Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekt gjort av meg?


jeanette-k

Recommended Posts

Jeg har en kanin en nydeli dvergwedder på ca 1,5 år. Hun mistet sin søster i vinter og hun kjeder seg kjempe mye. I fjor da jeg hadde begge var det en hvit kanin som kom hit til oss, det satt utfor buret deres i flere dager. Til slutt greide kaninene mine og rømme. Vi greide å fange de igjen etter noen timer. En annen gang var de på rømmen i flere uker og det var da den ene vart påkjørt og drept :D

Jaja, vi greide å fange den hvite kaninen også etter noen dager kallte den Rebell jeg, syns det passet til den. Vi hadde den i ca to dager da endeli de som eide den kom og hentet den. Da vi ringte sa de, vi dere ha en til? Mamma sa da nei for vi hadde jo allerede to.

Kaninen hadde sår rundt øynene og trengte en vask. De sa forresten at den hadde vert på rømmen siden før jul og den hadde overlevd ålene uten mat fra de. Da hun hentet den spurte hun om den bet, hun ville nesten ikke ta i den. Etter det såg jeg den ikke igjen helt til nå i går. Da satt den utenfor buret til kaninen min, og den nektet å gå da jeg kom for å mate Lissie (min kanin), men den lot seg heller ikke fange. Kaninen min elsker den, hehe.. Jeg la inn noe nytt høy i buret og det første hun gjorde var å ta med seg en hel del og springe ned til nettingen for å gi det til den hvite kaninen.

Men det jeg skulle fram til, er det frekt av meg å beholde kaninen visst jeg fanger den?

Jeg har ikke tenkt å si ifra til de igjen, for de virket ikke intresert i å ha den sist. Buret deres ligger et stykke fra huset og gresset rundt er nesten 1m høyt. Den får ikke noe kos eller noe. De bor faktisk et stkke herfra. Mamma kommer sikkert til å ringe til de da. Men nå har jeg ikke det gamle kaninburet mitt her så jeg kan ikke plasere den der. Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Vart litt rotete , men jeg håper dere forstår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du skal ringe og si at du gjerne vil beholde den siden sin kanin trenger selskap. Greit å pakke det litt inn, så de ikke kommer i forsvar og heller får muligheten til å "hjelpe" deg. Spør mammaen din først. Hvis de ikke bryr seg så mye om kaninen er de sikkert bare glad for å bli kvitt den, og du kan jo si at de godt kan komme på besøk hvis du får den.

Men synes ikke du bare skal ta den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Ikke så veldig lett å se om det er jente eller gutt, men i og med at de kommer så godt overens er det store muligheter for at det er en gutt :D

Men hvis du får tak i den, kjenn etter mellom bakbena hans, kjenner du to små klinkekuler er det nok en intakt gutt du har fått. :( Og er det en intakt gutt, kan du nok være helt sikker på at det blir unger av det.

Men, du kan jo kastrere han i såfall.

Jeg har hatt verdens søteste kastrerte hannkanin. Maken til rolig, snill koseklump har jeg aldri opplevd. Dessuten var han superrenslig: hoppet inn i buret og gjorde fra seg i ene hjørnet når han var løs i leiligheten. :D

Ellers er det sikkert greit å spørre de om å få beholde den. De spurte deg jo sist om du ville ha den, så det er jo store muligheter for at tilbudet fortsatt står ved lag. Litt flaut hvis de plutselig oppdager at du har stjålet kaninen deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de ikke vil ta vare på kaninen så er det bedre du har den. Det er IKKE frekt. Men du kan jo opplyse de om at den er hos deg og at du gjerne tar den.

Frekt er når naboen gjør sånn som de gjorde med meg, ba meg passe marsvinet sitt i 3 uker. Og to mnd seinere gikk jeg opp og spurte når de skulle hente det.

Og fikk til svar at "de trodde kanskje jeg ville beholde det de"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Men kaninen løper jo rundt løs, det gjør ikke BC'en og det er en vesentlig forskjell. Hvis eierne til kaninen ikke bryr seg nok til å holde den inne i buret/trygt inngjerdet så synes jeg ikke de bør ha kanin og bare bør være glad for at noen gidder å ta seg av den. Når kaninen springer rundt løs i et traffikert område så synes jeg det bare er rett og rimelig at noen velger å ta seg av den.

Hadde kaninen stått i f.eks. et knøttlite bur på en veranda, og så hadde noen bestemt seg for å "redde" den så hadde jo saken vært en helt annen og først da sammenlignbar med den situasjonen til den BC'en som du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du først burde spørre moren din om det er greit å "få" en kanin til... Hun kommer jo til å få vite det selv om du beholder den eller ikke. Ikke ta kaninen, det er heller bedere å (ringe å ) spørre om du kan få kaninen av dem. Det hørtes jo ikke ut som om eierne gjerne ville ha den (Siden de ikke vil ta i den og lar den løpe løst ute hele tiden!). Hvis du får kaninen er det kanskje lurt å ta den med til dyrlegen for å kastrere den(hvis det er en gutt ;) ) Hvis du er usikker på om det er gutt eller jente burde du kanskje holde dem i hvert sitt bur til du får sjekka det ordentlig, ellers kan det lett bli kaninunger. ;):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha "tatt den" men ringt å sakt ifra at hvis dere vil ha kaninen, så må dere hente den, men jeg vil gjerne beholde den. det lureste er nok å spørre mammaen din først..

etter som jeg husker, kan du trykke LITT nede i ysken på kaninen, så skal du kune se selve pilten.. men ver forsiktig, og føl deg litt frem. (hørtes perverst ut, men dere vet hva jeg mener..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

:D veldig søtt da men du burde nok ringe og si att du har funnet den og at liker den veldig godt, da kanskje du får beholde den vet du:-)

du får nok det de bryr seg tydeligvs ikke om den stakkars kanin,

bra at du passer på den da så den har det godt... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, hadde det vært min kanin du hadde bare tatt, hadde jeg nok blitt litt forbannet, for man kan ikke ta til seg ett dyr man vet har egne eier og ett eget hjem, men om du tok den, kunne du jo forklare situasjonen og sånnt =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...