Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg LEI!


Red Merle

Recommended Posts

Jeg orker ikke mer. Har drit vondt i høyre armen etter turen jeg gikk med Geisha i stad. kjenner at den verker og kjennes støl.

Problemer er, Geisha drar, og hu drar no sinnsykt!

Geisha er først og fremst ikke min hund, men foreldende mine sin. Og det er en skam å si det, men de går nesten aldri turer med henne. Bikkja har det bra den, den får mat , leker og tak over huet, men ALT FOR LITE MOSJON!

Når pappa går med Geisha. Bruker han en combi sele. Greit nok. Da merker man ikke at bikkja drar, eller han merker det ikke. Og de gangene han går med Geisha, er få tallige. Kanskje 2-3 ganger i mnd.

Problemet er da, noen må jo aktivisere henne. Jeg har nok med min egen hund. Men jeg er så Glad i Geisha, at jeg ikke klarer å se på henne 'svinne hen'. Så jeg går turer med henne. Ikke så ofte som jeg bør. Men jeg har som sagt Misty å passe på i tilleg. Og de gangene jeg går tur, er et , unnskyld utrykket, HELVETTE! Hu trekker konstant!

Og bruker jeg Combi selen, så drar hu meg jo ned i bakken og litt lenger.

Jeg har jo prøvd alle mulige metoder, snu, stoppe, kjefte, klikker, rykke i båndet, snakke til henne, føre henne på plass, grime , halvstup bånd, krølle båndet rundt buken hennes (som en slags løkke som strammer når hu drar) osv

Grima funker jo ikke, hu bare drar nebbet inntil bakken og prøver å få den av, konstant. Allså, heller det enn at jeg ska bli dratt over ende. MEN, jeg har ingen kontroll over henne når hu holder på sånn.

Så, det eneste jeg ikke har prøvd, er antitrekk sele og strupe bånd.

Har hørt med bekjente om hav de synes om antitrekk selen, ikke akkurat posetiv respons. Har visst vært flere tilfeller der hunder har fått gnagsår og infeksjoner der selen strammer...

Hva synes dere? Ska jeg fortsette å bli ødelagt i armene?, bruke Grima som hu HATER?, ta sjansen å prøve antitrekk sele?

Har dere noen andre Tips?

Må bare lufte tankene. :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun? Har du prøvd å stoppe opp _hver_ gang hun drar, hvor hun må slakke båndet selv før dere går videre? Dette funker utmerked, men du må være konsekvent. Bruk sele når dere ikke trener på å gå pent. Ellers så vil jeg anbefale deg å gå til anskaffelse av hoftebelte(eller hva det heter) slik at du ikke ødelegger armene/skuldra.

Edit: Har ikke hun en husky-type i blandigen? De er jo avlet for å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at siden det er foreldrene dine sin hund så er det dems ansvar å få hunden til å slutte å trekke. Og siden du ikke går veldig ofte henne må du starte på nytt med båndtrening hver eneste gang du lufter henne. Er det verdt det?

Kan du ikke prøve å få til en avtale med foreldrene dine? Si at du godt kan ta Geisha med på turer dersom de sørger for båndtreningen? Det er jo tross alt deres hund, og derfor deres ansvar. Denne trekkingen er kanskje en av grunnene til at hunden ikke får flere turer av dine foreldre også?

