Gå til innhold
Hundesonen.no

Speilrefleks vs kompakt digitalkamera


Knøttene

Recommended Posts

Skrevet

Nytt kamera står på ønskelisten, og jeg har lenge hatt lyst på speilrefleks.

Men jo mer jeg leser, jo mer blir jeg usikker på om det ikke er like greit å kjøpe et veldig bra kompaktkamera istedet.

Ettersom jeg er veldig grønn på fotografering vil jeg antagelig ta bedre bilder med kompakt, ihvertfall frem til jeg lærer meg et evt speilrefleks skikkelig.

Og det finnes fordeler og ulemper med begge.

Det det egentlig står på nå, er om man er nødt til å behandle alle bilder tatt med speilrefleks.

Jeg vil jo veldig gjerne slippe en masse etterarbeid, og så vidt jeg har skjønt så må man regne med det når man har speilrefleks..?

Så derfor lurer jeg på om dere med speilrefleks gjør det?

Tuppetroll f.eks vet jeg har speilrefleks, og hun tar jo fantastiske bilder, men er de etterbehandlet (beklager at jeg drar deg inn i tråden min.. :) )?

Skrevet

Jeg vil anbefale digitalt. Om de trenger "etterarbeid" er opp til kvaliteten på bildet, og hvordan fokus er. Ser bildet bra ut som det er trenger du ikke å foreta det noe. De fleste kameraer du kjøper nå fpr du med deg et enkelt "step by step" bilderedigerngs program som du lett kommer inn i om du bare er villig til å prøve- Lykke til!

Skrevet

Nytt kamera står på ønskelisten, og jeg har lenge hatt lyst på speilrefleks.

Men jo mer jeg leser, jo mer blir jeg usikker på om det ikke er like greit å kjøpe et veldig bra kompaktkamera istedet.

Ettersom jeg er veldig grønn på fotografering vil jeg antagelig ta bedre bilder med kompakt, ihvertfall frem til jeg lærer meg et evt speilrefleks skikkelig.

Og det finnes fordeler og ulemper med begge.

Det det egentlig står på nå, er om man er nødt til å behandle alle bilder tatt med speilrefleks.

Jeg vil jo veldig gjerne slippe en masse etterarbeid, og så vidt jeg har skjønt så må man regne med det når man har speilrefleks..?

Så derfor lurer jeg på om dere med speilrefleks gjør det?

Tuppetroll f.eks vet jeg har speilrefleks, og hun tar jo fantastiske bilder, men er de etterbehandlet (beklager at jeg drar deg inn i tråden min.. :) )?

Hihi, jo takk for hyggelige ord ;) Ja, jeg etterbehandler bildene mine. Men jeg vet om mange som ikke gjør det også - uansett så er kvalitetsforskjellen relativt stor fra de billigste speilrefleksene til de mest avanserte kompaktkameraene.

Jeg vil ikke anbefale deg en ting eller den andre, men det er relativt umulig å ta dårlige bilder med speilrefleks. Bruker du autoinnstillingene skal du gjøre mye før du får dårlige bilder. Bildene blir best med etterbehandling, men det er ikke supernødvendig. Jeg fikser som regel bare litt på skarpheten samt litt annet småplukk. Tar ikke lange tiden..

Generelt kan man kanskje si at speilreflekskamera gir de beste bildene gjennomsnittsmessig, men det er en dyr "hobby". Det går ikke lenge før du vil ha mer tele (les:zoom), større minne, stativ, flere objektiver osv. Det er også utstyr som ikke tåler en smell, det er ømtålelig utstyr, og tåler ikke en smell i bakken.

De beste kompaktkameraene har relativt gode muligheter for manuelle innstillinger, og kanskje kan det være en mulighet å kjøpe et slikt kamera og lære seg gamet med, og heller investere i speilrefleks siden?

Skrevet

Nytt kamera står på ønskelisten, og jeg har lenge hatt lyst på speilrefleks.

Men jo mer jeg leser, jo mer blir jeg usikker på om det ikke er like greit å kjøpe et veldig bra kompaktkamera istedet.

Ettersom jeg er veldig grønn på fotografering vil jeg antagelig ta bedre bilder med kompakt, ihvertfall frem til jeg lærer meg et evt speilrefleks skikkelig.

Og det finnes fordeler og ulemper med begge.

