Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde vs whippet


Rosin

Recommended Posts

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister. :)

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister. :P

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

Du skulle selvsagt vært på Lillehammer i dag hvor Myndeklubben avholder sin jubileumsutstilling - med rekordstore påmeldingstall så vidt jeg kan forstå... (Lørdag/søndag).

Whippet og italiener kan overhode ikke sammenlignes på noen måte, (annet enn at de tilhører myndegruppen og er korthårede da).

De italienerne jeg kjenner og har møtt på min vei gir store utfordringer på mange områder (tannpleie, benbrudd, hopper fra bokhylle til sofa, pisser på potteplanter og lenestoler, etc etc). De er nok ikke like enkle å holde for friluftsmennesker som en whippet er - og er generelt mer "skrøpelige" (sorry!).

Italieneren er en liten selskaps-/fanghund mens whippeten er ei "bikkje". :)

Vi har selv fundert på å utøke bestanden med whippet en stund, men sliter med å finne blodslinjer som har et temperament vi vil trives med, rasen har forandret seg mye her til lands de siste årene, og hundene er blitt relativt "hektiske" og intense. Whippetene jeg kjente fra "gamle dager" var rolige og avbalanserte, litt "opphøyde", men kjempemorsome - en slik kunne jeg tenkt meg, men finner den altså ikke (så har vi også ganske spesielle ønsker mht "type" - og ønsker oss mer "engelske" whippets enn det mange norske oppdrettere fokuserer på idag... Men det finnes jo andre herlige korthårede mynder av et større format da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på!! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. :) )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av. :P

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. :P Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei !

Nei det er ikke helt sikkert det kommer noe sloughikull i Norge i 2006, men antakelig i 2007. Om du ikke kan vente sá lenge :-) Finnes det faktisk et kull som er födt i Sverige, tror fremdeles der er ledige valper.

Elllers kjenner jeg ikke helt igjen italieneren, i innlegget ovenfor, synes du skal kontakte en oppdretter og gjöre opp din egen oppfatning om dette.

Franske linjer har hatt en god inflytelse pá avlen i Norge, mer hardföre og ápne hunder. Har selv värt oppdretter pá rasen, uten og hatt et eneste benbrudd . Og ikke hoppet de fra bokhyller eller tisset i potteplanter heller :-)) Men visst er det en aktiv rase.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. :) )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av. :P

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. :P Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

Den beste måten å lære på er selvsagt alltid å se selv - og bedre muligheter til å finne mange av samme rase enn på Spesialen får du ikke... Vi er vant med å reise et stykke både for å se og kjøpe valp, men hvis det blir langt fra Østfold til Lillehammer så begrenser selvsagt mulighetene seg radikalt.

Jeg kjenner relativt godt en av de større itaileneroppdretterne i en kennel som har vært aktiv i over 40 år, og tør uten blygsel påstå at benbrudd er et stort problem der. (Valper/unghunder som hopper ned av senga til "far" og brekker foten når de lander, f eks...) De jeg kjente fra 70-tallet var innbitte pissenisser (og de jeg kjenner idag er dessverre ikke noe bedre hverken på hannhundsiden eller tispefronten...).

Lykke til med jakten :-)

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler egentlig på at alle italienske mynder er som du beskriver, Lotta. Men jeg vet ikke stort om rasen, Anbefaler deg bare, Rimfrosthuldra, å kontakte en oppdretter og spørre om du kan komme innom litt og høre litt om rasen og hilse på hundene, og deretter gjøre deg opp en mening om denne rasen passer for deg.

Rasebeskrivelse for Italiensk mynde (Canis.no):

Den moderne italienske mynden er en flott hund med mange gode egneskaper. Den har et meget godt og mildt gemytt, og knytter seg ikke til kun én person, men gjerne til hele familien.

Allikevel anbefales den ikke som familiehund til familier med små barn, da valpene er meget skjøre, og ikke tåler brutal lek og høye hopp. Disse hundene vet ikke at de har tynne bein!

Italieneren har meget tynn og kort pels, og er dermed meget allergivennlig.

Ulempen er at den må kles på om vinteren. Det er heller ikke ideelt å ha valp om vinteren, da hundene ofte blir så kalde at de nekter å gjøre fra seg ute. Slik kan det være vanskelig å få dem stuerene på vinterstid.

Hundene skjelver mye; når de er kalde, redde, oppspilte eller veldig glade. De har et vidt spekter av følelser, og er raske til å oppfatte menneskenes sinnsstemning.

Italienerne er koselige hunder å ha i hus, og de kan brukes til mye. De er flotte utstillingshunder, og brukes også mye i agility og lurecoursing.

