Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde vs whippet


Rosin

Recommended Posts

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister. :)

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister. :P

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

Du skulle selvsagt vært på Lillehammer i dag hvor Myndeklubben avholder sin jubileumsutstilling - med rekordstore påmeldingstall så vidt jeg kan forstå... (Lørdag/søndag).

Whippet og italiener kan overhode ikke sammenlignes på noen måte, (annet enn at de tilhører myndegruppen og er korthårede da).

De italienerne jeg kjenner og har møtt på min vei gir store utfordringer på mange områder (tannpleie, benbrudd, hopper fra bokhylle til sofa, pisser på potteplanter og lenestoler, etc etc). De er nok ikke like enkle å holde for friluftsmennesker som en whippet er - og er generelt mer "skrøpelige" (sorry!).

Italieneren er en liten selskaps-/fanghund mens whippeten er ei "bikkje". :)

Vi har selv fundert på å utøke bestanden med whippet en stund, men sliter med å finne blodslinjer som har et temperament vi vil trives med, rasen har forandret seg mye her til lands de siste årene, og hundene er blitt relativt "hektiske" og intense. Whippetene jeg kjente fra "gamle dager" var rolige og avbalanserte, litt "opphøyde", men kjempemorsome - en slik kunne jeg tenkt meg, men finner den altså ikke (så har vi også ganske spesielle ønsker mht "type" - og ønsker oss mer "engelske" whippets enn det mange norske oppdrettere fokuserer på idag... Men det finnes jo andre herlige korthårede mynder av et større format da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på!! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. :) )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av. :P

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. :P Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei !

Nei det er ikke helt sikkert det kommer noe sloughikull i Norge i 2006, men antakelig i 2007. Om du ikke kan vente sá lenge :-) Finnes det faktisk et kull som er födt i Sverige, tror fremdeles der er ledige valper.

Elllers kjenner jeg ikke helt igjen italieneren, i innlegget ovenfor, synes du skal kontakte en oppdretter og gjöre opp din egen oppfatning om dette.

Franske linjer har hatt en god inflytelse pá avlen i Norge, mer hardföre og ápne hunder. Har selv värt oppdretter pá rasen, uten og hatt et eneste benbrudd . Og ikke hoppet de fra bokhyller eller tisset i potteplanter heller :-)) Men visst er det en aktiv rase.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. :) )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av. :P

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. :P Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

Den beste måten å lære på er selvsagt alltid å se selv - og bedre muligheter til å finne mange av samme rase enn på Spesialen får du ikke... Vi er vant med å reise et stykke både for å se og kjøpe valp, men hvis det blir langt fra Østfold til Lillehammer så begrenser selvsagt mulighetene seg radikalt.

Jeg kjenner relativt godt en av de større itaileneroppdretterne i en kennel som har vært aktiv i over 40 år, og tør uten blygsel påstå at benbrudd er et stort problem der. (Valper/unghunder som hopper ned av senga til "far" og brekker foten når de lander, f eks...) De jeg kjente fra 70-tallet var innbitte pissenisser (og de jeg kjenner idag er dessverre ikke noe bedre hverken på hannhundsiden eller tispefronten...).

Lykke til med jakten :-)

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler egentlig på at alle italienske mynder er som du beskriver, Lotta. Men jeg vet ikke stort om rasen, Anbefaler deg bare, Rimfrosthuldra, å kontakte en oppdretter og spørre om du kan komme innom litt og høre litt om rasen og hilse på hundene, og deretter gjøre deg opp en mening om denne rasen passer for deg.

Rasebeskrivelse for Italiensk mynde (Canis.no):

Den moderne italienske mynden er en flott hund med mange gode egneskaper. Den har et meget godt og mildt gemytt, og knytter seg ikke til kun én person, men gjerne til hele familien.

Allikevel anbefales den ikke som familiehund til familier med små barn, da valpene er meget skjøre, og ikke tåler brutal lek og høye hopp. Disse hundene vet ikke at de har tynne bein!

Italieneren har meget tynn og kort pels, og er dermed meget allergivennlig.

Ulempen er at den må kles på om vinteren. Det er heller ikke ideelt å ha valp om vinteren, da hundene ofte blir så kalde at de nekter å gjøre fra seg ute. Slik kan det være vanskelig å få dem stuerene på vinterstid.

Hundene skjelver mye; når de er kalde, redde, oppspilte eller veldig glade. De har et vidt spekter av følelser, og er raske til å oppfatte menneskenes sinnsstemning.

Italienerne er koselige hunder å ha i hus, og de kan brukes til mye. De er flotte utstillingshunder, og brukes også mye i agility og lurecoursing.

