Gå til innhold
Hundesonen.no

Debutere i lydighet


Mirai

Recommended Posts

Hva er din mening om når man kan/bør debutere i lydighet? Hvor sikker bør hunden være i øvelsene, bør den kunne alt UANSETT? Eller kan man le av et par nuller og ta det som konkurransetrening?

Er det best å debutere på et stort eller lite stevne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde som mål å debutere i LP1 med Minnie i år, dersom jeg får til tannvisningen. Etter min mening kan konkurranse være like så god trening som noe annet, så det er jo ikke noe i veien for at man kan starte selv om hunden ikke kan alt og trene litt. Jeg ville ikke startet før jeg var sikker på at Minnie tar tannvisningen uten problemer og høyst sannsynlig ligger på fellesdekken. Ellers driter jeg i resten :icon_redface:

Edit: ...og når vi debuterer blir det på et bittelite stevne langt inne i gokk, uten å fortelle noe til noen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hva er din mening om når man kan/bør debutere i lydighet? Hvor sikker bør hunden være i øvelsene, bør den kunne alt UANSETT? Eller kan man le av et par nuller og ta det som konkurransetrening?

Er det best å debutere på et stort eller lite stevne?

man kan debutere når man kan alle øvelsene :icon_redface: Det syns jeg er den gyldne regel. Ellers kan man prøve bronsjemerke eller en uofisiell rekruttklasse med de øvelsene du kan. Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Kan si det sånn at jeg ville aldri konkurert hvis jeg trodde jeg kunne få mindre enn 8 på en øvelse. Får man en null, så er det en null men det skal aller helst unngås. Ikke fordi det har noe å si på poengsum, men hunden burde ikke få muligheten til å lære øvelser feil om det kan unngås.

Test deg selv og hunden ut hjemme eller annet sted. Prøv å få noen til å late som den er dommer, også gjør du øvelsene. Gjør det gjerne på et sted med mye forstyrrelser, helst mer enn på vanlig trening. Da ser man hvor langt man er kommet :P

Jeg hadde som mål å debutere i LP1 med Minnie i år, dersom jeg får til tannvisningen. Etter min mening kan konkurranse være like så god trening som noe annet, så det er jo ikke noe i veien for at man kan starte selv om hunden ikke kan alt og trene litt. Jeg ville ikke startet før jeg var sikker på at Minnie tar tannvisningen uten problemer og høyst sannsynlig ligger på fellesdekken. Ellers driter jeg i resten tongue.gif

Edit: ...og når vi debuterer blir det på et bittelite stevne langt inne i gokk, uten å fortelle noe til noen tongue.gif

Den debuten din skal vi få i orden Helene :P Du har en flott hund som jobber bra for deg, og du har en stå på vilje som er et kjempepluss! Debuten deres kommer til å gå kjempebra etter litt motivert trening. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan debutere når man kan alle øvelsene :icon_redface: Det syns jeg er den gyldne regel. Ellers kan man prøve bronsjemerke eller en uofisiell rekruttklasse med de øvelsene du kan. Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Nå har ikke jeg kommet så langt at jeg har debutert, men jeg tenker i samme baner som Vicky.

Kommer neppe til å bevege meg inn i ringen før jeg er rimelig sikker på at alt sitter. Ikke fordi jeg er redd for at vi skal dumme oss ut, men fordi jeg ikke vil la hunden lære seg at konkurransesituasjonen er stedet for slendrian.

"Alt" er jo læring, og jeg ser nå for meg at man rett og slett trener hunden til å gjøre feil dersom man bruker konkurranser bare som "trening".

