Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegårdsbruk


jaktlykke

Recommended Posts

Mine tre hunder står i hundegård om dagen når vi er på jobb. Hundegården er rundt 30 kvm. med adskilte soner for tispene og hannen, godt underlag (singel), hundehus og den er skjermet for innsyn.

Jeg bor videre ute på "landet", men det er ikke gudforlatt der vi bor :unsure: - det er hus rundt oss på alle steder og bilvei like ved. Så vi er langt fra "alene".

Jeg vet fra flere andre diskusjoner at bruk av hundegård oppfattes som fyfy med mindre den er 2 mål stor og hundene er under konstant oppsyn.

Jeg skjønner bekymringen om at folk kan ta seg inn på eiendommen og plage hundene, ja endog stjele dem, men det er vel ikke hverdagskost for den gemene hop?

Jeg har ingen problemer med å la bikkjene være alene i hundegården sin så lenge jeg er borte. Alternativet om å ha dem med meg på jobb, la dem være inne, ha luftenaboer er ikke aktuelt hos oss.

Hundene trives i hundegården og de blir godt aktivisert ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Når jeg flytter så kommer jeg til å bygge hundegård til Lokeliten.Den skal være dekket til ut mot veien slik at han ikke ser fordipasserende mennesker og de ikke ser han. Jeg er litt sånn småhysterisk så jeg kommer sikkert til å ha hjertet i halsen de første ukene når jeg er på jobb, men det er ingen tvil om at det er en fordel for bikkja etter mitt mening. Loke er jo i tillegg vant med å bo på kennel og han trives tydelig best med å være mest mulig ute. Han gikk ut å la seg i snøen og snorket noen timer når det var som kaldest her i vinter :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundegård er flott, synes jeg, så lenge den er god, skjermet og hunden trives der. Oppdretteren til Felix hadde de fineste jeg har sett noengang, så de skal kopieres når jeg en dag får egen hage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være noe værre å ha dem i en hundegård, enn i en stue? Snarere tvert imot! Selvfølgelig så lenge de ikke blir plaget av noen, eller ikke har skygge og vann, men ellers er det vel fint å kunne være ute hele dagen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kommer helt ann på omgivelsene. Jeg har og hundegård, men jeg tørr ikke å la hundene stå der om jeg ikke er hjemme. Men for min del så har jeg barne/ungdomskole til nermeste nabo så da tar jeg rett og slett ikke sjansen. Kan jo fortelle en episode som min søster opplevde. Hun bodde litt usjenert til, og hadde og hundegård bak huset sitt. En gang så hadde hun ett valpekull og en voksen blandingshund der (blanding av Rottweiler og Gran Danoise) Hun var borte ca to timer, og når hun da kom hjem hadde noen vært og åpnet porten til gården... Det resulterte i to døde valper, (ble påkjørt) og en tre dagers leting etter den voksne hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang så hadde hun ett valpekull og en voksen blandingshund der (blanding av Rottweiler og Gran Danoise) Hun var borte ca to timer, og når hun da kom hjem hadde noen vært og åpnet porten til gården... Det resulterte i to døde valper, (ble påkjørt) og en tre dagers leting etter den voksne hunden.

Gaaad! ;) Det var liksom sånne historier jeg skulle ønske jeg ikke hørte :P Nå kommer jeg til å få enda mer angst...

Nå kommer det ikke til å være port inn til hundegården til Lokeliten da.Han skal ha uthuset og hundegård å boltre seg på, så jeg lar ingangen bli via uthuset. Og der er det lås. Men folk er gærne... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er galematias å gå fra hundene "alene hjemme" i en hundegård så fremt man ikke bor "ytterst ute på en nøgen ø".

Drittunger og sadister finnes over alt - også blant våre nærmeste naboer, dessverre... At man heller aldri vet helt sikkert hvem som bare "går på tur forbi" og får lyst på en ny hund, eller "vil se hvor fort de springer", "hvor høyt de bjeffer eller glefser når de blir plaget", gjør meg 100% sikker i min sak... Og hva om de får opp porten og jager naboens sauer?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke hundene få velge selv da? Tror de fleste bikkjer helst vil være så mye ute som mulig. Prøve å sette dem i hundegård, og hvis de begynner å ordne med sitt og ikke står å klager til hele verden så er det vel greit da!?

Er jo viktig å ha tilgang på vann, skygge og le/hundehus.

