Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe mellom himmel og jord?


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

Skrevet

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

Da så vi nok på samme, om du tyda tegningene, og så hva det å ut som. og de lyskulene som ble sett rundt di kornsirklene. jeg syns det er intressant, og tror ikke det er mennesker. Men aner ikke hva annet. tvile rpå at det er romvesener liksom'

Skrevet

Åh, jeg får helt frysninger her nå når jeg leser her.

Når mamma var mindre, etter broren hennes hadde dødd kunne hun ligge på sofaen nede å høre skritt opp trappa, bortover gangen og inn på det ene rommet oppe, så lukka døren seg og det ble stille. Det er det rommet jeg har nå, men hun har ikke hørt noe mer etter hun fikk oss.

Skrevet

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

De sa jo at det var såå avansert matte at mennesker ikke kunne ha laget det. Vi er ikke så kloke at vi klarer å lage så geometriske figurer..

En grunn til at folk ikke tror på at det er romvesener er kanskje at de er redde for at det ska finnes klokere vesener enn oss der ute..!?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro:unsure: Tror nok mer på gjenferd enn romvesener.. kanskje fordi jeg har hørt så mye mer om gjenferd da.. nei, vanskelig å si :)

Guest Christine
Skrevet

Og altså...

Det med åndenesmakt så tror jeg ikke så mye er kødd altså..Skal de sitte og gråte på TV for ingenting liksom?

Har opplevd så utrolig mye rart i en park i nærheten, og jeg har stri grått på veien hjem osv.

Sett en mann 10 meter foran meg, så snur jeg meg fordi det er noe uhyggelig med manne, med da er han bak meg, men ikke foran.

Ellers så har jeg jo møtt på 10 niendeklassinger(8.klassinger i fjor) som var livredde, og noen gråt faktisk og, etter en uhyggelig opplevelse i parken...

Og hvor ofte ser man 10 gutter gråte?

Skrevet

Nå er jo mine foreldre kristne og jeg er sånn halveis. Og da tror man selfølgeli på Gud og Djevelen og Demoner og Engler og slikt. Tenkte jeg skulle fortelle om to hendinger, jeg har ikke vert med på noen av de selv, men pappa var med på den ene.

Tremenningen til Pappa, Paul (heter ikke det, men vil ikke navngi noen) han var da pastor i det felleskapet som vi går i. Kraftlaget heter det (tverrkyrkjeleg felleskap, nesten det samme som pinsevenner, vi er det opprinnelig) hehe vart litt masse fakta om oss. Jaja.. Han fikk en telefon fra noen som trengte hjelp til demon utdriving.

De hadde vert plaget av Demoner/Ånder i flere år uten å få de bort. Det var i et spesiellt rom. Lyset gikk av og på av seg selv, og ting flyttet seg i rommet og de var masse rare lyder. Selv når de var på ferie og ingen var der, gikk lyset av og på. Til og med hunden deres var urolig og stresset, spesielt når han var i nærheten av rommet.

Datteren i huset ville sjeldent ha med seg folk hjem, nettopp fordi slike ting kunne skje. Og hun var veldi flau over det. Så Paul ba pappa med seg dit for å hjelpe seg.

Da de kom ditt kjente de en sterk følelse av ubehag, til og med før de var komt skikkeli inn i huset. Så gikk de inn på det rommet der disse tingene skjedde. De kjente med en gang at det var noe der, som absolutt ikke skulle vere der.

Da de skulle gå ut av rommet (Pappa gikk sist ut) og opp i stuen for å snakke mer og be for utdrivelse av demonen/e. Løftet en stor pappeske seg fra gulvet og kastet seg etter pappa, den traff heldivis ikke. Pappa sa han kjente hvor frysningene gikk nedover ryggen. Det virket på de som om demonen/ånden visst vilke folk pappa og Paul var og hva de ville gjøre. De gikk som planlagt opp og Ba for utdrivelse av dette vesne og reiste så hjem. Senere fikk vi vite at det ikke hadde skjedd noe mer hos den familien og den natten var den beste de hadde hatt på lenge, ikke noe som plaget dem.