Utfordringen er vel å få til å trene mest mulig konkurranselikt, både med tanke på omgivelser og det å "strekke" belønningsfrekvensen i riktig tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok bronsemerket her i mai. Og har som mål å starte en gang nå til høsten, om jeg bare får rota meg til å begynne å trene sikkelig. Jeg vil som Vicky sier, ikke starte før jeg vet øvelsene sitter bra og at tannvisningen fungerer. Hadde jeg startet for tidlig tror jeg at jeg hadde ødelagt mye, for eks vis hun trakk seg på tannvisning, ikke hadde nok kontakt og ikke ville høre etter.. Det er så fort gjort for hunden å få uvanner i ringen eller at den blir stresset og ser på det som noe negativt. Det skal være gøy i ringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å starte offesielt før jeg vet at Kali kan alle øvelsene nesten 100% på trening, og da tenker jeg på helt opp til elite, men skal se litt ann hvor lang tid vi bruker på det. Men hun skal kunne øvelsene 100% i den klassen jeg skal starte uansett om det er uoffesielt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å debutere i lydighet burde hunden kunne øvelsene nærmest 100% på trening. Og man burde også gå noen treningskonkurranser og belønne mellom noen av øvelsene.

Jeg syns det er alle tiders å kunne debutere på et stort stevne, av flere grunner:

-Det er så mange forstyrrelser at hunden kobler ut. Å ha 3 rundt ringen er verre enn 100 for hunden.

-Øvelsene blir ofte delt opp over flere ringer, slik at man har mulighet til å belønne mellom.

-Folk rundt er så opptatt med andre ting, så de ser ikke på deg(selv om man tror det)

Fordelen med å debutere på lite stevne er jo at fører kan bli mindre nervøs, fordi det er færre kjentfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke startet enda- noe med det at jeg er nervøs, og hunden min elsker andre hunder :rolleyes:

Men jeg starter nok når jeg vet han kan alle øvelsene, men om jeg nuller er det ikke verdens undergang...

Det eneste han være er motivert til å jobbe med meg, og være inni ringen :) Hvis han ikke er det så går alt i dass, og lenger ned ;)

Og som en debut vil jeg helst starte i et land langt, langt borte- bare jeg er i det landet, gjør det ikke noe om det er stort eller lite stevne B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Når det gjelder å debutere i lydighet burde hunden kunne øvelsene nærmest 100% på trening. Og man burde også gå noen treningskonkurranser og belønne mellom noen av øvelsene.

Jeg syns det er alle tiders å kunne debutere på et stort stevne, av flere grunner:

-Det er så mange forstyrrelser at hunden kobler ut. Å ha 3 rundt ringen er verre enn 100 for hunden.

-Øvelsene blir ofte delt opp over flere ringer, slik at man har mulighet til å belønne mellom.

-Folk rundt er så opptatt med andre ting, så de ser ikke på deg(selv om man tror det)

Fordelen med å debutere på lite stevne er jo at fører kan bli mindre nervøs, fordi det er færre kjentfolk.

det er mange hunder som merker godt at det er veldig mange mennesker rundt ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å debutere når en hund ikke kan øvelsene er utrolig dumt... da får hunden muligheten til å lære seg øvelsene feil og du får ikke belønnet eller repetert der og da for å få øvelsen rett. Da kan du slite med å avlære ting senere.

Her er jeg uenig. Jeg tror ikke en feiling på øvelsen i konkurranse på en urutinert hund i det hele tatt vil gjøre den store forskjellen.

Det jeg derimot mener, er at dersom man har en hund som ikke ligger på fellesdekken, og som i tillegg kan finne på å gå bort til andre hunder og kanskje krangle med de, så skal man absolutt ikke starte før de er 100% trygge. Grunnen til dette er at det potensielt ødelegger fellesdekken i månedsvis (eller for alltid) for gode unge hunder!

At hunder springer ut av ringen for å gjøre ugang er en ting, men å bli angrepet under fellesdekk er direkte ødeleggende!

