Gå til innhold
Hundesonen.no

balder glefser


aniraC

Recommended Posts

Om ho syns det er greit å ta hunden litt i nakkeskinnet skal ikke dere bry dere noe om... Jeg gjør det selv, og hunden min glefser etter meg da. Men SO! Nei carina, fortsett med det du gjør, du gjør det sikkert ikke værre. og når hunden har hvert sånn i alle årene den har levd, og folk har prøvd å gjøre noe me det, så ikke bry deg hva folk sier om at du bør ta kurs og liknende. Det vil ikke hjelpe deg med ting hjemme (jeg har selv erfart det), men man kan jo alltids få en adferdsterapaut(eller hva man kaller det) til å komme hjem å ta en titt. Men syns ikke det er noe vits siden ting har blitt prøvd før.

Hva i all verden er det slags råd da??? Omtrent det dummeste jeg har lest. På hjemmesiden din skriver du selv at hunden din var en stri rakker, men med hjelp fra supre trenere på kurset du gikk bedret det seg.

Du sier at hunden din glefser etter deg når du tar han i nakkeskinnet. Ja sier ikke det deg noe da?

Kan man ikke gi ordentlige råd får man heller la være. Og si at ingenting nytter, og at det er best å fortsette slik de gjør er et tegn på lite erfaring med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Om ho syns det er greit å ta hunden litt i nakkeskinnet skal ikke dere bry dere noe om... Jeg gjør det selv, og hunden min glefser etter meg da. Men SO! Nei carina, fortsett med det du gjør, du gjør det sikkert ikke værre. og når hunden har hvert sånn i alle årene den har levd, og folk har prøvd å gjøre noe me det, så ikke bry deg hva folk sier om at du bør ta kurs og liknende. Det vil ikke hjelpe deg med ting hjemme (jeg har selv erfart det), men man kan jo alltids få en adferdsterapaut(eller hva man kaller det) til å komme hjem å ta en titt. Men syns ikke det er noe vits siden ting har blitt prøvd før.

Hva i all verden er det slags råd da??? Omtrent det dummeste jeg har lest. På hjemmesiden din skriver du selv at hunden din var en stri rakker, men med hjelp fra supre trenere på kurset du gikk bedret det seg.

Du sier at hunden din glefser etter deg når du tar han i nakkeskinnet. Ja sier ikke det deg noe da?

Kan man ikke gi ordentlige råd får man heller la være. Og si at ingenting nytter, og at det er best å fortsette slik de gjør er et tegn på lite erfaring med hund.

Han var stri ja, men på kurset... Jeg vil ike belønne negativ adferd. Og jeg vil heller ikke være en godbitautomat. Noe jeg tror at carina heller ikke vil. Om hunden knurrer, så tar jeg den. For det er ikke lov her. (så lenge jeg ser at det ikke er av andre gunner, vanskelig å forklare).

Hunden min glefser ikke bare ved det heller. jeg kjenner min hund bedre enn folk her, men vanskelig å beskrive på hvilken måte jeg tar han, hva han gjør osv osv. Det blir alltid misforståelser. Og folk vil hele tide si at jeg ikka klarer å ta han til rett tid. men men.

Det carina ville høre var om ho skulle si ifra til omplasseringen eller ikke. Ikke om det er galt av henne å ta han i nakketskinnet eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var som om jeg skulle sagt det selv Monica :D

Hva skal det hjelpe hunden din, eller deg for den del, og si fra til omplasseringssenteret? Ser liksom ikke helt hvordan det løser problemet. Trodde det var kanskje en løsning du var ute etter jeg, men det handler kanskje heller om å finne en syndebukk, enn å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal det hjelpe hunden din, eller deg for den del, og si fra til omplasseringssenteret? Ser liksom ikke helt hvordan det løser problemet. Trodde det var kanskje en løsning du var ute etter jeg, men det handler kanskje heller om å finne en syndebukk, enn å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen??

Det det handler om (sorry må bare svare for carina her jeg, så håper ikke det gjør noe carina :D )

at omplasseringstjenesten kan lære seg å opplyse om sånt senere, om di evt visste om det. Dessuten så ville carina vite om det er et problem som kom når ho fikk han, eller ett problem som har hvert der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det handler om (sorry må bare svare for carina her jeg, så håper ikke det gjør noe carina :D )

at omplasseringstjenesten kan lære seg å opplyse om sånt senere, om di evt visste om det. Dessuten så ville carina vite om det er et problem som kom når ho fikk han, eller ett problem som har hvert der. :P

Jeg ser fortsatt ikke hvordan det løser problemet med knurring og glefsing.

