Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekt gjort av meg?


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en kanin en nydeli dvergwedder på ca 1,5 år. Hun mistet sin søster i vinter og hun kjeder seg kjempe mye. I fjor da jeg hadde begge var det en hvit kanin som kom hit til oss, det satt utfor buret deres i flere dager. Til slutt greide kaninene mine og rømme. Vi greide å fange de igjen etter noen timer. En annen gang var de på rømmen i flere uker og det var da den ene vart påkjørt og drept :D

Jaja, vi greide å fange den hvite kaninen også etter noen dager kallte den Rebell jeg, syns det passet til den. Vi hadde den i ca to dager da endeli de som eide den kom og hentet den. Da vi ringte sa de, vi dere ha en til? Mamma sa da nei for vi hadde jo allerede to.

Kaninen hadde sår rundt øynene og trengte en vask. De sa forresten at den hadde vert på rømmen siden før jul og den hadde overlevd ålene uten mat fra de. Da hun hentet den spurte hun om den bet, hun ville nesten ikke ta i den. Etter det såg jeg den ikke igjen helt til nå i går. Da satt den utenfor buret til kaninen min, og den nektet å gå da jeg kom for å mate Lissie (min kanin), men den lot seg heller ikke fange. Kaninen min elsker den, hehe.. Jeg la inn noe nytt høy i buret og det første hun gjorde var å ta med seg en hel del og springe ned til nettingen for å gi det til den hvite kaninen.

Men det jeg skulle fram til, er det frekt av meg å beholde kaninen visst jeg fanger den?

Jeg har ikke tenkt å si ifra til de igjen, for de virket ikke intresert i å ha den sist. Buret deres ligger et stykke fra huset og gresset rundt er nesten 1m høyt. Den får ikke noe kos eller noe. De bor faktisk et stkke herfra. Mamma kommer sikkert til å ringe til de da. Men nå har jeg ikke det gamle kaninburet mitt her så jeg kan ikke plasere den der. Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Vart litt rotete , men jeg håper dere forstår..

Skrevet

synes du skal ringe og si at du gjerne vil beholde den siden sin kanin trenger selskap. Greit å pakke det litt inn, så de ikke kommer i forsvar og heller får muligheten til å "hjelpe" deg. Spør mammaen din først. Hvis de ikke bryr seg så mye om kaninen er de sikkert bare glad for å bli kvitt den, og du kan jo si at de godt kan komme på besøk hvis du får den.

Men synes ikke du bare skal ta den.

Skrevet

Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Ikke så veldig lett å se om det er jente eller gutt, men i og med at de kommer så godt overens er det store muligheter for at det er en gutt :D

Men hvis du får tak i den, kjenn etter mellom bakbena hans, kjenner du to små klinkekuler er det nok en intakt gutt du har fått. :( Og er det en intakt gutt, kan du nok være helt sikker på at det blir unger av det.

Men, du kan jo kastrere han i såfall.

Jeg har hatt verdens søteste kastrerte hannkanin. Maken til rolig, snill koseklump har jeg aldri opplevd. Dessuten var han superrenslig: hoppet inn i buret og gjorde fra seg i ene hjørnet når han var løs i leiligheten. :D

Ellers er det sikkert greit å spørre de om å få beholde den. De spurte deg jo sist om du ville ha den, så det er jo store muligheter for at tilbudet fortsatt står ved lag. Litt flaut hvis de plutselig oppdager at du har stjålet kaninen deres?

Skrevet

Jeg synes så absolutt det er frekt å ta noen sin kanin. Ring heller og si ifra, spør om de fremdeles er interessert i å gi bort kaninen til dere.

Jeg antar at man kan bli anmeldt for å stjele andres kjæledyr...

Skrevet

Når de ikke vil ta vare på kaninen så er det bedre du har den. Det er IKKE frekt. Men du kan jo opplyse de om at den er hos deg og at du gjerne tar den.

Frekt er når naboen gjør sånn som de gjorde med meg, ba meg passe marsvinet sitt i 3 uker. Og to mnd seinere gikk jeg opp og spurte når de skulle hente det.

Og fikk til svar at "de trodde kanskje jeg ville beholde det de"

Skrevet

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Skrevet

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Men kaninen løper jo rundt løs, det gjør ikke BC'en og det er en vesentlig forskjell. Hvis eierne til kaninen ikke bryr seg nok til å holde den inne i buret/trygt inngjerdet så synes jeg ikke de bør ha kanin og bare bør være glad for at noen gidder å ta seg av den. Når kaninen springer rundt løs i et traffikert område så synes jeg det bare er rett og rimelig at noen velger å ta seg av den.

Hadde kaninen stått i f.eks. et knøttlite bur på en veranda, og så hadde noen bestemt seg for å "redde" den så hadde jo saken vært en helt annen og først da sammenlignbar med den situasjonen til den BC'en som du beskriver.

Skrevet

Jeg syns du først burde spørre moren din om det er greit å "få" en kanin til... Hun kommer jo til å få vite det selv om du beholder den eller ikke. Ikke ta kaninen, det er heller bedere å (ringe å ) spørre om du kan få kaninen av dem. Det hørtes jo ikke ut som om eierne gjerne ville ha den (Siden de ikke vil ta i den og lar den løpe løst ute hele tiden!). Hvis du får kaninen er det kanskje lurt å ta den med til dyrlegen for å kastrere den(hvis det er en gutt ;) ) Hvis du er usikker på om det er gutt eller jente burde du kanskje holde dem i hvert sitt bur til du får sjekka det ordentlig, ellers kan det lett bli kaninunger. ;):)

Skrevet

jeg ville ha "tatt den" men ringt å sakt ifra at hvis dere vil ha kaninen, så må dere hente den, men jeg vil gjerne beholde den. det lureste er nok å spørre mammaen din først..

etter som jeg husker, kan du trykke LITT nede i ysken på kaninen, så skal du kune se selve pilten.. men ver forsiktig, og føl deg litt frem. (hørtes perverst ut, men dere vet hva jeg mener..)

  • 2 weeks later...
Skrevet

:D veldig søtt da men du burde nok ringe og si att du har funnet den og at liker den veldig godt, da kanskje du får beholde den vet du:-)

du får nok det de bryr seg tydeligvs ikke om den stakkars kanin,

bra at du passer på den da så den har det godt... :(

Skrevet

vel, hadde det vært min kanin du hadde bare tatt, hadde jeg nok blitt litt forbannet, for man kan ikke ta til seg ett dyr man vet har egne eier og ett eget hjem, men om du tok den, kunne du jo forklare situasjonen og sånnt =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...