Italiensk mynde vs whippet

[Rosin]

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister.

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

[Lotta]

Sitter og spekulerer litt i hunderaser (hvis det skulle vise seg å ikke bli noe sloughikull her til lands før om leeenge :} ) og bortsett fra lundehund og evt puddel er det igrunn bare mynder som frister.

Så, jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper italensk mynde og whippet har iforhold til hverandre ? (For jeg antar at de to rasene ikke er såå forskjellige at det blir feil å sammenligne dem?)

Har f.eks hørt at italienere er vanskeligere å få husrene. Og jeg har hørt at whippeten er roligere, men litt mer "åpen" enn italieneren... Vet ikke om det stemmer jeg?

Du skulle selvsagt vært på Lillehammer i dag hvor Myndeklubben avholder sin jubileumsutstilling - med rekordstore påmeldingstall så vidt jeg kan forstå... (Lørdag/søndag).

Whippet og italiener kan overhode ikke sammenlignes på noen måte, (annet enn at de tilhører myndegruppen og er korthårede da).

De italienerne jeg kjenner og har møtt på min vei gir store utfordringer på mange områder (tannpleie, benbrudd, hopper fra bokhylle til sofa, pisser på potteplanter og lenestoler, etc etc). De er nok ikke like enkle å holde for friluftsmennesker som en whippet er - og er generelt mer "skrøpelige" (sorry!).

Italieneren er en liten selskaps-/fanghund mens whippeten er ei "bikkje".

Vi har selv fundert på å utøke bestanden med whippet en stund, men sliter med å finne blodslinjer som har et temperament vi vil trives med, rasen har forandret seg mye her til lands de siste årene, og hundene er blitt relativt "hektiske" og intense. Whippetene jeg kjente fra "gamle dager" var rolige og avbalanserte, litt "opphøyde", men kjempemorsome - en slik kunne jeg tenkt meg, men finner den altså ikke (så har vi også ganske spesielle ønsker mht "type" - og ønsker oss mer "engelske" whippets enn det mange norske oppdrettere fokuserer på idag... Men det finnes jo andre herlige korthårede mynder av et større format da?

[Rosin]

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på!! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av.

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

[Guest Peersen]

Hei !

Nei det er ikke helt sikkert det kommer noe sloughikull i Norge i 2006, men antakelig i 2007. Om du ikke kan vente sá lenge :-) Finnes det faktisk et kull som er födt i Sverige, tror fremdeles der er ledige valper.

Elllers kjenner jeg ikke helt igjen italieneren, i innlegget ovenfor, synes du skal kontakte en oppdretter og gjöre opp din egen oppfatning om dette.

Franske linjer har hatt en god inflytelse pá avlen i Norge, mer hardföre og ápne hunder. Har selv värt oppdretter pá rasen, uten og hatt et eneste benbrudd . Og ikke hoppet de fra bokhyller eller tisset i potteplanter heller :-)) Men visst er det en aktiv rase.

Hilsen Merethe

[Lotta]

Takk for svar.

(Den utstillingen skulle jeg gjerne vært og sett på! *Forbanne seg over å bo nede i østfold <_< * Lang vei å kjøre.. Sukk. )

Joda, det finnes mange herlige mynder og jeg har planer om å kjøpe sloughi. Undersøker mest andre raser nå for å ha en "backup plan" -i mangel på bedre ord- hvis sloughikullet jeg venter på ikke blir noe av.

Det var synd å høre italienere kan være vanskelige. De ser ut som en artig liten rase (elsker måten de tripper bortover på.. De ser så energiske og glade ut! ), men hvis det er mye helseproblemer og husrenhetsproblemer styrer jeg unna. Høres ut som whippet er mer ideell for meg.

Den beste måten å lære på er selvsagt alltid å se selv - og bedre muligheter til å finne mange av samme rase enn på Spesialen får du ikke... Vi er vant med å reise et stykke både for å se og kjøpe valp, men hvis det blir langt fra Østfold til Lillehammer så begrenser selvsagt mulighetene seg radikalt.

Jeg kjenner relativt godt en av de større itaileneroppdretterne i en kennel som har vært aktiv i over 40 år, og tør uten blygsel påstå at benbrudd er et stort problem der. (Valper/unghunder som hopper ned av senga til "far" og brekker foten når de lander, f eks...) De jeg kjente fra 70-tallet var innbitte pissenisser (og de jeg kjenner idag er dessverre ikke noe bedre hverken på hannhundsiden eller tispefronten...).

Lykke til med jakten :-)

Lotta

[vikan]

Jeg syns whippet

[Wheaten terrier]

Tviler egentlig på at alle italienske mynder er som du beskriver, Lotta. Men jeg vet ikke stort om rasen, Anbefaler deg bare, Rimfrosthuldra, å kontakte en oppdretter og spørre om du kan komme innom litt og høre litt om rasen og hilse på hundene, og deretter gjøre deg opp en mening om denne rasen passer for deg.

