Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå tur med andre


Mirai

Recommended Posts

Nå mener jeg ikke de som trener på at hunden ikke skal hilse, har aggressive hunder eller av en eller annen grunn ikke ønsker omgang med andre hunder.

Jeg fortalte jo at jeg hadde funnet en GD borti her, og gikk en liten runde med den for etpar måneder siden eller noe. Sa til hun jenta i huset at det bare var å sende meg en mail, og ga mailen til henne munlig. Hun ville gjerne det og virket veldig positiv. Hørte ikke noe mer fra henne, så jeg gikk dit igjen for par uker siden og traff på moren i huset, som sa at det kunne hun gjerne, og at jeg bare skulle si ifra når det passet og sånt. Så denne gangen skrev jeg ned både mailen og hjemmesideadressen min og ga til henne. Har ikke hørt noe mer fra dem.

Egentlig blir jeg litt skuffet, fordi hundene gikk så bra sammen (alltid deilig å se jevnstore hunder sammen, dete er noe helt annet enn med en liten usikker og en stor brautende) og Mona tok det med relativ ro. Så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tar kontakt/ikke har lyst :P

Er det noen som kan tenke seg noen grunner? Jeg vet lite om dem, men som sagt, hundene gikk jo flott overens. Det er en GD tispe som er 2 mnd yngre enn Mona, ikke aggressiv, og helt normal etter hva jeg kunne se. Og de sa i tillegg de hadde lyst og skulle gi beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de bare ikke er interesert i å gå på tur...

Kanskje de er late...

Kanskje de er litt skjenert a seg å ikke tørr...

Kanskje de har andre hundevenner de prioriterer...

Kanskje de ikke har tid...

Kanskje de ....

Kanskje de ikke har internett... :P

Kan jo være mange grunner, men litt dårlig gjort er det jo om de syntes det var trivelig og kunne tengt seg å gjøre det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at de har rutiner, som de følger av gammel vane og bare har glemt at de har en løs avtale med deg. Du kan jo lage en avtale om en bestemt dag, neste gang dere møtes...

Uten sammenlikning forøvrig ble jeg kjent med en dame med en valp her i vinter. Hun ville gjerne avtale tur og "lek" hver eneste dag, og det ble etter hvert veldig masete. Hun mente at hunden hadde veldig godt av å leke med hverandre i et eneste kjør. Jeg mener jo at hunden min har aller best av å trene dvs "leke" med meg. Bevare meg vel, litt leking innimellom med en annen hund er jo greit, men jeg må innrømme at jeg ikke orket mer av dette turfølge etter hvert. En dag hadde jeg fjorten ubesvarte anrop fra henne på mobilen. Sånt blir jeg helt svett av!

Når jeg ønsker turfølge, så er det nok mest for å ha noen å skravle med selv! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke så ofte tur sammen med andre med hund, fordi hunden min blir så vanskelig å gå med. og da går all tid på å snakke til hunden etc, istedet for å gå å tusle og snakke med persone jeg går sammen med. Det er bare slitsomt. Så da treffer jeg helst personer ett sted hvor vi slipper å gå så mye. Enten sitte en plass, eller la hundene være løse. Eneste er Buster som går sånn noenlunde an å gå med. Da helst med grime og hele pakka. Men det har tatt lang tid og jeg ser en utvikling. Fra å hoppe frem og tilbake i båndet, hyle, dra og kunn opptatt av han, når vi gikk med Buster, til nå å kunne gå "normalt" ved siden av hverandre. Uansett drar hun mer sammen med andre. Om det er med andre hunder eller kun folk. Derfor er det ikke så ofte jeg går tur med andre.(sånn rusletur på veien)

Men det kan være mange grunner for at de du snakker om IW, ikke vil. Som scorpoen nevnte. Men i mine øyne, hvis hundene går fint sammen, og ibånd, så må det jo være en flott mulighet for å skaffe nye bekjentskaper og sånn. Turene blir jo mer artig sammen med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har spurt om å gå på tur, og jeg skal inrømme at jeg ikke har kontaktet de igjen, rett og slett fordi dagene går og man "glemmer" det på en måte.

Men som du sier så er det veldig syn for deg med stor hun og siden de gikk så bra sammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...