier de ikke orker å ha dyret sitt lenger fordi de tar tid, røyter, roter,trenger stell osv osv.

Vi sitter pr dags dato på 3 katter, 2 marsvin 1 kanin og 1 hund som alle kommer fra eiere som skulle hatt seg et realt spark bak.mm.

Personlig er jeg også lei av å vaske, rydde, gre, stelle, underholde og mosjonere alle sammen. Men det kunne ikke ramle meg inn å skuffe de over på andre. men jeg har sagt nei til flere dyr nå. Jeg MÅ ha en pause når disse er borte. (ikke misforstå, jeg er glad i de alle sammen. Men der ER slitsomt å alltid ha dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke gjør nok for de)

I løpet av de siste 15 årene har jeg hatt flere omplasseringsdyr enn jeg klarer å huske selv. Alt fra hamstre til bikkjer. HVis det hadde blitt mer seriøse folk som solgte dyr, så hadde det kanskje blitt bedre? Det er jo altfor lett å bare skaffe seg et dyr fordi det er søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist at det skal være slik.. Noen ganger må man jo sette bort en hund, men når det er slik bruk og kast mentalitet blir jeg trist ;)

All ære til dere som makter og har mulighet til å ta på dere slikt arbeid, Stå på!

Vårt dyrehold har ikke alltid fungert optimalt med samspillet mellom dyr og barn, (tre små, kanin, hester, pubertal valp) men èn ting har da ungene lært: Vi kvitter oss ikke med et dyr fordi om ting er litt problematisk (eller mye for den del ;) ). Ungene lærer mye på at vi må håndtere problemer som oppstår, og å unngå problemer.

De to minste på 2 1/2 og 3 1/2 år sa en dag: når dyran e syk kjøre vi t dyredoktor. når dem e sur på oss må vi snakk med dem koffor dem vart sint og lei sæ ;) Kunne ikke falle dem inn at å kvitte seg med en av dyra i det hele tatt er et alternativ.

Jeg så en omplasseringsannonse en dag der hunden (ca 2 år) skulle omplasseres fordi den trakk for mye i båndet?!?! mange alternativer for å løse den... det enkleste ville vel være å skaffe grime i første omgang tenkte jeg. Da så jeg det sto lengre ned: hunden er forsøkt med grime, men liker ikke å bruke den?!?!?!

Jeg har vært krisehjem for katter og da snakker vi virkelig bruk og kast mentalitet, helt forferdelig. I løpet av de første månedene jeg var krisehjem opplevde jeg den ene skrekkhistorien verre enn den andre... Vi mennesker kan virkelig være forferdelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...