Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekt gjort av meg?


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en kanin en nydeli dvergwedder på ca 1,5 år. Hun mistet sin søster i vinter og hun kjeder seg kjempe mye. I fjor da jeg hadde begge var det en hvit kanin som kom hit til oss, det satt utfor buret deres i flere dager. Til slutt greide kaninene mine og rømme. Vi greide å fange de igjen etter noen timer. En annen gang var de på rømmen i flere uker og det var da den ene vart påkjørt og drept :D

Jaja, vi greide å fange den hvite kaninen også etter noen dager kallte den Rebell jeg, syns det passet til den. Vi hadde den i ca to dager da endeli de som eide den kom og hentet den. Da vi ringte sa de, vi dere ha en til? Mamma sa da nei for vi hadde jo allerede to.

Kaninen hadde sår rundt øynene og trengte en vask. De sa forresten at den hadde vert på rømmen siden før jul og den hadde overlevd ålene uten mat fra de. Da hun hentet den spurte hun om den bet, hun ville nesten ikke ta i den. Etter det såg jeg den ikke igjen helt til nå i går. Da satt den utenfor buret til kaninen min, og den nektet å gå da jeg kom for å mate Lissie (min kanin), men den lot seg heller ikke fange. Kaninen min elsker den, hehe.. Jeg la inn noe nytt høy i buret og det første hun gjorde var å ta med seg en hel del og springe ned til nettingen for å gi det til den hvite kaninen.

Men det jeg skulle fram til, er det frekt av meg å beholde kaninen visst jeg fanger den?

Jeg har ikke tenkt å si ifra til de igjen, for de virket ikke intresert i å ha den sist. Buret deres ligger et stykke fra huset og gresset rundt er nesten 1m høyt. Den får ikke noe kos eller noe. De bor faktisk et stkke herfra. Mamma kommer sikkert til å ringe til de da. Men nå har jeg ikke det gamle kaninburet mitt her så jeg kan ikke plasere den der. Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Vart litt rotete , men jeg håper dere forstår..

Skrevet

synes du skal ringe og si at du gjerne vil beholde den siden sin kanin trenger selskap. Greit å pakke det litt inn, så de ikke kommer i forsvar og heller får muligheten til å "hjelpe" deg. Spør mammaen din først. Hvis de ikke bryr seg så mye om kaninen er de sikkert bare glad for å bli kvitt den, og du kan jo si at de godt kan komme på besøk hvis du får den.

Men synes ikke du bare skal ta den.

Skrevet

Så hvordan ser jeg forskjell på jenter og gutter. Jeg vet jeg har en jente, men visst det er en gutt kan det komme unger og det har jeg ikke tid til. Så er det noen som kan hjelpe meg?

Ikke så veldig lett å se om det er jente eller gutt, men i og med at de kommer så godt overens er det store muligheter for at det er en gutt :D

Men hvis du får tak i den, kjenn etter mellom bakbena hans, kjenner du to små klinkekuler er det nok en intakt gutt du har fått. :( Og er det en intakt gutt, kan du nok være helt sikker på at det blir unger av det.

Men, du kan jo kastrere han i såfall.

Jeg har hatt verdens søteste kastrerte hannkanin. Maken til rolig, snill koseklump har jeg aldri opplevd. Dessuten var han superrenslig: hoppet inn i buret og gjorde fra seg i ene hjørnet når han var løs i leiligheten. :D

Ellers er det sikkert greit å spørre de om å få beholde den. De spurte deg jo sist om du ville ha den, så det er jo store muligheter for at tilbudet fortsatt står ved lag. Litt flaut hvis de plutselig oppdager at du har stjålet kaninen deres?

Skrevet

Jeg synes så absolutt det er frekt å ta noen sin kanin. Ring heller og si ifra, spør om de fremdeles er interessert i å gi bort kaninen til dere.

Jeg antar at man kan bli anmeldt for å stjele andres kjæledyr...

Skrevet

Når de ikke vil ta vare på kaninen så er det bedre du har den. Det er IKKE frekt. Men du kan jo opplyse de om at den er hos deg og at du gjerne tar den.

Frekt er når naboen gjør sånn som de gjorde med meg, ba meg passe marsvinet sitt i 3 uker. Og to mnd seinere gikk jeg opp og spurte når de skulle hente det.

Og fikk til svar at "de trodde kanskje jeg ville beholde det de"

Skrevet

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Skrevet

Rebi: Hvordan i alle dager kan du si at det ikke er frekt?

Det bor en BC i nabolaget som ikke får tur bortsett fra når eierne føler for det (noen ganger i året), og kun står på verandaen deres. (Hun har forresten kommet seg løs noen ganger, da gjeter hun det meste..)

Men jeg hadde _aldri_ stjelt bikkja deres selvom den hadde hatt det mye bedre her eller hos noen som kan bc! Man stjeler ikke dyr uansett!

Men kaninen løper jo rundt løs, det gjør ikke BC'en og det er en vesentlig forskjell. Hvis eierne til kaninen ikke bryr seg nok til å holde den inne i buret/trygt inngjerdet så synes jeg ikke de bør ha kanin og bare bør være glad for at noen gidder å ta seg av den. Når kaninen springer rundt løs i et traffikert område så synes jeg det bare er rett og rimelig at noen velger å ta seg av den.

Hadde kaninen stått i f.eks. et knøttlite bur på en veranda, og så hadde noen bestemt seg for å "redde" den så hadde jo saken vært en helt annen og først da sammenlignbar med den situasjonen til den BC'en som du beskriver.

Skrevet

Jeg syns du først burde spørre moren din om det er greit å "få" en kanin til... Hun kommer jo til å få vite det selv om du beholder den eller ikke. Ikke ta kaninen, det er heller bedere å (ringe å ) spørre om du kan få kaninen av dem. Det hørtes jo ikke ut som om eierne gjerne ville ha den (Siden de ikke vil ta i den og lar den løpe løst ute hele tiden!). Hvis du får kaninen er det kanskje lurt å ta den med til dyrlegen for å kastrere den(hvis det er en gutt ;) ) Hvis du er usikker på om det er gutt eller jente burde du kanskje holde dem i hvert sitt bur til du får sjekka det ordentlig, ellers kan det lett bli kaninunger. ;):)

Skrevet

jeg ville ha "tatt den" men ringt å sakt ifra at hvis dere vil ha kaninen, så må dere hente den, men jeg vil gjerne beholde den. det lureste er nok å spørre mammaen din først..

etter som jeg husker, kan du trykke LITT nede i ysken på kaninen, så skal du kune se selve pilten.. men ver forsiktig, og føl deg litt frem. (hørtes perverst ut, men dere vet hva jeg mener..)

  • 2 weeks later...
Skrevet

:D veldig søtt da men du burde nok ringe og si att du har funnet den og at liker den veldig godt, da kanskje du får beholde den vet du:-)

du får nok det de bryr seg tydeligvs ikke om den stakkars kanin,

bra at du passer på den da så den har det godt... :(

Skrevet

vel, hadde det vært min kanin du hadde bare tatt, hadde jeg nok blitt litt forbannet, for man kan ikke ta til seg ett dyr man vet har egne eier og ett eget hjem, men om du tok den, kunne du jo forklare situasjonen og sånnt =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...