Gå til innhold
Hundesonen.no

forbanna på hunder på avstand


Anettex

Recommended Posts

Timon klikker i vinkler på sykklister og mopedister/motorsykler av og til joggende! Jeg aner ikke en smart måte å få trene dette bort..? Vet noen av dere? går vi langs en vei å det kommer en moped kjørende hopper han uti veien! Det er faktisk skremmende fordi det er ikke alltid jeg er klar over at det kommer en bak meg og jeg har løs line og da spetter han uti veien! han har ikke blitt skremt av det da han var mindre... sykklister prøver jeg å få kontakt når jeg ser de kommer men han mister konsentrasjonen fort og skal hoppe foran de når de også kommer... Barn og bjeffer han på når han ser de over gata.. hver så snill og hjelp meg fordi jeg vill ikk ha det at når Timon er løs på stranda som han var i helga at han bjeffer på en mann og begynner og bite i buksebenet til den stakkars mannen :P ! han er jo ute blant folk hele tiden så jeg fatter ikke helt hva som går av han! er han nærvøs/ usikker og det er hans måte å reagere på? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon klikker i vinkler på sykklister og mopedister/motorsykler av og til joggende! Jeg aner ikke en smart måte å få trene dette bort..? Vet noen av dere? går vi langs en vei å det kommer en moped kjørende hopper han uti veien! Det er faktisk skremmende fordi det er ikke alltid jeg er klar over at det kommer en bak meg og jeg har løs line og da spetter han uti veien! han har ikke blitt skremt av det da han var mindre... sykklister prøver jeg å få kontakt når jeg ser de kommer men han mister konsentrasjonen fort og skal hoppe foran de når de også kommer... Barn og bjeffer han på når han ser de over gata.. hver så snill og hjelp meg fordi jeg vill ikk ha det at når Timon er løs på stranda som han var i helga at han bjeffer på en mann og begynner og bite i buksebenet til den stakkars mannen :P ! han er jo ute blant folk hele tiden så jeg fatter ikke helt hva som går av han! er han nærvøs/ usikker og det er hans måte å reagere på? ;)

Nå skrev jeg et kjempelangt svar som jeg kom til å slette. Ja ja.

Av det lille jeg leser her, syns jeg det høres ut som hunden din er usikker i nevnte situasjoner. Den kan jo ha opplevd å bli skremt av en sykkel som kom litt brått, eller noe. Dette trigger både forsvarsmekanismer og jaktinstingtet hos hunden og din jobb blir å utkonkurrere hundens naturlige reaksjonsmønster med atferd som er akseptert i vår menneskeverden.

Målet blir å få hunden til å stole på at du ordner opp, slik at den slipper, ikke sant.

Det er viktig at hunden fra nå av får så få erfaringer på å lykkes med sine utfall, som mulig. Denne type reaksjonsmønster er rimelig selvforsterkende (ikke helt gangbart begrep, men men). Både ved at den gjerne lykkes i å jage bort det "skumle".. De forsvinner, jo. Eller enda "bedre", den får tak i byttet. Dessuten er nok lyden av egen stemme, ganske kul, så jo mer den "lykkes", jo mer utvikler og "setter" denne måten å reagere på, seg.

Syns ikke du engang skal vurdere å ha den løs, hverken på stranden, eller noe annet sted, før du har dette helt og fullstendig under kontroll! Det er forbudt å bite og det har hunden din gjort! Det er ditt ansvar å fysisk forhinde at det noen gang skjer igjen, ikke sant?

Ta hunden din med deg i en god bue utenom syklister, unger og alt du vet kan trigge utfall. Få den til å sette seg (blås i kontakt, det kan hende det er riktig å la den se på det som passerer på trygg avstand) I det f.eks syklen passerer, er det ros og godbit. Må du gå 100 meter unna for at hunden skal holde seg rolig, så gjør det. Så kan du gradvis minke avstanden, mens du hele tiden forsterker at hunden velger ditt selskap framfor angrep/jakt.

Tren også mye ro i potensielt "skumle" situasjoner. Oppsøk f.eks en barnefotballkamp. Sett dere på betryggende avstand. Klapp hunden i rolige bevegelser på brystet, mens du mater den med "være rolig". Etter hvert vil den forbinde ditt "være rolig" med å slappe av, og da kan du bruke det som en instruks. (Langt fram dit da, kanskje.)

Målet er at hunden skal kunne passere hva som helst og hvem som helst som en selvfølge, ikke sant? Er du heldig, er dette en relativt kjapp oppgave for deg, eller du har en langvarig jobb foran deg!

Ikke før du vet at hunden er trygg på å overlate kontrollen til deg og vet hvordan den selv skal oppføre seg, kan du begynne å tenke på grensesetting i slike situasjoner. En hund som henger i båndet og bjeffer og styrer, vil ikke høre din kjefting uansett. I beste fall hører den "heia, heia, vi tar den sammen".

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som Ida skriver; en usikkerhet som hunden din velger å takle med å prøve å jage det skumle bort.

Men helt ærlig... hadde dette vært en større hund, ville alle sagt: Kom deg til en adferdstrener, denne hunden kan bli farlig - eller oppfattes som farlig - og det med fare for sitt eget liv i forhold til en anmeldelse.

Hvorfor ikke ta det like alvorlig selv om den "bare" er liten?

Hunden din sliter nok i hodet, fordi han må passe sånn på, og adferden hans er farlig - en syklist kan velte, hunden din kan bli stygt skadd ved å bli syklet på, eller noen kommer rett og slett til å sparke til ham etterhvert hvis han går i buksebeinet på dem.

Siden du ikke helt har klart å fikse dette på egenhånd og ber om hjelp her, så synes jeg det er et tryggere råd å be deg om å oppsøke hjelp. Da kan du få noen til å SE på hunden, og du kan få gode treningsråd av noen som har observert dere.

