Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg hunder uten å tenke seg om?


alucinor

Recommended Posts

Enda en telefon i dag. 7 mnd gammel JRT trenger nytt hjem. Har en haug med lyter, eierene takler den ikke. Kan vi hjelpe? Joda, det kan vi, men vi hadde sluppet det hadde de tenkt seg om før de skaffet seg denne hunden.

Samme med en annen hund: "Hei, har en hund jeg skal selge. Får jeg ikke ønsket pris for den, så skyter jeg den. Fristen er midten av Juli." Dessverre er det ingen som har meldt seg som kjøper på hunden enda - en flott og frisk Rottweiler jente på 2 år.

Så har vi da de som har fått hund via omplasseringer og som ikke takler hunden. "Ja, men hvorfor leverer du ikke hunden tilbake til der du fikk den fra da?" "Nei, de vil ikke ta hunden tilbake de." Jaja, så seriøst driver de med "jobben". (Disse er det faktisk mange av.)

"Hei, kan dere hjelpe meg med noe?"

"Det kan hende, hva gjelder det?"

"Jeg må avlive hunden min, men jeg klarer ikke gå med den selv. Kan dere gjøre det for meg?"

"Er det ingen andre som kan gjøre det for deg da? Og hvorfor skal den avlives?"

"Den er syk og gammel, klarer knapt å gå, veterinæren anbefaler at den skal få slippe. Jeg har inen familie her, og jeg orker ikke gjøre det selv. Kan komme til dere med hunden."

"Oki ..."

Greit det er ille å avlive en hund, men hvorfor dytte jobben over på andre? Man skaffer seg ansvaret for det også når man skaffer seg en hund. Men mannen kom med hunden, 20 mil hver vei, leverte hunden og tillatelse til avlivning.

Så har vi "gjengangerene". Ett par stykker som leverer hunder til omplassering gang på gang. Går ca. et halvt år mellom hver gang. De kjøper hund til datteren sin, men hunden biter - næ så rart, en valp på 6 mnd biter og har ikke lært seg noe oppdragelse. Og valpen leveres til omplassering. Så, etter ca. et halvt år, kommer det telefon igjen: Denne gangen var det en miniatyrhund (forrige var en blanding - mellomstor, den var så søt), den ble ikke renslig og den bet i båndet. De kunne ikke ha den lenger. Enda ca. et halvt år etter: Hei igjen, vi må omplassere hunden vår. Vi takler den ikke. Denne gangen er det en New Founlender, datteren ville ha en bamsehund.

Man blir fort lei seg og oppgitt noen ganger når man driver med omplassering, og den dagen jeg er "arbeidsløs" skal jeg være glad, men det kanjeg vel bare drømme om.

Det er givende og da, å drive med omplassering/formidling, for å forene rette hund med rette eier er en glede. :D

Men, jeg skulle ønske folk tenkte seg om litt grundigere før de fikk seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk og kast-samfunnet er kommet for fullt i dyreverdenen også. Det er utrolig mange som blir allergiske mot kjæledyret etter 1 års tid. Eller at familiesituasjonen er endret. Noen er ærlige nok til å innrømme at de faktisk ikke orker ansvaret eller makter dyreholdet.

Er helt enig med deg; det er altfor mange som skaffer seg dyr uten å tenke nøye nok gjennom konsekvensene. Og mange ender opp med feil dyr! "Naboen eller noen som vi kjenner har en sånn og sånn hund, og den er bare helt nydelig. Fantastisk gemytt og snill mot barn."

Tidligere var jeg rask til å skryte av hundene mine (for de er verdens beste, iallefall den jeg har nå) og likte å vise fram det de kunne. I den senere tid har jeg mer og mer vektlagt de sidene ved hunden jeg sliter med, og som kanskje krever litt ekstra. Når noen nå sier: "Å så vakker hund", svarer jeg gjerne at joda, vakrere hund finnes ikke, men han kan til tider være nokså uspiselig også. Det krever endel å få de til det stadiet (og forbli der) at de sjarmere folk i senk. Ikke det at jeg kan forandre verden, men jeg er iallfall bevisst på at selv om jeg er "avhengig" av dyr, så gjelder det slett ikke alle!

Jeg savner også kurs i dyrehold, gjerne et "føre-var"-kurs. Vet at hundeklubben min jobber med å få til et årlig informasjonsmøte om hund. Tema skal være litt om ulike raser / grupper, stell, foring, sykdommer m.m. og meningen er å lage et panel bestående av ulike hundemennesker. (Veterinær, representanter fra ulike sporter som f.eks. bruks, lydighet, agility, jakt, utstilling m.fl). Klarer vi å hjelpe noen til å velge riktig rase, eller noen til å tenke seg om en ekstra gang vil det være verdt det! Kan være et tips til andre klubber. Kanskje det er noen der ute som allerede driver slike kurs?

Når det gjelder de som ikke orker å ta ansvaret for hundeholdet når det nærmer seg slutten, er det en helt annen diskusjon. Når hunden har det vondt, er det bare ren egoisme som gjør at man utsetter den u-unngåelige slutten. Og det at man ikke selv klarer å være med... Jeg velger ikke å dømme noen for vi reagerer så forskjellig. Det er vel viktigere at bestemmelsen blir tatt, og at en lidende hund får slippe enn å vektlegge detaljene rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt de tankene så mange ganger. Er helt forkastelig, syns jeg, at folk holder på sånn som trådstarter beskriver! For meg er det helt greit at folk omplasserer en hund de virkelig ikke takler fordi de har seriøse problemer med dyret, men det er noe annet enn å mangle kunnskap og å omplassere fordi dyret ikke er voksent!