Uhell skjer, og det er helt i orden, men de som har bøllete hunder bør være sitt ansvar bevisst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg syns det er dumt å ødelegge øvelser i ringen. Det kan fort skje. Og hunden kan lære seg at konkuranse, det er hvertfall ikke noe gøy. Men om man vil gjøre det er opp til en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er dumt å ødelegge øvelser i ringen. Det kan fort skje. Og hunden kan lære seg at konkuranse, det er hvertfall ikke noe gøy. Men om man vil gjøre det er opp til en selv.

Enig i prinsippet, men terskelen for å melde seg på er ofte altfor høy, så da synes jeg det er bedre å melde seg på litt for tidlig for å få konkurranseerfaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Enig i prinsippet, men terskelen for å melde seg på er ofte altfor høy, så da synes jeg det er bedre å melde seg på litt for tidlig for å få konkurranseerfaringen.

Man skal fint kunne melde seg på når man kan alle øvelsene :) man trenger ikke å gå som en gud, men jeg ser ikke på det som noen stor motivasjon for hverken hund eller eier å gå når man vet man ikke kan øvelsene og kommer til å nulle. Da blir det kun negativt. Da er det bedre å være sikker på seg selv og kunne øvelsene greit så det kan bli en fin opplevelse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er mange hunder som merker godt at det er veldig mange mennesker rundt ringen.

Joda, men hvis man kommer tidlig nok(som jeg mener alle burde gjøre), kobler hunden fortere ut på vikingeskipet enn på et stevne langt inne i gokk.

Men som i alt annet finnes det unntak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ser ikke hensikten å skulle debutere før øvelsene er inne hos hunden. Hva er egentlig vitsen med det...? Om det er for trening, så blir det litt feil synes eg.

ja... jeg er veldig enig med deg der.. Også koster jo konkuranser en del og. Dumt å melde seg på når man vet man nuller. I Lydighetsringen skal man føle at man mestrer, og det skal være morro. Og man kan bli nokså lei lydighet hvis man nuller mange ganger...

Joda, men hvis man kommer tidlig nok(som jeg mener alle burde gjøre), kobler hunden fortere ut på vikingeskipet enn på et stevne langt inne i gokk.

Men som i alt annet finnes det unntak...

Det er faktisk mange som sliter med å gå på vikingskipet fordi det er veldig mange mennesker og mye støy. Så hvis man har en hund som er lydfølsom eller som er litt skeptisk ville jeg ha tatt det rolig på et lite stevne med gode venner sånn at man kan oppleve lydighet som supermorro i begynnelsen. Selv mange av de flinkeste i lp syns det er hard trykk rundt ringen på Hamar. Men det spørs som sagt hva hunden er vandt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk mange som sliter med å gå på vikingskipet fordi det er veldig mange mennesker og mye støy. Så hvis man har en hund som er lydfølsom eller som er litt skeptisk ville jeg ha tatt det rolig på et lite stevne med gode venner sånn at man kan oppleve lydighet som supermorro i begynnelsen. Selv mange av de flinkeste i lp syns det er hard trykk rundt ringen på Hamar. Men det spørs som sagt hva hunden er vandt til :)

Om det er mange ekvipasjer i forhold til de som konkurrerer er jeg litt skeptisk til. Men som i fjor, da klasse 1 gikk fredagen, var det ikke spesielt mye trykk der. Jeg er enig at det er voldomst trykk for hundene der lørdag klokken 1200.

NKK Drammen hadde vært perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Om det er mange ekvipasjer i forhold til de som konkurrerer er jeg litt skeptisk til. Men som i fjor, da klasse 1 gikk fredagen, var det ikke spesielt mye trykk der. Jeg er enig at det er voldomst trykk for hundene der lørdag klokken 1200.

Nei, det var ikke så verst der da :) Selv gikk jeg med hund som aldri hadde gått i innehall, så det gikk ikke så bra. Men skulle jeg gått der igjen hadde jeg vært lite nervøs, siden det var nokså stille der. Men hvis jeg skulle debutert for første gang hadde jeg valgt et lite korslig stevne hvor det kommer flere venner av meg å konkurerer ;) Det er alltid flott med backup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...