Satt og så på "Nannyhjelpen" eller hva det heter i går på TV2 og kjente det litt igjen; når barneeksperten dro, "glemte" foreldrene det førstnevnte kalte de viktige detaljene, og alt gikk i ball. Det er noe med det - "de riktige detaljene" er vanskelige å forklare pr. skrift og usett, selv om jeg er enig i det Ida skriver, så kan du gjøre det akkurat litt "feil", så hunden oppfatter det som trøst og usikkerhet fra deg - istedenfor det motsatte, for å nevne ett eksempel.

Invester i dette, eller få foreldrene dine til å investere - i en slik konsultasjon, det er verdt det - for resten av hundens liv kanskje? For HAN har det ikke så hyggelig heller! Håper du finner noen nær dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med Akela her. Vi fikk mye profesjonell starthjelp og oppfølgingshjelp i den perioden jeg var redd hunden vår skulle utvikle seg til å bli virkelig farlig. Selvom sonen er et fint sted for å utveksle erfaringer og be om råd, så kan likevel ting bli misforstått, eller nyanser forsvinne i korte, skriftlige innlegg.

Jeg vil også understreke igjen at du må stoppe denne tendensen, for det kan bli veldig farlig hvis dette reaksjonmønsteret får utvikle seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skal snakke med de på hundepensjonatet som jeg skal jobbe på, vi reiser dit på fredag og jeg får jo være med på kursene de har og får trent Timon gratis og de har kanskje litt peiling på problemet! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du SKAL være nøye med, er å høre før du "gjør noe" med hunden om hvilken måte de anbefaler. Den beste, etter min erfaring, er å gi hunden positive assosiasjoner til det han er usikker på - positive forventninger som retter seg mot deg.

Da vil hunden SELV velge å ta kontakt, forhåpentligvis, kontra det at du går inn og "styrer" ham og sier "nei" - da velger du for ham, og da "skjer det ikke noe" i hodet på hunden din :P

Et eksempel: Hunden din ser en syklist, du har fått hjelp til å trene litt som det Ida anbefaler, og har gitt ham godbiter uten å si noe, bare lasset på med godis når en syklist er nær, uansett hva syklisten gjør. Etter en tids hjernevask har du da forhåpentligvis en hund som når HAN ser en syklist, ser på DEG i forventning om godis (siden du etterhvert venter med godis til han søker kontakt). Når du da IKKE ser syklisten først, vil hunden likevel se på deg, ikke sant?

Kontra en hund du går inn og stopper med kommandoer eller et nei, da krever det at DU følger med hele tiden...

Likevel trenger du også hjelp til å få en bra innkalling og "stopp" eller "nei", som også kan være nyttig. For av og til skjer ting som er uforutsett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte å oppdatere litt! Timon har bedret seg betydelig.. nå kan folk jobbe og sykkle forbi uten reaksjon!! :P mopeder/mc er fortsatt litt usikkerhet men BEDRE!

møte med hunder på avstand.. GRUSOMT.. han lukker ører og lager merkelige lyder hvis jeg prøver å få kontakt eller kjefte på han til nærmere de kommer til værre blir det. HVA kan jeg gjøre med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

møte med hunder på avstand.. GRUSOMT.. han lukker ører og lager merkelige lyder hvis jeg prøver å få kontakt eller kjefte på han til nærmere de kommer til værre blir det. HVA kan jeg gjøre med det?

Min hund er/var også veldig ille når vi traff andre hunden i bånd. De siste mnd, har jeg konsekvent ikke hilst på hunder vi treffer. Jeg sier ingen ting, men rusler forbi. Hun bjeffer, buster, hopper i båndet og er propell, men det er blitt bedre. Tror hun skjønner at det ikke er farlig, vi skal ikke hilse og går rett forbi, ergo er det ikke så skummelt. Før klikket hun på alle, nå er det bare på noen.

Jeg vet med meg selv at jeg også reagerte, fordi jeg ble flau når hun holdt på sånn. Så når vi treffer noen så prøver jeg å puste rolig og slappe av og gå rolig forbi. Ikke stresse med å korte inn bånd, kjefte, få kontakt. Jeg bare går ....bjeffer hun så bryr jeg meg ikke, vi bare går fordi.

Så langt vil jeg si at det har hjulpet. Ikke så ofte vi treffer andre, så treningen blir litt så som så.

Kan være et tips ihvertfall.

Godt å høre at han er blitt bedre på sykler/moped. Ingen ting er mer morro enn fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! skal prøves! men han elske rå hilse på andre hunder da! føler noen ganger hører han på meg men er sånn typisk når vi sitter å venter på buss og slikt at han skaper seg mer.. men er veldig takknemmelig for tips! kanskje det har med alderen å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! skal prøves! men han elske rå hilse på andre hunder da! føler noen ganger hører han på meg men er sånn typisk når vi sitter å venter på buss og slikt at han skaper seg mer.. men er veldig takknemmelig for tips! kanskje det har med alderen å gjøre?

Hvis han elsker å hilse på andre hunder, så er det jo også stor sjanse for at han slutter med det tullet sitt hvis du er konsekvent. Det er nemlig letter for deg selv hvis du blir enig med deg selv om at dere IKKE skal hilse på noen hunder i noen mnd tid (enn å hilse når du tror han er flink, også buster han seg rett før dere skal hilse og tror dermed at det er ok- hvis du skjønte hva jeg mente nå).

Så jeg ville altså nektet ham å hilse-gå forbi som MonicaT skrev om. Ignorer det, ikke belønn det med hverken kjefting eller hilsing. Bare gå videre som om ingenting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...