Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

Nå er jo Gizmo snart fem mnd og jeg har allerede så smått begynt å tenke tanken på å skaffe en liten lillebror til han :icon_redface:

Vet at det er lurt å vente til Gizmo blir 1,5 - 2 år før vi evt får en valp til. Det jeg lurer på er om noen av dere vil dele erfaringer i forhold til det å skaffe seg en hund nr. 2. Fordeler og ulemper? Hund nr. 1 sin alder? Her er det bare til å fortelle :lol:

Tenker også på dette med rase, men det er vel best å skaffe seg en lik som hund nr. 1. Tenker at det er lettere for de å komme overens da (samme språk, lynne osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke to hunder, men det generelle du må huske på er:

-Som du sier, vent til hunden din er mye eldre, du har bare hatt den i tre måneder. 1.5-2 år er et minimum mener jeg..

-Når den evt. andre hunden kommer, bruk like mye tid på begge to, og la begge få kvalitetstid sammen med deg alene.

-Når det gjelder rase behøver det ikke være lik den du har nå, men det er feks litt mer praktisk med to små hunder enn to store, en liten og en stor osv.

-Når du forer er det lurt og gi dem mat hver for seg(i forskjellige rom osv) om ikke kan den ene bli dominerende og spise sin egen OG den andre hundens mat.

sist men ikke minst: Vær 110% sikker på at du har tid og kapasitet til en ny hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pr. i dag to hunder. Den eldste er 2,5 år og den mindste 9 mnd. Det som eg synes er viktig er at begge hundene får bli med på ting og tang litt kvar for seg så dei ikkje alltid går i lag. Det er så lett å få det "hund nr 2" syndromet... der den yngste hunden ikkje er sjølstendig i det heile tatt og lar den eldste ordne opp og vere den "sterke"

No i helgen så henter vi hund nr 3, en valp på 3 mnd. men må legge til at eg hadde ikkje gjort det om ikkje eg hadde erfaring og tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miko var 10 mnd når Bailar ble født.

Å du kan tro at mange folk sa at vi var gale, ikke tenkte på Miko, vi kunne ikke ha tid, osv.

Tenkte over saken med å få en hund til i noen uker, før vi bestemte oss.

Kom fram til at: Miko er min, Bailar ble mere mamma sin hund.

Vi kom til å trene hver vår hund, Miko ville ha godt av en venn.

Vi valgte da samme rase som Miko, papillon.

For vi hadde erfaring med rasen, å syns den er nydlig.

Her har det gått kjempe fint :P

Miko har vært litt sjalu, men det er ikke så ofte han er det lenger nå.

Passer på at Miko får sin mat først, folk hilser på han først, osv.

Jeg har med Miko på turer alene, og mamma har med Bailar, sånn at de får litt "kvalitetstid" alene.

Treningen med Miko har faktsik aldri gått så bra som etter vi fikk Bailar, mange sa at det kom til å bli vanskelig å trene når man har to, men det syns nå ikke jeg :P

Så lenge du har tid, tenkt nøye igjennom å få en til, så ser jeg ikke problemet :P

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ville ventet til hunden var 2 år før eg skaffet meg ein ny ein. Grunnen til det er at da er hund nr 1 ferdigtrent i grunnleggende lydighet, og da har hund nr 2 ein flott rollemodell å følge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flerne som skaffer seg hund nr to før den de har fra før er 1,5 -2 år, eks søsteren min.. Og det har ikke vert noen problemer der. Men jeg ville nok ventet noen mnd til før anskaffelse av hund nr 2. Og så lenge du har tid og energi til begge hundene, krever jo litt mer siden begge vil være nok så unge, så ser ikke jeg problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er lurt som mange sier her å vente til hunden er ca 2 år før nestemann kommer. :P

Tequila er 6 og Lita kom til oss for 4 mnd siden, noe som har gått over all forventning! :P Men når jeg tok med meg Tequila hjem til den gamle tispa mi (som desverre er død nå) så gikk det ikke like bra.. Laurelle aksepterte Tequila men ikke noe mer en det. Det tok vel en uke før hun aksepterte at Tequila skulle bo hos oss og først da begynte hun å se på Tequila! :rolleyes: Hun rett og slett lot som om Tequila ikke var der! :) Men de ble nå venner til slutt! Noe lek var det vel aldri, men nå lekte ikke Laurelle heller da, gamle damen!

Så det er vanskelig å vite på forhånd hvordan det går..

Jeg har en liten og en stor hund og det går helt strålende det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miko var 10 mnd når Bailar ble født.

