Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

Skrevet

Problemet jeg hadde med mannen min når jeg møtte ham, var at han simpelten HATET trav ;) Jeg vurderte å gi ham en sjans alikevel, da han tilsynelatende elsket min meget spesielle Basenji :P

Det til tross for at det for ham kun fantes en type hund - Schäfer, ingen over ingen ved siden.

Jeg inviterte ham på date på restauranten på travbanen, når det var V75. Styrke, fart, spenning og spill kan jo virkelig ikke slå feil til en sportsidiot! Heldigvis ble han hekta og er nå medoppdretter på vår håpefulle 2 års varmblods. Basenjivalp har vi også kjøpt oss :)

Heldigvis fulgte jeg magefølelsen, og ga stakkaren en sjans likevel! Vi har vært gift i fem år til sommeren :P

Skrevet

Det har vel aldri vært ett tema her i huset... Jeg hadde hund da vi møttes, og det visste han. Men må no skryte litt av Arne og da, han hadde vel ikke den helt store erfaring med hund men tok alt på strak arm. Har vært engasjert hele veien og har sugd til seg lærdom om hund.

I dag så er han formann i hundeklubben vår.

Og jeg har ingen planer om å skifte han ut! :)

Skrevet

Jeg har også slått opp med en pga at han ikke tålte hunder :rolleyes: Rett ut med han ;) Akkurat nå har jeg det veldig fint. Har funnet en som er like (mer?) hundegal som meg. Jeg får til og me ha hundene i sengen :P Han har 2 og jeg har 2, blir ganske trangt :) Pluss at han er avhengig av hundeforum, slik som meg :rolleyes:

Skrevet

Vi skaffet oss hund sammen... og når nr 2... Jeg ville ha hund. Han var skeptisk... Så den første var nok en forsikring fra hans side, at vi ville fungere sammen til tross for at vi ble tre i familien. Men nå er Pia pappa's lille baby og han angrer nok ikke. Og ikke minst er han hodestups forelsket i lille Cleo.

Men om vi skulle ha (kun i teorien) skilt lag og jeg ble single, hadde det nok vært viktig hva Pia & Cleo mente om ny type og omvendt.

Skrevet

Her også har det viktigste vært at gutten skal være veldig glad i dyr og da spes hund.

Jeg hadde ikke giddi og innleda noe forhold med en gutt som ikke var glad i dyr. Samme hvor fantastisk den gutten skulle være, hadde han ikke vært så fantastisk lengere om han ikke likte hund, og sa at han aldri i livet ville hatt noe hund. For hundene er livet mitt, det samme er jo han jeg er sammen med nå, men vi er jo like hundegale begge to. Vi er veldig utstillings mennesker, og ønsker og drive oppdrett etterhvert.

I helgene bor vi på utstillingene, hundene er "barna våre" og viktige familie medlemer.

Skrevet

;) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! :P (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vennen min da... Ikke så rart at folk tviler på legningen din!?! :P:P:)

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hmm.. Jeg planla faktisk at jeg skulle bli ei sånn skrulle den gangen jeg var ung jeg.. Så forelska jeg meg og ble kjørt på tjukken (her plasseres det skyld ja ;) ) så nå er de planene skrinlagt til etter at mine håpløse små har forlatt redet for godt.. hehe

Kunne ikke vært mer enig! :P Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :P

Eneste fordelen med å måtte legge hundeskrulle-planene på is en stund det, jeg har gitt de 2 barnebarn, og det får pokker'n meg holde!

Ellers så er det selvsagt sånn at en evt kjærste må like hundene mine, og han må være snill med de, og aller helst ikke legge seg opp i oppdragelsen av de! Det er mine hunder nemlig, så jeg bestemmer.. hehe - Og til nå så har jeg hatt en sånn en til og fra-fyr som har vært akkurat sånn, men gjøken truer med å flytte til Danmark, så jeg veit ikke helt hvordan det går.. :P

En ny mann må nok slite skikkelig isåfall, jeg er både sær, bitter og inneslutta.. Godt jeg er så fantastisk at jeg kan være skrekkelig kresen, altså.. hehe :)

Skrevet

min man må gota a jeg har hund! forrige eier til nåværende min hund, kunne ikke ha han lenger pga.samboer... hos meg blir dyra og mannen får godta eller stikke!

Skrevet

"Snakk ikke nedsettende om en kvinnes hund" står det i artikkelen. Ikke få har fått smake "pisken" fra meg om de har sagt noe som i det hele tatt kan tolkes å være en smule negativt om mine hunder! Og av en eller annen grunn: kjæresten min eeeeelsker å snakke nedsettende om mine hunder til sin egen hund mens jeg er i nærheten. Han vet det provoserer meg, og jeg biter på hver eneste gang... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...