Har de vist om det, uten å opplyse om det, er det sannsynligvis en av de mindre seriøse aktørene på markedet vi snakker om, så da tviler jeg på at de lar seg belære.

Evt har de aldri utsatt hunden for noe som har ført til at den har behøvd å forsvare seg, og har kanskje ikke vært klar over problemet....?

Men det er jo fint hvis hun sier i fra, kanskje hun tar i mot tips i forhold til trening derfra...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså det var ikke meningen at denne tråden skulle bli en debatt om hvorvidt jeg bør ta balder i nakkeskinnet eller ei...tvert imot! hva jeg gjør med balder har ikke dere noenting med, og jeg tror ikke at balders oppførsel endrer seg i de utrolige om han får litt kjeft osv..

det står ganske så klart frem i min avslutning at jeg lurer på om man bør ringe omplasseringsenteret for å opplyse de om balders atferd eller bare la det være..

og nei molly, jeg leter ikke etter en syndebukk..hehe.. jeg vil bare høre om deres rutine om hvordan de sjekker hundens væremåte! fordi de har ikke sjekket balders "eiesjuke"... hadde de f.eks gitt balder et griseøret og tatt det fra han igjen, hadde de nok fått smake det ja!

og spør du meg, bør ikke slike hunder settes bort for adopsjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså det var ikke meningen at denne tråden skulle bli en debatt om hvorvidt jeg bør ta balder i nakkeskinnet eller ei...tvert imot!

Nei, men de som har kommentert har vel prøvd å gi deg en grunn for hvorfor han kanskje gjør det, og igjen, en måte der du kanskje kan få han til å slutte med det. Det må jo være målsettingen....

det står ganske så klart frem i min avslutning at jeg lurer på om man bør ringe omplasseringsenteret for å opplyse de om balders atferd eller bare la det være..

Det har du vel også fått svar på. Men man må jo regne med å kanskje få svar man ikke ønsker å få også, når man legger inn noe over nettet...??

og nei molly, jeg leter ikke etter en syndebukk..hehe.. jeg vil bare høre om deres rutine om hvordan de sjekker hundens væremåte! fordi de har ikke sjekket balders "eiesjuke"... hadde de f.eks gitt balder et griseøret og tatt det fra han igjen, hadde de nok fått smake det ja!

og spør du meg, bør ikke slike hunder settes bort for adopsjon!

Nei, forsåvidt enig i det, i hvert fall ikke ukritisk. Men du forteller alt for lite om situasjonen til at noen her kan bedømme det. Sånn du beskriver det, knurrer/glefser hunden når du "tar" den og når dere løper etter og fanger den.... Og det er jo egentlig ikke så rart at en hund reagerer da, eller hva?? Særlig en hund som nylig har byttet hjem, og kanskje ikke har fått opprettet et skikkelig tillitsforhold til dere ennå...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså det var ikke meningen at denne tråden skulle bli en debatt om hvorvidt jeg bør ta balder i nakkeskinnet eller ei...tvert imot! hva jeg gjør med balder har ikke dere noenting med, og jeg tror ikke at balders oppførsel endrer seg i de utrolige om han får litt kjeft osv..

det står ganske så klart frem i min avslutning at jeg lurer på om man bør ringe omplasseringsenteret for å opplyse de om balders atferd eller bare la det være..

og nei molly, jeg leter ikke etter en syndebukk..hehe.. jeg vil bare høre om deres rutine om hvordan de sjekker hundens væremåte! fordi de har ikke sjekket balders "eiesjuke"... hadde de f.eks gitt balder et griseøret og tatt det fra han igjen, hadde de nok fått smake det ja!

og spør du meg, bør ikke slike hunder settes bort for adopsjon!

dette er jo noe som blir testa veldig grundig i utlandet. Og det burde hvert sånn her også

(måtte bare si det, for skjønner deg veldig godt) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

balder har bodd hos meg i 7 måneder..håper han begynner å bli vant til meg nå!

altså. hvis en beagle først stikker av, må man fange den..hehe.. de løper som fa**!