Jeg har Titti og Willy i hundegården, men vet at Titti bjeffer når jeg er borte så da er de inne for å ikke plage naboene :P

Skjønner ikke at hundegård skal være noe problem jeg... viktig å være trygg på at de får stå i fred, eller kan gå "å gjemme seg" hvis det kommer noen å irriterer dem.

La hunden ha et hundeliv og ikke et stueliv! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke hundene få velge selv da? Tror de fleste bikkjer helst vil være så mye ute som mulig. Prøve å sette dem i hundegård, og hvis de begynner å ordne med sitt og ikke står å klager til hele verden så er det vel greit da!?

Er jo viktig å ha tilgang på vann, skygge og le/hundehus.

Jeg har Titti og Willy i hundegården, men vet at Titti bjeffer når jeg er borte så da er de inne for å ikke plage naboene :P

Skjønner ikke at hundegård skal være noe problem jeg... viktig å være trygg på at de får stå i fred, eller kan gå "å gjemme seg" hvis det kommer noen å irriterer dem.

La hunden ha et hundeliv og ikke et stueliv! ;)

Hvorfor hunder ikke skal få velge selv? Nei si det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. Jeg vet ikke hvor vidt alle hunder helst ønsker å være i hundegård jeg...

Jeg hadde tidligere hundegård (da hadde jeg også to hunder). Hundene sto av og til i hundegården når de var alene hjemme, men jeg trivdes aldri med det. (Redd for alt som kunne skje) Det var ett uthus i forbindelse med hundegården, der de hadde en sofa, vannskål og ellers alt de kunne behøve.

Utifra hvordan den sofaen så ut etter at hundene hadde tilbrakt litt tid der, tror jeg ikke de trivdes noe særlig med å stå i gården. Sofaen var totalt makulert, både puter og "treverk", typisk tegn på stress vil jeg si. Inne ødela de aldri noe.

Sto de i hundegården når vi var hjemme, var det liten tvil om at de heller ville være med oss. De sto alltid vendt mot huset og sendte lange blikk.

Hundegården sto der når vi kjøpte huset, men den ble etter kort tid revet. Vi satte heller opp ett gjerde i frobindelse med terassen, så hundene kunne gå ut i inn som de ville (når vi var hjemme). De valgte som regel å være der vi var.

Jeg likte ikke hundegården og hundene likte den heller ikke noe særlig. Ikke tror jeg hunden har noe behov for det heller, hvis de får nok aktivitet den tiden vi er sammen med de.

Utrolig lettvindt for eier med hundegård, men jeg vet ikke om det alltid er til hundens beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hundgård(som det stort sett bare er kaniner i :P ). Før(da de forrige hundene mine var unge og spreke begge to) hadde vi hundene der noen ganger om dagen hvis vi var på skole/jobb. Bare om våren/sommeren og aldri hvis vi var hjemme selvsagt, da var de med oss ;) Den var godt skjermet inne i "skogen" og bortgjemt fra mennesker. Tanken var at hundene skulle ha muligheten til å gå ut og gå på do mens vi var vekke, men den ble lite brukt. Nå har den altså blitt en kaningård!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..

Jeg bruker jo hundegårder til mine hunder - vi har fem hundegårder totalt - men bruker bare to og av og til tre av dem. Fire er tilknyttet kennelen hvorav den nest største "eies" av den ene hunden som bor fast i kennelen (joda, hun er inne av og til hun også, men liker ikke andre hunder og dermed blir det litt mindre innetid på henne kontra de andre).

Her er hundene i garden ganske mye om dagen - grunnet oppussing, skader, små valper osv. - ellers er de stort sett i hundegårdene når vi ikke er hjemme.

Jeg bor i skogen ja, men veien forbi er yndet turvei, ganske traffikert og vi har jo naboer - men jeg må innrømme at jeg ikke er særlig bekymret allikevel.

Har jo sagt det flere ganger - jeg går ikke rundt med en innstilling om at alle andre rundt meg er klin gale psykopater og tar utgangspunkt i at alle er potensielle dyremisshandlere som kan finne på å plage hundene mine liksom..... jeg går ut ifra at de aller fleste er helt normale og det har gått greit til nå..

Hvorvidt man kan se om de trives eller ikke - eller hvorvidt man kan vite det vet jeg ikke, men jeg vet som ett faktum at gamlehunden IKKE trives i hundegård - han vil ikke være der og slipper dermed han det. Han nøyer seg med å ligge å purke på verandaen - og da synes han nok at han strekker det langt......