Å du kan tro at mange folk sa at vi var gale, ikke tenkte på Miko, vi kunne ikke ha tid, osv.

Tenkte over saken med å få en hund til i noen uker, før vi bestemte oss.

Kom fram til at: Miko er min, Bailar ble mere mamma sin hund.

Vi kom til å trene hver vår hund, Miko ville ha godt av en venn.

Vi valgte da samme rase som Miko, papillon.

For vi hadde erfaring med rasen, å syns den er nydlig.

Her har det gått kjempe fint ;)

Miko har vært litt sjalu, men det er ikke så ofte han er det lenger nå.

Passer på at Miko får sin mat først, folk hilser på han først, osv.

Jeg har med Miko på turer alene, og mamma har med Bailar, sånn at de får litt "kvalitetstid" alene.

Treningen med Miko har faktsik aldri gått så bra som etter vi fikk Bailar, mange sa at det kom til å bli vanskelig å trene når man har to, men det syns nå ikke jeg :)

Så lenge du har tid, tenkt nøye igjennom å få en til, så ser jeg ikke problemet :)

Lykke til ;)

Hvis noen så rart på deg er det sikkert ikke pga. tiden. Mange mener (jeg også) når Bailar er 1 år, og ganske så i pulberteten, er Miko OGSÅ det. Det komemr ikke ann på tid, men hva som er best for hundene. To pulbertets monstere som lærer j**el skap av hverandre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gått litt mot strømmen, så jeg kan jo dele noen erfaringer og tips med deg. Vi har ei ungtispe på 10 mnd og en valp på 3,5 mnd. Vi har til nå brukt all vår tid, omtrent, siden valpen kom i hus. Visst tar det tid og krever endel systematikk, men det er her dette med forskjell på folk kommer inn også. Noen synes jo det er mye pes med spaserturene til sin eneste familiehund, imens andre har et annet syn på hva som er mye og for mye, for å si det sånn. Vi har to små barn også vi, som bidrar til at det å holde øye med hundene blir en større jobb. To unge hunder skal oppdras hver for seg og det krever tid. Å trene to så jevngamle hunder samtidig er knapt nok mulig. Den eldstre hører etter, imens den yngste prøver alt for å jekke opp til lek ved å tanne i bakføttene. Ja, det er litt av et syn.

Å lære valpen å være hjemme alene er ikke like raskt gjort som med førstemann. Å finne tid til det kan være en utfordring for mange. Du må også ha tid til å gå egne turer med de. (Takk gud for min andre halvdel :) ). To nøkkelord når man skal ha to hunder el flere er TID og TÅLMODIGHET, da du trenger en del av det -og da spesiellt kanskje det første året. Å ha to unge hunder sammen kan også kreve endel når de gjerne drar med hverandre på F***skapet. De er unge og sammen trår lettere over grensa. Som Line sier kan de ta etter hverandre, ja.

Dette var jo oppløftende, men så er spørsmålet om du er av de som tar det som en utfordring og gleder deg over å få til to hunder, eller om du synes det blir for mye pes :)

Når det gjelder hvilken alder og hvilken rase, så forhør deg gjerne med andre som har samme rase sammen -hvordan erfaringer har de? Og når det kommer til aldersforskjell og kjønn osv osv. Manerer plukker den lille opp fra den store på 1-2-3, så det kan lønne seg å ha en godt innlært hverdagsdressur på den eldste. Jeg priser meg lykkelig for at vår eldste er den hun er og jeg er sikker på at hun har mye av æren for at det har gått så bra til nå.

En førstehåndserfaring fra oss. Lykke til hva du enn gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stjeler kanskje tråden her, men... Vi mistet jo eldstemann på 10 år i dag, og noen synes kanskje at vi er rare som allerede nå tenker på en ny hund... "Problemet" er at den hunden vi har bare er 4 mnd! Vi har ikke lyst til å vente hele to år til før han/vi får seg en ny kamerat, men vi vil jo heller ikke gjøre noe dumt. Er det galskap av oss å planlegge å få nestemann om ikke så altfor altfor lenge?