Selvfølgelig er de også perfekte selskapshunder, og de vil helst ligge på fanget hele dagen.

Har du skaffet deg en italiener, slipper du ikke unna kos!

________

Ellers er whippet også en flott rase, men som det gjelder for begge rasene, å finne en god oppdretter er viktig!

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble det langt fra Østfold til Lillehammer?? ;) Dere søringer altså ;):rolleyes:

Synes forøvrig begge rasene er herlige jeg da, men whippeten er jo mer robust da. Italieneren fryser inne som ute, sommer som vinter, skjelveskjelveskjelve... Men de er jo morsomme hunder da! ;) Vi har en på internatet her, her er siden hans: http://charmingshady.piczo.com/ Selv ville jeg nok foretrekt whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

Ná synes jeg liksom ikke man kan snakke om azawakh og saluki (sloughi ogsá for den del)

I samme ándedrag som IG og Whippet.

Det er en annen divisjon mynder, med et helt annet gemytt og behov for sosialisering enn ovennevnte.

Kanskje de sistnevne er for litt "videregáende" mynde-eiere :-)

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, azawakh var rasen jeg først hadde peilet meg inn på faktisk. Men etter å ha snakket med litt myndefolk og lest om azawakheieres hverdag forsto jeg ganske raskt at det IKKE er en rase som passer for hvem som helst. ;)

Og når man må ha kjæresten til å kjøre for seg, da er selv oslo langt borte. Skulle likt å se han kjøre meg herfra til lillehammer for å se på en hundeutstilling. :rolleyes:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er HUND, italieneren er MINIATYRhund... slik er forskjellen jeg ser på dem. Ellers sier Lotta mye av det samme som er min erfaring og observasjoner.

Men fordelen med DE to rasene, er at de aller fleste både italienere og whippeter er greie å ha løs, og er ganske omgjengelige og sosiale - sammenlignet med sloughi og ikke minst azawakh, som i mine øyne er for helt spesielt interesserte, der de er praktfulle å se på, men ikke lette å trene. Så det kommer jo an på forventninger til hundeholdet, som nettopp dette å ha hunden løs - man får velge rase litt med slike ting for øyet; mynder MÅ ha en mulighet til å løpe løs.

Å snakke med oppdrettere om rasen "deres" vil være litt som å konversere bukken om havresekken ;)

De foretrekker jo nettopp den rasen de har valgt, og mange vil nok ha en tendens til å se det positive fremfor alt. Eller de er kanskje svært dyktige med "sin" rase, slik at det oppstår færre problemer, mens andre, mer ferske eiere vil kunne gå lettere i baret!

Det handler på en måte å skulle vite hva man spør om... og være realist. Tar man en rase som er vanskelig å ha løs, så er det lurt å ikke tro at "akkurat jeg skal klare det" - men vite at det finnes områder der hunden kan få løpe som er inngjerdet, for eksempel. Samtidig handler det også om ikke å ta ALLE mytene som gjerne spinnes rundt litt "rare" raser på alvor. "Vanlige" eiere ser jeg på som en god ressurs når det gjelder å lære mer om hverdagen, de har gjerne hunden på tilsvarende måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STORE forskjeller... på rasene først og fremst, der de "britiske" (hjortehund, ulvehund, greyhound, whippet) er de enklere, og så blir det "verre" jo lenger øst og sør du kommer!

Så har du nok litt forskjell på linjer og på individer. Vi gikk tur med en som var på sin tredje saluki. De to første var greie nok, de kom etterhvert på innkalling ;) Men den tredje, behandlet på samme måte, den hendte det oftere og oftere etter toårsalderen at han verken fikk kalt inn - eller at den ville komme til ham; da holdt den seg unna... sånn på afghanervis.

Whippet? Tja, vi har kjent alt fra jentunger som har kunnet gå med whippeten løs til gamle damer på 80 år :P

Det som blir utfordringen med både whippet og italiener, og faktisk også kanskje litt mer forsiktige større mynder, er å lære dem trygghet i forhold til andre større og voldsommere hunder - så de ikke begynner å løpe, slik de gjerne gjør, når hunder kommer mot dem. Da blir det lett jakt.... hvor de er "haren". Jeg tar alltid inn ene hunden her, fordi jeg vet at noen mynder synes hun er litt skummel - til de får hilst litt rolig på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ;)

Så whippet og italiener er lettere å ha løs enn sloughi, det var jeg ikke klar over. Trodde alle mynder var sånn ca like vanskelige å ha løse. Man lærer noe nytt hver dag :P

Det er som Akela sier ENORME forskjeller på de forskjellige mynders temperament. (Fikk inntrykk av at du ble innsatt i deler av det når du funderte på azawakh/sloughi?)

