Amstaff

[Limitless]

Denne diskusjonen har garantert vært oppe her tidligere, men jeg er ny her, og velger å starte en igjen.

Målet mitt er IKKE å provosere og slenge dritt, men å føre en saklig diskusjon.

Dere som ikke har noe fornuftig å komme med, kan la være å svare.

Spørsmålet mitt er som følger: Hvorfor er det så mange trangsynte mennesker som mener at Amstaff er en kamphund av verste sort? Og hvorfor dømmes alle Amstaffer under en?

Jeg har hatt mang en diskusjon med Amstaff-hatere som ikke har satt seg inn i rasen og som uttaler seg på et dårlig grunnlag.

Selv mener jeg at Amstaff kan være den beste familiehunden i verden, under de rette forutsetninger.

Og med rette forutsetninger mener jeg; en kjærlig oppdragelse i et godt hjem, fysisk og psykisk stimulering på linje med andre hunder og grundig sosialisering fra de er små.

Med andre ord: akkurat de samme forutsetningene som hos alle andre raser...

Det er IKKE noen større sjanse for å bli bitt, eller enda verre, drept, av en Amstaff enn av en annen rase.

Golden Reteriver topper jo statistikken! Tenk det, sannsynligvis den mest populære familiehunden!

Og den statistikken er faktisk regnet etter antall individer : antall angrep/bitt mot mennesker, den er altså realistisk å forholde seg til...

Så hvorfor er Amstaffen så forhatt blant hundefolk såvel som blant andre folk?

Pga Tv-programmene fra hundekamper i tvilsomme strøk i USA?

Pga den negative vinklingen i nyhetene og i media generelt?

Husk at det er flere sider av samme sak.

Mange uttaler seg feilaktig pga manglende erfaring og uvitenhet.

Selv har jeg møtt en del Amstaffer (fler enn lovverket skulle tilsi) og deres eiere, og ingen av dem har virket aggressive!

Sett fra mitt ståsted kan en toypuddel være like farlig.

Håper på fornuftige og gjennomtenkte tilbakemeldinger - du trenger ikke å være enig i det jeg sier, men det er greit om du formulerer deg på en ok måte og begrunner argumentene dine.

[alucinor]

Når en amstaff biter gjør den mer skade enn hva en Toy Puddel gjør da ...

Ellers er det dårlig avl og dårlige eiere som har ødelagt Am.staffen. Deres populæritet blnadt "feil" folk har vært med på å ødelegge rasen dessverre.

Jeg har møtt både skikkelige hunder av rasen og skikkelige eiere, samt de som ikke er som rasen burde være med tilsvarende eiere.

Men, til ditt spørsmål: Media har nok mye av skylden for folks uvitenhet. Det er media som har ropt opp om kamphuner og som har skjært alle over en kam. Tror det er takket være media at folk er redde disse hundene, med unntak av de som har hatt uheldige opplevelser med rasen da.

[Limitless]

Når en amstaff biter gjør den mer skade enn hva en Toy Puddel gjør da ...

Akkurat den delen var en smule ironisk da... Men gemyttmessig; ja.

[Rambo]

Tjaa, hvis jeg skal tro på den ststistikken som var oppsatt i en kortfilm om pitbull o.l så biter coker spaniel også var det en annen rase mennesker mer enn disse "kamphundene".

Jeg er da veldig overgitt over måten disse problemene er blitt håndtert på. Amstaff og pitbull for den saks skyld, er flotte raser som er ødelagt av menneskene. De blir født snille akkurat som alle andre hunder (har muligens større potensiale for å få fram "villdyret" i seg, men det er nå så). Det er menneskene, og kun menneskene som gjør dem så aggresive og uforutsigbare som dessverre veldig mange av dem er. At amstaff (og pitbull) er blitt ulovelig i Norge, klarer jeg bare ikke å akseptere. Det er å flykte fra problemet etter min mening. Det fins bedre løsninger enn å forby rasene. Saken er nemlig den, at for hver rase som blir forbydd, så intrer en ny rase "kamphund" verden. Sånn sett så blir man aldri kvitt det ekte problemet, og det er hundeeiere som aldri skulle hatt hund.

http://www.doggonesmart.ca/pitflash.swf -KAN være litt sterke bilder for enkelt personer..

