Gå til innhold
Hundesonen.no

balder glefser


aniraC

Recommended Posts

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :P uff..det kunne ha gått ille :P

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Christine

Hmm...Er ikke helt siker jeg altså..

Men synes du burde ta kontakt med omplasserings dama og få høre litt om hvordan han er sånn.

Om du ikke vet den, be om å få høre historien hans, før han kom til dere.

Han er jo tross alt 7 år, og det kan jo være 7 år med dårlige eiere som gorde Balder til en sånn hund?

Ikke vet jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg snakket jo masse med hun når jeg fikk han i februar.. og det viste seg at han var fra en fin familie..tror liksom ikke at jeg kommer noe lengre med "damen"..hehe..

men.. hvis man ser på animal planet f.eks så "sjekker" de jo alle hundene de omplasserer ved å gi dem et griseøre og se om de glefser og knurrer når man tar det fra dem..viser de tegn til aggresjon, er det rett til sprøyta..burde ikke norske omplasseringsentre gjøre det også?

fordi hadde de tatt en slik test på balder hadde han strøket med glans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis man ser på animal planet f.eks så "sjekker" de jo alle hundene de omplasserer ved å gi dem et griseøre og se om de glefser og knurrer når man tar det fra dem..viser de tegn til aggresjon, er det rett til sprøyta..

Da tror jeg svært mange hunder ville blitt avlivet...de færreste glefser, men en god del hunder vil jo knurre om de har fått noe veldig godt som man deretter prøver å ta fra dem. Har opplevd at Gizmo har knurret på meg en gang, det var når jeg prøvde å ta fra han et nystekt grillbein :rolleyes:. Det hele endte med at han løp rundt i stuen med beinet i munnen (så fornøyd!) fikk fatt i han tilslutt....

Men han hadde aldri knurret om det var et griseøre, det er jo nærmest for hverdagskost å regne :P

Når det gjelder Balder ville jeg gitt beskjed til oplasserings damen, kanskje hun kan kontakte de tidligere eierne og spør om dette er noe som de også har opplevd. Vedvarer glefsingen ville jeg tatt kontakt med en god hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vi huske at balder kan ha lagt til seg denne adferden etter at han kom i hus hos nåværende eier da! Omplaseringsfolkene vet ikke alt, og hvertfall ingenting om hvordan hunden vil bli.

hva med å vise balder at knurring og glefsing ikke lønner seg? Enten å vise det med avstraffelse, eller med positive metoder. At han knurrer når dere har vært borte en stund er jo ikke helt bra!

Har han 100% syn? kan være at han har problemer med å se hvem det er /hvem som kommer, og derav denne adferden. Han beynner jo å dra på årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :D uff..det kunne ha gått ille :P

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

Hvorfor kjefter du på han? Hvorfor tar du han i nakken?

Det er absolutt ikke sikkert han var sånn når han var hos omplasseringssenteret.

Har han blitt bedre eller verre etter at han kom til deg?

Her må det nok litt selvransakelse til.

En omplasseringshund er nå vel den siste som burde bli trent med avstraffelse, en hund som kanskje har hatt det nok vondt fra før. Hadde jeg vært deg ville jeg gått over til en mild treningsmetode, som klikkertrening, og satset på å trene og være mye sammen med hunden, for å skape et godt forhold dere i mellom.

Nå er det din hund, og det nytter ikke å tenke på alt som kan ha skjedd før, hvorfor ingen har fortalt deg det ene og det andre. Det er å lete etter unnskyldninger, og de har du ikke bruk for. Konsentrer deg heller om den hunden du har, og prøv å gjør det beste ut av forholdet deres. Ta gjerne kontakt med en god atferdsterapeut, denne kan hjelpe dere gjennom prolemene deres.

Jeg ville lagt vekt på å få hunden ordentlig trygg (det vil si ikke kjeft, ikke gjør hunden vondt), vær sammen med den og gi den gode opplevelser med deg og andre mennesker. Gi den utfordringer, som å gå spor, lær den triks/lydighetsøvelser o.l. og gjør alt dette på en positiv måte. Tenk på at hunden skal jobbe for deg fordi den synes det er gøy, ikke fordi den er redd for hva som vil skje hvis den ikke gjør det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan en hund forandre adferd når den kommer i nytt hjem, men dessverre er det enkelte omplasserings"sentre" som ikke opplyser om at hundene har vist uønsket adferd ovenfor eier eller andre. Dette er med på å ødelegge for de som driver seriøst og som sjekker ut hundene før de omplasserer dem og/eller gir alle opplysninger om hunden.