Vi har en del erfaring med hund(uten at vi skal påberope oss å være verdensmestre) og har hatt 2 hunder om gangen i lang tid, men ikke to som er så veldig tett i alder. Om vi nå skulle få en ny hund før den "magiske 2-årsgrensen" ville det nok bli en tispe, vi vil ikke ha to bøllete unge hannhunder sammen :P Hva vil dere si er "minimumet" av aldersforskjell mellom to hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt mye på det å skaffe hund nr 2, og før eller senere kommer jeg til å gjøre det, men jeg begynner å tro at det ikke blir med det aller første. Og grunnen er ganske enkelt at jeg synes Pippin tar ganske mye tid! Det er kjempefin tid, ville ikke vært foruten et minutt av det, men igrunnen er det nok foreløpig! I tillegg til tre-fire små og store turer i løpet av dagen er det pelsstell et par ganger i uka, og til høsten blir det lydighetskurs. Dette er jo hobbyen min, så det er jo slikt jeg har lyst til å gjøre, men jeg har faktisk et par andre hobbyer også, og noen ganger er både dagene og ukene for korte!

Jeg tror man tenker seg at man blir dobbelt så lykkelig med to hunder som man er med en... Av og til må man tenke at kanskje man heller skal gi den hunden man allerede har enda mer oppmerksomhet og tid istedet for å skaffe en hund til?

Viktig å tenke seg veldig godt om iallfall, man kjøper seg mye arbeid i mange, mange år framover når man kjøper en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er jo Gizmo snart fem mnd og jeg har allerede så smått begynt å tenke tanken på å skaffe en liten lillebror til han :)

Vet at det er lurt å vente til Gizmo blir 1,5 - 2 år før vi evt får en valp til. Det jeg lurer på er om noen av dere vil dele erfaringer i forhold til det å skaffe seg en hund nr. 2. Fordeler og ulemper? Hund nr. 1 sin alder? Her er det bare til å fortelle :wub:

Tenker også på dette med rase, men det er vel best å skaffe seg en lik som hund nr. 1. Tenker at det er lettere for de å komme overens da (samme språk, lynne osv)

Jeg har tre papllin. Ei på 3,5 år. Ei på staks 1 år og en på 9 mnd. I tilleg har jeg ei mastifftispe på 5 år. Det går helt fint her vi bor med de muligheter vi har. Tror at om man har litt erfaring og tenker nøye gjennom det og planlegger godt så er det ikke noe stort problem. Det er klart forskjell på raser da. Noen raser er mer krevende enn andre. Det må man nok ta hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen så rart på deg er det sikkert ikke pga. tiden. Mange mener (jeg også) når Bailar er 1 år, og ganske så i pulberteten, er Miko OGSÅ det. Det komemr ikke ann på tid, men hva som er best for hundene. To pulbertets monstere som lærer j**el skap av hverandre :)

Det går så bra så :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter nr 2, Cleo, nå i august. Så da blir det nok en hel masse "hund nr 2-tråder" Pia blir to år i oktober.

Vi trener allerede nå på at Pia skal la Cleo's matskål være i fred. (godbiter i Cleo's skål, mat i Pia's) Og Pia får godbit hos meg utenfor kjøkkenet for at hun er flink å spise av sin egen skål.

Jeg hadde nok ikke fått hund nr to om jeg ikke følte meg trygg på Pia's hverdagslydighet. I håp om at Cleo vil lære noe av storesøster.

Men det skal allikevell bli veldig spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn i min tanke gang så høres det mye mer logisk ut at hundene går godt sammen til mindre de er.. altså.. kjøper du to hunder på likt så går de jo egentlig garantert sammen.. (ja jeg vet det er tilfeller der de ikke gjør det men nå snakker jeg generelt). så når en hund er 10 år f.eks å det kommer en ny valp i familien vill jeg tro den vill ha mer vanskeligheter for å godta den nye enn en som er 9 år mindre.. kanskje bare mitt hodet som er rart men for meg høres dette logisk ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som alle har skrevet her er det kjekt å vente med hund nummer to til hund nr. en har blitt ferdig med pubertetene.

Men jeg synes det også kommer litt an på den hunden man har fra før. Castor var bare ett år da Athene kom, men han har vært veldig stabil og grei gjennom hele oppveksten. Dessuten hadde han all hverdagslydigheten jeg ønsket å lære han veldig godt inne. Hadde Castor hatt noen problemer vi jobba med, hadde jeg ventet med hund nr. 2 til Castor var helt ferdig med de problemene.

Når da Athene kom i hus skjedde det litt av hvert. Castor ble mer masete og oppmerksomhetssyk enn vanlig og var fryyyyktelig seig på innkalling og annen lydighet. Men som jeg trøstet meg med: det går over. Jeg synes at å skaffe seg hund nr 2 gikk veldig bra og knirkefritt! Selvom nå begge er i hver sin pubertet, så går det veldig bra. Men begge har en stabil pubertet der det verste de gjør er å ikke komme på innkalling :huh: Men når man skaffer seg hunder som er så nærme hverandre i alder må man likevel sette av tid til å trene de hver for seg og sammen.

