Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stum" treningsøkt!


ida

Recommended Posts

I dag kjedet jeg meg litt, der vi gikk og dasset på tur og så kom jeg på den strålende ideen å trene en liten økt inni skogen.

Jeg har irritert meg en stund over at jeg tror jeg har gjort hunden min avhengig av gester i tillegg til kommandoen. Som sagt så kjedet jeg meg litt, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å trene med bare gester og ingen stemme. Det gikk så det suste, gitt :P . Har aldri hatt så rask dekk, hun.... Dekk og bli var det siste jeg gjorde og stemmen kom først på til innkallingen, etter at hun hadde "blidd" uhorvelig lenge.

Ja, ja. Så vet jeg det. Det er kanskje ikke den vokale instruksen hun går på i det hele tatt. Sukk. Må nok på klikker til høsten, ja... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller det egentlig noen rolle?

Jeg spør, for jeg er taus som en østers mens jeg trener Poppy - og snakker høl i huet på henne ellers. ;) Så lenge hunden gjør det du vil, så trenger du vel egentlig ikke annet enn en kontakt-kommando som gjør at hun ser på deg når du gir henne en taus kommando?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det gjør noe at hunden kan kommandoene på handtegn i tillegg til stemme, men for å unngå å gjøre hunden hjelpeavhengig er det viktig å fjerne håndtegnet så fort som mulig, og trene mye med bare stemme. I tillegg så kan det være lurt å trene på mye frivillig, for så å legge på bare stemme. Buster kan kommandoene like godt med håndtegn som uten. Jeg fjernet hjelpen ganske tidlig, trente så mye på frivillig sitt, dekk osv å la på stemmekommando rett før/akkurat i det han f.eks satte seg. Etterhvert som han behersket kommandoene uten håndtegn, så trente jeg bare håndtegn, og nå skiller han veldig godt mellom de (litt rotete forklart men pytt pytt) . Det eneste er når jeg kommanderer sitt på avstand at han ikke er så sikker på den uten håndtegn, men det har med manglende ;) trening å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller det egentlig noen rolle?

Jeg spør, for jeg er taus som en østers mens jeg trener Poppy - og snakker høl i huet på henne ellers. ;) Så lenge hunden gjør det du vil, så trenger du vel egentlig ikke annet enn en kontakt-kommando som gjør at hun ser på deg når du gir henne en taus kommando?

Nei, sånn i hverdagen spiller det vel ingen rolle. Det er bare litt snålt at jeg trodde at hunden gikk på vokal instruks, mens hun kanskje egentlig gikk på mine gester. Har ingen kontaktkommando hellerj jeg. Det holder at jeg tar en godbit i hånden og holder den ut til siden (som når man vil gi godbit til en hest, på en måte). Da kommer gjerne atferdene som tidligere har blitt forsterket når hun har tilbudt dem trillende og så er vi i gang!

Har jo egentlig ikke tenkt å konkurrere lydighet med henne, eller noe, men det er jo greit å vite hvilke instrukser hun kan, da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...