Du burde ta kontakt med forrige eier og høre om hunden har vist slik adferd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :lol: uff..det kunne ha gått ille :D

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

OK - gå i deg selv.........

Har tanken slått deg at Balder kanskje blir redd og biter i forsvar?

Vet du noe om Balders fortid?

Jeg har ett tips som garantert vil virke jeg: SLUTT å ta han i nakken, slutt å "fange" han og taue han etter nakken osv. - for meg så høres Balder litt ut som en hund som biter i forsvar, dvs. han er redd, skjønner ikke hva dere mener og har i løpet av livet lært seg at det funker å bruke tenna litt for da opphører ubehaget.

At h an knurrer når du kommer hjem kan ha med helt normal Beagle adferd å gjøre - Beagler kan nemlig snakke og det du hører som knurring er antagelig for han gledeslyder - dvs. han snakker - så om du forsøker å møte han med å være glad og fornøyd og ikke engstlig så skal du se det blir koseligere å komme hjem både for deg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er enig i at du bør kanskje slutte å ta han i nakken. hvis han knurrer ville jeg oversett han helt! når han har roet seg, ville jeg vert positiv! lekt litt med han.. (kaskje han ikke leker så mye i den alderen... ikke vet jeg....) slik at han får en positiv opplevelse når du er hjemme. jeg har aldri hørt om hunder som knurrer når eieren kommer hjem så jeg vet ikke om det fungerer. "vi" vet så lite om hundens språk at ikke alt vi oppfatter er riktig.

det er jo et lite tips. bare husk at dette er en hund oppi åra, så han vet om hva som er rett og galt.

slik som jeg oppfatter det, tror jeg ikke det er din feil at han knurrer og glefser, men ville sluttet og ta han i nakken fordi det kan være hans måte å forsvare seg på.

jeg ville snakket med omplasserings folka... det bør ikke være slik.

lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virker for meg som en hund som er redd. Jeg ville helt sluttet å kjefte og ta han i nakken. Mange andre måter å gjøre det på, som er hyggeligere for hunden, og den slipper å gå i forsvar.

Hvis det virkelig er sånn at hunden knurrer når dere kommer hjem, må virkelig noe gjøres med "hjemkomsten" for at hunden skal få andre assosiasjoner. En hund lever i nuet, og knurrer ikke fordi den er sur for at du har vært borte lenge.

Hvis det ikke er som Belgerpia sier, at det er gledes-knurr (snakking), tror jeg denne hunden har opplevd en del mindre hyggelige ting (for hunden) når eier har kommet hjem etter å ha vært borte en stund.

Kanskje litt kjefting, nakketak osv?

Husk at knurring er advarsel. Det betyr at nå kan det hende jeg biter, hvis du ikke flytter deg, slipper osv. Hunden har tydeligvis ikke fått respons på disse signalene, og går til neste stadiet som er å glefse.

Å løpe etter og fange en redd hund er det samme som å bli bedt om å bitt, og jeg synes nesten din samboer hadde fortjent det. Tenk deg tanken selv, og bli jaget uten å skjønne hvorfor, og i tillegg bli fanget....

Ta kontakt med en hundeskole e.l. som trener med positive metoder, så får du sikkert en del tips om hvordan bedre situasjonen, sånn at ting kan bli hyggeligere både for dere og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At h an knurrer når du kommer hjem kan ha med helt normal Beagle adferd å gjøre - Beagler kan nemlig snakke og det du hører som knurring er antagelig for han gledeslyder - dvs. han snakker - så om du forsøker å møte han med å være glad og fornøyd og ikke engstlig så skal du se det blir koseligere å komme hjem både for deg og hunden.