Rasebeskrivelse for Italiensk mynde (Canis.no):

Den moderne italienske mynden er en flott hund med mange gode egneskaper. Den har et meget godt og mildt gemytt, og knytter seg ikke til kun én person, men gjerne til hele familien.

Allikevel anbefales den ikke som familiehund til familier med små barn, da valpene er meget skjøre, og ikke tåler brutal lek og høye hopp. Disse hundene vet ikke at de har tynne bein!

Italieneren har meget tynn og kort pels, og er dermed meget allergivennlig.

Ulempen er at den må kles på om vinteren. Det er heller ikke ideelt å ha valp om vinteren, da hundene ofte blir så kalde at de nekter å gjøre fra seg ute. Slik kan det være vanskelig å få dem stuerene på vinterstid.

Hundene skjelver mye; når de er kalde, redde, oppspilte eller veldig glade. De har et vidt spekter av følelser, og er raske til å oppfatte menneskenes sinnsstemning.

Italienerne er koselige hunder å ha i hus, og de kan brukes til mye. De er flotte utstillingshunder, og brukes også mye i agility og lurecoursing.

Selvfølgelig er de også perfekte selskapshunder, og de vil helst ligge på fanget hele dagen.

Har du skaffet deg en italiener, slipper du ikke unna kos!

________

Ellers er whippet også en flott rase, men som det gjelder for begge rasene, å finne en god oppdretter er viktig!

Lykke til

[Rambo]

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

[LiLi]

Når ble det langt fra Østfold til Lillehammer?? Dere søringer altså

Synes forøvrig begge rasene er herlige jeg da, men whippeten er jo mer robust da. Italieneren fryser inne som ute, sommer som vinter, skjelveskjelveskjelve... Men de er jo morsomme hunder da! Vi har en på internatet her, her er siden hans: http://charmingshady.piczo.com/ Selv ville jeg nok foretrekt whippet.

[Guest Peersen]

Hvis du ønsker en elegant mynde, hva med azawakh eller saluki? Nå har du ikke nevnt disse to, men de er helt klart en av mine favoritter når det gjelder mynder.

Jeg har i alle fall hørt at whippet har et utrolig bra gemytt.

Ná synes jeg liksom ikke man kan snakke om azawakh og saluki (sloughi ogsá for den del)

I samme ándedrag som IG og Whippet.

Det er en annen divisjon mynder, med et helt annet gemytt og behov for sosialisering enn ovennevnte.

Kanskje de sistnevne er for litt "videregáende" mynde-eiere :-)

Merethe

[Rosin]

Hehe, azawakh var rasen jeg først hadde peilet meg inn på faktisk. Men etter å ha snakket med litt myndefolk og lest om azawakheieres hverdag forsto jeg ganske raskt at det IKKE er en rase som passer for hvem som helst.

Og når man må ha kjæresten til å kjøre for seg, da er selv oslo langt borte. Skulle likt å se han kjøre meg herfra til lillehammer for å se på en hundeutstilling.

[akela]

Whippeten er HUND, italieneren er MINIATYRhund... slik er forskjellen jeg ser på dem. Ellers sier Lotta mye av det samme som er min erfaring og observasjoner.

Men fordelen med DE to rasene, er at de aller fleste både italienere og whippeter er greie å ha løs, og er ganske omgjengelige og sosiale - sammenlignet med sloughi og ikke minst azawakh, som i mine øyne er for helt spesielt interesserte, der de er praktfulle å se på, men ikke lette å trene. Så det kommer jo an på forventninger til hundeholdet, som nettopp dette å ha hunden løs - man får velge rase litt med slike ting for øyet; mynder MÅ ha en mulighet til å løpe løs.

Å snakke med oppdrettere om rasen "deres" vil være litt som å konversere bukken om havresekken

De foretrekker jo nettopp den rasen de har valgt, og mange vil nok ha en tendens til å se det positive fremfor alt. Eller de er kanskje svært dyktige med "sin" rase, slik at det oppstår færre problemer, mens andre, mer ferske eiere vil kunne gå lettere i baret!

Det handler på en måte å skulle vite hva man spør om... og være realist. Tar man en rase som er vanskelig å ha løs, så er det lurt å ikke tro at "akkurat jeg skal klare det" - men vite at det finnes områder der hunden kan få løpe som er inngjerdet, for eksempel. Samtidig handler det også om ikke å ta ALLE mytene som gjerne spinnes rundt litt "rare" raser på alvor. "Vanlige" eiere ser jeg på som en god ressurs når det gjelder å lære mer om hverdagen, de har gjerne hunden på tilsvarende måte.