Det er sikkert noen som har sett denne filmen, men den er utrolig bra, og sier virkelig hvordan folks uvitenhet stempler kamphunder for onde og farlige dyr.

[henrikke]

Er sikker på at staffen er fantastisk med mennesker.jeg har verken barn eller oppegående besteforeldre som ville passe på menyen til en eventuell vond hund, men jeg er skeptisk til hannhund aggresjonen som jeg finner i rasen.Smeller det , så smeller det hardt liksom.

Så kan man jo si at det gjelder andre hunderaser også .Mulig det, men staffen er alievel med på den lista for meg.

[SnowDOG_]

Når en amstaff biter gjør den mer skade enn hva en Toy Puddel gjør da ...

Klart den gjør men en amstaff biter IKKE mer enn en tilfeldig rase med like stor hode.

Agressjon mot andre hunder av samme skjønn forekommer kanskje litt mer enn hos andre raser men det er ikke en grunn til å nærmest svartmale rasen som en hunde drapshund. Enhver eier som har lest rase beskrivelse og har satt seg inn i rasen burde vite kordan man skal sosialiserer og være ansvarlig.

[Marianne&Java]

At amstaff (og pitbull) er blitt ulovelig i Norge, klarer jeg bare ikke å akseptere.

er såå enig! er ikke hundene som skulle vært ulovlig, det er de jæv**** som ødelegger dem..

hunder er ikke onde! men enkelte mennesker er..

[molly]

Jeg forguder amstaffen. Det er en perfekt familiehund, elsker folk og er allsidig. En ypperlig hund til småbarnsfamilier, da den tåler å bli "håndtert" av små barnehender.

MEN, amstaff, eller amerikansk staffordshire TERRIER, er nettopp det, en Terrier. Dvs at den har temperament, og er som mange andre terriere ikke så veldig omgjengelig med samme kjønn.

Min erfaring er at de ikke nødvendigvis inviterer til kamp, men at de sjelden sier nei til en invitasjon. Og havner de der, detter "rullgardina" litt ned.

Jeg har møtt utrolig mange bra individer av rasen, og jeg har møtt noen få dårlige individer. Jeg har møtt mange bra eiere, som også dessverre har hatt dårlige individer, men som da klarer å takle det. Dessverre finnes det også drøssevis av dårlige eiere....

Den bevisste hundeeier som VET hva som bor i rasen har som regel en hyggelig og trivelig amstaff, og tar sine forhåndsregler så den fortsetter med å være en hyggelig utgave av rasen.

De som bruker rasen som penisforlenger gidder jeg ikke engang å kommentere, men de verste synes jeg, er de som skal "frelse" verden med å si at amstaffen er verdens trivligste rase mot andre hunder. Det blir bare teit!!

Det hadde stått mye mer respekt av det, hvis "amstaff-folket" kunne innrømmet rasetypiske trekk som intoleranse ovenfor samme kjønn og lav terskel for slåsskamp.

Sånn det er nå, er dette noe alle andre vet, bare ikke amstaff-eiere liksom, og det er klart det blir skummelt å møte på en amstaff da...

Jeg vil avslutningsvis si at jeg ikke er for noe raseforbud. Jeg synes vi har mistet en utrolig flott rase, og jeg tror ikke amstaffen er verre enn en del andre raser. forskjellen er vel det at eiere av andre "tøffe" raser er det bevist, og har derfor sørget for at ikke rasen har havnet i samme situasjon som amstaffen.

Jeg tror at forbudet kun fører til skjult avl, og at de som ønsker penisforlenger finner seg andre og kanskje tøffere raser, som i tillegg til kamplyst har vokterinstinkter... (Ser vel allerede en trend med store bulle-lignende raser...?)

[alucinor]

Klart den gjør men en amstaff biter IKKE mer enn en tilfeldig rase med like stor hode.

Men det har jeg da aldri skrevet heller, har jeg vel?

