Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skriver dette til minne om min elskede storpuddel tispe:)

Jeg har også skrevet om henne på hjemmesida mi..

Lissi sitt liv startet og endte veldig trist.. Det begynte med at hun bodde et helt år bodde ute i en hage uten noe fysisk kontakt. Om dagen sto hun bundet i hagen, om natten bodde hun inne i et skur :D

Nå Lissi var et år brgynte hun et nytt liv hos mormor:)

Der hadde hun det kjempe fint i ca. et halvt år, helt til mormor døde:cry:

Da kom Lissi til oss:) Og da jeg ble født, var Lissi sju år.

Hu hadde aldri lært å leke, men det lærte hun på en bursdag hvor hun fikk kjempe mye oppmerksomhet og kos. Etter den dagen var Lissi kjempe leken :P

Jeg og Lissi var bestevenner. Hu gjørde ikke en flue fortredt (kanskje katter og syklister(ble en gang sneikjørt av en), men ikke fluer :P ), og alle elsket henne.

En dag Lissi og mamma var på tur den siste vinteren hennes måtte mamma kjøre Lissi på sparken den siste bakken.. :P

Den siste tida hadde Lissi det veldig vondt.. Hu klarte ikke å reise seg for å hise på noen, ikke engang for en gammel venn:cry:

Og så kom den siste turen alle hundeeiere frykter. Den siste turen til dyrlegen..

Mamma har fortalt meg hva som skjedde hos dyrlegen:

Da mamma kommer inn til dyrlegen spør hun vet'n om hva han ville gjort hvis det var hans hund..

"Min jobb er å gjøre det beste for hunden, og akkurat nå ville jeg latt henne slippe," svarte han.

Mamma satt der å strøk Lissi's hode til hu sovnet stille inn..

Da mamma kom hjem sto jeg og broren min ved glassdøra ut mo parkeringsplassen og så ut. Mamma kom ut av bilen og trakk på skuldra, og det var ingen Lissi der :P

Vi fikk Lissi kremert og spredde asken hennes på hytta vår på sørlandet. Der hadde hun alltid fått løpe løs, og av den grunn var dette hennes favoritt sted i hele verden...

Lissi var min beste venn noen sinne, og selv om det er 8 år siden Lissi døde hendr det fortsatt at jeg griner over henne:( Savner deg!!! :P:P

Min beste venn noen sinne!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...