Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Setteren Milo


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Milo er kjempeskjønn! :)

Tusen Takk!

Ellers så vurderer jeg å gi slipp på lydigheten, og heller satse mer på hundekjøring og jakt nå...Mer info i dagens blogg.. (link i signaturen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar

Tusen Takk!

Ellers så vurderer jeg å gi slipp på lydigheten, og heller satse mer på hundekjøring og jakt nå...Mer info i dagens blogg.. (link i signaturen!)

Tror ikke du skal gi helt slipp på denne lydighetstreningen du driver på med. Det å ha full kontroll på hunden er også VELDIG viktig når du skal ta han med deg ut for å prøve han på rypejakt. Det er også mye enklere når du skal bruke han på trekk og kjøring. Det er to ting du iallefall skal fortsette å trene på. Det jeg menere er aller viktigs er att du får han til å sette seg UANSETT når og hvor du ber han om å gjøre dette, og det bør skje uten alt for lang betenknings tid da. Det andre som er greit att fungerer er innkallingen. Men har du STII inne så kan du bare få han til å sette seg om han ikke kommer så derfor mener jeg det er viktigst.

Gunnen for att sitt må/bør fungere på jakt er att han skal aldri springe etter rypene. Ikke etter å ha stått på dem og heler ikke hvis han er så uheldig å støkke dem opp.

Tror nok du har en stor fordel når du har vært så flink til å trene dressur med han. De som nesten aldri har gjort det får nesten bestandig store problemer når de kommer på fjellet. Samme hvor godt SITT fungerer hjemme og ute til daglig så er det lett for att alt dette er glemt når rypene flakser vilt rundt han, bare vent å se.

Lykke til iallefall og jeg er imponert over hvor aktiv du er med Milo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tror ikke du skal gi helt slipp på denne lydighetstreningen du driver på med. Det å ha full kontroll på hunden er også VELDIG viktig når du skal ta han med deg ut for å prøve han på rypejakt. Det er også mye enklere når du skal bruke han på trekk og kjøring. Det er to ting du iallefall skal fortsette å trene på. Det jeg menere er aller viktigs er att du får han til å sette seg UANSETT når og hvor du ber han om å gjøre dette, og det bør skje uten alt for lang betenknings tid da. Det andre som er greit att fungerer er innkallingen. Men har du STII inne så kan du bare få han til å sette seg om han ikke kommer så derfor mener jeg det er viktigst.

Gunnen for att sitt må/bør fungere på jakt er att han skal aldri springe etter rypene. Ikke etter å ha stått på dem og heler ikke hvis han er så uheldig å støkke dem opp.

Tror nok du har en stor fordel når du har vært så flink til å trene dressur med han. De som nesten aldri har gjort det får nesten bestandig store problemer når de kommer på fjellet. Samme hvor godt SITT fungerer hjemme og ute til daglig så er det lett for att alt dette er glemt når rypene flakser vilt rundt han, bare vent å se.

Lykke til iallefall og jeg er imponert over hvor aktiv du er med Milo!

Helt slipp skal jeg ikke gi! :P Komer jo til å trene litt lydighet da, men ikke sånn som før..(vanskelig å forklare :) ) Kommer liksom ikke til å trene på firtt hopp over hinder, og klasse 1 øvelser, men øvelser som vi har nytte for når det gjelder jakt osv.. :P

Softis: Og jeg savner dere noe innmari! :P

Aya: Takk, sånt er morsomt å høre! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Christine

Takk, folkens! :P

Noen bilder fra de siste ukene:

PICT0005.jpg

PICT0004.jpg

Milo står å tenker på hva neste trekk blir

PICT0002.jpg

Og det ble: Raptus-anfall!:

PICT0003.jpg

Bølla står å venter på kickbiken

PICT0523.jpg

Kjedelig å vente ja <_<

PICT0524.jpg

Så kom den

PICT0530.jpg

PICT0007.jpg

PICT0006.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Å nei, vil se fler BILDER.... <_< ..

Han er så nydelig, det er trist å ikke få se fler bilder nåå..

Milo, verdesn søteste Engelske Setter ^_^

Hehe, Takk ;)

Kommer vel som sagt flere bilder i løpet av jula ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

I dag har Tinka og jeg vært på tur med Milo og Christine, og her kommer det noen bilder av Milo:

Hund og eier:

IMGP0409.jpg

Milo og Tinka:

IMGP0414.jpg

Pene gutten:

IMGP0420.jpg

IMGP0427.jpg

IMGP0428.jpg

IMGP0429.jpg

IMGP0430.jpg

Så kommer noen bilder som jeg veit at Christine er overlykkelig over at jeg legger ut - men de er jo litt morsomme da:

IMGP0457.jpg

IMGP0460.jpg

IMGP0463.jpg

Dele opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Awww!! Takk, Ingvild!

Som man ser så er Milo og Tinka litt mer enn vanlige venner! :whistle:

Og nei, jeg ble ikke glad for de bildene..Viser vomfyllet og min barnslige personlighet <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Han er så skjønn! Og de Sussebildene var nydelige! :P

Han er så pen at det går egentlig ikke ann engang.. *Savne setter* Gleder meg til å møte dere på Hamar jeg! Da blir det knuskosing!

Tusen Takk! :P

Er sinnsykt kosligt å høre sånnt!

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hihi, Takk Ingvild! :)

Blir vel mest sannsynelig nytt kamera på meg snart også(slutten av April :) )

Så jeg får vel egentlig bare henge meg på Ingvild, Marie, Kjersti osv for å få bra bilder! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...