Molly har et meget godt innlegg, og noen gode poenger. Spesielt det med de som skal frelse rasen med å skjule rasetypiske trekk. Man burde være ærlig ovenfor seg selv og andre om hvordan rase man har, og man burde kjenne de rasetypiske trekk som hunden man har i sitt eie har.

*slått sammen grunnet dobbeltpost* Mod. Yakine

[henrikke]

flott svar Molly!

Det med hundeagggresjon har det tatt tid å komme til erkjennelse med etter min erfaring med nett debatter, både har og på canis.men det begynner å demre.

og da får jeg mer respekt for eierne også, når de vet hva som bor i hunden sin og tar hensyn til det.

[akela]

Bra sagt, Molly - det er HELE poenget.

Jeg traff mange amstaffer før, og det var mange som var ukontrollerte, med naive eiere, som trodde at bare søte valpen fikk treffe mange hunder som valp, så ble alt så bra så. Mystisk nok forble de ikke lenge i parkene etter at hannhundene deres oppnådde en viss alder...

Terrier er terrier, stor terrier er en utfordring. Som tidligere kamphund - jepp, de ER tidligere kamphunder som rase - så er signalene de gir ut, nokså mye kortere enn mange andre raser: Skal en hund være kamphund, så skal den ikke ha et langt repertoar av signaler før den går til aksjon - den fyrer såkalt "raskt", altså den tar ikke hele omveien om stive bein, knurring, hele skalaen. Det har menneskene tatt bort i sin tid, og avler man ikke BEVISST for å få det tilbake, så dukker det ikke opp av seg selv heller...

Jeg er IKKE redd amstaffer som menneske - det som kommer frem nå etterhvert, er jo at de hundene som "overraskende" har gått på folk, ikke er aggressive, men har ekstrem jaktlyst. Jeg er verken barn eller gammel, som har vært de gruppene det har gått mest utover.

Men jeg er mer redd for hundene mine. Unntatt når det er dyktige eiere da, som har kontroll på hunden - da er det null problem, fordi de VET hva den kan gjøre og ser etter tegnene FØR det smeller. De omgås vi med glede, de har hunder som kjenner grensene også - at det ikke er lov å slåss.

Naivistene er de verste... eller de som gir **** og oppmuntrer bråk. Men de sistnevnte er blitt reddere for å bli fratatt hunden sin, så de skygger banen - mens de naive er helt blåst i så måte.

Hele poenget: Har du en hund som kan risikere å slåss, og slåss heftig, så har du kontroll på den. Uansett rase. Du går ikke og venter og tror "alt går bra, bare lillegutt treffer nok andre hunder" - du trener den, får den lydig, FØR det smeller. For da smeller det ikke...

[Mari]

Veldig mange gode poenger har kommet fram, og jeg må si at det er en av de mest fruktbare amstaff-diskusjonene på lenge.

Molly kommer med et knallinnlegg forresten. Tommel opp!

Akela:

Skal en hund være kamphund, så skal den ikke ha et langt repertoar av signaler før den går til aksjon - den fyrer såkalt "raskt", altså den tar ikke hele omveien om stive bein, knurring, hele skalaen. Det har menneskene tatt bort i sin tid, og avler man ikke BEVISST for å få det tilbake, så dukker det ikke opp av seg selv heller...

Denne vekker min interesse fordi den er så Morten Bakkensk.

Dette har jeg hørt før, men det stemmer ikke overens med min erfaring. Selv har jeg en amstaff som gir så mye signaler at det noen ganger er på grensen til patetisk, spesielt når hun er smiskete med andre hunder.

Jeg har aldri forstått hvorfor pitbuller* skal ha avlet bort språket sitt, fordi det vil ikke ha en funksjon i pit'en.

Hundene som skal sloss er gira opp av førerne lenge før den i det hele tatt ser den andre hunden, og de blir også hypet enda mer opp når de står mot hverandre før de slippes.

En kamphund blir ikke en bedre kamphund av å ikke vise signaler før aggresjonen, fordi de allerede er i aggresjon da de slippes sammen.

