Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg leter etter hunde dikt


athene

Recommended Posts

Skrevet

:)

er det noen som er flinke og skrive dikt eller

vet om noen fine morsome hunde dikt

og vil dele med meg :iloveu:

så blir jeg gla

Skrevet

Jeg vet om to artige hundedikt, det ene heter "Doffen på utstilling" (tror jeg). Det andre er av André Bjerke og handler om en valps forunderlige verden. Er det noen andre som kjenner til det første? Skal prøve å finne dem fram og skrive dem inn her...

Skrevet

Dette diktet om hund skrev jeg for noen år tilbake. Er ikke så langt da, men.. ;)

Hunden

Den kommer mot deg

Glad og blid

Den logrer med halen

Og har hodet på si

”klapp meg da”,

sier den,

og viser at den er

menneskets beste venn

Skrevet

HUNDEVALPEN

Jeg går her i gaten og leier

en rar liten terriermann.

Den vimser og detter og deiser

og drar på oppdagelsesreiser

i nye, merkverdige land.

Det sildrer en vår gjennom sølen.

Den første livssalige vår

risler i Pilestredet,

og underlig er det å se det

for den som ble født i går!

Den løper til alle kanter

så gaten blir alt for trang.

Den løfter en stolt liten snute,

for nettopp idag er den ute

for første velsignede gang.

At verden skal være så veldig

er mer enn en valp kan forstå.

Det strømmer imot den så mye,

og stadig så kommer det nye

ting det må luktes på.

Den snuser på alt som den møter

og drar i mitt bukseben,

fordi jeg skal se hva den finner:

En dråpe. Et strå. Noen pinner.

En blomst i en rennesten!

Det ligner på eventyrgutten

som ropte: jeg fant! jeg fant!

Men ser den en flue som virrer,

da holder den pusten og stirrer:

Nei dette! Kan det være sant?

Den bjeffer av fryd og forundring

og mener vel nærmest å si:

på jorden er meget å lære,

og her er det moro å være,

så her vil jeg sannelig bli!

At valpen har meget å lære

er noe vi alle vet,

men likevel må jeg bekjenne;

jeg lærer nok mer av denne

enn ellers av mang en profet.

Den eneste visdom i verden

har visdommens voktere gjemt

bak formler og støv og løgne.

Å sanse med nakne øyne

er noe de lærde har glemt!

Men den som er åpen i sjelen

og ny og forundret og ren,

han ser hvor de andre er blinde.

For ham er det meget å finne

selv i en rennesten!

André Bjerke

Skrevet

PÅSAN PÅ UTSTILLING

Påsan har vært på utstilling.

Trimmet og nybadet gikk han i ring,

ble gransket av kyndige dommerblikk,

fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.

At sløyfen var gul kan være det samme

for diplomet henger i glass og ramme.

Kritikken brente jeg rett og slett,

for den vitnet kun om mangel på vett.

De blir sikkert sjokkert når de hører

det står, at Påsan har korte ører!

Og vel kan vel andre ta feil iblant,

men at Påsan er hjulbeint er ikke sant.

Selv om andre gikk pent på plass,

og Påsan dro som han trakk et lass,

måtte da dommeren kunne se

at karperyggen kom nettopp av det!

At ryggen så lang ut og skulderen steil

var helt og holdent trimmerens feil.

men dette har hun da også fått høre,

jeg ringte og klaget, så slang jeg på røret!

Tannmangel sto det jammen tilslutt,

men da protesterte jeg resolutt.

Man kan da ikke bedømme tenner

ved å telle merker i dommerens hender!

Forresten, det var ikke rart at han bet

da dommeren sa at han var for fet.

Påsan er da bare litt lubben,

nei ut med dommeren og ned med klubben!

Vi skal så visst ikke stille ut mer,

når det er bare feil de ser.

Men heldigvis tok ikke Påsan på vei,

han tok det sporty, han som jeg.

Cinderella.

(Sakset fra Askøy Hundeklubbs medlemsblad).

Jeg håper Cinderella ikke har noe imot at jeg skriver diktet hennes her!

Skrevet

Kan jeg spørre hvem påsan er...

ellers var det diktet kjempe bra.. hihi...

her er noe, men ikke helt et dikt da. mer en tankeoppvekende tekst.

Hvordan kunne du?!

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært "uartig" sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi "is er dårlig for hunder", sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som nå er din hustru, er ikke et "hundemenneske" - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din "familie", men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer". Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!" Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.

Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.

Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?"

Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa "unnskyld".

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt "Hvor kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne.

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.

Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

.

Skrevet

Jeg kjenner ikke Påsan ;) Diktet står i et kompendium som Pippin sin oppdretter gir til alle valpekjøperne sine. Jeg tror hun har funnet det i et lokalt klubblad.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...