og jeg mener fortsatt ikke balder burde vært omplassert om han angriper meg ved at jeg tar han lett i nakkeskinnet når han nekter å høre på meg når han har løpt 3 km hjemmefra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke helt, for jeg er ikke aå gammel og har så mye erfaring selv, men har hatt ommplasseringshund selv som var litt usikker. (vet ikke om det er det hunden din er, men... )

det jeg gjorde var å vise den at jeg ikke var farlig på noen som helst måte. som hvis jeg skulle kjefte på den så satte jeg meg litt på huk, men alikevel var litt "større" enn hun, hunder som er usikkre liker ofte ikke at folk står over, eller bøyer seg over dem, det er iallefall min erfaring. og som andre her sier, belønne det positive. ikke vær for brå eller ha for høy stemme, de skjønner det like godt om du bare senker tonen og snakker men myndig stemme...

nå vet ikke jeg om du gjør det på den måten, og kan ikke si om du gjør noe galt, for det er ikke jeg rett person til å uttale meg om, men her er iallefall noen tips fra en som har hatt en usikker hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi..dette har absolutt ikke noe med alder å gjøre dori.. bare noen som mener det :D

men takk for tipset! endelig noen som ikke går helt amokk pga nakkeskinn tafsinga mi :P

jeg setter meg som oftest ned på huk til balder når jeg kjefter.. og jeg er jo ikke noe spesielt høylytt heller, det er bare det at han ikke aksepterer kjeft! (han skjønner det godt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi..dette har absolutt ikke noe med alder å gjøre dori.. bare noen som mener det :D

men takk for tipset! endelig noen som ikke går helt amokk pga nakkeskinn tafsinga mi :P

jeg setter meg som oftest ned på huk til balder når jeg kjefter.. og jeg er jo ikke noe spesielt høylytt heller, det er bare det at han ikke aksepterer kjeft! (han skjønner det godt)

hehe... hunder er dyr, og skjønner ikke hva vi sier, så når de ikke hører må man nesten være fysiske og tydlige... et lett nakketak tror jeg nok ikke han har vondt av :P hvis det kommer på rett tid da, men du virker ikke som noen person som "dengern" i tide og utide...

stå på , så blir nok du og balder bestevenner skal du se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi..dette har absolutt ikke noe med alder å gjøre dori.. bare noen som mener det :D

men takk for tipset! endelig noen som ikke går helt amokk pga nakkeskinn tafsinga mi :P

jeg setter meg som oftest ned på huk til balder når jeg kjefter.. og jeg er jo ikke noe spesielt høylytt heller, det er bare det at han ikke aksepterer kjeft! (han skjønner det godt)

Jeg klarer bare ikke å dy meg, jeg. Dette har ingenting med din alder å gjøre, eller deg i det hele tatt for den del, men om den informasjonen du gjennom hele tråden gir om din hund og hvordan du hånderer ham!

Det er hvordan hunden din responderer på din atferd som avgjør hva han forstår. En hund kan i utgangspunktet ikke norsk! Så når han ikke aksepterer kjeft som du kaller det, burde du være voksen nok til å innse at det kanskje ikke er hans forståelse det er noe galt med.

En hund som føler seg truet, vil angripe for å forsvare seg. Ta over kontrollen over hunden din ved å la den slippe å forsvare seg mot deg, eller samboeren din uansett hvor mange kilometer den har løpt. La den forstå at det er hos deg det er aller kulest å være, alltid! Hvis du ønsker råd om hvordan du skal få en glad hund, er det mange her som vil hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder har med ting å gjøre, fordi det ofte kan ha med modenhet å gjøre. Du virker veldig umoden, alternativt kunnskapsløs, når du mener at hunden din nærmest burde "skjønne" hvorfor du tar den i nakkeskinnet når han har stukket av i 3 km og "nekter" å høre.

Så glem det med alder - siden jeg har møtt 15-åringer som har hatt mer innlevelse og forståelse for hunders psyke enn deg; la meg istedet si at du virker veldig UMODEN, som ikke klarer å se sammenhengene mellom det du gjør, forventer og klager over.

Du har en beagle, en jakthundrase som er notorisk kjent for å kunne være vanskelige å ha løs.

Du har en omplasseringshund, fra noen som har kippa ham ut etter åtte år hvor de heller ikke har klart å lære ham hvordan en god hund skal oppføre seg, og mener at "hunder bør tåle å bli tatt i nakkeskinnet".