Jeg vil også nevne at Pitbuller er avlet for det ulne begrepet gameness, som faktisk nødvendigvis ikke er aggresjon. Men heller viljen til å aldri gi opp, selv om hunden dør selv. Det er nok også dette som er grunnen til at amstaffer og pitbuller kan være vanskelig å skille når de virkelig braker sammen. Pitbuller er også flerbrukshunder, og er blitt avlet for flere funksjoner enn kun kamp.

Det er ikke mitt inntrykk at amstaffer ikke prater før de reagerer, og det er heller ikke mitt inntrykk at amstaffer fyker på alt de ser av andre hunder. Mange er nok ikke vanskelig å be om de blir provosert, men de er ikke blodtørstige beist. Jeg mener det er like dumt å framstille rasen som kampvillige monstre som det er å framstille den som guds gave til hundehold. De er hunder på godt og vondt.

Jeg husker jeg filmet min hund sammen med en annen hund under intruktørkurset, og jeg synes min hund har hatt all grunn til å si ifra til den litt mer uhøflige hunden. De er begge amstaff-tisper, min var to år og den andre tre når dette ble filmet. Selv synes jeg min hund er svært tydelig i sitt språk uten å vise aggresjon:

Jeg har tatt mine forholdtsregler med min amstaff, nettopp fordi jeg visste om rasens blodige historie. Det er ikke lov til å glemme den mener jeg. Jeg har lært inn enkelte kommandoer som sitter uansett fra hun var liten, slik at jeg kunne be om det i en amper passeringssituasjon. Bacon finnes ikke hundeaggressiv, men jeg har alltid vært klar over at hun kunne bli det så jeg var føre var.

Man skal være klar over mange ting når man anskaffer seg amstaff. Mange er lite tolerante med hunder av samme kjønn, og ønsker man en hund man kan slippe på hundesletta hver dag, så er ikke amstaff rasen å ha. Min hadde tålt det helt fint uten å havne i trøbbel, men det er mitt individ. Heldigvis er det mange som henne, selv om det ikke er de man legger så godt merke til. De krever nøye sosialisering med andre hunder fra de er små, og de krever en eier som har kontroll.

Ellers skal man man være bevisst på andres reaksjoner på ditt hundevalg, og det trenger ikke være lite.

Selv har jeg kommet lengst med det å være ydmyk, høre etter hva folk har å si, respektere deres meninger for selv å få rom til å forklare mine.

Utenom det er de livlige og glade allroundere som er svært glad i mennesker. De har mye personlighet, en svært sterkt psyke, er stabile og kjærlige. De er rett og slett fantastiske hunder, og det er trist at jeg er fratatt retten til å skaffe meg en til.

* amstaffer er ikke avlet for kamp. Selv om den opprinnelig er en pitbull ,så ble de skilt for 30 år siden, og selv om hundeaggresjonen ikke nødvendigvis er borte så vil jeg påstå at amstaffen er generelt mildere og har mindre motor enn en korrekt APBT.

Det har ingenting å gjøre med at jeg ønsker å gjøre rasen bedre enn den er, det er bare min erfaring og en jeg deler med de fleste APBT-entusiaster har jeg inntrykk av. Det er forskjell på rasene, selv om de kanskje ikke er så store for andre enn oss entusiaster. Individer er de alle sammen, og unntak finnes det sikkert mange av.

Selv er drømmen en godt avlet APBT fra de gamle linjene på et eller annet tidspunkt. Men da bor jeg ikke i byen, og sannsynligvis kanskje heller ikke i Norge. Dessverre til det siste, men for meg tror jeg ikke det finnes bedre hunder.

[Montheo]

Det skulle vert lov å hatt de, å avlet på de, men bare av seriøse,ærlige og gode oppdrettere. For å få vekk disse useriøse selgerene (da tenker eg bare på de som vil ha de som kamphunder, og for ryktet sin del)... Det er en fin hund! Og veldig synd for de som virkelig bryr seg om rasen!

...Håper jeg klarte å la ver å si noe som kan virke støtende...

