Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle tisper bør få et kull i løpet av livet?!


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Snakket med ei dame borti veien hos oss her i dag. Snakket litt løst og fast om hunder. Hun har selv drevet aktivt med hund i mange år. Så kom hun med en påstand om at alle tisper burde få minst et kull i løpet av livet. Hun kom ikke med noen begrunnelse egentlig heller.

Så, er det noe jeg har gått glipp av? Er det noen grunn for at alle tisper bør få valper? Min eneste tanke var at da ville de blitt fryktlig mange hunder, i forhold til seriøse eiere. Og det ville blitt mye rart...

Jeg har absolutt ingen planer om å sette valper på Teebee. Med mindre hun viser seg å være en utrolig perfekt utgave av rasen. Men jeg vil nok uansett tenke meg godt om da også. Har jo absolutt ikke peiling på oppdrett og alt man må tenke på da. Er jo ikke bare å få et kull liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye om dette her, men jeg har også hørt slike utsagn og fått høre at det bare er tull. Tisper trenger ikke å få minst et kull.

Det er det jeg har fått vite. Kan noen som kan seg på dette forklare hvorfor/hvorfor ikke?

Er det riktig ? Eller er det faktisk slik at det er best for ei tispe å få minst et kull? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel pga mange sier at tisper som aldri har hatt kull har større sjanse for å pådra seg jursvulst/kreft osv.

Men jeg syns det høres helt sprøtt ut å sette kull på en tispe som er utrolig utypisk for rasen bare pga "alle tisper MÅ ha et kull" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele er begrunnet i sprøyt! Hehe, altså, som en annen nevnte så er det samme argumentet ute og går med katter. Men det er faktisk ingen absolutt god grunn til å hevde dette. Noen påstår at dyrene som blir mødre blir mer modne og voksne med en gang de har hatt et kull.... men hvis det virkelig var det som skulle til, hva med alle hannkattene og hannhundene... de ville jo aldri bli voksne da!

Neida, det er nok helt sikkert noe som henger igjen fra diskusjonene omkring emnet sterilisering/kastrering av både katter og hunder...

Jeg, for min del, er overbevist om at det bare er en "myte".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så veldig mye erfaring når det gjelder tisper som har hatt kull, men når det kommer til katter så har jeg sett og opplevd en del, og da her det stemt at kattene har blitt MYE roligere og mer omgjengelig etter et kull med kattunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart en myte - for både hunder og katter. Og hva med oss mennesker - hvorfor blir ikke dette brukt som argument for oss?? At legen sier "jamen - du MÅ jo snart få deg et barn - så du blir "voksen", friskere eller roligere"...

Dessverre sammenfaller ofte "første kullet" til en tispe med at de likevel holder på å bli voksen - ergo, etter noen mndr med valper hjemme så er hun blitt SÅ mye mere moden når hun kommer ut i utst.ringen igjen.

At hun hadde vært akkurat likedan uten kullet med valper vil jo aldri noen kunne motbevise eller bevise.

Så heldigvis tror nok ikke de fleste på dette - og vi slipper titusenvis av ekstra valper som ikke finner noen hjem. Hadde bare kattefolk tenkt på samme måten også, så hadde vi sluppet enormt av de dyretragediene også.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med ei dame borti veien hos oss her i dag. Snakket litt løst og fast om hunder. Hun har selv drevet aktivt med hund i mange år. Så kom hun med en påstand om at alle tisper burde få minst et kull i løpet av livet. Hun kom ikke med noen begrunnelse egentlig heller.

Så, er det noe jeg har gått glipp av? Er det noen grunn for at alle tisper bør få valper? Min eneste tanke var at da ville de blitt fryktlig mange hunder, i forhold til seriøse eiere. Og det ville blitt mye rart...