Vel, en gammel hund som dette, som i alle år har fått slippe unna med det - ja, da bør du enten revurdere om DU bør ha denne hunden, eller om du bør klare å legge om din måte å ha hund på, så du ikke fortsetter å fremprovosere en slik adferd - men heller kan styre hunden på en bedre måte, gjennom å bestemme, men ikke hele tiden provosere den til å knurre.

At du sier den er glad ellers, og at du kaller den "kosegutten" eller whatever - det er bra, men da bør du også følge opp, lære deg litt om adferd, og prøve å skjønne den hunden du nå HAR, og ikke forvente at den burde være slik eller slik.

Kanskje omplasseringsorganisasjoner burde være flinkere til å forklare helt i detalj HVA man kan FORVENTE når man får en omplassert hund - men kanskje de dessverre tar det for gitt at folk selv bør skjønne litt? At dette er "bruktvare" som kommer med litt feil og mangler, og at det er en del av pakka? Hvis du begynner å klage til dem, så kanskje de lærer - at de må vurdere nye EIERE enda bedre, og det er jo en bra ting!

En hund som knurrer... hva handler forøvrig det om? Jo, om en hund som er utrygg, og prøver å si at "nå går du over grensen, dette synes jeg er skummelt". Den går ikke rett i biting, bare dét er bra - og det burde du gi ham kred for. Da bør du tenke etter HVA den synes er skummelt, gå inn litt før det, og jobbe derfra. Nå kan det virke som om du på ene siden koser med den, for i neste å forvente at den skal tåle å tas i nakkeskinnet og kjeftes på når den har "stukket av".

Men kanskje du rett og slett skal forhindre at den stikker av, gjennom å bruke langline? Ikke forvente at du skal gjøre om på en åtte år gammel hund? Da vil du jo ikke få noen "grunn" til å ta den i nakkeskinnet, når du fanger den igjen, så du ikke BLIR knurret til?

PS. Tror du at en hund SKJØNNER at den gjør noe "galt", når den gjør det en beagle er programmert til å gjøre - nemlig løpe avgårde på egenhånd for å "jakte" og snuse... du innhenter den, antagelig ikke er særlig blid, og så tar tak i den?

Svarer du ja, så... I rest my case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså det var ikke meningen at denne tråden skulle bli en debatt om hvorvidt jeg bør ta balder i nakkeskinnet eller ei...tvert imot! hva jeg gjør med balder har ikke dere noenting med, og jeg tror ikke at balders oppførsel endrer seg i de utrolige om han får litt kjeft osv..

det står ganske så klart frem i min avslutning at jeg lurer på om man bør ringe omplasseringsenteret for å opplyse de om balders atferd eller bare la det være..

og nei molly, jeg leter ikke etter en syndebukk..hehe.. jeg vil bare høre om deres rutine om hvordan de sjekker hundens væremåte! fordi de har ikke sjekket balders "eiesjuke"... hadde de f.eks gitt balder et griseøret og tatt det fra han igjen, hadde de nok fått smake det ja!

og spør du meg, bør ikke slike hunder settes bort for adopsjon!

balder har bodd hos meg i 7 måneder..håper han begynner å bli vant til meg nå!

altså. hvis en beagle først stikker av, må man fange den..hehe.. de løper som fa**!

og jeg mener fortsatt ikke balder burde vært omplassert om han angriper meg ved at jeg tar han lett i nakkeskinnet når han nekter å høre på meg når han har løpt 3 km hjemmefra!

Eh.. Til å være 20 år og ifølge deg selv kunnskapsrik, så burde du vite hva slags jakt beaglen er avlet for? Den SKAL løpe langt ut fra eier, finne hare eller rådyr og lose eieren nær nok til å komme på skuddhold. De er avlet for å være selvstendige, og de har en bjeffing som høres laaaaangt.. Skal du da straffe han for at han gjør det han er avlet for? Eller burde du kanskje vurdere langline? Du kan jo høre med jaktfolk som har beagle om det er mange av de som har hunder som ikke "stikker av"? Du er ikke for gammel til å lære noe nytt selv om du har runda 20, skjønner du..