[Mari]

Det skulle vert lov å hatt de, å avlet på de, men bare av seriøse,ærlige og gode oppdrettere. For å få vekk disse useriøse selgerene (da tenker eg bare på de som vil ha de som kamphunder, og for ryktet sin del)... Det er en fin hund! Og veldig synd for de som virkelig bryr seg om rasen!

...Håper jeg klarte å la ver å si noe som kan virke støtende...

Neida, du virker ikke støtende.

Men det er flere ting med innlegget ditt:

For det første gjelder dette med oppdrettere for alle raser. Det samme med at krav til oppdrettere ikke er nok, man må ha krav til valpekjøpere også. Man skal vite hva slags hund man kjøper seg, og hvilke problemer hunden kan utvikle. På denne måten kan man være i forkant og forebygge uvaner før de oppstår, og hundeholdet blir så mye bedre for alle parter.

Oppdrettere som vil ha kamphunder finnes det overraskende få av. For amstaffens del var problemet heller de som bare ville ha et kull:

a) "fordi tispa er så søt og snill"

B ) for å tjene litt penger

c) fordi det er siste sjanse før forbudet

d) all of the above

Det de kaller backyard breeders i USA. Dette tror jeg mange raser sliter med.

Jeg vet ikke hva løsningen er, men jeg er 100% sikker på at raseforbud ikke er det.

Når jeg tenker meg om vet jeg ikke engang helt hva problemstillingen er. Amstaffen ble forbudt fordi den ligner for mye på Pitbullen. Det var det de klarte å legge på rasen, liksom.

Skal vi beskyttes mot farlige hunder, og raseforbud ikke fungerer, hva gjør man da?

Som jeg skrev i dag på et annet forum:

"Og for å få diskusjonen over på noe litt mer produktivt:

Er det mulig å definere problemstillingen rundt farlige hunder i Norge?

Hva er det raseforbud er ment å redusere, og fungerer det?

Om det ikke fungerer, kanskje vi kan ha en debatt om alternative løsninger? Det er mer interessant for meg enn å sitte og leke good cop - bad cop på internett. For det er vel egentlig det vi gjør?

Mitt mantra er at folk skal vite hva de kjøper seg, de skal ta informerte valg når det gjelder hund. Da kan man forebygge problemer før de oppstår, og tilrettelegge hundeholdet på en effektiv måte.

Men hvordan får vi til det? "

[SnowDOG_]

Bra skrevet mari!

[akela]

Altså... når man ikke er ENIG i etologen Morten Bakkens synspunkter, så peker altså man som entusiastisk eier av én amstaff - attpåtil en tispe - på at det etter egen erfaring må være "feil"? Tja...

Det holder ikke helt vann for meg, og det er dessuten langt flere fagfolk enn Morten Bakken som har påpekt dette. Og jeg har da også snakket med endel amstaffeiere som SELV sier at hundene fyrer fort, og går utrolig kjapt rett inn i slåssmodus - i forhold til mange andre raser. Og det har jo da med bakgrunn å gjøre, akkurat som mynder vil reagere ufattelig kjapt på et synsinntrykk, selv om rasen ikke har vært brukt til aktiv jakt på bortimot 50-100 år i vår del av verden.

Avler man ikke bevisst BORT en egenskap, så har den nok lett for å ligge igjen der - særlig hvis man har selektert sterkt for å oppnå visse egenskaper, som nettopp gameness, aggresjon mot andre dyr (noe som i boken American Pitbull nevnes som en av rasens positive egenskaper) etc.

Og igjen: Er det så fælt å si at ja, rasen fyrer fort? Jepp, den skulle i sin tid - som pitbull, altså stamfaren - brukes til kamp også mot andre hunder. Er det verre enn å si at andre terriertyper skulle vise heftig aggresjon fordi de skulle måle krefter mot grevling og andre dyr som kunne være større enn dem, inne i hi - slik adferdseksperter trekker frem, når man snakker om hvordan terriere bør oppdras (mildere, for ikke å få frem denne latente viljen til å svare vondt med vondt, selv etter årtier som reindyrka utstillingshunder).

Jeg personlig synes ikke en hund som skulle kjempe mot andre hunder er "verre" enn en hund som skulle gå på rev, grevling, ulv, antilope, whatever - det er en del av historien, og så velger man som potensiell eier som man kan leve med dette, mens raseklubber velger hva man vil gå for av gemytt i en moderne standard av hunden.