[Rosin]

Takk for svar

Så whippet og italiener er lettere å ha løs enn sloughi, det var jeg ikke klar over. Trodde alle mynder var sånn ca like vanskelige å ha løse. Man lærer noe nytt hver dag

[akela]

Det er STORE forskjeller... på rasene først og fremst, der de "britiske" (hjortehund, ulvehund, greyhound, whippet) er de enklere, og så blir det "verre" jo lenger øst og sør du kommer!

Så har du nok litt forskjell på linjer og på individer. Vi gikk tur med en som var på sin tredje saluki. De to første var greie nok, de kom etterhvert på innkalling Men den tredje, behandlet på samme måte, den hendte det oftere og oftere etter toårsalderen at han verken fikk kalt inn - eller at den ville komme til ham; da holdt den seg unna... sånn på afghanervis.

Whippet? Tja, vi har kjent alt fra jentunger som har kunnet gå med whippeten løs til gamle damer på 80 år

Det som blir utfordringen med både whippet og italiener, og faktisk også kanskje litt mer forsiktige større mynder, er å lære dem trygghet i forhold til andre større og voldsommere hunder - så de ikke begynner å løpe, slik de gjerne gjør, når hunder kommer mot dem. Da blir det lett jakt.... hvor de er "haren". Jeg tar alltid inn ene hunden her, fordi jeg vet at noen mynder synes hun er litt skummel - til de får hilst litt rolig på hverandre.

[Lotta]

Takk for svar

Så whippet og italiener er lettere å ha løs enn sloughi, det var jeg ikke klar over. Trodde alle mynder var sånn ca like vanskelige å ha løse. Man lærer noe nytt hver dag

Det er som Akela sier ENORME forskjeller på de forskjellige mynders temperament. (Fikk inntrykk av at du ble innsatt i deler av det når du funderte på azawakh/sloughi?)

Jeg blir antagelig halshugd nå - men sier likevel at jeg er skremt over den økende populariteten azawakh f eks ser ut til å få her i landet i disse dager, tuaregenes følgesvenn er, etter min mening, ingen egnet byhund for småbarnsfamilier, uansett hvor lettstelt pels de har og hvor vakre de måtte være! Noen mynderaser er veldig sosiale, utadvendte og glade (de "nordlige" variantene), andre er reserverte, vanskeligere å ha løse, og krever en helt annen "hånd" og innstilling til hundehold...

Det er altså like stor forskjell på "mynder" som det er på "fuglehunder" eller "gjeter-/vokterhunder" - og det er man tjent med å tenke gjennom før man anskaffer seg en...

[Guest Peersen]

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

[Lotta]

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Eh? Mener du å si at en greyhound vil være mer lik en azawakh i gemyttet enn den er en whippet?

(De er jo nærmere hverandre i størrelse...) Eller?

[Guest Peersen]

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

[Rosin]

Hei .

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Men nár det gjelder innkalling av sloughi, er ikke jeg enig med Akela.

Min saluki, kan väre en prövelse, nár hun finner pá at innkalling er noe tull. Men har veldig lite problemer med sloughiene.

De er litt for mye "under huden" pá eierne sine, til og stikke langt avsted.

De sloughi-eiere jeg har kontakt med, har stort sett samme erfaring.

Hilsen Merethe

Godt å høre at mitt inntrykk av sloughien stemmer.

[Lotta]

Nei, Lotta, jeg snakker om sloughi :-) som du kanskje ser av innlegget.

Azawakh vil jeg ikke uttale meg om, da jeg aldrig har hatt rasen.

Greyhound er nok mer lik whippeten vil jeg tro, og det ligger vel litt i at disse rasene har bodd sammen med oss i " siviliserte strök :-)" lenger enn de orientalske myndene har.

Jeg kan ikke se og ha uttalt meg om greyhound i innlegget mitt over, men de jeg kjenner er usedvanlig hyggelige og sosiale, og supre pá innkalling.

Det kan nok bli for mye "synsing " om az og slou. rasene, mange som uttaler seg om ting de tror de har hört :-)

Jeg ser ikke noen fare for at Norge skal bli oversvömt av Azawakh´s eller Sloughi, selv om folk synes de er lekre og se pá. Jeg tror steget er langt fra det og beundre en rase, og til og anskaffe en valp.

Hilsen Merethe

Nei, av innlegget ditt ser jeg at du skriver følgende:

Ja, det er stor forskjell pá de store og mindre mynderasene. Det skal jeg väre den förste til og skrive under pá:-)

Jeg er så tungnem at jeg tror du sammenligner store og små MYNDERASER (ikke slouhi og XXX?) - men?

