Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekt gjort av meg?


jeanette-k

Recommended Posts

Jeg har en kanin en nydeli dvergwedder på ca 1,5 år. Hun mistet sin søster i vinter og hun kjeder seg kjempe mye. I fjor da jeg hadde begge var det en hvit kanin som kom hit til oss, det satt utfor buret deres i flere dager. Til slutt greide kaninene mine og rømme. Vi greide å fange de igjen etter noen timer. En annen gang var de på rømmen i flere uker og det var da den ene vart påkjørt og drept :D

Jaja, vi greide å fange den hvite kaninen også etter noen dager kallte den Rebell jeg, syns det passet til den. Vi hadde den i ca to dager da endeli de som eide den kom og hentet den. Da vi ringte sa de, vi dere ha en til? Mamma sa da nei for vi hadde jo allerede to.

Kaninen hadde sår rundt øynene og trengte en vask. De sa forresten at den hadde vert på rømmen siden før jul og den hadde overlevd ålene uten mat fra de. Da hun hentet den spurte hun om den bet, hun ville nesten ikke ta i den. Etter det såg jeg den ikke igjen helt til nå i går. Da satt den utenfor buret til kaninen min, og den nektet å gå da jeg kom for å mate Lissie (min kanin), men den lot seg heller ikke fange. Kaninen min elsker den, hehe.. Jeg la inn noe nytt høy i buret og det første hun gjorde var å ta med seg en hel del og springe ned til nettingen for å gi det til den hvite kaninen.

Men det jeg skulle fram til, er det frekt av meg å beholde kaninen visst jeg fanger den?

Jeg har ikke tenkt å si ifra til de igjen, for de virket ikke intresert i å ha den sist. Buret deres ligger et stykke fra huset og gresset rundt er nesten 1m høyt. Den får ikke noe kos eller noe. De bor faktisk et stkke herfra. Mamma kommer sikkert til å ringe til de da. Men nå har jeg ikke det gamle kaninburet mitt her så jeg kan ikke plasere den der. Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Vart litt rotete , men jeg håper dere forstår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du skal ringe og si at du gjerne vil beholde den siden sin kanin trenger selskap. Greit å pakke det litt inn, så de ikke kommer i forsvar og heller får muligheten til å "hjelpe" deg. Spør mammaen din først. Hvis de ikke bryr seg så mye om kaninen er de sikkert bare glad for å bli kvitt den, og du kan jo si at de godt kan komme på besøk hvis du får den.

Men synes ikke du bare skal ta den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Ikke så veldig lett å se om det er jente eller gutt, men i og med at de kommer så godt overens er det store muligheter for at det er en gutt :D

Men hvis du får tak i den, kjenn etter mellom bakbena hans, kjenner du to små klinkekuler er det nok en intakt gutt du har fått. :( Og er det en intakt gutt, kan du nok være helt sikker på at det blir unger av det.

Men, du kan jo kastrere han i såfall.

Jeg har hatt verdens søteste kastrerte hannkanin. Maken til rolig, snill koseklump har jeg aldri opplevd. Dessuten var han superrenslig: hoppet inn i buret og gjorde fra seg i ene hjørnet når han var løs i leiligheten. :D

Ellers er det sikkert greit å spørre de om å få beholde den. De spurte deg jo sist om du ville ha den, så det er jo store muligheter for at tilbudet fortsatt står ved lag. Litt flaut hvis de plutselig oppdager at du har stjålet kaninen deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de ikke vil ta vare på kaninen så er det bedre du har den. Det er IKKE frekt. Men du kan jo opplyse de om at den er hos deg og at du gjerne tar den.

Frekt er når naboen gjør sånn som de gjorde med meg, ba meg passe marsvinet sitt i 3 uker. Og to mnd seinere gikk jeg opp og spurte når de skulle hente det.

Og fikk til svar at "de trodde kanskje jeg ville beholde det de"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Men kaninen løper jo rundt løs, det gjør ikke BC'en og det er en vesentlig forskjell. Hvis eierne til kaninen ikke bryr seg nok til å holde den inne i buret/trygt inngjerdet så synes jeg ikke de bør ha kanin og bare bør være glad for at noen gidder å ta seg av den. Når kaninen springer rundt løs i et traffikert område så synes jeg det bare er rett og rimelig at noen velger å ta seg av den.

Hadde kaninen stått i f.eks. et knøttlite bur på en veranda, og så hadde noen bestemt seg for å "redde" den så hadde jo saken vært en helt annen og først da sammenlignbar med den situasjonen til den BC'en som du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du først burde spørre moren din om det er greit å "få" en kanin til... Hun kommer jo til å få vite det selv om du beholder den eller ikke. Ikke ta kaninen, det er heller bedere å (ringe å ) spørre om du kan få kaninen av dem. Det hørtes jo ikke ut som om eierne gjerne ville ha den (Siden de ikke vil ta i den og lar den løpe løst ute hele tiden!). Hvis du får kaninen er det kanskje lurt å ta den med til dyrlegen for å kastrere den(hvis det er en gutt ;) ) Hvis du er usikker på om det er gutt eller jente burde du kanskje holde dem i hvert sitt bur til du får sjekka det ordentlig, ellers kan det lett bli kaninunger. ;):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha "tatt den" men ringt å sakt ifra at hvis dere vil ha kaninen, så må dere hente den, men jeg vil gjerne beholde den. det lureste er nok å spørre mammaen din først..

etter som jeg husker, kan du trykke LITT nede i ysken på kaninen, så skal du kune se selve pilten.. men ver forsiktig, og føl deg litt frem. (hørtes perverst ut, men dere vet hva jeg mener..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

:D veldig søtt da men du burde nok ringe og si att du har funnet den og at liker den veldig godt, da kanskje du får beholde den vet du:-)

du får nok det de bryr seg tydeligvs ikke om den stakkars kanin,

bra at du passer på den da så den har det godt... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, hadde det vært min kanin du hadde bare tatt, hadde jeg nok blitt litt forbannet, for man kan ikke ta til seg ett dyr man vet har egne eier og ett eget hjem, men om du tok den, kunne du jo forklare situasjonen og sånnt =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...