Gå til innhold
Hundesonen.no

Fest for deg som er under 18!


icebluelagoon

Recommended Posts

Jeg er snart 17 og jeg har aldri i mitt liv vert på en fest. Det nærmeste er vel disco i 6 klasse.

Jeg har aldri vert full, har bare smakt en drink i bryllupet til min eldste søster. Pluss at jeg fikk smake en sup av rusbrusen hennes for at jeg skulle si hva jeg mente om den smaken før hun skulle på fest og jeg skulle sitte barnevakt for ungene hennes på bursdagen min.

Det vil ikke si at jeg ikke har hatt lyst å reise på fest eller drikke meg full. Men vennene mine inviterte meg aldri og foreldrene mine har ikke villet kjørt meg. De er kristne og er imot drikking (Men det vil ikke si at mamma ikke vet noe for hun var helt på kjøre da hun bodde i oslo da hun var 17 til hun var 21, brukte dop og vart gravid å greier. Skjønner jo at hun ikke vil at det skal skje med meg).Men mamma og de ville ikke bli så alt for sint på meg om jeg kom hjem dritafull (ville aldri gjort det uannsett, hadde overnattet med noe) De hadde vel villet snakke med meg om det. Men de mener det er opp til meg hva jeg velger å gjøre. :(

Men nå er ikke jeg så stor fan av drikking siden pappas onkel var alkoholiker og kom på uventende besøk till meg da jeg var hjemmeålene. Han var helt ødelagt, drakk hele tiden og var helt bore. Holdt på å dø av drikkingen flere ganger, sovnet ute en vinter og holdt på å fryse ihjel. Også er det andre naboer her som er alkoholikere. Verste er søskenbarnet til pappa. Han er drit ekkel og skummel, hater når han kommer hit, han har tilbudt meg rød sprit og greier, skal si jeg var redd da han satt her fra kl 24.00 til 01.00 en gang. Jeg satt og ba om at mamma og de mått komme. Han fikk høre det da de kom hjem har ikke sett han her siden. hehe.. :D Så jeg har ikke hatt noen gode hendelser med drikking, heller dårlige.

Jeg har heller ikke hatt noen fast tider jeg må vere hjemme igjen. Men skal jeg gå, ser de helst at jeg kommer hjem i tolvtiden. (pga. av naboene her, alkoholikere. Bor ganske øde til) Skal de hente meg så er det vel mellom ett og to tiden. Ellers om de er en av søsknene mine eller jeg sitter på med noen er det det samme når jeg kommer hjem. Bor i kjelleren, så de merker ikke om jeg stikker ut eller kommer sent hjem. Har egen inngang. :D

Jeg bryr meg ikke om folk drar på fester og drikker eller hva nå de gjør. Syns det er helt opp til folk selv å bestemme hva de vil gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke om folk drar på fester og drikker eller hva nå de gjør. Syns det er helt opp til folk selv å bestemme hva de vil gjøre.

det er jeg helt enig med deg i! det værste jeg veit er når folk skal presse, eller manipulere andre for at de skal/ skel ikke gjøre ting! :D

stå på;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt en innetid, og mamma og pappa har vel vært tolerante ovenfor drikking før man er atten. (hippier hele gjengen :rolleyes: ) Men mamma satte noen regler da hun fant ut at jeg skulle på min første drikkefest, og de har jeg vel fulgt.. Det var - ikke drikk hjemmebrent. -ikke la glasset stå. - hold deg i nærheten av venninnene dine. - dra hjem sammen

Disse reglene var hun så streng på, og siden hun aldri har satt regler som jeg ikke har innsett at har vært veldig lure å følge, så fulgte jeg de reglene, og følger dem fortsatt..

Men nå er jeg liksom ferdigdrukket, og drikker vel (mye) bare ett par ganger i året..

Hadde en bekjent av meg med hyperstrenge foreldre, han flyttet alene til england da han var 18 og hadde aldri smakt noe rusmiddel noensinne, selv om hadde hatt lyst.

Han tok av da han endelig bodde ett sted uten nattekontroll, havna på kjøret, og døde ett halvt år etter han flyttet hjemmefra.