Selvfølgelig er de også perfekte selskapshunder, og de vil helst ligge på fanget hele dagen.

Har du skaffet deg en italiener, slipper du ikke unna kos!

________

Ellers er whippet også en flott rase, men som det gjelder for begge rasene, å finne en god oppdretter er viktig!

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble det langt fra Østfold til Lillehammer?? ;) Dere søringer altså ;):rolleyes:

Synes forøvrig begge rasene er herlige jeg da, men whippeten er jo mer robust da. Italieneren fryser inne som ute, sommer som vinter, skjelveskjelveskjelve... Men de er jo morsomme hunder da! ;) Vi har en på internatet her, her er siden hans: http://charmingshady.piczo.com/ Selv ville jeg nok foretrekt whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

Ná synes jeg liksom ikke man kan snakke om azawakh og saluki (sloughi ogsá for den del)

I samme ándedrag som IG og Whippet.

Det er en annen divisjon mynder, med et helt annet gemytt og behov for sosialisering enn ovennevnte.

Kanskje de sistnevne er for litt "videregáende" mynde-eiere :-)

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, azawakh var rasen jeg først hadde peilet meg inn på faktisk. Men etter å ha snakket med litt myndefolk og lest om azawakheieres hverdag forsto jeg ganske raskt at det IKKE er en rase som passer for hvem som helst. ;)

Og når man må ha kjæresten til å kjøre for seg, da er selv oslo langt borte. Skulle likt å se han kjøre meg herfra til lillehammer for å se på en hundeutstilling. :rolleyes:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er HUND, italieneren er MINIATYRhund... slik er forskjellen jeg ser på dem. Ellers sier Lotta mye av det samme som er min erfaring og observasjoner.

Men fordelen med DE to rasene, er at de aller fleste både italienere og whippeter er greie å ha løs, og er ganske omgjengelige og sosiale - sammenlignet med sloughi og ikke minst azawakh, som i mine øyne er for helt spesielt interesserte, der de er praktfulle å se på, men ikke lette å trene. Så det kommer jo an på forventninger til hundeholdet, som nettopp dette å ha hunden løs - man får velge rase litt med slike ting for øyet; mynder MÅ ha en mulighet til å løpe løs.

Å snakke med oppdrettere om rasen "deres" vil være litt som å konversere bukken om havresekken ;)

De foretrekker jo nettopp den rasen de har valgt, og mange vil nok ha en tendens til å se det positive fremfor alt. Eller de er kanskje svært dyktige med "sin" rase, slik at det oppstår færre problemer, mens andre, mer ferske eiere vil kunne gå lettere i baret!

Det handler på en måte å skulle vite hva man spør om... og være realist. Tar man en rase som er vanskelig å ha løs, så er det lurt å ikke tro at "akkurat jeg skal klare det" - men vite at det finnes områder der hunden kan få løpe som er inngjerdet, for eksempel. Samtidig handler det også om ikke å ta ALLE mytene som gjerne spinnes rundt litt "rare" raser på alvor. "Vanlige" eiere ser jeg på som en god ressurs når det gjelder å lære mer om hverdagen, de har gjerne hunden på tilsvarende måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STORE forskjeller... på rasene først og fremst, der de "britiske" (hjortehund, ulvehund, greyhound, whippet) er de enklere, og så blir det "verre" jo lenger øst og sør du kommer!

Så har du nok litt forskjell på linjer og på individer. Vi gikk tur med en som var på sin tredje saluki. De to første var greie nok, de kom etterhvert på innkalling ;) Men den tredje, behandlet på samme måte, den hendte det oftere og oftere etter toårsalderen at han verken fikk kalt inn - eller at den ville komme til ham; da holdt den seg unna... sånn på afghanervis.

Whippet? Tja, vi har kjent alt fra jentunger som har kunnet gå med whippeten løs til gamle damer på 80 år :P

Det som blir utfordringen med både whippet og italiener, og faktisk også kanskje litt mer forsiktige større mynder, er å lære dem trygghet i forhold til andre større og voldsommere hunder - så de ikke begynner å løpe, slik de gjerne gjør, når hunder kommer mot dem. Da blir det lett jakt.... hvor de er "haren". Jeg tar alltid inn ene hunden her, fordi jeg vet at noen mynder synes hun er litt skummel - til de får hilst litt rolig på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ;)

Så whippet og italiener er lettere å ha løs enn sloughi, det var jeg ikke klar over. Trodde alle mynder var sånn ca like vanskelige å ha løse. Man lærer noe nytt hver dag :P

Det er som Akela sier ENORME forskjeller på de forskjellige mynders temperament. (Fikk inntrykk av at du ble innsatt i deler av det når du funderte på azawakh/sloughi?)