Dachsen vår lager også "knurre"-lyder når vi kommer hjem eller hvis vi får folk hun er veldig glad i på besøk. For folk som ikke kjenner henne kan det høres ut som hun knurrer og mange skvetter litt til når hun lager disse lydene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

føler det ble litt OT, men må bare si at min hund, som jeg fikk for noen uker siden( 3år) lager en slags knurre lyd og itillegg pipe lyd når jeg kommer hjem. jeg har aldi tenkt på det før nå, men det ligner jo på knurring. jeg ser det på hele hunden at han er gla! han opner munnen og "biter" meg forsiktig på fingrene, så finner han fin skoen til mor og bærer rundt på den. dette er hans måte å vise at han er glad på... nesten som at han bli så gla at han lager alleslags lyder og gjør ting han vanligvis ikke gjør. han tar aldri skoen til mor ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Har du tenkt over hvorfor han er veldig umulig? Om det finnes andre måter og få han til å slutte å være det? Du sier han ikke har vondt av det, men har han godt av det? Kanskje han er umulig fordi han har mye oppsamlet energi som han ikke greier å få ut på egen hånd? Kanskje fordi han er stresset etter overstimulering, eller kanskje det er en tispe med løpetid i nabolaget? Kanskje han rett og slett har vondt i magen den dagen? Det kan være det finnes bedre løsninger uansett hva grunnen er, det burde du tenke litt på. :lol: Avstraffelse fører sjelden noe godt med seg, og lurer du på hva bivirkningene ellers kan være er jeg helt sikker på at flere her inne mer enn gjerne forteller deg om dem.

Ja, jeg synes godt du kan kontakte både omplasseringssenteret og forrige eier om du tror det vil hjelpe. Men som sagt, (om du ikke har tenkt å levere han tilbake pga dette) så er det nå din hund. Sansynligvis vil det være mer nyttig å bruke energien nettopp på hunden, her og nå! Hunder lever i nuet, og det har vi mennesker også godt av å prøve å gjøre i blant. Hva blir bedre om du vet med sikkerhet at ja, hunden har knurret og glefset også før han kom til deg? Hjelper det? Du får kanskje en renere samvittighet, men jeg tviler på at det hjelper hunden. Jeg ville heller investert den energien på hunden og på en god atferdskonsultasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de på omplasseringsstedet brukt SINE metoder, som kanskje er ganske milde og lite konfronterende - så behøver de ikke en gang å ha sett tegn til dette. Kanskje de ikke tenker på, eller ikke tar høyde for, at ANDRE ikke bruker samme metoder - og da kan slikt skje.

Når du begynner å ta tak i ham, og kanskje skremme ham, så får du rett og slett frem SELVFORSVARET i en hundestakkar som godt kan ha opplevd røffe ting før du fikk ham, eller som kanskje aldri fikk riktig rettledning som valp og unghund. Jepp, en godt oppdratt og sosialisert hund burde og ville antagelig ikke oppført seg slik - men det er en grunn til at folk kvitter seg med hunder; det ER ofte fordi de gjør eller ikke gjør ting folk ikke liker, eller folk er lei.

Dette må man være forberedt når man overtar omplasseringshunder, at man bør vite litt om slike ting. Du overtar ikke en teddybjørn, du overtar en sak med tenner og en fortid - uten garanti, og som ANTAGELIG har et eller annet problem som gjør at den blir "kassert".

Tenk på det slik - det er SYND på hunden din, fordi noe eller noen har sviktet ham et sted underveis, og ikke lært ham noen grunnleggende spilleregler. KAN han dem ikke, så vil han heller ikke skjønne at du blir sint. Prøv å snu tenkningen din, og let etter måter å gjøre ham trygg på - ny måte å trene og håndtere ham på, så vil kanskje dette kunne gå over.

Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette? Finn deg et godt hundekurs å gå på, for eksempel. Kanskje senteret kan hjelpe deg, men da bør du tenke litt selv - og ta en litt annen tone. For det er DU som gjør noe litt feil, ikke hunden "det er noe galt med" - utover det at han er en omplasseringshund som mangler manerer eller grunnoppdragelse, som ville stoppet det du ikke liker at han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Svarer på spm ditt jeg :D

Jeg syns du skal kontakte omplasseringssenteret, forklare åssen han er, og høre om di visste om det. Og evt kontakte di forrige eierne, og spørre om det har skjedd han noe, om han har opplevd noe fælt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd! :P

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

20 år er jo ikke akkurat en vanvittig høy alder, og du har jo da uansett begrenset erfaring, tross alt! Du spurte om råd, og du fikk råd. Om du ikke liker rådene du får av folk som har opptil dobbelt så mye erfaring som deg, så er det ditt problem! Her inne er det ingen som vil noe annet enn godt for deg og hunden din.. Når de forrige eierne har hatt dette problemet alltid, vil jo det kanskje si at hunden alltid har vært usikker? Og nå har du en gyllen mulighet til å kunne gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Jo, du er ung og du ba om råd! Det er litt vanskelig å gi råd, når du på en måte bagateliserer problemet i etterkant! Det er ikke bare å smøre på med godbiter. Du skal bruke godbiter for å forsterke ønsket atferd. Hvis han blir trygg på deg og du er entydig og sikker i din håndtering av ham, har det ingenting med saken å gjøre at han er voksen.