De andre vil gjerne være med inn, men om de noen dager i strekk ikke er i garden så ser de nærmest desperate ut etter å få komme ned i kennelen og ut i hundegården igjen så jeg tror nok at de koser seg der.

Loke - ad det å IKKE ha dør inn til hundegården utenfra - det vil jeg fraråde på det sterkeste - hva om det ble brann i uthuset (lynnedslag osv.) - og hunden løp ut i hundegården - hvordan vil du få fatt i han? Skal han stå der mens det brenner?

Nei - lag dør på hundegården, men sikre den f.eks. med en hengelås er mitt råd om du er redd noen skal stjele ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det skrives at hundegård er en lettvint løsning for eier... men hva er alternativet? At hundene er inne? Eller er med på jobb?

Ene bikkja mi er polarhund. Hun hadde krepert dersom hun måtte være inne hele dagene. Særlig på denne tiden av året hvor huset ligner et drivhus av varme.

Hva bedriver så hundene med om dagene: de ligger stort sett og slapper av. Av og til reiser de seg og drikker litt vann - boffer på noen som går forbi - og legger seg igjen. I alle fall er det slik hos meg.

Noen ganger nekter de omtrent å bli med inn - ute er det svalt og godt - inne er det varmt og klamt.

Jeg har hengelås på hundegården, men er ikke redd for at noen skal komme forbi og plage dem eller stjele dem. Man kan da ikke bli helt paranoid heller! Vi har ingen særlig trafikk rundt hushjørnene heller - mulig vi er heldige.

Du Lotta sier det er galskap å ha hunder i hundegård uten tilsyn dersom man ikke bor uti huttaheiti. Hva vil du si er løsningen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det skrives at hundegård er en lettvint løsning for eier... men hva er alternativet? At hundene er inne? Eller er med på jobb?

Ene bikkja mi er polarhund. Hun hadde krepert dersom hun måtte være inne hele dagene. Særlig på denne tiden av året hvor huset ligner et drivhus av varme.

Jeg mener også - og hevder hardnakket ved enhver anledning - at man skal skaffe seg hunder som er tilpasset det livet og de behovene man har.

Hva bedriver så hundene med om dagene: de ligger stort sett og slapper av. Av og til reiser de seg og drikker litt vann - boffer på noen som går forbi - og legger seg igjen. I alle fall er det slik hos meg.

Noen ganger nekter de omtrent å bli med inn - ute er det svalt og godt - inne er det varmt og klamt.

Så du har sørget for bedre forhold for hundene dine enn for den øvrige familien?

Jeg har hengelås på hundegården, men er ikke redd for at noen skal komme forbi og plage dem eller stjele dem. Man kan da ikke bli helt paranoid heller! Vi har ingen særlig trafikk rundt hushjørnene heller - mulig vi er heldige.

Du Lotta sier det er galskap å ha hunder i hundegård uten tilsyn dersom man ikke bor uti huttaheiti. Hva vil du si er løsningen da?

Nå hindrer ikke en hengelås under fra å stikke kjepper gjennom nettingen, kaste stein over gjerdet eller hyle og skrike utforbi... Det er et relativt velkjent fenomen at hunder som står i bånd eller hundegård blir plaget av ukjente (og kjente, for den del) når eieren ikke ser på.

Hva løsningen er? Jeg antar at majoriteten av Norges befolkning tar hundene sine inn når de går på jobb (eventuelt åpner et vindu, trekker for gardiner eller sørger for annen adekvat lufting for at bikkjene skal ha det greit når de er inne...)

Mulig jeg er veldig treg nå - men mitt inntrykk var at du ville vite hva folk synes om praksisen med å gå fra hunder i hundegård - og jeg har ingeting tilovers for det (heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Jaktlykke.

Hundegård er kjempefine greier dersom noen få ting er på plass.

For det første må hunden aktiviseres når den ikke er i hundegården, den må ha tilgang på vann, skygge og helst ett lite hus slik at de kose seg litt i "hulen" sin.

Jeg har også en platting i ca 0,5 - 1 meters høyde, dette fordi mange hunder liker å komme litt opp å ligge titte utover.

Som jaktlykke sa tidligere, så ligger en fornøyd hund stort sett og sover og slapper av der. Når jeg kommer hjem fra jobb og titter til hunden, bærer den preg av å ha sovet mye, skikkelig "mårrafjes".

