Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt lurer hund.


MarieR

Recommended Posts

Ask stakk ut etter en katt som kom i vill fart ut fra en busk under treningen vår i forrige uke. Vips så var dyret borte vekk, og det var bare å gi seg til å rope. Gikk en stund, og hunden forble borte. Akkurat i det jeg skulle til å krysse veien og gå hjemover, hører jeg bjeffingen hans, fra et sted like ver veien. Tenkte han kanskje hadde stukket ned til Nemi. Jeg ropte, så jeg kunne lokalisere bjeffingen hans, og jeg gikk rundt og rundt på en eiendom, jeg hørte hunden med gjevne mellomrom, men jeg så ikke snurten av den. Så kommer katten Ask jagde ut fra under verandaen. Jeg spør katten litt småforbanna om hvor i all verden den har gjort av hunden min. Ask svarte selv, fra under verandaen. Skrulledyret hadde på en eller annen måte klemt seg inn under verandaen, men raskt funnet ut at det var langt værre å komme seg ut. For katten, som er dobbelt så liten, var dette selvsagt ikke noe problem. Nå var det plutselig helt greit å se meg igjenn, og jeg fikk han da ut, fra under der. Katten stirret hovmodig på oss, og ruslet vekk.

Flere hunder som har latt Katten overgå deres inteligens? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at katter er mye smartere enn hunder da! :) Hera er helt tullete etter katter. Og kattene syns bare at Hera er teit. De er såpass tøffe at når jeg kommer gående med hunden, så går de ikke av flekken.. men de står der de står, eller aller helst skyter rygg og komme gående imot oss. Jeg må iblandt gå omveier med hunden hehe. Vil jo ikke at de skal fly på Hera. Og Hera blir jo helt mongo. Tror kattene vet at hunden går i bånd. Derfor terger de seg. En gang stakk Hera av og hoppet over hagegjerdet etter ei katt. Da løp hun under en veranda. Huff. Det er så mange katter her i området at å ha en kattegal hund, ikke er så gøy. Man må passe på hele tiden. For her ruler kattene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkurat egen-opplevd men en morsom hjemmevideo jeg så på et tv-program engang.

Her kom det tydelig frem hvem som sto først i køen når IQ ble delt ut... :D

En katt sto på utsiden av vinduet, mens hunden sto illsint på innsiden. Katten sto og vasket seg og brydde seg filla om verden, hunden bjeffet som en gal. Etter en stund holdt bikkja fred, katten stilte seg på to, og slo en labb i vinduet. Bikkja var på med engang, og katten bare fortsatte å vaske seg. Når hunden igjen ble stille gjentok det samme seg. Flere ganger!! Jeg lo meg fillete. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, må le :(

Teebee løp etter den ene katten til naboen her en dag. (Bare småløp etter, for hun er fryktelig nysgjerrig på hva disse dyrene som bare er litt større enn henne, men alikevel fryktelig merkelige, er...) Vel, hun runder et hjørne, og på muren bak hjørnet sitter naboens andre katt. Denne katten hopper ned på Teebee i et skikkelig bakholdsangrep. Bikkja var rimelig forskrekket, og det var hun som endte opp under bilen...

Det var litt morsomt. Så ut som det set-up'et fra kattenes side :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...