Jeg vil få ballhenting under "værsågod"-kontroll.

[ida]

Nå har Fibi landet såpass, at den kipe mora hennes har tenkt å ta fram ballen litt oftere, men hun skal kun få den når hun sitter på rompa til det kommer et "værsågod".

Ballen har -etter flere måneder med total avholdenhet- blitt brukt som objekter ved sportrening, der Fibi har fått et kast eller to ( ) når hun har funnet ballen. Da har jeg ikke stilt noen andre krav i den forbindelse, enn at ballen skal leveres sånn nogenlunde korrekt.

Jeg har også brukt ballen for å få henne til å like å bade. Dvs. kastet ballen litt uti og så litt lenger uti osv. Heller ikke her har jeg stilt noen andre krav, enn at hun skulle sitte til ballen blir kastet.

Nå ønsker jeg altså at det ikke skal være armen som går i været klar til kast, som skal være utløsende for hennes løping etter ballen, men "værsågod".

Vi begynte såvidt på stuegulvet i dag, for jeg måtte jo nesten legge ballen rolig ned, for å rekke å ta den før hun kom som ei kule. Etter noen repitisjoner, lå hun og dirret som en border collie (unnskyld sammenlikningen ) og ventet det tiendeltes sekundet fra ballen ble sluppet til "værsågodet" kom.

Ser jo at jeg kanskje kan shape inn en viss kontroll på denne måten, men tenkte kanskje at det fantes noen snarveier, da... eller noen som har noen lure erfaringer, eller morsomme .

[Ingvild]

Tja, det er mulig Tinka ikke er like ekstrem som Fibi. Men hun klarer å sitte og vente på "hent" før hun løper avsted for å hente det jeg har kastet eller lagt ut. Jeg har vel egentlig stort sett gjort det ved å holde henne igjen etter halsbånd eller sele - og når hun har "slått seg til ro" har jeg sluppet halsbåndet eller sela, og ventet et par sekunder før jeg har sagt hent. Og deretter økt kravene.

Skulle jeg lært det inn nå hadde jeg shapet det inn ved å starte med å legge ned ballen på gulvet mens hunden sitter eller ligger, tatt opp ballen om hunden kom nærmere eller sagt hent om hunden ble værende. Og økt kravene gradvis for hvor lenge hunden må vente. Sånn som du beskrev.

[molly]

Nå har Fibi landet såpass, at den kipe mora hennes har tenkt å ta fram ballen litt oftere, men hun skal kun få den når hun sitter på rompa til det kommer et "værsågod".

Ballen har -etter flere måneder med total avholdenhet- blitt bukt som objekter ved sportrening, der Fibi har fått et kast eller to ( ) når hun har funnet ballen. Da har jeg ikke stilt noen andre krav i den forbindelse, enn at ballen skal leveres sånn nogenlunde korrekt.

Jeg har også brukt ballen for å få henne til å like å bade. Dvs. kastet ballen litt uti og så litt lenger uti osv. Heller ikke her har jeg stilt noen andre krav, enn at hun skulle sitte til ballen blir kastet.

Nå ønsker jeg altså at det ikke skal være armen som går i været klar til kast, som skal være utløsende for hennes løping etter ballen, men "værsågod".

Vi begynte såvidt på stuegulvet i dag, for jeg måtte jo nesten legge ballen rolig ned, for å rekke å ta den før hun kom som ei kule. Etter noen repitisjoner, lå hun og dirret som en border collie (unnskyld sammenlikningen ) og ventet det tiendeltes sekundet fra ballen ble sluppet til "værsågodet" kom.

Ser jo at jeg kanskje kan shape inn en viss kontroll på denne måten, men tenkte kanskje at det fantes noen snarveier, da... eller noen som har noen lure erfaringer, eller morsomme .

Først av alt, jeg skjønner hva du mener når du sammenligner med en Border Collie...

Hva med å trene det inn litt sånn som ved å sitte før ut av døra??

Du later som du kaster, og blir passiv om hun reiser seg. Når hun sitter mens du ennå kan narre henne, kaster du samtidig som du sier vær-så-god, og drøyer ordet lenger og lenger (og kanskje bruker bånd de første gangene du faktisk skal kaste den uten at hun spurter etter) Du skjønner sikkert hva jeg mener?

Aner ikke jeg altså, min hund tar av i det jeg løfter armen, og det er forsåvidt ok, så jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn... Men det er jo litt sånn vi trener inn andre øvelser der de må ha litt selvbeherskelse.

[ida]

Først av alt, jeg skjønner hva du mener når du sammenligner med en Border Collie...

Hva med å trene det inn litt sånn som ved å sitte før ut av døra??

Du later som du kaster, og blir passiv om hun reiser seg. Når hun sitter mens du ennå kan narre henne, kaster du samtidig som du sier vær-så-god, og drøyer ordet lenger og lenger (og kanskje bruker bånd de første gangene du faktisk skal kaste den uten at hun spurter etter) Du skjønner sikkert hva jeg mener?

Aner ikke jeg altså, min hund tar av i det jeg løfter armen, og det er forsåvidt ok, så jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn... Men det er jo litt sånn vi trener inn andre øvelser der de må ha litt selvbeherskelse.

Tror jeg skjønner hva du mener. Så får vi se om Fibi skjønner det! Skal prøve det med "døra" som neste skritt, da tenker jeg.

Jeg må nok trene selvbeherskelse på det meste, med denne hunden her...