Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din av og på knapp?


Line_

Recommended Posts

Fibi hadde jo ikke bare påknapp, men duracellbatterier som aldri ladet ut! Måtte tenke meg om litt før jeg svarte, men nå har jeg da faktisk en hund med av knapp også! Før spant hun rundt bordet på evig jakt etter noe å stjele, etter tur. Etter at vi begynte å trene systematisk (eh, ja sånn nesten da), begynte hun i tillegg å mase på å trene når hun kjedet seg, eller ikke fant roen.

Nå, i en alder av snart 19 mndr., ligger hun stort sett og sover inne, uavhengig av hvor høyt aktivitetsnivå vi har hatt ute. Jeg kan ta en treningsøkt når det passer meg, og så går hun og legger seg igjen. Tror all vår rotrening, passe porsjoner med både fysisk mosjon og hjernetrim og ikke minst, løpetiden, har hjulpet den lille damen til å finne roen! Hurra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si at donny ER en stor av å på knapp...

han kan sove, snorke å drømme tungt for så å hoppe opp å vil ut å leke. alt på 1 min.

men kan også leke ute i evigheter for så at jeg bare sier nok å han går inn å legger seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotreningeksempel:

Er hunden stressa av "lek" med andre hunder, eller gira ved agilitytrening, eller urolig av andre årsaker, så ta den litt unna stuasjonen.

-Sett deg ved siden av hunden og klapp den i rolige sirkelbevegelser på brystet til den er rolig. Sitt litt til og bare vær rolige sammen.

-Bind hunden til et tre, eller noe en liten stund og la den roe seg ned. Inne:Bind hunden til et bordbein. Fjern alle tyggeting etc..

Forsterk alle rolige øyeblikk, slik at hunden skjønner hvilken atferd du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! Etter 6 mnd leting og finkjemming igjennom lang sort pels, munnhuler, ører, labber etc begynnte jeg å skimte konturene av en av-knapp 5-6 mnd etter overtagelse. Nå 9 mnd etter er han faktisk kontrollerbar i de fleste situasjoner og jeg merker han knapt her hjemme. Hurra! Den kan være litt seig å få trykkt inn og den spretter noen ganger ut igjenn av seg selv og den virker ikke i alle situasjoner - men den ER der :D

På-knappen har alltid vært der og den spretter inn bare man skumper litt bort i den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida hadde noen gode eksempler på ro/rolig trening. Dette gjorde vi på valpekurset vi var på. Det første vi gjorde på var å hente alle valpene. Vi satte oss på huk i en stor ring og satt valpen mellom beina. Slik måtte de sitte til de var helt avslappa i kroppen. De første kurskveldene var det endel som måtte sitte der en god stund før valpen slappet av. Det ble endel sprell og pistring, men etterhvert forsto hundene at de ikke hadde noen annet valg en å slappe av. Og sånn startet og avsluttet vi alle kurskveldene. Dette har jeg fortsatt med. Om jeg merker han blir stressa tar jeg han litt bort fra situasjonen og setter meg på huk og plasser han mellom beina min og stryker og snakker rolig til han. Han roer seg og stresser ned med en gang :D Hjemme har jeg begynnt å sende han til plassen sin og han forstår at det betyr at det er på tide å roe seg ned. Om han forlater plassen sin er det rett tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her har hun av og på knapp, men jeg må gå jevne turer med hun pga hoftene hennes så det blir nesten samme trening hver dag.

Dersom jeg er syk så ligger hun ikke på lading og samler energi som jeg vet mange andre hunder gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss da. Både fra dag til dag (hun kan være med på tre timers skogstur og trene en time litt senere den ene dagen og den andre dagen kan hun få kun en halvtimes luftetur - hun ligger rolig og slapper av uansett, dog i litt dypere søvn etter fire timer med aktivisering selvsagt). Hun kan ligge tilsynelatende avslappet (nesten i ferd med å snorke), men med en gang jeg reiser meg fra dataen (uten å si noe til henne) spretter hun opp og finner en hanske eller noe og håper på tur. Om det viser seg at jeg bare skulle opp for å hente et glass vann, slår hun seg fort til ro igjen etterpå.

Før jeg fant fram klikkeren på onsdag og klikket 20-30 ganger var hun kjempeflink til å roe seg på pauser på turer og treninger også, nå derimot er hun litt tilbake på gamle baner igjen. Hun roer seg nok dog ned igjen snart.

På samme tid så er det lett å få henne gira! Det er bare snakk om å ha en tennisball eller et eller annet annet som kan bæres på, eventuelt mat (samme hva slags). Egentlig trenger man ikke det en gang heller. Hun er rask til å bli med på en drakamp med båndet, men når jeg snur ryggen til og sier vi er ferdige, går hun og lukter litt i grøftekanten og begynner med sitt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sagt om buhunden: "inne mjuk og bli, ute hard og stri" Det kan kobbles til av og på knappen.

Jeg er egentlig ikke helt med på det ordtaket der, Ask er riktignok bli og rolig innendørs, men der også er det lett og "skru han på". Det samme gjelder ute. Avknappen er bare at jeg sier rooolig nå, nok lek. Påknappen behøver ikke være mer enn en brå lekende bevegelse fra min side.

så ja, han har en velfungerende av og på knapp :P den eneste situasjonen det tar tid å få skrudd han av etter er møte med andre hunder på tur, det fikser han rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...