Idag vet man UTROLIG mye om adferd, nedarving, tiltak man kan velge å ta til, og dermed kan man faktisk prøve å se på dette med hundeaggresjon - hvis man ønsker det blant raseentusiastene da? For definisjonen av gemytt havner ikke innom noen utstillingsstandard, så det burde det være lettere å jobbe med i så måte?

Og igjen... forenklinger av hvorfor amstaffen ble forbudt, var vel også at det foregikk utstrakt bytting og miksing av papirer/hunder etc i miljøer, som man ikke klarte å få bukt med. At ikke NKK og NTK langt tidligere, fra tiden da pitbull ble forbudt i 1991 og fremover til amstafforbudet 13 år senere, klarte å imøtegå dette på vettugt vis - ved å lage gode nok registre, DNA-testing, etc, det ER virkelig synd - jeg er også imot raseforbudet. Men man hadde ikke gode nok svar og mottiltak i forhold til det skeptikerne og de gale hundebittfolkene kom opp med, og da stod man der - igjen dessverre, dessverre, dessverre.

Men med dagens ressurser, innen testing av mentalitet, innen det man vet om arvbarhet av ulike egenskaper, sosialisering etc, så burde man jo - hvis man vil da - klare å omskape rasen til noe som kan være "spiselig" for politikerne, for eksempel på EU-plan.

Ingen hunderaser "må" være hundeaggressive, det er helt opptil avlen, hvis man klarer å bli enig og samordne - og det er nok av eksempler på raser som var "beist" i gamle dager eller som hadde andre ekstreme egenskaper som idag er helt gangbare hunder i dagens samfunn.

[Mari]

Det er ikke det at de tenner fort jeg er uenig i, Akela. De er terriere, og det er ganske typisk for denne gruppen. Det kommer jeg aldri til å nekte på, og det mener jeg kommer klart fram i mine innlegg også.

Det jeg forsøkte å få fram mitt synspunkt på, er påstanden om at Pitbuller (og dermed amstaffer) har fått avlet bort sitt språk fordi de har en historie som kamphunder. Jeg mener at de prater før de reagerer, og at de prater artstypisk. Det går fortere enn hos en St. Bernhard når en terrier blir provosert, men (igjen: i min erfaring) ikke fortere enn f.eks belgere eller schäfere.

Derimot er jeg helt enig når Molly skriver dette:

Min erfaring er at de ikke nødvendigvis inviterer til kamp, men at de sjelden sier nei til en invitasjon. Og havner de der, detter "rullgardina" litt ned.

som en generell beskrivelse av rasen.

Ang. Morten Bakken er det vel ingen hemmelighet hvilken side av raseforbudet han står på, og ja jeg mener det skinner gjennom i hans uttalelser om rasene. Selv om jeg respekterer karen som fagmann trenger jeg vel ikke være 100% enig i alt han sier? Når det kommer til akkurat raseforbud og raseproblematikk, er jeg mer enig i Rudy DeMeesters synspunkter for eksempel, som også er en godt akademisk utrustet fagmann og har så vidt jeg vet langt mer erfaring enn Bakken på akkurat det området.

Slik er det når man har flere fagfolk som har meninger om samme problemstilling. Til sammenligning er jeg mer enig med Sundgren og co enn Bakken når det gjelder verdien av mentaltester. Jeg forventer derimot ikke at andre skal være det. Det er vel det som gir grobunn for diskusjon?

Om min erfaring med amstaff ikke er nok til å kunne utttale meg får være opp til den enkelte å avgjøre.

Entusiastisk er jeg, og jeg har vært ganske så aktiv rundt rasen, og det kommer jeg nok til å fortsette å være. Selv med bare én amstaff-tispe.