Jeg skjønner at du vil hjelpe hunden, og at det kan være vanskelig å kritisere foreldres hundehold, men jeg synes ikke du skal slite deg ut over dette? Ei heller gå mindre hyggelige turer med en uoppdragen hund for å være snill. For det er ikke hyggelig å gå turer med sånne trekkmonstre, selv om de er snille og hyggelige ellers.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stopp, snu og ros når hun følger etter det HVER ENESTE GANG hun drar. Ros og belønn når hun følger deg. Om dere må bruke tre timer på tre meter, so what. Det er en av de få måtene som faktisk fungerer, men man MÅ være konsekvent. Dessuten vil jeg rett og slett foreslå mer mosjon, hunden må ut minst to ganger daglig på tur. Med mer mosjon, og konsekvent trening, så vil det gi seg. Men du, dette er ikke din hund. Du er nødt til å si fra tydelig til foreldrene dine at det ikke holder med en luftetur en gang pr mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd den stoppe opp greia. Funker ikke, ender med at vi nesten ikke går når vi går tur. vi bare stopper eller snur. Grunnen til at de ikke vil gå med henne, er fordi de prioritere andre ting. Så det å gå tur bli glemt. Jobber med å prøve å lage en eller annen avtale med dem. Enten at de går mer med bikkja, eller at de betaler for en sele /Belte/ strupe bånd.

For nå gidder jeg snart ikke mer.

Er bare veldig frustret og oppgitt akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at hunder lærer seg hvem de går tur med, og skiller deretter. Pappa lar Ero lukte og styre så mye han vil, mens jeg lar han ikke lukte så mye(jeg som går tur med Ero, ikke han som går tur med meg). Ero klarer godt å skille mellom hvem som går med han, for han har en helt annen måte å gå tur når han går med meg enn når han går med pappa.

Men det blir vel noe annet det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tro at noe av årsaken til at hunden er vanskelig å gå tur med er at den får for lite turer i utgangspunktet og derfor er overivrig når den først er ute på tur. ??

Hvis det var jeg som skulle trene den til å gå pent, ville jeg begynt med båndtreningen og ikke med turene. Evt. bytte mellom halsbånd og sele for å få hunden til å skjønne forskjell på trening og "bare" tur. Jeg ville begynt båndtreningen fra vi gikk ut døra, og holdt på i en ti minutters tid kanskje. Om vi så ikke hadde kommet oss ut porten på den tiden, så pytt sann. Sånn ville jeg holdt på til båndtreningen var i box.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grime fungerer utmerket, men den må læres inn. Ta på grima når hun skal spise og ta den av når hun er ferdig før hun prøver å grave seg ut. Hiv gjerne alt foret hennes ut over plenen med grime på. Så må du begynne inne, og generalisere ute. Legger du litt i det, vil hun nok ikke prøve å grave seg ut etter en ukes tid.

Men har hun noengang klart å få den av, er det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muttern er ikke så vanskleig, for hu er ikke så inne i hundeholdet. Hu er bare den som styrer økonomien og koser med bikkjene. Så det er bare jeg og pappa som går turer med henne. Pappas syn på saken går det ikke ann å endre... Så ja, grunnen til at hu trekker er fordi hu i utganspungtet får for lite mosjon.

Grima ja.. Hu går greit i den. Men hu liker den IKKE. Hu har klart å få den av seg. Så det frister nesten til å ta dne på så stramt at hu ikke får den av.. Men stakkar, da blir hu vel kvalt !!

Men får vel trene mer. Er jo det som gjelder, Trening, trening og atter trening. Selv om jeg blir frustret og lei innimellom.

Men jeg synes det er dårlig av fattern at han ikke prioriterer bikkja :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mora mi har også hund som får for lite mosjon. Den er nå elleve år, og har vært superstressa hele livet fordi den ikke har fått mer mosjon enn å løpe etter ball i hagen. (Dette er en Border Collie) Jeg har sagt hva jeg mener om den typen hundehold, og min mor og hennes samboer har fått dårlig samvittithet. Ikke at de har gått mer med hunden av den grunn... :rolleyes: Løsningen for den stakkars hunden er ei gammal nabodame som ikke vil skaffe seg ny hund selv, men som går tur hver dag og gjerne vil ha med mammas hund som selskap. Så nå, i en alder av elleve år får denne hunden for første gang turer på linje med de fleste hunder. Og endelig har han roet seg...

Får bare gjenta meg selv: Lykke til med treningen! Når du endelig ser resultater kommer du sikkert til å tenke at all jobbingen har vært verdt det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...