Så var det om en dame som var litt satanistisk kan en si. Hu bodde ålene i en leilighet med sine to sønner 2 og 5år (på den tiden). Hun var absolutt ikke kristen ikke i det hele tatt. Jaja.. Det var en dag hun og guttene var uttenfor blokka, da den yngste sønnen hennes beundret en stor van (de er vel rundt 3-4 tonn) hjulene var jo like stor så han. Plutseli kom det to menn farende ut fra blokka og hoppet i bilen og begynnte å kjøre, rett oppå den lille gutten. Dama begynnte å rope og skrike om at de måtte stoppe, men de hørte ikke noe, såg henne faktisk ikke. Så sa den eldste gutten hennes til henne, Hva er det du roper og skriker for, ser du ikke engelen? Etter at bilen hadde stoppet, røyste den lille gutten seg og kom bort til moren. De reiste selfølgeli rett til lege vakten og Fikk sjekket han, men legene kunne ikke finne noe, men det visste at det hadde skjedd et mirakel, for gutten hadde hjulspor over hele kroppen. Moren spurte den eldste gutten om denne engelen og hvordag han såg ut. Han sa at engelen var enorm, like stor som et tre etasjers hus og han var kjempe nydeli. Han sa også at engelen de hadde på et bilde på rommet (Bilde der engelen passe på to barn ved et stup), ikke var neo ebgel det var bare en dame med hvit kjole og vinger. Etter dette tok moren kontakt med en kristen dame i blokka der hun bodde og hun vart kristen. Hun var faktisk på Visjon Norge nå ikke for så lenge siden og fortalte dette. (Det er en kristen tv kanal).

Kom faktisk på noe nå. En venninde av eg haqr faktisk opplev litt merkelie ting hjemme hos seg selv, som at hun hadde låst døre etter typen, han skulle på do også når han kom tilbake var døre åpen. Han spurte henne om hun hadde låst opp og hun sa nei, men han sverget på at han hadde hørt henne komme tilbake og låst opp døren.

Føyer til at jeg tror Åndenesmakt, vertfall det meste av det ikke er ekte. At det meste er oppdiktet, hvem klarer vell å lage to sesonger om det?

Vart litt masse, vet ikke om fol gidder å lese det heller jeg..jaja.. :P

Skrevet

Det med de tegnene på åkrene..

det er HELT UMULIG at mennesker skal ha klart det..

På så kort tid..

Det var jo noen som hadde prøvd.. det ble figur.. men ikke så geometriske og rette som de ekte..

Fulgte med det som gikk på tv.. da var det jo noen som hadde filmet noe slike små små tallerken lignene greier og sånne små lys kuler fly over og en mønster ble laget på kort kort tid...

Jeg tror ikke det er mennesker som har laget de tegnene... de hadde kanskje klart det.. men det hadde tatt lang lang tid.. ikke på så kort tid som de andre ble laget..

+ at det var jo en beskjed i den ene..

Skrevet

Føyer til at jeg tror Åndenesmakt, vertfall det meste av det ikke er ekte. At det meste er oppdiktet, hvem klarer vell å lage to sesonger om det?

Den gangen de var i Steigen så var det sant. Mamma jobbet sammen med søsteren (tror det var søsteren hvertfall) til damen i huset. Men der hadde det ikke blitt helt stille i huset etter de dro, det hadde blitt litt bedre men ikke så veldig. De har kontaktet tvnorge igjen, men har såvidt jeg vet ikke hørt noe fra de enda. Jeg pleide å se på mens de fortalte om hva som pleide å skje og slikt, men orker ikke det der gå inn i lyset pratet til de klarsynte. Syns det blir for kunstig på en måte :P . Men jeg er skeptisk til det programmet, og tror at noe av det kan være lureri.

