Gå til innhold
Hundesonen.no

Debutere i lydighet


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hva er din mening om når man kan/bør debutere i lydighet? Hvor sikker bør hunden være i øvelsene, bør den kunne alt UANSETT? Eller kan man le av et par nuller og ta det som konkurransetrening?

Er det best å debutere på et stort eller lite stevne?

Skrevet

Jeg hadde som mål å debutere i LP1 med Minnie i år, dersom jeg får til tannvisningen. Etter min mening kan konkurranse være like så god trening som noe annet, så det er jo ikke noe i veien for at man kan starte selv om hunden ikke kan alt og trene litt. Jeg ville ikke startet før jeg var sikker på at Minnie tar tannvisningen uten problemer og høyst sannsynlig ligger på fellesdekken. Ellers driter jeg i resten :icon_redface:

Edit: ...og når vi debuterer blir det på et bittelite stevne langt inne i gokk, uten å fortelle noe til noen :P

Guest Vicky
Skrevet

Hva er din mening om når man kan/bør debutere i lydighet? Hvor sikker bør hunden være i øvelsene, bør den kunne alt UANSETT? Eller kan man le av et par nuller og ta det som konkurransetrening?

Er det best å debutere på et stort eller lite stevne?

man kan debutere når man kan alle øvelsene :icon_redface: Det syns jeg er den gyldne regel. Ellers kan man prøve bronsjemerke eller en uofisiell rekruttklasse med de øvelsene du kan. Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Kan si det sånn at jeg ville aldri konkurert hvis jeg trodde jeg kunne få mindre enn 8 på en øvelse. Får man en null, så er det en null men det skal aller helst unngås. Ikke fordi det har noe å si på poengsum, men hunden burde ikke få muligheten til å lære øvelser feil om det kan unngås.

Test deg selv og hunden ut hjemme eller annet sted. Prøv å få noen til å late som den er dommer, også gjør du øvelsene. Gjør det gjerne på et sted med mye forstyrrelser, helst mer enn på vanlig trening. Da ser man hvor langt man er kommet :P

Jeg hadde som mål å debutere i LP1 med Minnie i år, dersom jeg får til tannvisningen. Etter min mening kan konkurranse være like så god trening som noe annet, så det er jo ikke noe i veien for at man kan starte selv om hunden ikke kan alt og trene litt. Jeg ville ikke startet før jeg var sikker på at Minnie tar tannvisningen uten problemer og høyst sannsynlig ligger på fellesdekken. Ellers driter jeg i resten tongue.gif

Edit: ...og når vi debuterer blir det på et bittelite stevne langt inne i gokk, uten å fortelle noe til noen tongue.gif

Den debuten din skal vi få i orden Helene :P Du har en flott hund som jobber bra for deg, og du har en stå på vilje som er et kjempepluss! Debuten deres kommer til å gå kjempebra etter litt motivert trening. :P

Skrevet

man kan debutere når man kan alle øvelsene :icon_redface: Det syns jeg er den gyldne regel. Ellers kan man prøve bronsjemerke eller en uofisiell rekruttklasse med de øvelsene du kan. Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Nå har ikke jeg kommet så langt at jeg har debutert, men jeg tenker i samme baner som Vicky.

Kommer neppe til å bevege meg inn i ringen før jeg er rimelig sikker på at alt sitter. Ikke fordi jeg er redd for at vi skal dumme oss ut, men fordi jeg ikke vil la hunden lære seg at konkurransesituasjonen er stedet for slendrian.

"Alt" er jo læring, og jeg ser nå for meg at man rett og slett trener hunden til å gjøre feil dersom man bruker konkurranser bare som "trening".

Utfordringen er vel å få til å trene mest mulig konkurranselikt, både med tanke på omgivelser og det å "strekke" belønningsfrekvensen i riktig tempo.