Min hund er i hundegården hele dagen når vi er på jobb, har ingen betenkeligheter med det. Den er med på masse ellers, så det er ikke synd på den.

Banner kanskje litt i kirka nå, men en hund er en hund - ikke et menneske. Den kommer aldri til å bli et menneske heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også - og hevder hardnakket ved enhver anledning - at man skal skaffe seg hunder som er tilpasset det livet og de behovene man har.

Så man kan ikke ha polare raser dersom man bor på vestlandet altså? Det er jo nokså naturlig at en hund med masse pels peser og kaver når det blir skikkelig sommervarme... men det gjør vel de fleste hunder? Dessuten - der jeg bor er vi ikke akkurat velsignet med såååå mye varme da.

Så du har sørget for bedre forhold for hundene dine enn for den øvrige familien?

Hva mener du med det? Jeg har digre vinduer og ingen gardiner og sola rett på - hvis det er det du mener. Og ute er det tross alt luftgjennomstrømning.

Nå hindrer ikke en hengelås under fra å stikke kjepper gjennom nettingen, kaste stein over gjerdet eller hyle og skrike utforbi... Det er et relativt velkjent fenomen at hunder som står i bånd eller hundegård blir plaget av ukjente (og kjente, for den del) når eieren ikke ser på.

Er enig at det der kan være et problem. Men man må nesten se på hvorhen man bor. I mitt strøk er dette et ukjent fenomen. Alle kjenner alle.

Mulig jeg er veldig treg nå - men mitt inntrykk var at du ville vite hva folk synes om praksisen med å gå fra hunder i hundegård - og jeg har ingeting tilovers for det (heller).

Du er ikke treg nei - det var nettopp det jeg ville vite. Mulig jeg er treg, men jeg oppfatter det som at ditt argument for at hunder alene i hundegård er dumt er fordi andre kan finne på faenskap med bikkjene. Dersom den muligheten er utelukket - er det da like dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Jaktlykke.

Hundegård er kjempefine greier dersom noen få ting er på plass.

For det første må hunden aktiviseres når den ikke er i hundegården, den må ha tilgang på vann, skygge og helst ett lite hus slik at de kose seg litt i "hulen" sin.

Jeg har også en platting i ca 0,5 - 1 meters høyde, dette fordi mange hunder liker å komme litt opp å ligge titte utover.

Som jaktlykke sa tidligere, så ligger en fornøyd hund stort sett og sover og slapper av der. Når jeg kommer hjem fra jobb og titter til hunden, bærer den preg av å ha sovet mye, skikkelig "mårrafjes".

Min hund er i hundegården hele dagen når vi er på jobb, har ingen betenkeligheter med det. Den er med på masse ellers, så det er ikke synd på den.

Banner kanskje litt i kirka nå, men en hund er en hund - ikke et menneske. Den kommer aldri til å bli et menneske heller.

Neida du banner ikke i kirka synes jeg. tror heller du setter litt fingeren på det vesentlige her, nemlig at det hunder og ikke mennesker. Snart er vel det ideelle hundeholdet å slutte å jobbe, være tilgjengelig for hunden 24 timer i døgnet og gjerne sette hunden i glassbur så alle kan se men ingen røre... (oops, bur går visst ikke for det er fy fy)

kan jo legge til at jeg har sett Jaktlykke sin hundegård, og hundene i den gården, og det ser ikke ut hverken som om de mistrives eller har det vondt der.

Men snart så begynner jeg å lure på hvordan hundeholdet/hverdagslivet til Lotta sine hunder er, virker som om alt vi "andre" gjer for våre hunder er negativt eller feil behandling av hundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundegård er kjempefine greier dersom noen få ting er på plass.

For det første må hunden aktiviseres når den ikke er i hundegården, den må ha tilgang på vann, skygge og helst ett lite hus slik at de kose seg litt i "hulen" sin.

Jeg har også en platting i ca 0,5 - 1 meters høyde, dette fordi mange hunder liker å komme litt opp å ligge titte utover.

Hei på deg MPS (kjekt å se deg her da ;) )

Min hundegård er som du beskriver. Og klart de blir aktivisert - som ihuga fjellgeit blir det mye trim på dyra. Når jeg skal på jobb om morningen så går hundene rett bort til hundegården og venter på å bli sluppet inn - og de slapper som sagt godt av inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man kan ikke ha polare raser dersom man bor på vestlandet altså? Det er jo nokså naturlig at en hund med masse pels peser og kaver når det blir skikkelig sommervarme... men det gjør vel de fleste hunder? Dessuten - der jeg bor er vi ikke akkurat velsignet med såååå mye varme da.

