Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil få ballhenting under "værsågod"-kontroll.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Fibi landet såpass, at den kipe mora hennes har tenkt å ta fram ballen litt oftere, men hun skal kun få den når hun sitter på rompa til det kommer et "værsågod".

Ballen har -etter flere måneder med total avholdenhet- blitt brukt som objekter ved sportrening, der Fibi har fått et kast eller to ( :D ) når hun har funnet ballen. Da har jeg ikke stilt noen andre krav i den forbindelse, enn at ballen skal leveres sånn nogenlunde korrekt.

Jeg har også brukt ballen for å få henne til å like å bade. Dvs. kastet ballen litt uti og så litt lenger uti osv. Heller ikke her har jeg stilt noen andre krav, enn at hun skulle sitte til ballen blir kastet.

Nå ønsker jeg altså at det ikke skal være armen som går i været klar til kast, som skal være utløsende for hennes løping etter ballen, men "værsågod".

Vi begynte såvidt på stuegulvet i dag, for jeg måtte jo nesten legge ballen rolig ned, for å rekke å ta den før hun kom som ei kule. Etter noen repitisjoner, lå hun og dirret som en border collie (unnskyld sammenlikningen :P ) og ventet det tiendeltes sekundet fra ballen ble sluppet til "værsågodet" kom.

Ser jo at jeg kanskje kan shape inn en viss kontroll på denne måten, men tenkte kanskje at det fantes noen snarveier, da... eller noen som har noen lure erfaringer, eller morsomme :P .

Skrevet

Tja, det er mulig Tinka ikke er like ekstrem som Fibi. Men hun klarer å sitte og vente på "hent" før hun løper avsted for å hente det jeg har kastet eller lagt ut. Jeg har vel egentlig stort sett gjort det ved å holde henne igjen etter halsbånd eller sele - og når hun har "slått seg til ro" har jeg sluppet halsbåndet eller sela, og ventet et par sekunder før jeg har sagt hent. Og deretter økt kravene.

Skulle jeg lært det inn nå hadde jeg shapet det inn ved å starte med å legge ned ballen på gulvet mens hunden sitter eller ligger, tatt opp ballen om hunden kom nærmere eller sagt hent om hunden ble værende. Og økt kravene gradvis for hvor lenge hunden må vente. Sånn som du beskrev.

Skrevet

Nå har Fibi landet såpass, at den kipe mora hennes har tenkt å ta fram ballen litt oftere, men hun skal kun få den når hun sitter på rompa til det kommer et "værsågod".

Ballen har -etter flere måneder med total avholdenhet- blitt bukt som objekter ved sportrening, der Fibi har fått et kast eller to ( :D ) når hun har funnet ballen. Da har jeg ikke stilt noen andre krav i den forbindelse, enn at ballen skal leveres sånn nogenlunde korrekt.

Jeg har også brukt ballen for å få henne til å like å bade. Dvs. kastet ballen litt uti og så litt lenger uti osv. Heller ikke her har jeg stilt noen andre krav, enn at hun skulle sitte til ballen blir kastet.

Nå ønsker jeg altså at det ikke skal være armen som går i været klar til kast, som skal være utløsende for hennes løping etter ballen, men "værsågod".

Vi begynte såvidt på stuegulvet i dag, for jeg måtte jo nesten legge ballen rolig ned, for å rekke å ta den før hun kom som ei kule. Etter noen repitisjoner, lå hun og dirret som en border collie (unnskyld sammenlikningen :P ) og ventet det tiendeltes sekundet fra ballen ble sluppet til "værsågodet" kom.

Ser jo at jeg kanskje kan shape inn en viss kontroll på denne måten, men tenkte kanskje at det fantes noen snarveier, da... eller noen som har noen lure erfaringer, eller morsomme :P .

Først av alt, jeg skjønner hva du mener når du sammenligner med en Border Collie... :P

Hva med å trene det inn litt sånn som ved å sitte før ut av døra??

Du later som du kaster, og blir passiv om hun reiser seg. Når hun sitter mens du ennå kan narre henne, kaster du samtidig som du sier vær-så-god, og drøyer ordet lenger og lenger (og kanskje bruker bånd de første gangene du faktisk skal kaste den uten at hun spurter etter) Du skjønner sikkert hva jeg mener?

Aner ikke jeg altså, min hund tar av i det jeg løfter armen, og det er forsåvidt ok, så jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn... Men det er jo litt sånn vi trener inn andre øvelser der de må ha litt selvbeherskelse.

Skrevet

Først av alt, jeg skjønner hva du mener når du sammenligner med en Border Collie... :D

Hva med å trene det inn litt sånn som ved å sitte før ut av døra??

Du later som du kaster, og blir passiv om hun reiser seg. Når hun sitter mens du ennå kan narre henne, kaster du samtidig som du sier vær-så-god, og drøyer ordet lenger og lenger (og kanskje bruker bånd de første gangene du faktisk skal kaste den uten at hun spurter etter) Du skjønner sikkert hva jeg mener?

Aner ikke jeg altså, min hund tar av i det jeg løfter armen, og det er forsåvidt ok, så jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn... Men det er jo litt sånn vi trener inn andre øvelser der de må ha litt selvbeherskelse.

Tror jeg skjønner hva du mener. Så får vi se om Fibi skjønner det! Skal prøve det med "døra" som neste skritt, da tenker jeg.

Jeg må nok trene selvbeherskelse på det meste, med denne hunden her... :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...