Tror det er viktig å få lov til å finne sine egne grenser, på egenhånd, men med foreldrene rett bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er snart 18 og har drukket en god del ganger! jeg har da aldri spurt foreldrene mine om de kan hente meg eller sagt at jeg skal på fest men tror mor har en anelse når hun av og til kikker i kjøleskapet og det står noen flasker inni... men de har aldri sagt noe så jeg renger med at hvis de vet det så tenker de nok at jeg er voksen nok til å ta litt ansvar selv for det jeg gjør..! men dere som ikke drikker og aldri har hvert full står det stor respekt av! Det er ikke kjekkt å være for full så det er ikke noe å oppleve..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri innetider da jeg bodde hjemme. Hadde/har stor tillit med mine foreldre. De lot meg til og med dra på jentetur til syden da jeg var 17. Den eneste gangen de klikka var da jeg var 15 og de fikk greie på at storebroren min hadde vært på polet for meg. Da klikka de mer på han enn meg.. Det endte jo med at jeg fikk dra på festen likevel da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags grenser har dere på fest og drikking?

Når må dere hjem, blir dere hentet, vet foreldrene dine at du drikker osv...

Hvilke regler følger du?

Er jo kjent at folk fra 13 og oppover drikker på fest, så det er litt interessant å vite hva som skjer!

Jeg begynte å drikke når jeg var 13, og gjør det ennå ja. Jeg spør aldri foreldrene mine om å dra på fest. De tror alltid at jeg er med venner ellerno, også legger de seg til å sove. Så kan jeg komme hjem når jeg vil. Mamma vet at jeg er på fest innimellom, men hun tror ikke at jeg drikker. De henter meg aldri. Enten går jeg hjem eller tar bussen.

Før drakk jeg ikke så veldig ofte, men når jeg først drakk - så drakk jeg! Nå har jeg begynt å få bedre tid. Jeg jobber ikke og det er lite lekser og sånne ting. Nå drikker jeg mye oftere.

Jeg har kommet full hjem 4-5 ganger, men de har aldri busta meg skikkelig (jeg tror de begynner å ane noe, men).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke alkohol (kun spes drinker), og drikker derfor ikke. gidder ikke drikke bare for å bli full. Syns det er meningsløst. Og om man ikke klarer å ha det gøy uten alkohol, nei da mener jeg at man sliter.

Jeg kan godt sitte f.eks på danskebåten å ta meg en drink, men bare for å kose meg. 1-3 drinker, som jeg faktisk syns er godt...

Men syns det er meningsløst å bli full, ha det kjempe gøy, og glemme alt dagen etterpå, men kvalme, hodepine, og ikke orke å trene bikja. Nei edru for meg funker helt fint. Og jeg tør å stå på mitt, og finner ikke på noen dårlige unnskyldinger. Sier hva jeg mener om noen spør om jeg skal bli med og hvorfor jeg ikke vil drikke. Nemlig: jeg liker ikke alkohol, og ser ikke meninga me å drike seg drita :D

Alltid stått på mitt når det gjelder alkohol og røyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa gjore det lett de.. Jeg fikk ikke lov å dra på noen fester, bare såvidt bursdager. Å jeg måtte kjøres da siden mamma og pappa bor langt utti hutti heita.

Men da jeg flyttet på hybel i forbinnelse med skole(var da 16) gikk d ca halvt år før jeg var på min første fest. Etter det tok det litt av.

Nå er jeg da 23, og orker såvidt 1-2 fester i mnd. Da mest pga ungene, vil helst være sammen med dem. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg noget eldre, men kan jo svare allikevel.

Jeg har hatt barneoppdragelsen frihet under ansvar. Hadde et par regler som jeg skulle holde, ble de brutt kom det flere. Veldig fint, for man gjorde seg fortjent til alt man fikk lov til.

Mamma visste at jeg drakk, og hun visste at det ofte ble litt mer enn planlagt. Hun visste jeg var på byen og hun visste hvor jeg var til enhver tid. Jeg skulle være hjemme senest en time etter byen stengte, med mindre jeg sa ifra om overnatting osv. Jeg har gått på mange fylleblemmer, og mamma har visst om de alle. Pappa derimot(foreldrene mine er skilt), han vet ingenting... Han tror vel knapt jeg har rørt flaska. :D

Nå drikker jeg svært sjeldent, en gang annenhver mnd kanskje... Og da nesten aldri mer enn litt brisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er akkurat fylt 16 og har faktisk aldri vært på fest. Bryr meg ikke noe stort om det, og tar det heller som det kommer. Jeg har ingen regel som sier da skal jeg drikke og ikke, men jeg finner det ut etterhvert. Innetider kan man ikke si at jeg har, men jeg bruker min egen fornuft, og det fungerer aldeles utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir 17 i år og begynte å drikke så vidt i fjor sommer!