Veel, jeg synes ihvertfall det er ganske betenkelig med oppdrett av Siberian husky i Roma, Italia, og Newfoundlandshund i Sydney, Australia... - De få virkelig varme dagene i det norske vestland burde det gå an å finne tilstrekkelig svale rom for hunder, også innendørs. Mener jeg.

Hva mener du med det? Jeg har digre vinduer og ingen gardiner og sola rett på - hvis det er det du mener. Og ute er det tross alt luftgjennomstrømning.

M.a.o. så har bikkjene det mer behagelig enn folket... (ingen muligheter til å åpne vinduer i din heim, forstår jeg?)

Er enig at det der kan være et problem. Men man må nesten se på hvorhen man bor. I mitt strøk er dette et ukjent fenomen. Alle kjenner alle.

Og det er ingen mulighet for at utenforstående snubler forbi ved en glipp?

Du er ikke treg nei - det var nettopp det jeg ville vite. Mulig jeg er treg, men jeg oppfatter det som at ditt argument for at hunder alene i hundegård er dumt er fordi andre kan finne på faenskap med bikkjene. Dersom den muligheten er utelukket - er det da like dumt?

Ja, hovedinnvendingen min er at hundene IKKE er trygge. Det er vanskelig å spå, særlig om framtida, og ingen vet hva som kan skje i morgen, selv ikke der du bor, kanskje?

Men snart så begynner jeg å lure på hvordan hundeholdet/hverdagslivet til Lotta sine hunder er, virker som om alt vi "andre" gjer for våre hunder er negativt eller feil behandling av hundene...

Du trenger ikke å "lure på det", Ricco, det kan jeg fortelle deg:

Hundeholdet til Lotta er slik at hundene får tilfredsstilt sine naturlige behov og får langt på vei gjøre det rasen er skapt til hver eneste dag. Hundene mine ligger bare i bur under transport, på dyrlegens ordre og en veeeeldig sjelden gang på utstilling/prøve. De blir aldri brukt som leketøy av barn, de får veterinærtilsyn ved behov, klørne klippet regelmessig, tannstein fjernet om det skulle oppstå (hvilket det sjelden gjør, da de får mye bein å gnage på), de har (relativt) faste rutiner, og slipper ut i en stor , innegjerdet hage any time på døgnet hvis de gir tegn til å ha magevondt eller er tissetrengte. De har alltid tilgang på rent vann, har en behagelig madrass å ligge på, kan titte ut vinduene (som kan åpnes) når vi ikke er hjemme, og bytte liggestilling når det trengs. Noe mer du lurer på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M.a.o. så har bikkjene det mer behagelig enn folket... (ingen muligheter til å åpne vinduer i din heim, forstår jeg?)

Joda. Men et vindu på gløtt hjelper da ikke i den store sammenheng? Dessuten - full åpning på vinduene frister vel både hunder og fremmede?

Og det er ingen mulighet for at utenforstående snubler forbi ved en glipp?

Selvsagt. Men man kan ikke leve sitt i frykt heller vel. Det kan jo oppstå brann inne og.

Ja, hovedinnvendingen min er at hundene IKKE er trygge. Det er vanskelig å spå, særlig om framtida, og ingen vet hva som kan skje i morgen, selv ikke der du bor, kanskje?

Klart ikke. Men den sjansen er jeg villig til å ta. Ellers blir man paranoid.

Hundeholdet til Lotta er slik at hundene får tilfredsstilt sine naturlige behov og får langt på vei gjøre det rasen er skapt til hver eneste dag.

Jeg er nysgjerrig - hva slags rase er det du har da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men et vindu på gløtt hjelper da ikke i den store sammenheng? Dessuten - full åpning på vinduene frister vel både hunder og fremmede?

OK - da har altså folket det mindre behagelig enn hundene.

Selvsagt. Men man kan ikke leve sitt i frykt heller vel. Det kan jo oppstå brann inne og.

Jeg har fått en hund ødelagt av nabounger som plaget livet av den når vi var på jobb (for mange, mange år siden) - han var attpåtil hjemme og inne i sokkelleiligheten vår, drittungene sto utenfor og hamra og slo i vinduene i timevis... Så jeg vet av skade blir man klok, men sjelden rik - og tar ingen sjanser med hundene mine mer. Verden er full av idioter, slemminger, duster og f**nskap - og så langt jeg kan skal jeg skjerme mine mot dem.

