Gå til innhold
Hundesonen.no

Lek med valp - sette grenser?


Sirup

Recommended Posts

Poppy får ikke lov til å leke og herje innendørs, men vi tar henne med ut og leker noen ganger om dagen. Vi leker litt dra-lek, springe-etter lek, og prøve-fange-strået lek.

I tillegg leker mannen ganske røft med henne, for at hun skal få utfolde seg, få ut energi, og bli vant til litt røff behandling (med tanke på barn etc). Han dytter henne lett overende på gressplenen, virrer med hodet hennes, og bruker generelt mye armer. Poppy elsker det, og er full av fart og liv. Når vi er ute og løs, kommer hun bort og oppfordre til leke, og hopper opp mot oss for å nappe i hendene.

Så gjør vi oss selv en bjørnetjeneste? Oppfordrer denne røffe leken, og bruk av armer i leken, henne til å bite og hoppe i lek? Eller er det vanlig valpeoppførsel. Allerede klarer hun å hoppe forbausende høyt, og jeg tenker jo litt på at hun blir tre ganger så stor som hun er nå.

Vi vil ikke ha en "porselensdukke-hund", men samtidig lurer vel kvinnen i meg på om Poppy vil leke like vilt med et barn (så sant hun ikke er livredd dem, da...). Bør vi lære henne at leken foregår på bakkenivå og ikke involverer hender og armer, eller er det greit å ture frem med denne litt røffe leken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør ikke noe å leke litt røft med hunden, så lenge hunden kan avbryte når du ønsker det, og at hunden ikke tar helt av. Samboeren min har bestandig lekt hardt med hunden. Mens jeg liker det litt mer kontrollert. Det som har skjedd da, er at hunden ypper til herjing med samboeren istedet for meg, siden hunden vet at far er den man kan herje skikkelig med. Så er mor mer rolig lek og kos. hunder skiller. Og somregel skal også hunder være mer forsiktig med feks. barn. De kjenner hverandres styrker. Som med andre hunder. Hera herjer ikke like tøft med en liten hund som med en stor. Men bare pass på at dere ikke stresser hunden for mye opp, og at hunden lærer at nok er nok. Så er det bare å leke masse! :)

Og en annen ting. Vi ville ha en rolig hund innendørs, men hun får lov å leke inne fordet. Forskjellen er at vi avbryter når vi vil, og at hunden kutter ut og slapper av. At leken er på vår primisser. Og at hun ikke løper tulling frem og tilbake i stuen. Men å ligge på gulvet og bite og rulle med en gummileke er helt okei. Men hvis dere ønsker det sånn dere har bestemt, så er det ikke noe galt i at en hund ikke leker innendørs. Så lenge hunden får nok aktivisering ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er helt greit å leke og herje, men hos meg gjelder det visse ufravikelige regler. For det første; jeg bestemmer når det skal lekes. Jeg leker gjerne voldsomt med dytting, armer og bein og lar hunden jage mer før jeg snur meg og tar en liten kamp. Iblandt kaster jeg en gjenstand, iblandt tar vi en liten drakamp osv. Men regel nummer to er at når jeg sier "nå er det nok" er leken slutt. Og da er den det. Da roer hunden seg med en gang.

Men nå skal det sies at det er bare med meg hun leker voldsomt. Med andre er det så vidt hun vil løpe etter en ball, så min hund er kanskje ikke ett bra eksempel. Men jeg syns det er greit med lek og herjing så lenge det er du eller mannen din som tar initiativet og dere som sier når det er nok. Hvis ikke kan du få en hund som stresser og prøver å få igang en lek hele tiden. Og det kan bli slitsomt. Her er det også en regel for aldri lek inne. Inne er vi rolige. Det er ganske behagelig. Ihvertfall om man har stor hund. Jeg ville nok ille latt hunden min leke med barn heller hvis hun hadde villet det. Plutselig skjer det ett uhell selv om hun ikke er aggressiv er hun stor og tung. Men barn må gjerne kose og hilse, men ikke voldsom lek. Det skjer med meg.

Det er jo greit med lek, men kanskje man skal utnytte leken litt mer til f.eks. lydighetstrening? Hva med å trene innkalling og så leke når hunden kommer? Jeg syns også det er vel så viktig at hunden lærer seg å være rolig og slappe av ute sammen med dere. Og å gjøre andre roligere øvelser sammen. Hva med å trene litt søk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...