Men, ja, at det er masse mellom himmel og jord som vi ikke vet av, det er jeg overbevist om.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så var det om en dame som var litt satanistisk kan en si. Hu bodde ålene i en leilighet med sine to sønner 2 og 5år (på den tiden). Hun var absolutt ikke kristen ikke i det hele tatt. Jaja.. Det var en dag hun og guttene var uttenfor blokka, da den yngste sønnen hennes beundret en stor van (de er vel rundt 3-4 tonn) hjulene var jo like stor så han. Plutseli kom det to menn farende ut fra blokka og hoppet i bilen og begynnte å kjøre, rett oppå den lille gutten. Dama begynnte å rope og skrike om at de måtte stoppe, men de hørte ikke noe, såg henne faktisk ikke. Så sa den eldste gutten hennes til henne, Hva er det du roper og skriker for, ser du ikke engelen? Etter at bilen hadde stoppet, røyste den lille gutten seg og kom bort til moren. De reiste selfølgeli rett til lege vakten og Fikk sjekket han, men legene kunne ikke finne noe, men det visste at det hadde skjedd et mirakel, for gutten hadde hjulspor over hele kroppen. Moren spurte den eldste gutten om denne engelen og hvordag han såg ut. Han sa at engelen var enorm, like stor som et tre etasjers hus og han var kjempe nydeli. Han sa også at engelen de hadde på et bilde på rommet (Bilde der engelen passe på to barn ved et stup), ikke var neo ebgel det var bare en dame med hvit kjole og vinger. Etter dette tok moren kontakt med en kristen dame i blokka der hun bodde og hun vart kristen. Hun var faktisk på Visjon Norge nå ikke for så lenge siden og fortalte dette. (Det er en kristen tv kanal).

Søt historie med den gutten:D

Hvordan satanistisk var hun?

-veldig nysgjerig på folks syn på satanisme skjønner du ;)

Skrevet

Har en historie, som kan være en veldig heldig tilfeldighet.

Min familie er hedninger hele gjengen, ingen av barna har blitt oppdratt med noe religiøst synspunkt i det hele tatt. Vi feirer jul fordi solen snur, og feirer ikke andre kristne helligdager. Vi har alltid feiret mer midtsommer og slike dager. Bare for litt bakgrunn.

Broren min fikk en gang en glitrende idé om å klatre opp en høyspentmast for å ta ett bilde. Han var ikke så gammel, og han og kameraten trodde den var nedlagt og ikke strømførende siden de ikke så noe skilt på den. Som tenkt så gjort, og opp han gikk. Selvfølgelig ble han grilla. Ingenting overnaturlig med det.

Denne høyspentmasten var plassert på ett fjell, helt nakent bortsett fra en liten moseflekk ikke større enn omtrent tretti cm. i diameter.

Min bror brant litt, og datt ned. Kameraten trodde han var død, til han hørte ett lite klynk, så han tok han med seg over skulderen. De møtte en jogger som hadde fått det for seg at han skulle ta en ny vei denne dagen, og fikk han på sykehus.

Når broren min våknet opp fortalte han om en engel, en gutt som var helt lik han bare helt hvit, kledd i hvitt og lyste, som hadde rykket han løs og båret han ned og lagt hodet hans på moseflekken.

Det spesielle er at broren min landet med hodet på den eneste myke flekken på hele fjellet, ganske langt ut fra høyspentmasten, han slapp også unna med lett hjernerystelse fra ett fall som egentlig burde drept han bare det. Strømmen gikk over hjertet og ut den andre armen, noe som gjorde at han overlevde. Hadde strømmen gått i hjertet hadde han dødd momentant.

Jeg tror på broren min, og tror også på en sjette sans. Om jeg tror på spesielt mye annet avhenger vel litt av humøret.

Skrevet

Kan jo fortelle et par ting da...