Jeg blir helt sjokkert. Det er ingen ord som fyller det jeg tenker, egentlig.

Får lyst til å dra i gang ett eller annet. Vet det er folk som drar rundt på skoler og snakker om hund, men de er tydelig for få. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk bare kan sette seg litt inn i ting før de går til innkjøp av et liv (eller en ting, som dyr er klassifisert som i Norge). Det krever ikke så mye, og det gjør ting mye, mye lettere for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off, triste greier! jeg har alltid hatt lyst å drive med omplassering av hunder! kanskje jeg kan begynne med det når jeg blir voksen;)

---

jeg vet om en familie som ikke kunne ha hunden lenger fordi den beit. den var ikke gammel i det hele tatt. men det er ikke rart en hund vil forsvare seg når en liten hyperaktiv drittunge river den i halen og stadig irriterer den.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lever i et forbrukssamfunn, der levende dyr (og mennesker) blir sett på som gjenstander man skaffer seg til egen forlystelse. Når de ikke er morsomme mer, kvitter man seg med dem! Selvfølgelig er ikke alle sånn, men tendensene blir tydligere og tydligere!

Dessverre har du fullstendig rett Ida! Bruk og kast, er tidens løsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er rett og slett utrolig trist.. Her hvor jeg bor er det plutselig blitt in med hund, små hunder.. Så nå er det ihvertfall to som jeg vet om, som plutselig har fått det for seg at de skal ha hund.. Plutselig! Helst Chihuahua, men Pomeranian går bra det også, om de ikke får tak i en Chi fort nok! Det går vel et halvår, eller maks et år, før hunden/e blir omplassert eller avliva! Ikke har de noen som helst kunnskap om rasene heller, men det går ene og alene på UTSEENDE! Off, jeg blir så oppgitt.. Og det er ikke vits i å prøve å si noe heller, da ender man bare opp som en "bedreviter". Så det har jeg gitt opp..

Forferdelig trist.. Spesielt med de små rasene som er så på "moten" så håper jeg at oppdrettere er årevåkne, og luker ut de som skal bruke dem til veskepynt, helt til de begynner å faktisk kreve noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tåler rett og slett ikke å høre folk snakke om at de må kvite seg med dyra sine lenger.

Jeg blir direkte uhøflig når folk sier de ikke orker å ha dyret sitt lenger fordi de tar tid, røyter, roter,trenger stell osv osv.

Vi sitter pr dags dato på 3 katter, 2 marsvin 1 kanin og 1 hund som alle kommer fra eiere som skulle hatt seg et realt spark bak.mm.

Personlig er jeg også lei av å vaske, rydde, gre, stelle, underholde og mosjonere alle sammen. Men det kunne ikke ramle meg inn å skuffe de over på andre. men jeg har sagt nei til flere dyr nå. Jeg MÅ ha en pause når disse er borte. (ikke misforstå, jeg er glad i de alle sammen. Men der ER slitsomt å alltid ha dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke gjør nok for de)

I løpet av de siste 15 årene har jeg hatt flere omplasseringsdyr enn jeg klarer å huske selv. Alt fra hamstre til bikkjer. HVis det hadde blitt mer seriøse folk som solgte dyr, så hadde det kanskje blitt bedre? Det er jo altfor lett å bare skaffe seg et dyr fordi det er søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist at det skal være slik.. Noen ganger må man jo sette bort en hund, men når det er slik bruk og kast mentalitet blir jeg trist ;)

All ære til dere som makter og har mulighet til å ta på dere slikt arbeid, Stå på!

Vårt dyrehold har ikke alltid fungert optimalt med samspillet mellom dyr og barn, (tre små, kanin, hester, pubertal valp) men èn ting har da ungene lært: Vi kvitter oss ikke med et dyr fordi om ting er litt problematisk (eller mye for den del ;) ). Ungene lærer mye på at vi må håndtere problemer som oppstår, og å unngå problemer.

De to minste på 2 1/2 og 3 1/2 år sa en dag: når dyran e syk kjøre vi t dyredoktor. når dem e sur på oss må vi snakk med dem koffor dem vart sint og lei sæ ;) Kunne ikke falle dem inn at å kvitte seg med en av dyra i det hele tatt er et alternativ.

Jeg så en omplasseringsannonse en dag der hunden (ca 2 år) skulle omplasseres fordi den trakk for mye i båndet?!?! mange alternativer for å løse den... det enkleste ville vel være å skaffe grime i første omgang tenkte jeg. Da så jeg det sto lengre ned: hunden er forsøkt med grime, men liker ikke å bruke den?!?!?!

Jeg har vært krisehjem for katter og da snakker vi virkelig bruk og kast mentalitet, helt forferdelig. I løpet av de første månedene jeg var krisehjem opplevde jeg den ene skrekkhistorien verre enn den andre... Vi mennesker kan virkelig være forferdelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...