Har til nå bare festet sammen med gode venner og mine venners venner :P

Ser ikke vitsen med å dra på fyllefest hos folk man overhodet ikke kjenner...

Vennene mine og jeg har det kjempe koselig sammen, og alle drikker forskjellig: noen blir sørpe hver gang. andre drikke rikke i det hele tatt og noen blir brisne...

Til nå har jeg aldri vært drita og har ingen planer om å bli det, er ganske farlig når man har Diabetes.

Det værste jeg kan drikke er visst sprit, men pytt, pytt - har gått bra til nå! :P

Drikker altså bare i godt lag, med folk jeg kjenner og jeg drikker måtelig.

Beste jeg vet om er å ta ett glass vin på terassen.

Mine foreldre synes det er greit at jeg overnatter hos kameratene mine(og fetteren min), ettersom de kjenner disse ganske godt(er de jeg fester med), men hvis jeg skal hjem henter de meg fra 1. til 2.

De vet at jeg smaker og drikker og de synes dette er greit, de vet hvordan det er blandt ungdom(de er overraskende oppdaterte) og krever kun at jeg er ærlig med dem og passer på meg selv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns den nye holdningskampanjen virker så bra jeg. Kremt. Den der om at det ikke er flaut å si nei, og Kjartan og Kjetil kommer med masse "morsomme og gode" unnskyldninger man kan bruke. Spesielt bra er det at de som er i spissen for denne holdningskampanjen er elevrådsledere, ungdommer med verv og Juvente-folk som aldri har rørt alkohol i hele sitt liv. Da syns jeg det blir for dumt å gå rundt og fortelle folk hvor teit det er, når de ikke har prøvd det selv ;)

Øh, oki...

Man kan jo vite om farene ved å drikke alkohol uten å ha prøvd det selv?

Men, skal ikke henge meg mer opp i komentaren din.

Jeg er snart 18 år, og per dags dato har jeg ikke drukket, det er noe inni hjernen min som sier det er feil, kan ikke noe "for det"..

Foreldrene mine tar seg en pils en gang i blandt, og noen av mine venner drikker a'..

Men for meg er det en stemme inni hodet mitt som sier det er feil, kanskje kommer den stemmen til å forandre seg, kanskje ikke.

Røyke gjør jeg heller ikke, har ikke rørt en røyk hittil, ikke en gang for å smake, har sverget for meg selv at det skal jeg heller ikke gjøre.

Noen ganger føler jeg som Denise sier "meg teit, utenfor.. (greier ikke helt definere ordet)" fordi jeg ikke drikker, men man skal ikke "gå mot seg selv", og jeg personlig har det veldig morro med mine venner når vi gjør absolutt ingenting, ser på en film, eller ler av en felles spøk :)

men dere som ikke drikker og aldri har hvert full står det stor respekt av!

Det er alltid koselig å høre ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, oki...

Man kan jo vite om farene ved å drikke alkohol uten å ha prøvd det selv?

Men, skal ikke henge meg mer opp i komentaren din.

Jeg er snart 18 år, og per dags dato har jeg ikke drukket, det er noe inni hjernen min som sier det er feil, kan ikke noe "for det"..

Foreldrene mine tar seg en pils en gang i blandt, og noen av mine venner drikker a'..

Men for meg er det en stemme inni hodet mitt som sier det er feil, kanskje kommer den stemmen til å forandre seg, kanskje ikke.

Røyke gjør jeg heller ikke, har ikke rørt en røyk hittil, ikke en gang for å smake, har sverget for meg selv at det skal jeg heller ikke gjøre.

Noen ganger føler jeg som Denise sier "meg teit, utenfor.. (greier ikke helt definere ordet)" fordi jeg ikke drikker, men man skal ikke "gå mot seg selv", og jeg personlig har det veldig morro med mine venner når vi gjør absolutt ingenting, ser på en film, eller ler av en felles spøk :)

Det er alltid koselig å høre ;)

Syns det er greit at du ike drikker om du selv ikke vil ;) Man skal ikke la seg presse. Har heller aldri røyka selv, og vil ikke starte heller. Det er liksom ikke rett..

Men må si jeg syns det er utrolig teit å drikke så jævli ofte, og drikke for å bli full. Og komme og si at man ikke klarer å ha det gøy uten alkohol. DERE misunner jeg ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drikker ikke av egen fri vilje og har knapt smakt alkohol.