Klart ikke. Men den sjansen er jeg villig til å ta. Ellers blir man paranoid.

Jeg mener det er forskjell på å være paranoid og å være realistisk, generelt sett så mener jeg at det er å ta nødvendige risiki å ha hundene i hundegård og forlate dem, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaaad! :P Det var liksom sånne historier jeg skulle ønske jeg ikke hørte :P Nå kommer jeg til å få enda mer angst...

Nå kommer det ikke til å være port inn til hundegården til Lokeliten da.Han skal ha uthuset og hundegård å boltre seg på, så jeg lar ingangen bli via uthuset. Og der er det lås. Men folk er gærne... :P

Hmmm, kanskje den lille hønemoren skulle vurdere muligheten for å sette opp webcam eller noe? Så kan du sjekke hvordan Loke har det iløpet av dagen? Jeg er såpass "hysterisk" at hvis jeg skulle satt opp hundegård (noe som forøvrig er uaktuellt her jeg bor nå), så ville jeg sørget for muligheten til å sjekke det til tider (les: konstant ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - da har altså folket det mindre behagelig enn hundene.

Hva er poenget? Ingen som har det verre eller bedre enn noen her.

Jeg har fått en hund ødelagt av nabounger som plaget livet av den når vi var på jobb (for mange, mange år siden) - han var attpåtil hjemme og inne i sokkelleiligheten vår, drittungene sto utenfor og hamra og slo i vinduene i timevis... Så jeg vet av skade blir man klok, men sjelden rik - og tar ingen sjanser med hundene mine mer. Verden er full av idioter, slemminger, duster og f**nskap - og så langt jeg kan skal jeg skjerme mine mot dem.

Ja da skjønner jeg din skepsis. Men det er dermed ikke sagt at dette er hverdagen for de fleste hundeeiere.

Jeg mener det er forskjell på å være paranoid og å være realistisk, generelt sett så mener jeg at det er å ta nødvendige risiki å ha hundene i hundegård og forlate dem, enkelt og greit.

Ja, men den risikoen er jeg altså villig til å ta. Og jeg har ingen dårlig samvittighet av den grunn heller. Det høres jo unektelig ut som om du bor i et mer "belastet" område enn meg da, så at du er mer skeptisk enn meg er jo din selvfølgelige rett. Men jeg velger å stole på nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget? Ingen som har det verre eller bedre enn noen her.

- Hvis det er behagelig for folk å være inne i huset, så er antagelig temperaturen helt OK for en hund også. Det er poenget. (Men du påstår at det er mer behagelig for bikkjene dine ute enn inne... - og da må det jo være varmt for folket innomhus... enkel logikk.)

Ja da skjønner jeg din skepsis. Men det er dermed ikke sagt at dette er hverdagen for de fleste hundeeiere. Ja, men den risikoen er jeg altså villig til å ta. Og jeg har ingen dårlig samvittighet av den grunn heller. Det høres jo unektelig ut som om du bor i et mer "belastet" område enn meg da, så at du er mer skeptisk enn meg er jo din selvfølgelige rett. Men jeg velger å stole på nabolaget.

Ingen har sagt at du må ha dårlig samvittighet - det handler ikke om samvittighet, men om risiki. Jeg tviler sterkt på om barna i nabolaget i Asker er/var særlig mer fulle i F enn gjennomsnittet for den oppvoksende slekt - de syntes bare det var rasende festlig å se en stor hund gå av skaftet... Vi ante ingenting om hva som foregikk før mannen min ble liggende hjemme om formiddagen og sove etter en ekstranatt på jobben, og dermed fikk førstehåndskjennskap til hva som skjedde... De var jo aldri der når jeg gikk hjem for å lufte hund i lunchen ... Uvesenet fikk en brå stopp den dagen, men skaden var altså skjedd.

Nabolaget kan man kanskje stole på, hvis man er heldig, men man kan aldri garantere at det ikke kommer "utenforstående" til grenda, og hva da? Hundetyverier blir stadig vanligere, og det er nokså sikkert at hunder vokter mer og lager mer lyd ute i en hundegård enn de gjør bak hjemmets 4 vegger....

Men, nå har jeg sagt hva JEG mener - du gjør som du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...