Beagle er vel også kjent for å ha litt matforsvar, hvilket det er når den knurrer over griseøre o.l. For folk som veit hva matforsvar er, så er ikke det ikke noe stort problem. Å tro at det kan rettferdiggjøres å banke hunden når den knurrer i sånne settinger, tyder på uvitenhet til tross for dine 20 erfarene år.. Selv i en hundeflokk får lavranghunder lov til å forsvare maten sin.. Og metoden man blir kvitt det på, er IKKE å banke hunden, men å BYTTE med hunden. Da unngår du høyere forsvar, og at den skipper knurringa, som er en advarsel, og går rett i angrep.. Men for all del, hvis du har lyst til å sloss med hunden din, og til slutt være nødt til å avlive den fordi den ikke tåler folk i nærheten av seg i det hele tatt når den spiser, så må du bare fortsette å "riste den litt" når den knurrer til deg..

Hva burde omplasseringsbyrået fortalt deg? At du har fått en beagle? Det visste du vel, du som er så erfaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er jo noe som blir testa veldig grundig i utlandet. Og det burde hvert sånn her også

(måtte bare si det, for skjønner deg veldig godt) :D

Det er skremmende hvor mange hunder som kunne blitt avlivet her i Norge hvis de begynte å teste omplasseringshunder på denne måten. Tjorven var sånn da hun var mindre, og beit en som var her på besøk hos oss en gang som prøvde å ta en gjenstand fra henne. Den besøkende straffet henne med en gang, men hun hadde ikke lært noe, hadde vi fortsatt med å straffe henne på den måten.

Derfor begynte jeg i det små, først med å sette meg i nærheten av henne og snakke rolig til henne og deretter flytte meg sakte nærmere henne.

Så med å bytte en en skikkelig god godbit mot å få ta på griseøret, neste gang tok jeg beinet fra henne i bytte mot en dødsbra godbit, luktet litt på det og ga det tilbake til henne, etter hvert la jeg på kommando slipp i bytte mot en godbit, og se, nå deler hun gjerne av maten sin.

Det ville vært ren galskap å avlive henne når hun var mindre bare av den grunn!

Hunden din er tydelig utrygg, det er mest sannsynlig derfor han knurrer når du tar vekk beinet eller griseøret fra ham, og da gjør det situasjonen bare enda værre at du straffer han for det.

Jeg prøver ikke å kritisere deg for oppdragelsen av hunden din, men snarere å hjelpe deg til å få et godt forhold til hunden din slik at dere begge kan på glede av hverandre. For når hunden din viser sånn adferd er det tydelig at dere trenger å jobbe med det, det er bare å innse.

balder har bodd hos meg i 7 måneder..håper han begynner å bli vant til meg nå!

altså. hvis en beagle først stikker av, må man fange den..hehe.. de løper som fa**!

og jeg mener fortsatt ikke balder burde vært omplassert om han angriper meg ved at jeg tar han lett i nakkeskinnet når han nekter å høre på meg når han har løpt 3 km hjemmefra!

Når du tar han i nakkeskinnet når du får tak i han og han har løpt hjemmefra, hva vil du at han skal lære da? Nettopp, at han ikke må stikke av.

Men hva har Balder egentlig lært? Jo, at for å unngå å bli straffet (ingen vil jo, frivillig straffes må vite) må han løpe alt han har for å komme seg vekk.

Og hvis han en gang kommer frivillig litt mot deg etter å ha stukket av, og du straffer han, da lærer han at nei, sånn vil matmor tydeligvis ikke at jeg skal gjøre. Jeg skal ikke komme tilbake til henne frivillig, da får jeg jo straff.

Noe du også bør tenke på er at Beaglen er en jakthund med mye jaktinstinkt, som har sterk tilbøyelighet til å stikke av. Det jeg vil råde deg til er å trene på, uten straff, å komme inn til deg. Belønne for hvert minste tegn til at hunden kommer mot deg frivillig, og trene mye med den i langline, sånn at den ikke stikker av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Carina Aure, du bør lese og ta til deg innleggene som Akela,2ne og Wheaten terrier skriver, der står det nemlig MYE bra og "matnyttig". For egen del vil jeg tilføye; du skulle ikke tilfeldigvis være en av de som provoserer fram uønsket adferd, for å "lære" hunden av med det?

