Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut på tur i all slags vær?


ida

Recommended Posts

Nå sitter jeg her med to hunder og hadde egentlig tenkt meg til skogs på en skikkelig langtur. Men, det regner og regner. Jeg er livredd tordenvær :D og tør bare ikke å vandre inn i skogen hvis det er muligheter for å bli overrasket av lyn og bulder. Hadde et par skumle opplevelser i fjor, der jeg ble sittende under en busk uten å tørre å gå verken hjem eller videre på tur. Vet at det er kjempedumt, men jeg får virkelig hetta! Jeg er litt redd for å møte elg også, men i dag har jeg begge bikkjene og Solo er skogens dronning, så med henne er jeg trygg for skogens konge!

Er det bare meg som ikke trener på åpne plasser, eller går for langt hjemmefra, hvis det kanskje muligens kunne komme et lite lyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du er ikke en pyse i det hele tatt, Jeg går ikke ut når det tordner og lyner da holder jeg meg inne. Man skal jo ikke gå i skogen når det lyner da for man vet alldrig når det vil slå ned! Jeg var på tur for 2 dager siden da begynte det og tordne og jeg sprang hejm med hunden nærmest på slep etter meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyse, ville jeg jo definitivt ikke kalle deg da! Det er jo rimelig fornuftig å ikke bevege seg inn i en skog når det lyner og tordner! Trær kan jo fort tiltrekke seg lyn for å si det slik, og i en skog er det jo mange av dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg redd for tordenvær sjøl, men jeg pleier ikke å gå på skogstur med hundene om det ser ut til å bli lyn og torden allikevel.. Mest fordi det er kjipt å være midt i skauen OM det skulle komme en reaksjon hos bikkjene..

Pleier å ta med hundene i hagen jeg, også leker vi og herjer der mens det lyner og tordner.. Jeg vil nemlig ikke ha noe av at de skal lære at det er skummelt, og da har vi muligheten til å gå inn om ting skulle bli skummelt for bikkja.. (nå liker jeg ikke veldig godt å bli søkke våt sjøl heller da, men det har ingen ting med saken å gjøre? hehe :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier som oftest å gå tur selv om det regner. men hvis jeg ikke gidder en dag så tar jeg meg heller en treningsrunde eller to på parkeringsplassen med Pito. Så blir hun litt mentalt sliten også og ikke bare fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har da lært hunden å ikke like regn kan skjønne :D Hvis det er virkelig dårlig vær, prøver jeg heller å ta en litt kort tur og så trene på ting som er mer mentalt slitsomt (nye triks og slikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...