Skrevet

Jeg tok bronsemerket her i mai. Og har som mål å starte en gang nå til høsten, om jeg bare får rota meg til å begynne å trene sikkelig. Jeg vil som Vicky sier, ikke starte før jeg vet øvelsene sitter bra og at tannvisningen fungerer. Hadde jeg startet for tidlig tror jeg at jeg hadde ødelagt mye, for eks vis hun trakk seg på tannvisning, ikke hadde nok kontakt og ikke ville høre etter.. Det er så fort gjort for hunden å få uvanner i ringen eller at den blir stresset og ser på det som noe negativt. Det skal være gøy i ringen!

Skrevet

Jeg har ikke tenkt å starte offesielt før jeg vet at Kali kan alle øvelsene nesten 100% på trening, og da tenker jeg på helt opp til elite, men skal se litt ann hvor lang tid vi bruker på det. Men hun skal kunne øvelsene 100% i den klassen jeg skal starte uansett om det er uoffesielt. :)

Skrevet

Når det gjelder å debutere i lydighet burde hunden kunne øvelsene nærmest 100% på trening. Og man burde også gå noen treningskonkurranser og belønne mellom noen av øvelsene.

Jeg syns det er alle tiders å kunne debutere på et stort stevne, av flere grunner:

-Det er så mange forstyrrelser at hunden kobler ut. Å ha 3 rundt ringen er verre enn 100 for hunden.

-Øvelsene blir ofte delt opp over flere ringer, slik at man har mulighet til å belønne mellom.

-Folk rundt er så opptatt med andre ting, så de ser ikke på deg(selv om man tror det)

Fordelen med å debutere på lite stevne er jo at fører kan bli mindre nervøs, fordi det er færre kjentfolk.

Skrevet

Jeg har ikke startet enda- noe med det at jeg er nervøs, og hunden min elsker andre hunder :rolleyes:

Men jeg starter nok når jeg vet han kan alle øvelsene, men om jeg nuller er det ikke verdens undergang...

Det eneste han være er motivert til å jobbe med meg, og være inni ringen :) Hvis han ikke er det så går alt i dass, og lenger ned ;)

Og som en debut vil jeg helst starte i et land langt, langt borte- bare jeg er i det landet, gjør det ikke noe om det er stort eller lite stevne B)

Guest Vicky
Skrevet

Når det gjelder å debutere i lydighet burde hunden kunne øvelsene nærmest 100% på trening. Og man burde også gå noen treningskonkurranser og belønne mellom noen av øvelsene.

Jeg syns det er alle tiders å kunne debutere på et stort stevne, av flere grunner:

-Det er så mange forstyrrelser at hunden kobler ut. Å ha 3 rundt ringen er verre enn 100 for hunden.

-Øvelsene blir ofte delt opp over flere ringer, slik at man har mulighet til å belønne mellom.

-Folk rundt er så opptatt med andre ting, så de ser ikke på deg(selv om man tror det)

Fordelen med å debutere på lite stevne er jo at fører kan bli mindre nervøs, fordi det er færre kjentfolk.

det er mange hunder som merker godt at det er veldig mange mennesker rundt ringen.

Skrevet

Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Her er jeg uenig. Jeg tror ikke en feiling på øvelsen i konkurranse på en urutinert hund i det hele tatt vil gjøre den store forskjellen.

Det jeg derimot mener, er at dersom man har en hund som ikke ligger på fellesdekken, og som i tillegg kan finne på å gå bort til andre hunder og kanskje krangle med de, så skal man absolutt ikke starte før de er 100% trygge. Grunnen til dette er at det potensielt ødelegger fellesdekken i månedsvis (eller for alltid) for gode unge hunder!

At hunder springer ut av ringen for å gjøre ugang er en ting, men å bli angrepet under fellesdekk er direkte ødeleggende!

Uhell skjer, og det er helt i orden, men de som har bøllete hunder bør være sitt ansvar bevisst!

Guest Vicky
Skrevet

jeg syns det er dumt å ødelegge øvelser i ringen. Det kan fort skje. Og hunden kan lære seg at konkuranse, det er hvertfall ikke noe gøy. Men om man vil gjøre det er opp til en selv.

Skrevet

jeg syns det er dumt å ødelegge øvelser i ringen. Det kan fort skje. Og hunden kan lære seg at konkuranse, det er hvertfall ikke noe gøy. Men om man vil gjøre det er opp til en selv.

