Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst!


annan

Recommended Posts

Vi har nå, etter mang en samtale med hundefolk og sammenligning med andre hunder funnet ut at Kira har separasjonsangst. Hun river ned og ødelegger ting, skraper, gjør de tingene hun ikke har lov til, svetter så det kommer ekkelt stoff på gulvet og det lukter adrenalin i hele huset osv. Dette er da hva som kalles separasjonsangst

Er det noen som vet hvordan man kan få behandlet dette på en grei måte?

Begynner å bli litt desperat her, det er ikke så veldig gøy alltid..

Kira er en flat coated retriever tispe på 10 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start helt forfra med alene hjemme trening. Det vil ta tid siden hun allerede er redd, men det er verdt det hvis dere gjør det ordentlig og hun blir rolig og trygg hjemme. Begynn å forlat henne bare noen få sekunder og øk tiden etterhvert som hun takler det. Øk med små steg og hvis hun begynner å stresse så gå tilbake. Ikke ha henne med overalt i huset(f.eks på do, da kan hun være utenfor) Enkelte hunder roer seg ikke hvis de har hele huset å vandre på, så hva med å prøve å stenge av deler av huset/leiligheten slik at hun ikke får springe rundt å stresse?

Jeg gir hele tiden noe godt før jeg skal gå til min hund, og han springe alt han orker inn på rommet hans og kan vente i en halv time på at vi skal komme oss ut slik at han får gotiten sin. Dette var veldig effektivt for oss når vi trente på å være alene hjemme siden han gledet seg skikkelig til å være alene og kunne ikke vente til vi gikk ut døra. La hunden gjerne se at du lager noe godt, og ikke gi det i andre sammenhenger enn når dere skal dra og hun skal være alene. Ha også radioen på, slik at huset ikke blir helt stille når hun er alene. Noe som også kan være lurt er å si det samme hver gang dere skal ut, slik at hunden forbinder det ordet med at dere er snart tilbake igjen, "når går mor, men hun er snart tilbake igjen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...