Jeg har faktisk sett folk som man skulle tro "visste bedre", gi og ta fra hunder grisører eller andre godbiter ørten ganger, for å provosere fram matforsvar... I den hensikt å "lære" hunden av med det... <_< Selv den "snilleste" hund kan bli irritert til slutt og si ifra, etter slik "opplæring".. Om ikke du gjør slik, så er det slett ikke umulig at hunden har vært utsatt for det tidligere. I så fall oppnår du ingenting med å fortsette i samme spor.

Prøv å gi hunden godbiter og så la hunden ha de i fred, jeg klarer ikke helt å se hvilket behov man har for å skal ta godbiter fra hunden, til vanlig? Hvis hunden er vant til at hver gang man får en godbit, så kommer noen og skal ta den til stadighet, er det egentlig så rart at han sier i fra? Hvordan ville du reagert hvis noen stadig kom og tok sjokoladen eller hva det nå skulle være, bare for å sjekke om du tolererte det? Og her kommer vi til essensen, man kommer faktisk utrolig langt med en smule empati og innlevelsesevne.. Prøv å snu situasjonen og sett deg i hundens sted, ett råd som forresten kan gjelde for omgang med de fleste levende vesener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du burde kontakte omplasseringssenteret, om ikke annet for å informere om atferden hans og spørre om de visste om det. Ikke at han ikke fortjente å få et nytt hjem, men jo mer man vet om hunden man får i hus, jo bedre. Så om de visste om dette problemet, synes jeg det var dårlig av dem å ikke si ifra. Hadde de informert deg om det, kunne du jo kanskje lettere bearbeidet problemet fra dag én.

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :D

Hvilke tips har du fått, og hvilke har du prøvd på Balder? Hvilken virkning ga det?

PS: Har du ikke fått mailen min? Jeg lurer veldig på om det blir noe av at jeg skal passe Balder i helgen. Trass i det jeg har lest i denne tråden, har jeg fortsatt lyst til å ha ham her. Men det må bli når jeg er alene hjemme, ettersom jeg ikke tør å ha en hund i hus som kan tenkes å skulle bite noen av de andre familiemedlemmene. Det kan jeg ikke stå ansvarlig for, særlig ikke med tanke på at jeg har en lillesøster på 8. Men å passe ham alene tror jeg vil gå greit, nå som jeg vet om problemene hans og kan være obs på det.

(Litt off topic, beklager)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasseringsbyrådet burde fortalt at hunden glefser om man tar den i nakkeskinnet. Dette har jo tidligere eier fortalt ny eier av hunden at den gjorde. Omplasseringsbyrådet burde spørre gammel eier om alt fra A til Å om hunden og gi opplysningene videre.

nettopp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg svare på dette med alder osv.

Min hund er omplasseringshund, jeg fikk hun når hun var 13mnd, hun var både usikker på seg selv og det nye hjemmet fordi jeg var hennes hjem nr3.

Da jeg fikk hun fra FOD Gården så gjorde de meg obs på at jeg måtte ha mye tolmodighet de første 6mnd, for de bruker rundt et halvt år på å roe seg ned i det nye hjemmet og stole på den nye eieren osv.

Jeg vet at om jeg hadde tatt Chicka i nakkeskinnet for "noe hun hadde gjor galt" i disse 6mnd, så hadde jeg mistet all tillitten hennes.

Så jeg tror kanskje dere skal trene på tillit og samhold, jeg vet iallefall at om noen hadde gått fysisk til verks på meg om jeg hadde gjort noe galt så hadde jeg også snerret til dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

balder har bodd hos meg i 7 måneder..håper han begynner å bli vant til meg nå!

altså. hvis en beagle først stikker av, må man fange den..hehe.. de løper som fa**!

og jeg mener fortsatt ikke balder burde vært omplassert om han angriper meg ved at jeg tar han lett i nakkeskinnet når han nekter å høre på meg når han har løpt 3 km hjemmefra!

Altså.. hunden din, som er en beagle( mestere i å stikke av, en må jobbe med innkalling med denne rasen) løper av gårde han kommer til , du får tak i ham, og tar ham i nakken???

Hva straffer du da??At han stakk av, eller at han kom??

Skal du reagere på atferd( ros eller ris) har du max 10 sekunder på deg før hunden ikke skjønner hva du reagerer på.

Så det du gjør da er å gi balder beskjed om at å komme, det er dumme greier det..

Dette er elementert i hundeoppdragelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...