[lille_christine]

Vi fikk nye naboer for en stund siden. Hun hadde en amstaff, og jeg ble med en gang veldig skeptisk pga dens rykte. Men da jeg ble bedre kjent med de var den hunden helt nydelig, og snill som bare det

Det med at noen folk tenker på amstaff som "drapsmaskiner" er vel på grunn av de sakene på nyhetene. f.eks. de som lærte opp amstaffene og pitbullene sine til å kjempe med en annen hund til den dør. Selv om vi får vite at det er eieren som lærte de opp, så ser vi jo selv hvordan ryktet på dem er, irriterende at de skal være slik

[akela]

Tja, er det ikke allment akseptert at når det først smeller, så skal en god kamphund ikke gi seg? Ville ikke blitt rare fighten av en hund som stoppet når motstanderen gav seg - men igjen: Det gjør jo ikke den andre pitbullen heller, i den der onde delen av verden. Når dette avles bevisst for i generasjoner, hva gjør DÉT med språket, også på andre områder?

Siden vi er inne på personlig synsing her:

Jeg er flink til å unngå situasjoner for hundene mine, men jeg må innrømme at det jeg skygger unna for gjerne er amstaffhanner - selv om jeg har lært meg å se at de "bare" stivner, før det smeller. Og hva smeller de for? Jo, i "vårt" tilfelle - en mindre hund som ikke viker, men som også "bare" er stivbeint - og da tolkes det som en provokasjon, tydeligvis. En eier jeg traff, med god kontroll, han stoppet hunden sin I DET den begynte å "fokusere" på minsten her - det var signal nok for ham, han hadde lært sin hund. Men det er da ikke helt "normal" adferd, er det?

Gode kamphunder var født dels rustet til jobben, akkurat som gjeterhunder og jakthunder for eksempel er. Gameness, altså at de slåss helt til motstanderen er død, er ifølge ASPCA, den amerikanske dyrebeskyttelsen, noe som de avles spesifikt for i disse miljøene som fortsatt holder på.

http://www.tiho-hannover.de/service/tsz/di...b/redlich_e.pdf

Men les denne... det var ganske interessant, og bygger på observasjoner av adferden til tre kull amstaffvalper, det er Jutta Redlichs undersøkelse, og sier jo litt om akkurat det jeg var inne på - med MÅLRETTET avl vekk fra uønskede egenskaper i en rase.

Først må man innse hva som ikke er ønsket, og hva man ønsker MER av, og så avle bevisst for det - det vil antagelig gi gode resultater, men da må man være ærlig og åpen om det først, og ikke bagatellisere. Fint at det finnes amstaff med godt språk, i en vettug verden ville det da vært KUN de som det ble avlet på. Men når verden engang ikke er slik, så må man vel også kanskje måtte innse at de i våre øyne "negative" egenskapene som rasen kan ha med seg, vil eksistere fullt ut?

Jeg synes det er til de GRADER relevant hva en rase er avlet for i sin tid, og hva som siden er gjort - med vekt på det siste

Hadde man kunnet dokumentere bedre at man hadde jobbet konkret med å få vekk mange av de uønskede (i vårt samfunn) egenskapene, og vise til mentalitetstesting, avlsarbeid som tok hensyn til resultatene av det forannevnte, etc, tror jeg det ville gjøre mer inntrykk enn de mange "vitnesbyrdene" om hvor snille de er og hvor grusomt urettferdig de forstås av alle - iallfall ut til opinionen, politikerne og lovgiverne, kanskje også ut til andre hundeeiere.

[hildand]

Denne vekker min interesse fordi den er så Morten Bakkensk.

Dette har jeg hørt før, men det stemmer ikke overens med min erfaring. Selv har jeg en amstaff som gir så mye signaler at det noen ganger er på grensen til patetisk, spesielt når hun er smiskete med andre hunder.

Jeg har aldri forstått hvorfor pitbuller* skal ha avlet bort språket sitt, fordi det vil ikke ha en funksjon i pit'en.

Hehe, ja der sa du det! (jeg leverte en oppgave om kamphundrasene til Morten Bakken nå i vår faktisk. Og han likte den, helt utrolig!)

Her i huset kommer det også MASSE signaler før det evt smeller. Og pga signalene får jeg stoppet det i tide hvis det bygger seg opp. (et kremt holder, så har Athene ALDRI sett hunden!) En sosialisert hund vil ha lært disse signalene fra valpestadiet, og de er ikke blitt borte hos en godt sosialisert og trent hund tør jeg påstå.