Jeg har absolutt ingen planer om å sette valper på Teebee. Med mindre hun viser seg å være en utrolig perfekt utgave av rasen. Men jeg vil nok uansett tenke meg godt om da også. Har jo absolutt ikke peiling på oppdrett og alt man må tenke på da. Er jo ikke bare å få et kull liksom...

ja hvis vi hadde hatt en slik mentalitet alle sammen så hadde vi vell hatt kull på samojeden vår med sterk hd for lengst da :P .

Nei alle tisper må ikke på død og liv ha et kull og takk gud for det.

Det at tisper/hokatter bør få ett kull i løpet av livet er nokk bare en myte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At katten ble en helt annen; mye roligere og ikke minst håndterbar etter sitt første kull med kattunger hadde ingenting med disse å gjøre? Synes det virker veldig rart at katten plutselig ble så forandret etter sitt første kull. Jeg mener ikke at alle dyr bør få unger og at det er nødvendig, men det er jo tross alt det en er laget for, både mennesker og dyr; formering. At en tispe/hunnkatt kan bli roligere i enkelttilfeller etter å ha hatt et kull tror jeg er fullt mulig. En "myte" pleier jo vanligvis å ha et opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om dette selv, men i de fleste bøker står det i hvert fall at det der er en myte. I vill tilstand får jo ikke alle tispene kull uansett. Så da det jo blir feil å si at alle tisper er laget for å få valper.

Det er vel pga mange sier at tisper som aldri har hatt kull har større sjanse for å pådra seg jursvulst/kreft osv.

Mhm. Men det hjelper jo sterilisering på da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At katten ble en helt annen; mye roligere og ikke minst håndterbar etter sitt første kull med kattunger hadde ingenting med disse å gjøre? Synes det virker veldig rart at katten plutselig ble så forandret etter sitt første kull. Jeg mener ikke at alle dyr bør få unger og at det er nødvendig, men det er jo tross alt det en er laget for, både mennesker og dyr; formering. At en tispe/hunnkatt kan bli roligere i enkelttilfeller etter å ha hatt et kull tror jeg er fullt mulig. En "myte" pleier jo vanligvis å ha et opphav.

Vell jeg har no sett tisper bli mer aggresiv etter et kull også jeg så de blir ikke alltid roligere og mer omgjegelige etter et kull. Mine to tisper som har hatt kull har ikke forandret seg verken på den ene eller andre måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om dette selv, men i de fleste bøker står det i hvert fall at det der er en myte. I vill tilstand får jo ikke alle tispene kull uansett. Så da det jo blir feil å si at alle tisper er laget for å få valper.

Mhm. Men det hjelper jo sterilisering på da?

Alle dyr er i utgangspunktet konstruert for formering, uansett om de får muligheten til det eller ikke. Selv om en tispe kan ha et mer enn bra nok liv uten å få valper så tror jeg ikke at det hadde gjort noe om en hver tispe hadde fått et valpekull (rent hypotetisk sett for tispens del).

Og det at en tispe blir roligere etter et kull ser jeg heller ikke bort i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om dette selv, men i de fleste bøker står det i hvert fall at det der er en myte. I vill tilstand får jo ikke alle tispene kull uansett. Så da det jo blir feil å si at alle tisper er laget for å få valper.

Mhm. Men det hjelper jo sterilisering på da?

Veldig enig med deg, heller sterilisere så man slipper risikoen for kreft og betennelse i livmoren enn å tyte ut med masse valper.

Jeg har også hørt den påstanden, men har også hørt at det bare er tull. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bedre for den enkelte tispe eller ikke, skal ikke jeg uttale meg om, men for hundepopulasjonen generelt (og for oss mennesker) ville det jo vært en katastrofe! Vi ville ha druknet i hunder. Jeg regnet på det en gang, og fant ut at om alle tisper skulle få et kull i løpet av livet med gjennomsnittlig fem valper som vokste opp, ville det ikke gå så veldig mange år før vi hadde flere hunder enn mennesker her i landet. Derfor blir jo tanken om å sette valper på alle tisper helt absurd. For ikke å snakke om alle de syke og psykisk dårlige hundene vi ville hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så veldig mye erfaring når det gjelder tisper som har hatt kull, men når det kommer til katter så har jeg sett og opplevd en del, og da her det stemt at kattene har blitt MYE roligere og mer omgjengelig etter et kull med kattunger.