Du skal heller ikke ta så lett på din fysiske avstraffelse av ham. Hvordan kan du være så skråsikker på at han ikke har vondt av det? Det virker (ut fra det lille du har sagt) ikke på meg som om dere har det etablerte tillittsforholdet som er et nødvendig utgangspunkt for grensesetting. Dermed står du i fare for å gjøre ham enda mer usikker ved å heve stemmen, eller ta fysisk i ham! Har du for eksemplel gjort noe morsomt med ham umiddelbart, etter å ha "straffet" ham, for å reetablere det gode forholdet dere imellom?

Nei, jeg sier som Molly, selvom hun er mye snillere enn meg! Finn en hundeskole som trener ved å forsterke og shape ønsket atferd! Der vil du også få gode råd ihht atferd du ikke ønsker! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ho spurte om råd fra dere ang om ho bør si ifra til omplassringen! ikke råd om hva ho skal kjøre og ikke gjøre ang hunden. Om ho syns det er greit å ta hunden litt i nakkeskinnet skal ikke dere bry dere noe om... Jeg gjør det selv, og hunden min glefser etter meg da. Men SO! Nei carina, fortsett med det du gjør, du gjør det sikkert ikke værre. og når hunden har hvert sånn i alle årene den har levd, og folk har prøvd å gjøre noe me det, så ikke bry deg hva folk sier om at du bør ta kurs og liknende. Det vil ikke hjelpe deg med ting hjemme (jeg har selv erfart det), men man kan jo alltids få en adferdsterapaut(eller hva man kaller det) til å komme hjem å ta en titt. Men syns ikke det er noe vits siden ting har blitt prøvd før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de på omplasseringsstedet brukt SINE metoder, som kanskje er ganske milde og lite konfronterende - så behøver de ikke en gang å ha sett tegn til dette. Kanskje de ikke tenker på, eller ikke tar høyde for, at ANDRE ikke bruker samme metoder - og da kan slikt skje.

Når du begynner å ta tak i ham, og kanskje skremme ham, så får du rett og slett frem SELVFORSVARET i en hundestakkar som godt kan ha opplevd røffe ting før du fikk ham, eller som kanskje aldri fikk riktig rettledning som valp og unghund. Jepp, en godt oppdratt og sosialisert hund burde og ville antagelig ikke oppført seg slik - men det er en grunn til at folk kvitter seg med hunder; det ER ofte fordi de gjør eller ikke gjør ting folk ikke liker, eller folk er lei.

Dette må man være forberedt når man overtar omplasseringshunder, at man bør vite litt om slike ting. Du overtar ikke en teddybjørn, du overtar en sak med tenner og en fortid - uten garanti, og som ANTAGELIG har et eller annet problem som gjør at den blir "kassert".

Tenk på det slik - det er SYND på hunden din, fordi noe eller noen har sviktet ham et sted underveis, og ikke lært ham noen grunnleggende spilleregler. KAN han dem ikke, så vil han heller ikke skjønne at du blir sint. Prøv å snu tenkningen din, og let etter måter å gjøre ham trygg på - ny måte å trene og håndtere ham på, så vil kanskje dette kunne gå over.

Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette? Finn deg et godt hundekurs å gå på, for eksempel. Kanskje senteret kan hjelpe deg, men da bør du tenke litt selv - og ta en litt annen tone. For det er DU som gjør noe litt feil, ikke hunden "det er noe galt med" - utover det at han er en omplasseringshund som mangler manerer eller grunnoppdragelse, som ville stoppet det du ikke liker at han gjør.

Ja, her var det ikke så mye å tilføye.. annet enn å si til mange av de som overtar en omplasseringshund, les og TENK!

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Tro det eller ei; man er faktisk ikke så godt som ferdig utlært ved fyllte tyve.. Faktum er at man blir ALDRI ferdig utlært, noe man innser mer og mer, jo mer man lærer.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...