Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du irritert?


Guest Vicky

Recommended Posts

Nå har jeg ikke hund selv, men har jo selvfølgelig en favorittrase :D

Blir ikke noe sur hvis folk misliker den rasen, men lurer alltid på hvorfor. Tenker at hvordan i all verden kan folk ikke like den fantastiske rasen? :D

Hadde nok sikkert blitt litt sur hadde jeg gått tur med hunden min (som jeg ikke har) og noen hadde sagt "æææsj for en stygg hund". Det er frekt å si det på en sånn måte. Og så tar man jo seg sikkert nær når noen snakker stygt om goklumpen.

Jeg hadde nok derimot ikke blitt såret hadde noen f.eks her inne sagt at de ikke likte rasen min, og forklart godt hvorfor. Da hadde jeg heller tenkt: H*n aner ikke hva h*n går glipp av!

Det der hører jeg så mye at nå ignorerer jeg det, sammen med teite foreldre, dumme unger, og gamle mennesker som tror hunden skal spise dem, mange spesielle mennesker i verden ja.. Greit at de ikke liker rasen, men da bør de ha en fornuftig grunn, ikke bare "fordi den er teit.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Det varierer. Er grunnen til at de ikke liker rasen basert på gammel overtro og myter, så blir jeg litt irritert, ja.

Har de tatt seg tid til å lære rasen og kjenne og fortsatt ikke liker den, ja så godtar jeg det uten å bli sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

- pluss mange komentarer om blandinghunder som ble gal i hodet osv. osv.

Hmmm, jeg må anse meg selv for heldig, for slike kommentarer har jeg blitt spart for. Det eneste jeg har hørt om "definisjonen" blandingshunder er at de som regel er mye mer friske enn renrasete.

Nå kan jo kanskje det irritere en eier av en renraset en da, men jeg tar utgangspunkt i hvilken info som passer meg ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei blir ikke sint om de ikke liker rasen min. men synes det er unødvendig og stå og slenge drit om rasen til meg. vertfal de som ikke har erfaring med rasen.... så må jeg innrøme at jeg blir iritert når folk sier at små hunder, ikke er hunder...(vvet ikke koffer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund, men når jeg en dag skal få det blir nok det bullmastiff. Jeg er veldig klar over at det kan bli en del reaksjoner fra folk, for det er ikke en rase som "alle" liker. Men om folk jeg snakker med nå rynker på nesa over utseendet til bullmastiffen, gjør det ikke meg noe. Jeg synes det er litt kult at jeg har falt for et slikt skrukkete lite lykketroll, og jeg liker å like noe som ikke alle andre liker. At folk rynker på nesa over rasen gjør den bare enda herlige i mine øyne. Litt mer unik, liksom.

Og at folk stiller seg skeptisk til gemyttet til bullmastiffen for så være. Jeg vet at de ikke er goldener, og det vil de aldri bli. Men jeg har stor tro på at med riktig oppdretter og sosialisering vil min fremtidige bulle kunne bli en perfekt selskapshund! Samme hva folk sier! :wub:

Så om folk vil hviske bak ryggen min om at "her kommer Tonje og den helsikes kjøteren hennes", er det helt ok for meg! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund, men når jeg en dag skal få det blir nok det bullmastiff. Jeg er veldig klar over at det kan bli en del reaksjoner fra folk, for det er ikke en rase som "alle" liker. Men om folk jeg snakker med nå rynker på nesa over utseendet til bullmastiffen, gjør det ikke meg noe. Jeg synes det er litt kult at jeg har falt for et slikt skrukkete lite lykketroll, og jeg liker å like noe som ikke alle andre liker. At folk rynker på nesa over rasen gjør den bare enda herlige i mine øyne. Litt mer unik, liksom.

Og at folk stiller seg skeptisk til gemyttet til bullmastiffen for så være. Jeg vet at de ikke er goldener, og det vil de aldri bli. Men jeg har stor tro på at med riktig oppdretter og sosialisering vil min fremtidige bulle kunne bli en perfekt selskapshund! Samme hva folk sier! ;)

Så om folk vil hviske bak ryggen min om at "her kommer Tonje og den helsikes kjøteren hennes", er det helt ok for meg! B)

Bullmastiffer er da nydelige! Skulle gjerne hatt en, men har nok med et stort skrukketryne :P

Synes ikke Golden er noe fine jeg, det er vel bare meg :huh:

Dessuten har jeg hørt noe om at Golden er den rasen som biter mest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke irritert når folk ikke vet hvilken rase Poppy er. Jeg blir imponert når det vet det!

Jeg har bare møtt én person som gjettet rasen (eller som i det hele tatt har hørt om den...), og det var i dag på dyreklinikken. Og det var ikke veterinæren, men assistenten - et vandrende hundeleksikon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke irritert, gjør meg ingen ting, men når de begynner å si at de synes hunderasen til hunden min er stygg og huff amegen det verste og at denne hunderasen burde vært skutt, hadde jeg trolig blir rimelig rød i toppen. For det for meg blir bare mobbing.. Og jeg veit om mange av venninnene mine som HATER hunderasen min, nemlig Dachs.. jeg blir lei meg av sånn! De har mer eller mindre sagt det! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...