Min katt ble mye roligere, kosete osv osv etter kastrering. Hva med å heller kastrere istedet for å la katten få kattunger.. Eller nei, vi trenger ikke å bry oss om at det ikke er nok gode hjem til alle kattene som ALLEREDE finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min katt ble mye roligere, kosete osv osv etter kastrering. Hva med å heller kastrere istedet for å la katten få kattunger.. Eller nei, vi trenger ikke å bry oss om at det ikke er nok gode hjem til alle kattene som ALLEREDE finnes.

Veldig godt poeng!

P.s.

ELSKER sarkasmen din ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min katt ble mye roligere, kosete osv osv etter kastrering. Hva med å heller kastrere istedet for å la katten få kattunger.. Eller nei, vi trenger ikke å bry oss om at det ikke er nok gode hjem til alle kattene som ALLEREDE finnes.

Nå var dette verken min katt eller et planlagt kull, og nei, jeg synes ikke man skal sette kull på alle kjæledyrene våre. Men det er ikke til å komme fra at i enkelte tilfeller er det sånn at dyret kan bli roligere av å ha et kull, uten å si at dette er en nødvendighet, noe jeg for så vidt aldri har ment hvis du eller noen her trodde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for noe tull!

Hva med de tispene som av en eller annen grunn ikke kan få valpekull da? Fordi de er syke, ikke anbefales å avle på eller er helt utennom rasestandarden... Det ville jo blitt helt galt å la de tispene få et valpekull.

Dessuten, skulle alle som hadde tisper i hus, drive med avling da? Det er mange som verken har tid, økonomi eller har lyst til det.. Og hvor skal de gjøre av valpene? Skal vi få så mange useriøse "oppdrette" da? Og hvor skal vi finne gode hundeeiere til alle de hundene som blir født?

Nei, den tankegangen til den dama, skjønner jeg ikke! Skulle likt å høre en god grunn på den der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hørtes jo utsagnet fryktlig merkelig ut. Det jeg tenker litt på er jo at damen har aktivt drevet med hund i mange, mange år. Ellers har hun mye fornuftig å si. Jeg tenker da litt sånn at når hun har den holdningen, hvor mange andre har ikke det da?

Noen andre som har møtt på folk som er helt overbeviste om dette også? Og som kanskje har gjort noe med det også?... (denne damen har visst hatt hannhunder de siste årene, men har tidligere hatt tisper med kull på...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant regnestykket mitt:

I 2005 var det i følge NKK over 400.000 registrerte hunder her i landet. De regner med at det er 40% fler hvis man tar med de uregistrerte.

La oss si at det er 600.000 hunder her i landet (det er nok fler, men dette tallet holder til vårt regnestykke).

Hvis vi sier at hver hund i gjennomsnitt lever i 10 år, at det blir født like mange tisper som hanner og at hver tispe får i gjennomsnitt fire valper som lever opp.

Da ville vi etter 20 år ha over 13 millioner hunder her i landet :P Si det til dem som mener at alle tisper bør få et kull.

Hvis man skal gjøre regnestykket mer presist med hensyn til antall hunder i utgangspunktet og gjennomsnittlig antall valper ville tallet vært en god del høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Nei, du verden ... Dette er en utbredt misforstáelse, tror jeg, og alle innleggene i denne tráden ser ut og väre helt enig i dette.

Da hadde det nok värt mye lekre vovver ute og gátt , du :P:P

Nei, tisper skal ikke pá död og liv ha et valpekull i sitt liv, akkurat som ikke alle kvinner heller burde ha barn..

Legger ved et bilde av lille Ahad, hans mor P´souad har hatt et valpekull i sitt liv, og der var det vakre valper, gitt. De er spredt fra Frankrike til Yemen, her sitter han sammen med söskenene side - helt til höyre :P

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...