Nå "tror ikke jeg jeg har hørt" noenting som helst - jeg hører sjelden "stemmer i hodet mitt", jeg - men refererer til det jeg har sett i praksis og fått fortalt av folk som faktisk møter azawakh på sin vei og/eller har dem hjemme. Fra Spania er det kanskje vanskelig å følge hundetrendene i Norge i detalj, men jeg kan forsikre deg om at azawakh er en "up and coming" rase med ivrige oppdrettere bl a i England som gjerne eksporterer hit.

Det er ikke lenge siden jeg hadde den tvilsomme fornøyelsen å stå foran en azawakh i grupperingen og hørte hvordan den knurret intenst til dommeren som på tilbørlig vis hadde snudd hodet bort og kikket på den helt uten å provosere. Jeg snakket nylig med en skandinavisk allrounddommer som på et større evenement på kontinentet hadde sett seg ut azawakhen som gruppevinner, eksteriørt var den outstanding, dessverre gjorde den utfall mot dommeren som nærmet seg (også han ifølge eget utsagn med bortvendt blikk) og ble utvist fra ringen. På www.myndeklubben.no er det lagt ut en interessant blogg av en azawakheier som man får anta ikke lyver på seg vanskeligheter, og etter å ha lest den vil vel de mest ihuga innrømme at dette er en rase for de spesielt interesserte. Problemet er vel bare at de som kjøper slike hunder ikke sjekker grundig nok i forkant...

[Rosin]

Meen nå er det vel også forskjell på sloughi og azawakh. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at azawakhen er mye mere primitiv og krevende enn sloughi.

[Guest Peersen]

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

[Lotta]

Hei Lotta.

Nei , jeg tror virkelig ikke du hörer stemmer inni hodet ditt :-)

Men mange ( ikke myntet pá deg ) har nok lett for og uttale seg om disse mynderasene uten og ha altfor mye bakgrunn.

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder. Vi begynte og diskutere innkalling her, og det var det jeg trodde vi fortsatte med ?

Ja, azawakhen er en mer krevende mynde og ha, ettersom jeg forstár. Men ogsá her er det stor forskjell pá linjene.

Forskjell i gemytt generellt er det ogsá pá sloughi, fra forskjellige linjer.

Jo, jeg fölger faktisk godt med i myndemiljöet i Norge , selv om jeg bor i Spania.

Til sist vil jeg ogsá si jeg har truffet hyggelige azawakher , ikke bare de som knurrer til dommeren :-)

Men visst er jeg enig med deg, sloughi og azawakh er nok raser for spesielt inntresserte, og ikke og anbefale til förste gangs hundeeiere.

Merethe

Hei igjen,

Da har vi nok bare snakket forbi hverandre, fort gjort i en stresset jobbhverdag! (godt ikke sjefen vet hva vi holder på med...!)

Selvsagt tror jeg du kan følge med i miljøet vårt også fra Spania, men den hyppigste kontakten, "slarvingen" med andre myndeinteresserte i lokalklubben (de som drømmer om en azawakh, f eks) går du nødvendigvis glipp av....

Jeg er fremdeles ikke sikker på hva du mener med store og små mynderaser og forskjeller/likheter mellom dem - hvordan skiller en whippet seg fra en greyhound f eks mht innkalling, mener du?

Lotta

[Guest Peersen]

Hei igjen .

Ja, vi snakker nok om hverandre.

Om du leser innlegget mitt no 18 vil du se jeg skriver at jeg tror greyhound og whippet er noksá like i sá henseende.

Jeg har aldrig hatt noen av rasene, men stötter meg til vovver og eiere jeg kjenner godt.

Hva jeg fremholder her, er at sloughiene mine er lettere pá innkalling enn min saluki, egentlig ikke mer eller mindre enn det :-)

Har snakket med andre azawakh / sloughi eiere om akkurat dette, og de har stort sett samme erfaring som meg.

Tror nok disse rasene er mer avhengig og tett med eierne sine, og löper derfor ikke sá langt bort.

Ná er jo dette bare en liten side av vovvene váre. Resten av " gemytt-pakken " er nok langt mer innflökt enn som sá.

Tidlig pá 70 tallet ble nok sloughien sett pá som en ganske agressiv hund, omtrent som azawakhen blir betraktet som ná. Jeg synes oppdretterne jeg kjenner har värt veldig flinke og avle pá sunne individer ( ogsá gemyttmessig ) Og det gjör jo at sloughien nok er en mye hyggeligere hund og leve sammen med enn den gangen.

Merethe

[akela]

Men hvis man nå kan anta at salukier er rimelig VANSKELIGE på innkalling, og sloughien "litt bedre" enn dem, så gjør det likevel whippeten UTROLIG MYE MER lettinnkallbar enn da en sloughi...