Og foreldrene mine er snille og greie og egentlig har jeg ingen regler, for de veit at uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør så gjør jeg det beste jeg kan for å passe på meg selv. Så lenge de kan få tak i meg på kveldene er de fornøyde - altså, så lenge jeg husker på å lade opp mobilen og ta den med så er det meste ok. Det vil sikkert forandre seg om jeg ødelegger den tillitten, selvsagt. Man får det fortjener, er det ikke så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg mener med at det blir for dumt at folk som aldri har vært fulle (jeg teller i den kategorien siden du har vært tilnærmet full èn gang) skal komme og si hvor patetisk det er å drikke. Selv om man drikker et par ganger i måneden betyr ikke det at man ikke klarer å ha det gøy ellers. At man kan drikke seg full betyr ikke at man gjør det hver eneste gang man skal finne på noe morsomt eller være sammen med venner :) Hehe.

Regner med at de fleste som drikker har det gøy når de drikker, hvertfall har jeg det selv. Hvor ellers er vitsen ;) Hadde ikke giddet å drikke dersom det var drit kjedelig og smakte vondt, hva?

hehe, regnet med at noen sku reagere på denne her. Men kall meg gjerne dum du, jeg har bare sett hvor mye alkoholen gjør med folk her og jeg syns det blir for dumt at folk må kunne drikke seg til mot for å ha det gøy. Men, det er MEG da...

Ja jøss, de gangene jeg har drukket og kanskje blitt tilnærmet på snurr, så har jeg da ledd høyere, snakket høyere og gjort mye mer dumt, men jeg har vel kanskje gitt meg med å drikke før jeg har følt at dette er blitt GØY, jeg har fortsatt hatt vettet i behold og egentlig bare følt meg dum... Sånn type "dette er ikke meg, hallo! nå får jeg holde opp!" liksom..

Men for all del, hvis andre vil drikke seg til å bli en annen enn de er forå ha det gøy, så velbekomme! det er opp til dem. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. ;)

Drikker ikke ofte men men. Lært meg å drikke med måte nå så da går det greit.

Begynte å drikke ganske tidlig og det var lite foreldrene viste om det. Min mor har vært full engang i livet hennes og min far aldri men de drikker vin ofte til maten eller en litt wisky innimellom. Selv den dag idag respekterer eg kordan synet deres er på fyll og sånt og unngår å treffe de i beruset tilstand. :wub: 26år og greier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er da 19 år, så foreldrene mine bestemmer ikke når jeg skal komme hjem. jeg liker best å sove hos typen min når jeg skal drikke. jeg kommer aldri hjem full! pga mors tidligere erfaring av alkohol...(hun er ikke alkoholiker altså hehe..)

jeg begynte ganske tidlig å smake alkohol... mor kjente lukta med en gang! hun har en fantastisk nese;)

tror ikke de stolte fullt på meg, men det er ikke så rart heller.

jeg vet at mange her drikker i fra 13år og oppover... det er jo ganske tidlig.. trur ikke at de vet hva de utsetter seg for!

Kite: hvis du tenker på dine egne barn, ville jeg vert litt ops! men ikke mas å være irriterende! hheh ... prøv å stol litt på de selv om det kan være vanskelig. pass på å få de hjem!

bare et par tips hvis det var det som var meiningen med tråden.. (vet ikke om du har barn engang jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er da 19 år, så foreldrene mine bestemmer ikke når jeg skal komme hjem. jeg liker best å sove hos typen min når jeg skal drikke. jeg kommer aldri hjem full! pga mors tidligere erfaring av alkohol...(hun er ikke alkoholiker altså hehe..)

jeg begynte ganske tidlig å smake alkohol... mor kjente lukta med en gang! hun har en fantastisk nese;)

tror ikke de stolte fullt på meg, men det er ikke så rart heller.

jeg vet at mange her drikker i fra 13år og oppover... det er jo ganske tidlig.. trur ikke at de vet hva de utsetter seg for!

Kite: hvis du tenker på dine egne barn, ville jeg vert litt ops! men ikke mas å være irriterende! hheh ... prøv å stol litt på de selv om det kan være vanskelig. pass på å få de hjem!

bare et par tips hvis det var det som var meiningen med tråden.. (vet ikke om du har barn engang jeg..)

Hehe!

Er selv ungdom(blir 17).

:huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...