Hundens størrelse og rase spiller ikke så stor rolle. Men man skal passe litt på ekstreme størrelses-forskjeller. En stor hund kan fort skade en liten hund. Athene knakk lårbenet da Castor løp henne ned da hun var 4 måneder. Ikke moro. Så når hund nr. 3 kommer i hus til neste år, skal ikke Castor få leke fritt med valpen så det går utover helsa. (Castor er 50 kg og Athene var 4-5 kg)

Fordelene med å ha to hunder er mange! De største er at hundene har stor glede av hverandre, en trygg og god hund nr 1 vil ha positiv innvirkning på hund nr 2 og det er dobbelt så moro!

Så lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes mange overdriver og mener at alle som skaffer seg hunder før den første fyller to år er helt useriøse...

Jeg mener det er alt etter hva man har tid til, har man tid til å ha to hunder? Man må spørre seg selv det spørsmålet... Eks jeg, har nå en pubertets hann som krever mye og ei lita utspekulert tispe valp som også krever mye, da jeg bestemte meg får å ha en til var dagen da hundeholdet mitt var reddet... Om det var valpen som roet han eller om det var alderen.. Ja det får jeg aldri vite, men jeg får innbille meg at det var noe hennes og noe alderen... Men jeg synes trening går lettere, jeg synes det er enklere å forlate dem og jeg synes hundeholdet ble enklere...

På samme tid legger jeg til at alt som er dobbelt glede er også dobbelt ikke så godt... Det høljer ned ute og jeg må ut og gå to turer når jeg kommer hjem, siden de er vant til å ha den "alene" tiden med meg på kvelden, når man er sliten er det ikke bare en hund som krever sitt, men også to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hvorfor?

For det første krever to pubertetskrapyler en del, og det er fint å ha god tid til å trene den ene i den perioden. Alt som senere ikke tar så lang tid i treningen tar mye lengre tid i den perioden. Og man burde ikke vente med treningen før den blir eldre, men stå på den perioden. De to første årene er den tiden hvor du former hunden mest, og da syns jeg det er greit å gi unghunden full pakke, uten at det er en annen i veien. Og greit, man har kanskje tid, men jeg syns det er flott å kunne legge grunnmuren på hunden uten at det er en annen unghund der som også tar oppmerksomhet. Jeg liker å legge et bunnsolid og sterkt grunnlag i grunnmuren. Det senere er også viktig, men valpeperioden og unghundperioden er den som teller aller mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja huff altså! shame on me som skaffer meg hund nr 2 når Timon er 10 mnd! så lenge man har tid til 2 hunder så får det vøre opp til hver enkelt når dem skaffer seg hund! i det heletatt må jo eieren også se selv om det passer med 2 hunder.. kanskje hunden er en en-mannshund som trives best alene.. jeg vet at jeg har tid selv om jeg skal på skole så har jeg nok av tid etterpå pluss jeg er jo ikke alene om å oppdra hunden så det passer meg upperlig å få meg en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja huff altså! shame on me som skaffer meg hund nr 2 når Timon er 10 mnd! så lenge man har tid til 2 hunder så får det vøre opp til hver enkelt når dem skaffer seg hund! i det heletatt må jo eieren også se selv om det passer med 2 hunder.. kanskje hunden er en en-mannshund som trives best alene.. jeg vet at jeg har tid selv om jeg skal på skole så har jeg nok av tid etterpå pluss jeg er jo ikke alene om å oppdra hunden så det passer meg upperlig å få meg en!

ja, folk må jo gjøre hva de selv vil ;) Men jeg som trener mye vil ha et bunnfast grunnlag for videre trening, og den grunnmuren bygger man best når man har 100% fokus på den ene synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene da - ikke ta alt som et personlig angrep her! Det kan selvfølgelig være individuelle forskjeller mellom hunder og eiere sånn også, men det er ikke en dum ide å la eldstemann passere voksengrensen før dere introduserer en ny en. Det er likevel ikke kritikk av dere som har valgt noe annet, her spurte man om hvor lenge man ville ventet - og da må det være lov å svare det man selv mener.

Jeg har selv ventet til mine hunder var over 2 år før jeg skaffet neste, selv om Cavalierene ikke er sååå krevende at jeg kanskje hadde behøvd det. Men Ace kommer nok til å være yngst her i mange, mange år ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...