Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresivitet


Taz

Hvis en hund blir aggresiv hvem har skylda da?  

27 stemmer

  1. 1.

    • Oppdretter
      0
    • Alltid eier sin feil
      5
    • Ikke godt å si
      22


Recommended Posts

Alt spiller stor rolle her. Oppdretteren skal sørge for å avle på stødige, fine hunder, og prege valpen fra den er født.

Eier skal sosialisere valpen og behandle den riktig.

Selvfølgelig kan det komme noen individer innimellom som ikke er helt gode, og da er det ingen sin feil. (kommer ann på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter er kjent for å avle dårlige hunder.

Men søsteren min gjorde det ikke bedre vil jeg si.

Hun sosialiserte han ganske godt, og han elsket andre hunder og mennesker han traff på tur. Var bare av og til han fikk sånn kick at han plutselig ble veldigt aggresiv. Når han fikk ørebetennelse så fikk vi ikke gitt han medisinene. Jeg ble bitt når jeg prøvde å gi han medisinene som skulle være i øret.. Søsteren min turde ikke å gjøre det.

Om det er kjent at oppdretteren avler dårlige hunder, hvorfor kjøpte søsteren din hunden da....?? Det med aggrisivitet kan være mange grunner til, alt for mange til å skulle "bagatelisere" det.... har du/dere sjekket opp hvordan resten av kullet er? Har de samme problemer? Om de har det, først da kan man begynne å lure om det er avlen som er dårlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det samme som Ricco, hvorfor kjøpte hun valp av denne mannen hvis hun visste at han var useriøs?

Ellers tror jeg nok det kan være litt begge deler, men mest eier. Litt av det kan også komme av at den ble tatt fra moren så tidlig. 6 uker er alt for tidlig for en miniatyrhundvalp! For så vidt for andre raser også.

Oppdretteren har nok ikke lagt det beste grunnlaget for valpen, men en 6 uker gammel valp kan man få så godt som hvordan man vil mener nå jeg. Det er selvsagt individuelle forskjeller, men når valpen er så ung, så kan man gjøre om de fleste feil en oppdretter kan tenkes å gjøre. Det krever nok en del mer av eieren, enn om oppdretteren hadde gjort en bra jobb. Men jeg mener nok at det hovedsakelig søsteren din sin feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun viste ikke at den oppdrettern var useriøs.

Hun fikk vite det 1 1/2 år etter når hun prøvde å gi han vekk.

Var noen som spurte hvilken oppdretter den kom fra, og med en gang hun fikk høre at det var fra han så ville hun ikke ha han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun fikk valpen når den var 6 uker. Pga hun synes valpene ikke hadde det godt hos oppdretter." ...

"Hun viste ikke at den oppdrettern var useriøs.

Hun fikk vite det 1 1/2 år etter når hun prøvde å gi han vekk.

Var noen som spurte hvilken oppdretter den kom fra, og med en gang hun fikk høre at det var fra han så ville hun ikke ha han."

Synes ikke dette stemmer overens da.. først skriver du at hun fik hvalpen som 6 uger fordi hun synes den ikke havde det godt hos opdrætteren, og hvorfor da overhovedet købe en valp af medlidenhed da? Og så bagefter være for hård ved den, når man ved den ikke har haft det godt som helt lille valp... at købe valp på 6 uger synes jeg også er helt forkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da skjønner jeg heller ikke hvorfor hun kjøpte den når den bare var 6 uker? Hvis hun ikke synes han var useriøs? Det er nok lett å kjøpe en valp av medlidenhet fordi den ikke har det godt hos oppdretter, men da må man tenke over at man faktisk støtter denne oppdretteren økonomisk, sånn at den kan fortsette med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er nok veldig kjedelig for deg Taz, at familien din er sånn mot hundene. Du virker jo som en veldig flink og dyreglad person, og da er det veldig vondt når dine nærmeste ikke forstår deg. Det verste er jo når de ikke vil behandle Diego sånn som du vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke godt å si!

Oppdretter kan ha gjort noe med valpen som vi aldri ville få hvite om? :?

Og oppdretter kan være uærlig og være u seriøs! Å selge den en valp, der ingen av foreldrene har et godt gemytt. Det er MASSE!

I mange tilfeller er det eieren til hunden. De vet ikke hvordan de skal håntere hunden. Noen av jo trent opp av eier til å være agressiv fra starten.

I noen tilfeller er at hunden ikke går i lag med andre hunder. Det har jo ikke alltid noe med sosialiseling å gjøre. Hunder er jo som mennesker vi kommer ikke like godt overens med alle menneskene i verden her. Det kan også være agressive hendelser der han hunder vil vise at de er sjefen, samme gjelder jenter.

Det kan også være sykdom. Hunder er veldig flinke til å skule sykdom over lengre tid for sin eier! De kommer til et punkt smerten blir for mye!

Det er mange forskjellige grunner til at en hund blir agressiv.

Det som er viktigs er at de som kan en del om hunder avler frem fine hunder med bra gemytt og hunde eiere sosialisere hunden godt.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
det kan både være oppdretter og eier, eller så er det noen hunder som har det liggende i genene..... :)

Den hadde mye av det i genene.. Not good..

Så hvis du vet om noen som skal kjøpe tibbe..

Ikke kjøpt fra noen fra klepp.. (en gammel mann)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ikke godt å si jeg tror min oppdreter har avlet på en ustødi tispe siden min er ustødi. Det er flere ting moren til hunden min var også redd folk og nå er min det, så jeg skal ikke avle noe på min tispe, men hva med de andre som kjøpte valper med henne vet det ikke. Hva om de avler på sine hunder. Altid noen som avler på dårlige tisper. [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klepp.. Husker ikke helt hvor det er.. Men kjørte forbi der i dag på vei til Bryne..

Ja, han har jeg hørt om!! hadde han papilonner før også? (eller kanskje han har ennå?) en nabo har kjøpt tibbe av han, og den er spik spenna gal!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om han har hatt papillon. (men fullt mulig)

Tror de fleste valpene som kommer fra det oppdrettet blir galne..

Han har to japansk spisshunder tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om han har hatt papillon. (men fullt mulig)

Tror de fleste valpene som kommer fra det oppdrettet blir galne..

Han har to japansk spisshunder tror jeg..

uff... håper at selskapshundklubben vet om ham... og norsk japansk hundeklubb...

Dumt at det er slik useriøse oppdrettere rundtforbi... ødelegger for oss som er seriøse:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...