Jeg blir antagelig halshugd nå - men sier likevel at jeg er skremt over den økende populariteten azawakh f eks ser ut til å få her i landet i disse dager, tuaregenes følgesvenn er, etter min mening, ingen egnet byhund for småbarnsfamilier, uansett hvor lettstelt pels de har og hvor vakre de måtte være! Noen mynderaser er veldig sosiale, utadvendte og glade (de "nordlige" variantene), andre er reserverte, vanskeligere å ha løse, og krever en helt annen "hånd" og innstilling til hundehold...

Det er altså like stor forskjell på "mynder" som det er på "fuglehunder" eller "gjeter-/vokterhunder" - og det er man tjent med å tenke gjennom før man anskaffer seg en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Eh? Mener du å si at en greyhound vil være mer lik en azawakh i gemyttet enn den er en whippet?

(De er jo nærmere hverandre i størrelse...) Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Godt å høre at mitt inntrykk av sloughien stemmer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

Nei, av innlegget ditt ser jeg at du skriver følgende:

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Jeg er så tungnem at jeg tror du sammenligner store og små MYNDERASER (ikke slouhi og XXX?) - men?

Nå "tror ikke jeg jeg har hørt" noenting som helst - jeg hører sjelden "stemmer i hodet mitt", jeg - men refererer til det jeg har sett i praksis og fått fortalt av folk som faktisk møter azawakh på sin vei og/eller har dem hjemme. Fra Spania er det kanskje vanskelig å følge hundetrendene i Norge i detalj, men jeg kan forsikre deg om at azawakh er en "up and coming" rase med ivrige oppdrettere bl a i England som gjerne eksporterer hit.

Det er ikke lenge siden jeg hadde den tvilsomme fornøyelsen å stå foran en azawakh i grupperingen og hørte hvordan den knurret intenst til dommeren som på tilbørlig vis hadde snudd hodet bort og kikket på den helt uten å provosere. Jeg snakket nylig med en skandinavisk allrounddommer som på et større evenement på kontinentet hadde sett seg ut azawakhen som gruppevinner, eksteriørt var den outstanding, dessverre gjorde den utfall mot dommeren som nærmet seg (også han ifølge eget utsagn med bortvendt blikk) og ble utvist fra ringen. På www.myndeklubben.no er det lagt ut en interessant blogg av en azawakheier som man får anta ikke lyver på seg vanskeligheter, og etter å ha lest den vil vel de mest ihuga innrømme at dette er en rase for de spesielt interesserte. Problemet er vel bare at de som kjøper slike hunder ikke sjekker grundig nok i forkant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

Hei igjen,

Da har vi nok bare snakket forbi hverandre, fort gjort i en stresset jobbhverdag! ;) (godt ikke sjefen vet hva vi holder på med...!)

Selvsagt tror jeg du kan følge med i miljøet vårt også fra Spania, men den hyppigste kontakten, "slarvingen" med andre myndeinteresserte i lokalklubben (de som drømmer om en azawakh, f eks) går du nødvendigvis glipp av....

Jeg er fremdeles ikke sikker på hva du mener med store og små mynderaser og forskjeller/likheter mellom dem - hvordan skiller en whippet seg fra en greyhound f eks mht innkalling, mener du?

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei igjen .

Ja, vi snakker nok om hverandre.

Om du leser innlegget mitt no 18 vil du se jeg skriver at jeg tror greyhound og whippet er noksá like i sá henseende.

Jeg har aldrig hatt noen av rasene, men stötter meg til vovver og eiere jeg kjenner godt.

Hva jeg fremholder her, er at sloughiene mine er lettere pá innkalling enn min saluki, egentlig ikke mer eller mindre enn det :-)

Har snakket med andre azawakh / sloughi eiere om akkurat dette, og de har stort sett samme erfaring som meg.

Tror nok disse rasene er mer avhengig og tett med eierne sine, og löper derfor ikke sá langt bort.

Ná er jo dette bare en liten side av vovvene váre. Resten av " gemytt-pakken " er nok langt mer innflökt enn som sá.

Tidlig pá 70 tallet ble nok sloughien sett pá som en ganske agressiv hund, omtrent som azawakhen blir betraktet som ná. Jeg synes oppdretterne jeg kjenner har värt veldig flinke og avle pá sunne individer ( ogsá gemyttmessig ) Og det gjör jo at sloughien nok er en mye hyggeligere hund og leve sammen med enn den gangen.

Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...