Der jeg bodde før så jeg en dame gå igjen noen ganger. Hun hadde en hvit gammeldags kjole og langt nesten hvitt hår. Jeg så henne bl.annet gå gjennom veggen bare 1-2 meter forran meg. Jeg hørte dessuten folk være på kjøkkenet mens jeg satt i stua.. Som om noen vasket kopper, drev på i skapene osv..

Etter en stund så fortalte jeg dette til venninna mi, og hun spurte sin bestemor som var eier av dette huset som jeg bodde i om hun visste om noen som så sånn og sånn ut og ga henne beskrivelse av damen. Hun nevnte da ingenting om gjenferd. Og hun visste hvem denne damen var. Det var hennes svigermor som hadde bodd der jeg bodde. Hun hadde også pleid henne mens hun var syk og til slutt hadde hun dødd der. Jeg har også fått se bilde av denne damen og det er definitivt henne jeg har sett.

En annen ting er at i begynnelsen når jeg bodde her jeg bor nå så var det som om noen hver eneste natt kl 02.00 kom og skulle bryte seg inn. De sto inne i gangen i skikkelig røsket i mellomdøra og prøvde å få den opp liksom.. Dette pleide å stå på i ca 15 minutter hver natt. Ingen kan ha kommet seg inn heller for ytterdøra var jo låst. Dette skjedde KUN om jeg låste mellomdøra. Så byttet jeg soverom og begynte å sove i hovedetasjen, når jeg da låser døra nå så skjer det ingen ting.

Jeg har prøvd å sove oppe igjen og låse døra bare for å teste, og da kommer de og vil inn, røsking i døra..

Dette er ikke bare lett røsking altså. Tenkte jo først at det var katten, men etterhvert så skjønte jeg jo at det er umulig.. Dette er skikkelig HARD røsking, høres ut som om det står en stor mann på andre siden av døra og røsker...

Innimellom hører jeg også at folk prater i kjelleren på kveldstid, kan innimellom høre musikk derfra også..

Omtrendt hver eneste dag så hører jeg og at det er folk på loftet som går og noen ganger prater. Dette skjer på dagtid når jeg er alene hjemme.

Ja, dette var NOE. ;)

Skrevet

jeg skulle faktisk spørre her inne om folk tror de tegningene i åkrene blir laget av mennesker eller noe annet? Det sises at det er en sånn spesiel energi om man bare beveger seg inn i kornsirklene. Og de filma engang, vet ikke om jeg skal tro på det eller ei, men ho tok hånda si sakte ned mot bakken, og man så at hånda ble sånn sjoldete (sånn når man er kald på henna). Og folk kjente ting når di beveget seg inn i kornsirklene... Er dette noe å tro på? De er jo der, men hvem lager de?

Er det nerder som lager de? Det som stusses på er jo den spsielle måten kornene er knekt på. AT det ikke bare blir sånn..

Det med de kornåkrene var det værste eg har sett!*kremt*

Eg er jo så overtroisk at eg tror på det da :rolleyes:

Og nor de tok en sånn jernting som bevegde seg bakover der det var energi.

Om eg hadde holdt en sånn å den hadde beveget seg. Så hadde eg rett og slett besvimt.

Og nor han mannen filmet nor de kulene lagde sirklene..

Det skjedde så mye rart og ekelt så eg ikke kan forestille meg at fins.

Det med hendene var ekelt også. De fant jo magnetiske ting i kornet eller noe sånn vist eg ikke husker feil.

Den natten lå eg helle tiden å tenkte på hva som kunne skje med oss!

Eg skjalv nor eg gikk ned for å pusse tennene mine.

Yvonne spurte om eg ville se film med hun å glemme tv-korn-greien som vi så på TV.

jaja.. Eg fikk no sove litt og var like hel dagen etter ;)

Eg tror nok på ånder og tror at det er noe mellom himmel og jord som vi ikke vet..*wæ*.....

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...