Jeg regner med at du snakker om digitalt speilrefleks, eller tilsvarende kompakt. Jeg har begge deler, og jeg bruker definitivt speilrefleksen mest. Det tar bedre bilder, kort og godt. Nå tar jeg mye bilder, og jeg har flere linser jeg bruker også, og dette koster jo penger. Dersom du ikke i overskuelig fremtid har råd til å skaffe flere linser, eller ikke har råd til å kjøpe en god linse (da anbefaler jeg i så fall 18-200 mm som vil dekke de aller fleste behov), så ville jeg kjøpt et kompaktkamera. Det jeg absolutt ikke ville kjøpt var et såkalt "SLR-like"-kamera. Altså et kompaktkamera med litt bedre linser, og som er ut som en liten speilreflekskamera. Det er flere som er fornøyd med disse, men for meg blir det en ukurant størrelse ifht kompaktkameraet, og det er for tregt og med stor forsinkelse både på fokusering og at det til stadighet slår seg av automatisk pga inaktivitet.

Ulempen med speilrefleks er jo helt klart størrelsen. Å dra det med på skiturer og fjellturer er litt pes, men for meg er det verd det når du kommer hjem og ser forskjellen på de bildene tatt med det, og de bildene som kompaktkameraet tok. Når det er sagt, så er jeg faktisk svært fornøyd med kompakt'en vi har (Nikon coolpix S2), og ble veldig overrasket over kvaliteten. Det er alikevel noe mer "digitalt" (i mangel av bedre beskrivelse) enn D70'en.

Det det egentlig står på nå, er om man er nødt til å behandle alle bilder tatt med speilrefleks.

Jeg vil jo veldig gjerne slippe en masse etterarbeid, og så vidt jeg har skjønt så må man regne med det når man har speilrefleks..?

Så derfor lurer jeg på om dere med speilrefleks gjør det?

Tuppetroll f.eks vet jeg har speilrefleks, og hun tar jo fantastiske bilder, men er de etterbehandlet (beklager at jeg drar deg inn i tråden min.. :) )?

Jeg etterbehandler nesten aldri mine bilder. Det tar litt tid å sette seg inn i alle funksjonene, og jeg har ennå ikke kommet gjennom halvparten sikkert på mitt, men det gjør det også med et litt avansert kompaktkamera. Hvis du lærer deg hva ISO, blender og lukkertid , hvitbalanse og de andre mest vanlige funksjonene og begrepene (leser bruksanvisningen altså ;) ), så vil du kunne ta flotte bilder med speilrefleksen innen få dager. Det hjelper selvfølgelig å ha et godt redigeringsprogram (Photo Shop er den de fleste sverger til), og det er morsomt å leke seg litt og være litt kreativ.

Skrevet

Dersom du ikke i overskuelig fremtid har råd til å skaffe flere linser, eller ikke har råd til å kjøpe en god linse (da anbefaler jeg i så fall 18-200 mm som vil dekke de aller fleste behov), så ville jeg kjøpt et kompaktkamera.

Det skal ikke stå på pengene! ;)

Neida, men skal man først investere i et kamera så lønner det seg å kjøpe speilrefleks med en gang. For da har jeg jo lang tid fremover å skaffe mer utstyr skulle jeg bli bitt av basillen.

Blir jeg ikke bitt av basillen så kan jeg bare ta bilder på autoinnstillinger hele tiden.

Som Tuppetroll nevnte så får man jo gode bilder da også.

For å kjøpe et veldig bra kompakt digitalkamera koster jo like mye som f.eks Canon EOS 350D og Nikon D50.

Ulempen med speilrefleks er jo helt klart størrelsen. Å dra det med på skiturer og fjellturer er litt pes, men for meg er det verd det når du kommer hjem og ser forskjellen på de bildene tatt med det, og de bildene som kompaktkameraet tok.

Nå er jo ikke de tidligere nevnte kameraene så fryktelig store. Særlig ikke Canon sitt.

Og de bittesmå digitale "lommekameraene" er vel ikke de som er best?

Da må man vel ha ett med litt størrelse på uansett.

Så lenge jeg får meg noe å henge det rundt halsen med, og en veske så skal det nok gå greit!

Takk for alle svar!

:)

Skrevet

Jeg fant en side hvor de solgte Nikon D50 til 5299,- med to linser.

Kameraet leveres her med 2 linser: en AF-S DX 18-55 mm ED zoomlinse og AF-S DX 55-200 mm ED telelinse.

Men siden jeg er relativt grønn sier det meg ikke stort. Den første er vel standard på alle kitene? Men hva med den siste? Er den noe særlig?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...