MEN man skal vite hva som bor i sin hund. Spesielt terrier-siden merkes her i huset

[akela]

Men poenget er jo da at SOSIALISERING i seg selv ikke er alt... selv om det er viktig. Hva hunden har med seg av genetisk ballast, som gjør opp hele cocktailen av adferd, er også like viktig.

En hund som har god avreaksjon, solide nerver, som ikke er usikker, den vil ha et BEDRE grunnlag for vellykket sosialisering enn en med dårligere utgangspunkt. For det er i de tilspissede situasjonene at ting kommer frem, jevnfør mentaltester.

Dessuten er det jo et spørsmål: Skal en hund være for "spesialister", eller for folk flest? Amstaff selges som en familie/selskapshund, slik den er i dag, og da må det vurderes også i avlen.

Ikke for å undervurdere verdien av en god mor - hun gir valpene sine utrolig mye med seg i valpekassen, men ikke alt. Og en hund som har en usikkerhet i seg, kan bli så godt sosialisert (nå snakker vi om perioden som er "ekte" sosialisering) som bare det - uten at det i gitte situasjoner vil gjøre den helt store forskjellen. Er terskelen litt lav, kan én eller to uheldige erfaringer senere gjøre stort utslag - der en hund med høyere terskel vil kunne tåle mer.

Men alle monner drar!

Bare denne evige troen på sosialisering, gjerne brukt litt feil (ikke av forrige, nå snakker jeg generelt!), om hunder som får omgås andre hunder, kunne vært nyansert litt mer.

For en hund som eier har jernkontroll på, behøver ikke være noen "god" hund i den betydningen - den er "bare" godt kontrollert. Men på egenhånd... eller uten trening... så kan ting se nokså annerledes ut.

[hildand]

Men poenget er jo da at SOSIALISERING i seg selv ikke er alt... selv om det er viktig. Hva hunden har med seg av genetisk ballast, som gjør opp hele cocktailen av adferd, er også like viktig.

En hund som har god avreaksjon, solide nerver, som ikke er usikker, den vil ha et BEDRE grunnlag for vellykket sosialisering enn en med dårligere utgangspunkt. For det er i de tilspissede situasjonene at ting kommer frem, jevnfør mentaltester.

Dessuten er det jo et spørsmål: Skal en hund være for "spesialister", eller for folk flest? Amstaff selges som en familie/selskapshund, slik den er i dag, og da må det vurderes også i avlen.

Ikke for å undervurdere verdien av en god mor - hun gir valpene sine utrolig mye med seg i valpekassen, men ikke alt. Og en hund som har en usikkerhet i seg, kan bli så godt sosialisert (nå snakker vi om perioden som er "ekte" sosialisering) som bare det - uten at det i gitte situasjoner vil gjøre den helt store forskjellen. Er terskelen litt lav, kan én eller to uheldige erfaringer senere gjøre stort utslag - der en hund med høyere terskel vil kunne tåle mer.

Men alle monner drar!

Bare denne evige troen på sosialisering, gjerne brukt litt feil (ikke av forrige, nå snakker jeg generelt!), om hunder som får omgås andre hunder, kunne vært nyansert litt mer.

For en hund som eier har jernkontroll på, behøver ikke være noen "god" hund i den betydningen - den er "bare" godt kontrollert. Men på egenhånd... eller uten trening... så kan ting se nokså annerledes ut.

Som sagt: Man skal vite hva som bor i hunden sin.

Jeg har i tillegg en dominant tispe som må jekkes ned innimellom, men har opplevd at hun har hatt en annen liten terrier snappende i trynet sitt og hun har bare sett dumt på den. DEN egenskapen liker jeg Men her kommer jo trygghet på seg selv inn, noe som er det aller viktigste disse hundene har, mener jeg. En utrygg amstaff/staff er ikke kult... Dessverre ødelegger populær-oppdrett mye av det opprinnelige gemyttet, da de avler på alt og enhver.