Gå til innhold
Hundesonen.no

Lissi... Min elskede storpuddel tispe

LouDan

Av LouDan,
i Hundens minnelund

 Share

Recommended Posts

LouDan Community Regular

LouDan

Skrevet
Skrevet

Jeg skriver dette til minne om min elskede storpuddel tispe:)

Jeg har også skrevet om henne på hjemmesida mi..

Lissi sitt liv startet og endte veldig trist.. Det begynte med at hun bodde et helt år bodde ute i en hage uten noe fysisk kontakt. Om dagen sto hun bundet i hagen, om natten bodde hun inne i et skur :D

Nå Lissi var et år brgynte hun et nytt liv hos mormor:)

Der hadde hun det kjempe fint i ca. et halvt år, helt til mormor døde:cry:

Da kom Lissi til oss:) Og da jeg ble født, var Lissi sju år.

Hu hadde aldri lært å leke, men det lærte hun på en bursdag hvor hun fikk kjempe mye oppmerksomhet og kos. Etter den dagen var Lissi kjempe leken :P

Jeg og Lissi var bestevenner. Hu gjørde ikke en flue fortredt (kanskje katter og syklister(ble en gang sneikjørt av en), men ikke fluer :P ), og alle elsket henne.

En dag Lissi og mamma var på tur den siste vinteren hennes måtte mamma kjøre Lissi på sparken den siste bakken.. :P

Den siste tida hadde Lissi det veldig vondt.. Hu klarte ikke å reise seg for å hise på noen, ikke engang for en gammel venn:cry:

Og så kom den siste turen alle hundeeiere frykter. Den siste turen til dyrlegen..

Mamma har fortalt meg hva som skjedde hos dyrlegen:

Da mamma kommer inn til dyrlegen spør hun vet'n om hva han ville gjort hvis det var hans hund..

"Min jobb er å gjøre det beste for hunden, og akkurat nå ville jeg latt henne slippe," svarte han.

Mamma satt der å strøk Lissi's hode til hu sovnet stille inn..

Da mamma kom hjem sto jeg og broren min ved glassdøra ut mo parkeringsplassen og så ut. Mamma kom ut av bilen og trakk på skuldra, og det var ingen Lissi der :P

Vi fikk Lissi kremert og spredde asken hennes på hytta vår på sørlandet. Der hadde hun alltid fått løpe løs, og av den grunn var dette hennes favoritt sted i hele verden...

Lissi var min beste venn noen sinne, og selv om det er 8 år siden Lissi døde hendr det fortsatt at jeg griner over henne:( Savner deg!!! :P:P

Min beste venn noen sinne!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Masing på matmor

      Av simira · Skrevet

      Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Slitenhundeeier
      Masing på matmor

      Av Slitenhundeeier · Skrevet

      Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • LØJ
      Hundeparfyme

      Av LØJ · Skrevet

      Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • simira
      Hundeparfyme

      Av simira · Skrevet

      Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • LØJ
      Hundeparfyme

      Av LØJ · Skrevet

      Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...