Enig i prinsippet, men terskelen for å melde seg på er ofte altfor høy, så da synes jeg det er bedre å melde seg på litt for tidlig for å få konkurranseerfaringen.

Guest Vicky
Skrevet

Enig i prinsippet, men terskelen for å melde seg på er ofte altfor høy, så da synes jeg det er bedre å melde seg på litt for tidlig for å få konkurranseerfaringen.

Man skal fint kunne melde seg på når man kan alle øvelsene :) man trenger ikke å gå som en gud, men jeg ser ikke på det som noen stor motivasjon for hverken hund eller eier å gå når man vet man ikke kan øvelsene og kommer til å nulle. Da blir det kun negativt. Da er det bedre å være sikker på seg selv og kunne øvelsene greit så det kan bli en fin opplevelse ;)

Skrevet

Ser ikke hensikten å skulle debutere før øvelsene er inne hos hunden. Hva er egentlig vitsen med det...? Om det er for trening, så blir det litt feil synes eg.

Skrevet

det er mange hunder som merker godt at det er veldig mange mennesker rundt ringen.

Joda, men hvis man kommer tidlig nok(som jeg mener alle burde gjøre), kobler hunden fortere ut på vikingeskipet enn på et stevne langt inne i gokk.

Men som i alt annet finnes det unntak...

Guest Vicky
Skrevet

Ser ikke hensikten å skulle debutere før øvelsene er inne hos hunden. Hva er egentlig vitsen med det...? Om det er for trening, så blir det litt feil synes eg.

ja... jeg er veldig enig med deg der.. Også koster jo konkuranser en del og. Dumt å melde seg på når man vet man nuller. I Lydighetsringen skal man føle at man mestrer, og det skal være morro. Og man kan bli nokså lei lydighet hvis man nuller mange ganger...

Joda, men hvis man kommer tidlig nok(som jeg mener alle burde gjøre), kobler hunden fortere ut på vikingeskipet enn på et stevne langt inne i gokk.

Men som i alt annet finnes det unntak...

Det er faktisk mange som sliter med å gå på vikingskipet fordi det er veldig mange mennesker og mye støy. Så hvis man har en hund som er lydfølsom eller som er litt skeptisk ville jeg ha tatt det rolig på et lite stevne med gode venner sånn at man kan oppleve lydighet som supermorro i begynnelsen. Selv mange av de flinkeste i lp syns det er hard trykk rundt ringen på Hamar. Men det spørs som sagt hva hunden er vandt til :)

Skrevet

Det er faktisk mange som sliter med å gå på vikingskipet fordi det er veldig mange mennesker og mye støy. Så hvis man har en hund som er lydfølsom eller som er litt skeptisk ville jeg ha tatt det rolig på et lite stevne med gode venner sånn at man kan oppleve lydighet som supermorro i begynnelsen. Selv mange av de flinkeste i lp syns det er hard trykk rundt ringen på Hamar. Men det spørs som sagt hva hunden er vandt til :)

Om det er mange ekvipasjer i forhold til de som konkurrerer er jeg litt skeptisk til. Men som i fjor, da klasse 1 gikk fredagen, var det ikke spesielt mye trykk der. Jeg er enig at det er voldomst trykk for hundene der lørdag klokken 1200.

NKK Drammen hadde vært perfekt.

Guest Vicky
Skrevet
Om det er mange ekvipasjer i forhold til de som konkurrerer er jeg litt skeptisk til. Men som i fjor, da klasse 1 gikk fredagen, var det ikke spesielt mye trykk der. Jeg er enig at det er voldomst trykk for hundene der lørdag klokken 1200.

Nei, det var ikke så verst der da :) Selv gikk jeg med hund som aldri hadde gått i innehall, så det gikk ikke så bra. Men skulle jeg gått der igjen hadde jeg vært lite nervøs, siden det var nokså stille der. Men hvis jeg skulle debutert for første gang hadde jeg valgt et lite korslig stevne hvor det kommer flere venner av meg å konkurerer ;) Det er alltid flott med backup.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...