Jeg blir antagelig halshugd nå - men sier likevel at jeg er skremt over den økende populariteten azawakh f eks ser ut til å få her i landet i disse dager, tuaregenes følgesvenn er, etter min mening, ingen egnet byhund for småbarnsfamilier, uansett hvor lettstelt pels de har og hvor vakre de måtte være! Noen mynderaser er veldig sosiale, utadvendte og glade (de "nordlige" variantene), andre er reserverte, vanskeligere å ha løse, og krever en helt annen "hånd" og innstilling til hundehold...

Det er altså like stor forskjell på "mynder" som det er på "fuglehunder" eller "gjeter-/vokterhunder" - og det er man tjent med å tenke gjennom før man anskaffer seg en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Eh? Mener du å si at en greyhound vil være mer lik en azawakh i gemyttet enn den er en whippet?

(De er jo nærmere hverandre i størrelse...) Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Godt å høre at mitt inntrykk av sloughien stemmer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

Nei, av innlegget ditt ser jeg at du skriver følgende:

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Jeg er så tungnem at jeg tror du sammenligner store og små MYNDERASER (ikke slouhi og XXX?) - men?

Nå "tror ikke jeg jeg har hørt" noenting som helst - jeg hører sjelden "stemmer i hodet mitt", jeg - men refererer til det jeg har sett i praksis og fått fortalt av folk som faktisk møter azawakh på sin vei og/eller har dem hjemme. Fra Spania er det kanskje vanskelig å følge hundetrendene i Norge i detalj, men jeg kan forsikre deg om at azawakh er en "up and coming" rase med ivrige oppdrettere bl a i England som gjerne eksporterer hit.

Det er ikke lenge siden jeg hadde den tvilsomme fornøyelsen å stå foran en azawakh i grupperingen og hørte hvordan den knurret intenst til dommeren som på tilbørlig vis hadde snudd hodet bort og kikket på den helt uten å provosere. Jeg snakket nylig med en skandinavisk allrounddommer som på et større evenement på kontinentet hadde sett seg ut azawakhen som gruppevinner, eksteriørt var den outstanding, dessverre gjorde den utfall mot dommeren som nærmet seg (også han ifølge eget utsagn med bortvendt blikk) og ble utvist fra ringen. På www.myndeklubben.no er det lagt ut en interessant blogg av en azawakheier som man får anta ikke lyver på seg vanskeligheter, og etter å ha lest den vil vel de mest ihuga innrømme at dette er en rase for de spesielt interesserte. Problemet er vel bare at de som kjøper slike hunder ikke sjekker grundig nok i forkant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

Hei igjen,

Da har vi nok bare snakket forbi hverandre, fort gjort i en stresset jobbhverdag! ;) (godt ikke sjefen vet hva vi holder på med...!)

Selvsagt tror jeg du kan følge med i miljøet vårt også fra Spania, men den hyppigste kontakten, "slarvingen" med andre myndeinteresserte i lokalklubben (de som drømmer om en azawakh, f eks) går du nødvendigvis glipp av....

Jeg er fremdeles ikke sikker på hva du mener med store og små mynderaser og forskjeller/likheter mellom dem - hvordan skiller en whippet seg fra en greyhound f eks mht innkalling, mener du?

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei igjen .

Ja, vi snakker nok om hverandre.

Om du leser innlegget mitt no 18 vil du se jeg skriver at jeg tror greyhound og whippet er noksá like i sá henseende.

Jeg har aldrig hatt noen av rasene, men stötter meg til vovver og eiere jeg kjenner godt.

Hva jeg fremholder her, er at sloughiene mine er lettere pá innkalling enn min saluki, egentlig ikke mer eller mindre enn det :-)

Har snakket med andre azawakh / sloughi eiere om akkurat dette, og de har stort sett samme erfaring som meg.

Tror nok disse rasene er mer avhengig og tett med eierne sine, og löper derfor ikke sá langt bort.

Ná er jo dette bare en liten side av vovvene váre. Resten av " gemytt-pakken " er nok langt mer innflökt enn som sá.

Tidlig pá 70 tallet ble nok sloughien sett pá som en ganske agressiv hund, omtrent som azawakhen blir betraktet som ná. Jeg synes oppdretterne jeg kjenner har värt veldig flinke og avle pá sunne individer ( ogsá gemyttmessig ) Og det gjör jo at sloughien nok er en mye hyggeligere hund og leve sammen med enn den gangen.

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...