Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

Skrevet

Problemet jeg hadde med mannen min når jeg møtte ham, var at han simpelten HATET trav ;) Jeg vurderte å gi ham en sjans alikevel, da han tilsynelatende elsket min meget spesielle Basenji :P

Det til tross for at det for ham kun fantes en type hund - Schäfer, ingen over ingen ved siden.

Jeg inviterte ham på date på restauranten på travbanen, når det var V75. Styrke, fart, spenning og spill kan jo virkelig ikke slå feil til en sportsidiot! Heldigvis ble han hekta og er nå medoppdretter på vår håpefulle 2 års varmblods. Basenjivalp har vi også kjøpt oss :)

Heldigvis fulgte jeg magefølelsen, og ga stakkaren en sjans likevel! Vi har vært gift i fem år til sommeren :P

Skrevet

Det har vel aldri vært ett tema her i huset... Jeg hadde hund da vi møttes, og det visste han. Men må no skryte litt av Arne og da, han hadde vel ikke den helt store erfaring med hund men tok alt på strak arm. Har vært engasjert hele veien og har sugd til seg lærdom om hund.

I dag så er han formann i hundeklubben vår.

Og jeg har ingen planer om å skifte han ut! :)

Skrevet

Jeg har også slått opp med en pga at han ikke tålte hunder :rolleyes: Rett ut med han ;) Akkurat nå har jeg det veldig fint. Har funnet en som er like (mer?) hundegal som meg. Jeg får til og me ha hundene i sengen :P Han har 2 og jeg har 2, blir ganske trangt :) Pluss at han er avhengig av hundeforum, slik som meg :rolleyes:

Skrevet

Vi skaffet oss hund sammen... og når nr 2... Jeg ville ha hund. Han var skeptisk... Så den første var nok en forsikring fra hans side, at vi ville fungere sammen til tross for at vi ble tre i familien. Men nå er Pia pappa's lille baby og han angrer nok ikke. Og ikke minst er han hodestups forelsket i lille Cleo.

Men om vi skulle ha (kun i teorien) skilt lag og jeg ble single, hadde det nok vært viktig hva Pia & Cleo mente om ny type og omvendt.

Skrevet

Her også har det viktigste vært at gutten skal være veldig glad i dyr og da spes hund.

Jeg hadde ikke giddi og innleda noe forhold med en gutt som ikke var glad i dyr. Samme hvor fantastisk den gutten skulle være, hadde han ikke vært så fantastisk lengere om han ikke likte hund, og sa at han aldri i livet ville hatt noe hund. For hundene er livet mitt, det samme er jo han jeg er sammen med nå, men vi er jo like hundegale begge to. Vi er veldig utstillings mennesker, og ønsker og drive oppdrett etterhvert.

I helgene bor vi på utstillingene, hundene er "barna våre" og viktige familie medlemer.

Skrevet

;) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! :P (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vennen min da... Ikke så rart at folk tviler på legningen din!?! :P:P:)

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hmm.. Jeg planla faktisk at jeg skulle bli ei sånn skrulle den gangen jeg var ung jeg.. Så forelska jeg meg og ble kjørt på tjukken (her plasseres det skyld ja ;) ) så nå er de planene skrinlagt til etter at mine håpløse små har forlatt redet for godt.. hehe

Kunne ikke vært mer enig! :P Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :P

Eneste fordelen med å måtte legge hundeskrulle-planene på is en stund det, jeg har gitt de 2 barnebarn, og det får pokker'n meg holde!

Ellers så er det selvsagt sånn at en evt kjærste må like hundene mine, og han må være snill med de, og aller helst ikke legge seg opp i oppdragelsen av de! Det er mine hunder nemlig, så jeg bestemmer.. hehe - Og til nå så har jeg hatt en sånn en til og fra-fyr som har vært akkurat sånn, men gjøken truer med å flytte til Danmark, så jeg veit ikke helt hvordan det går.. :P

En ny mann må nok slite skikkelig isåfall, jeg er både sær, bitter og inneslutta.. Godt jeg er så fantastisk at jeg kan være skrekkelig kresen, altså.. hehe :)

Skrevet

min man må gota a jeg har hund! forrige eier til nåværende min hund, kunne ikke ha han lenger pga.samboer... hos meg blir dyra og mannen får godta eller stikke!

Skrevet

"Snakk ikke nedsettende om en kvinnes hund" står det i artikkelen. Ikke få har fått smake "pisken" fra meg om de har sagt noe som i det hele tatt kan tolkes å være en smule negativt om mine hunder! Og av en eller annen grunn: kjæresten min eeeeelsker å snakke nedsettende om mine hunder til sin egen hund mens jeg er i nærheten. Han vet det provoserer meg, og jeg biter på hver eneste gang... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...